Den store samtalen

[Steinar40]

Hva pokker snakker du om?!

Hvordan fikk du det vrøvlet der ut fra mitt svar?

Jeg vedder en 10`er på at jeg har litt mer erfaring fra kjærlighetsforhold enn deg, så jeg kan berolige deg med at jeg har et veldig realistisk bilde av hva et samliv er.

Du skrev at du ikke er interessert i å bli kneblet av dårlig samvittighet hvis forholdet røk.

[Steinar40]

Tro meg, det er ikke morsomt når noen truer med å begå selvmord fordi du ikke er forelsket i dem lenger. Så hvis noen hadde kommet med sånne uttalelser tidlig i forholdet, ville jeg kommet meg unna så fort jeg kunne.

Jeg vil ikke være det eneste som gir kjærestens liv mening.

De fleste truer ikke med å begå selvmord selv om de sier at de ikke kan leve uten han eller henne.

Som en skrev i et tidligere innlegg her så er dette i hovedsak en kjærlighetserklæring.

[Gjest BettyBoop28]

De fleste truer ikke med å begå selvmord selv om de sier at de ikke kan leve uten han eller henne.

Som en skrev i et tidligere innlegg her så er dette i hovedsak en kjærlighetserklæring.

Kjærlighetserklæring hadde ikke jeg sett det som, jeg hadde sett det som en trussel.

[Cathrine88]

De fleste truer ikke med å begå selvmord selv om de sier at de ikke kan leve uten han eller henne.

Som en skrev i et tidligere innlegg her så er dette i hovedsak en kjærlighetserklæring.

Det er en "kjærlighetserklæring" jeg har dårlig erfaring med, så jeg ønsker ikke å høre den. Og det var jo det du spurte om.

Ellers har jeg egentlig ingen liste over ting som må stemme for at jeg skal satse på noen, men jeg må selvfølgelig føle at vi passer sammen. En utolerant, ekstremt klengete mann med ubøyelige meninger om alt og ingenting ville ikke passet sammen med meg.

Ellers bør man vel være enige om hvorvidt man skal ha barn eller ikke hvis det man leter etter er en å bli gammel sammen med.

[Steinar40]

En utolerant, ekstremt klengete mann med ubøyelige meninger om alt og ingenting ville ikke passet sammen med meg.

Nei, det er vel ditt privilegium tenker jeg

[Steinar40]

Kjærlighetserklæring hadde ikke jeg sett det som, jeg hadde sett det som en trussel.

Det kommer helt an på.

[Cathrine88]

Nei, det er vel ditt privilegium tenker jeg

Det var ikke ment som et angrep på deg altså, ser jo nå at det kunne mistolkes.

[Kråkesaks]

Politikk, hva slags forhold han har til religion og ikke minst tanker om familie og framtid.

[Steinar40]

Det var ikke ment som et angrep på deg altså, ser jo nå at det kunne mistolkes.

Moi? Jeg har da vel aldri vært en utolerant, ekstremt klengete mann med ubøyelige meninger om alt og ingenting

:ler:

[Gjest BettyBoop28]

Det kommer helt an på.

Hva da?

Om en fyr hadde truet med selvmord om jeg valgte å forlate han så hadde jeg sett det som at han prøvde å gi meg dårlig samvittighet og ved å presse meg til å fortsette forholdet mot min vilje. Jeg hadde heller sett det som at han hadde eierfølelse over meg og forsøkte å kontrollere meg, framfor å elske meg.

[Steinar40]

Hva da?

Om en fyr hadde truet med selvmord om jeg valgte å forlate han så hadde jeg sett det som at han prøvde å gi meg dårlig samvittighet og ved å presse meg til å fortsette forholdet mot min vilje. Jeg hadde heller sett det som at han hadde eierfølelse over meg og forsøkte å kontrollere meg, framfor å elske meg.

Det jeg sier er at de aller fleste ikke truer med selvmord.

De finnes selvfølgelig, og det er dette det kommer an på.

[Tabris]

På den annen side vil jeg påstå at man egentlig blir mer bastant med årene ettersom man da vet mer om saker og ting.

Jeg har blitt mindre bastant med årene fordi jeg nå vet mer om saker og ting.

[Steinar40]

Jeg har blitt mindre bastant med årene fordi jeg nå vet mer om saker og ting.

Folk er som vanlig forskjellige.

Visse (mange) er bastante fordi de ikke vet hva de prater om.

Mens andre er bastante fordi de vet hva de prater om.

Endret 17. august 2011 av Steinar40

[Jinx82]

Folk er som vanlig forskjellige.

Visse (mange) er bastante fordi de ikke vet hva de prater om.

Mens andre er bastante fordi de vet hva de prater om.

Vanligvis blir man mer reflektert og kunnskapsrik med alder og livserfaring, og etterhvert som man får "mer vett", vil kunne se ting fra andre sider enn fra sin egen synsvinkel, samt se ting i et større perspektiv - og at det av den grunn vil være naturlig å bli mer ydmyk over alt man ikke vet, og forstå at de fleste situasjoner og tema er komplekse.

Altså at man legger fra seg å kun tenke svart/hvitt, og derfor vil være mindre bastant enn man muligens var som yngre og kun så enten/eller-løsninger

Det betyr ikke at man får mindre meninger med alderen, men at man som regel blir klok nok til å ikke være bastant i alle diskusjoner. Det vitner om trangsynthet, og liten evne til å oppfatte gråsoner og nyanser.

Tror det var noe i den retningen Tabris mente i innlegget.

[Tabris]

Takk for oppklaringen, Jinx, men slike teskjeer er nok fullstendig bortkastet mot enkelte debattanter.

[Steinar40]

Vanligvis blir man mer reflektert og kunnskapsrik med alder og livserfaring, og etterhvert som man får "mer vett", vil kunne se ting fra andre sider enn fra sin egen synsvinkel, samt se ting i et større perspektiv - og at det av den grunn vil være naturlig å bli mer ydmyk over alt man ikke vet, og forstå at de fleste situasjoner og tema er komplekse.

Altså at man legger fra seg å kun tenke svart/hvitt, og derfor vil være mindre bastant enn man muligens var som yngre og kun så enten/eller-løsninger

Det betyr ikke at man får mindre meninger med alderen, men at man som regel blir klok nok til å ikke være bastant i alle diskusjoner. Det vitner om trangsynthet, og liten evne til å oppfatte gråsoner og nyanser.

Tror det var noe i den retningen Tabris mente i innlegget.

Ja, selvfølgelig er saker og ting ofte kompliserte.

Men skal man få til en løsning så blir det som regel enten/eller.

Hovedsaken er bare å velge den beste (rette) løsningen.

[Gjest Gorgonzola]

Vanligvis blir man mer reflektert og kunnskapsrik med alder og livserfaring, og etterhvert som man får "mer vett", vil kunne se ting fra andre sider enn fra sin egen synsvinkel, samt se ting i et større perspektiv - og at det av den grunn vil være naturlig å bli mer ydmyk over alt man ikke vet, og forstå at de fleste situasjoner og tema er komplekse.

Usikker på om dette stemmer for en del personer, Carl Ivar f.eks.

Ja, selvfølgelig er saker og ting ofte kompliserte.

Men skal man få til en løsning så blir det som regel enten/eller.

Hovedsaken er bare å velge den beste (rette) løsningen.

Det hender, rett som det er, at jeg ikke skjønner et kvidder av hva du sier

[AnonymBruker]

Ja, selvfølgelig er saker og ting ofte kompliserte.

Men skal man få til en løsning så blir det som regel enten/eller.

Hovedsaken er bare å velge den beste (rette) løsningen.

Det er som regel mulig å inngå et kompromiss i parforhold om man har svært ulike synspunkt på tema som omhandler alt fra bosted, type bolig, feriemål, julefeiring, økonomi o.s.v

Finnes vel heller ikke en fasit på hva som er den beste/rette løsningen, det handler ofte bare om ulike ønsker, der ingen av disse nødvendigvis trenger å være verre/bedre enn det andre, men om man alltid vil presse sin mening gjennom, fordi det er denne som alltid er "riktig" i den ene partens øyne, vil den andre parten kanskje sitte igjen med følelsen av å alltid måtte gi, alltid føye seg og ikke bli tatt hensyn til.

En løsning er vel ikke bare enten/eller, ja/nei, for/imot, og om man opplever å få "viljen" sin på et område, bør man i det minste ha dette i bakhodet ved neste diskusjon og strekke seg litt lengre for å imøtekomme partnerens ønske. Gi og ta, vet du

[Jinx82]

Det er som regel mulig å inngå et kompromiss i parforhold om man har svært ulike synspunkt på tema som omhandler alt fra bosted, type bolig, feriemål, julefeiring, økonomi o.s.v

Finnes vel heller ikke en fasit på hva som er den beste/rette løsningen, det handler ofte bare om ulike ønsker, der ingen av disse nødvendigvis trenger å være verre/bedre enn det andre, men om man alltid vil presse sin mening gjennom, fordi det er denne som alltid er "riktig" i den ene partens øyne, vil den andre parten kanskje sitte igjen med følelsen av å alltid måtte gi, alltid føye seg og ikke bli tatt hensyn til.

En løsning er vel ikke bare enten/eller, ja/nei, for/imot, og om man opplever å få "viljen" sin på et område, bør man i det minste ha dette i bakhodet ved neste diskusjon og strekke seg litt lengre for å imøtekomme partnerens ønske. Gi og ta, vet du

Uuups, trykket visst på anonymknappen :/

[Steinar40]

Det er som regel mulig å inngå et kompromiss i parforhold om man har svært ulike synspunkt på tema som omhandler alt fra bosted, type bolig, feriemål, julefeiring, økonomi o.s.v

Finnes vel heller ikke en fasit på hva som er den beste/rette løsningen, det handler ofte bare om ulike ønsker, der ingen av disse nødvendigvis trenger å være verre/bedre enn det andre, men om man alltid vil presse sin mening gjennom, fordi det er denne som alltid er "riktig" i den ene partens øyne, vil den andre parten kanskje sitte igjen med følelsen av å alltid måtte gi, alltid føye seg og ikke bli tatt hensyn til.

En løsning er vel ikke bare enten/eller, ja/nei, for/imot, og om man opplever å få "viljen" sin på et område, bør man i det minste ha dette i bakhodet ved neste diskusjon og strekke seg litt lengre for å imøtekomme partnerens ønske. Gi og ta, vet du

Nja, vet ikke hvor fornuftig det vil være å inngå kompromisser hvis partene har svært ulike synspunkter.

Det er nemlig som det sies - at like barn leker best. Da blir alt sånt mye lettere.

Men ellers er jeg enig med deg i at ikke bare den ene parten skal få sin vilje hele tiden. Det blir feil.

Begge må ville samarbeide til felles beste. Gjensidighet. Da kommer det til å fungere bra.