Den store samtalen

[Steinar40]

Jo, men jeg mener at man selv har ansvar for sin lykke. At forholdet til meg er noe som vil bidra til lykke tar jeg for gitt når noen vil gå inn i et forhold med meg, men å si at de ikke kan leve uten meg er i effekt å si at de vil dø uten meg. Det er et ansvar jeg ikke vil ha. Hvis en mann ikke har de grunnleggende redskapene som skal til for å skape sin egen lykke, hvor jeg er en del av bitene i et puslespill, så er han ikke klar for et forhold.

Hvis vi snur det på hodet; altså at du ikke kan leve uten han. Er det noe bedre?

[AnonymBruker]

Hvis vi snur det på hodet; altså at du ikke kan leve uten han. Er det noe bedre?

Nei, absolutt ikke. Jeg vil ikke at mitt livs lykke skal bero på noen andre enn meg. Jeg er selv ansvarlig for at lykken skal bygge på flere ting enn en mann og at hvis denne mannen skulle forsvinne fra livet mitt (uavhengig av om det er brudd eller dødsfall) så vet jeg at jeg kan finne lykke uten, selv om den blir annerledes.

[Gjest Purple Haze]

Om noen sier at de ikke kan leve uten meg, så lyver de. Faktisk så klarer mennesker å leve videre om de mister barna sine, til og med. Ergo vil alle kunne overleve uten en partner.

Om noen sier de ikke kan leve uten meg, blir jeg skremt, for en slik uttalelse gir meg følelsen av at vedkommende ikke er helt i balanse, og vil kunne kneble meg med dårlig samvittighet om forholdet gikk galt.

[Sulosi]

Her signerer jeg alle utenom Steinar40

Å elske er for meg å sette fri, fordi man ønsker det beste og fordi man ønsker at den man elsker blir hos meg av kjærlighet.

[Gjest Katten.]

Det er stort sett ikke noe spesielt tema som avgjør om jeg vil være med/ikke være med mennesket. Det er helhetsinntrykket. Hvor kompatibel man er i lag, selv om man ikke nødvendigvis er like.

I bunn og grunn: kan jeg presentere henne for mine beste venner og min familie, og kun føle stolthet?

[Jellybean78]

Om noen sier at de ikke kan leve uten meg, så lyver de. Faktisk så klarer mennesker å leve videre om de mister barna sine, til og med. Ergo vil alle kunne overleve uten en partner.

Om noen sier de ikke kan leve uten meg, blir jeg skremt, for en slik uttalelse gir meg følelsen av at vedkommende ikke er helt i balanse, og vil kunne kneble meg med dårlig samvittighet om forholdet gikk galt.

Leste engang at - Du skal aldri basere din egen lykke

helt og holdent på gjerningene til andre mennesker,

for det som er gitt, kan tas ifra deg en dag...

Tror det er mange som kjenner til den der...

[Kaisamaia]

Nei, absolutt ikke. Jeg vil ikke at mitt livs lykke skal bero på noen andre enn meg. Jeg er selv ansvarlig for at lykken skal bygge på flere ting enn en mann og at hvis denne mannen skulle forsvinne fra livet mitt (uavhengig av om det er brudd eller dødsfall) så vet jeg at jeg kan finne lykke uten, selv om den blir annerledes.

Amen.

[Genesis]

Ingen som ønsker å høre at h*n ikke kan leve uten deg?

Som en mann på over 40 år er det merkelig at du ikke vet at slike ting bør forbli usagt!

Svært få oppegående kvinner med selvtillit og selvrespekt ønsker bli tilbedt/kanonisert på denne måten. Både kvinner og menn trenger bekreftelse, men det er da måte på! På meg virker det som du har sett litt for mange romantiske hollywoodproduksjoner, og vært litt for lite ute på det vanlige sjekkemarkedet. Kom deg ut å skaff deg en kvinne du kan se som din jevnbyrdige partner, istedenfor en du kan tilbe som ikon!

Menn som føler de trenger å lire av seg slike svulmende kjærlighetserkleringer er enten

a. Livredd for å bli forlatt

b. Har et forvrengt syn på hva kvinner setter pris på

eller c. ekstremt bekreftelsesbeohv og ønsker å høre noe tilsvarende tilbake

Ordlyden har forresten mye å si. Det er stor forskjell på "kan ikke leve uten deg" og "vil ikke leve uten deg"

[Steinar40]

Om noen sier at de ikke kan leve uten meg, så lyver de. Faktisk så klarer mennesker å leve videre om de mister barna sine, til og med. Ergo vil alle kunne overleve uten en partner.

Om noen sier de ikke kan leve uten meg, blir jeg skremt, for en slik uttalelse gir meg følelsen av at vedkommende ikke er helt i balanse, og vil kunne kneble meg med dårlig samvittighet om forholdet gikk galt.

Okay, så du syns at din partner skal syns det er bare helt supert når du plutselig finner ut at du ikke gidder å være i sammen med han lenger?

Uavhengig av hva han mener om saken selvsagt.

Veldig "realistisk" tankegang det der gitt!

[Steinar40]

Her signerer jeg alle utenom Steinar40

Å elske er for meg å sette fri, fordi man ønsker det beste og fordi man ønsker at den man elsker blir hos meg av kjærlighet.

Så du har ingen behov for å vite det altså?

Du syns ikke det er litt greit at han formidler sin kjærlighet innimellom, og spesielt før du satser på han?

Endret 17. august 2011 av Steinar40

[Gjest Eurodice]

Så du har ingen behov for å vite det altså?

Du syns ikke det er litt greit at han formidler sin kjærlighet innimellom, og spesielt før du satser på han?

Hvis en mann hadde sagt i ramme alvor at han ikke kunne leve uten meg, ville jeg blitt alvorlig forskrekket. Jeg ville ikke hatt et slikt ansvar på mine skuldre. Det er mange andre måter å vise kjærlighet på enn å være nærmest desperat.

[AnonymBruker]

Ser at det overdramatiseres så til de grader her inne. Selvsagt så skal ikke "Jeg kan ikke leve uten deg" tolkes bokstav for bokstav, og det overrasker meg at så mange kvinner uten videre ville gått for den tolkninga. Det er jo åpenbart at de færrestem menn faktisk mener at de ville tatt livet av seg dersom hun likevel går etter å ha proklamert at man "ikke kan leve uten henne".

Utsagtnet er vel ment som en mer eller mindre total kjærlighetserklæring. Jeg syntes det er mer skremmende at mange utviser så lite språklige nyanser at de tolker det helt bokstavelig.

[Suzy]

Har ikke hatt noen "stor samtale" i forkant av noe forhold jeg har hatt, men jeg vil gjerne vite hvordan en mann forholder seg til forpliktelser, jobb, økonomi og orden generelt (og selvsagt at jeg ser på disse tingen på omtrent samme vis) - og selvsagt om han er no' tess i senga - før jeg forplikter meg forever.

[Gjest Gorgonzola]

Den store samtalen, slik den er definert her, er livsfarlig.

Spesielt dersom du er mann, fordi: Alt du sier vil bli husket. Det er ikke sikkert du står last og brast ved absolutt alle uttalelser som falt for fire eller åtte år siden. Men hun husker dem - garantert.

hehe Alltid dumt å si noe en ikke mener, men det kan være fort gjort

Da skjønte du ikke hva jeg mente.

Greia er den Steinar40: Du kan mene mye om mangt og flagge det ganske så bastant som tjueåring, enten det dreier seg om politikk, musikk, puppestørrelser, grenser for utroskap/vennskap eller hva det måtte være som ikke nødvendigvis fremstår like selvfølgelig når du er blitt 40. Det burde vel du vite alt om, dersom nick'et mer enn antyder hvor du befinner deg i livet med tanke på (fysisk) alder.

[Gjest Purple Haze]

Okay, så du syns at din partner skal syns det er bare helt supert når du plutselig finner ut at du ikke gidder å være i sammen med han lenger?

Uavhengig av hva han mener om saken selvsagt.

Veldig "realistisk" tankegang det der gitt!

Hva pokker snakker du om?!

Hvordan fikk du det vrøvlet der ut fra mitt svar?

Jeg vedder en 10`er på at jeg har litt mer erfaring fra kjærlighetsforhold enn deg, så jeg kan berolige deg med at jeg har et veldig realistisk bilde av hva et samliv er.

[Gjest Jytte]

Han måtte vært akkurat like forelsket i meg som jeg er i han - så skulle vi tatt resten derfra.

Kunne aldri vært sammen med en mann hvis det manglet de "gnistrende følelsene". Desverre så klarer jeg ikke å ha noen slags forhnuftsforhold, her er det hjertet som råder fra første blikk

[Fønix]

Okay, så du syns at din partner skal syns det er bare helt supert når du plutselig finner ut at du ikke gidder å være i sammen med han lenger?

Uavhengig av hva han mener om saken selvsagt.

Veldig "realistisk" tankegang det der gitt!

De færreste synes det er supert at partneren forlater deg eller dør. Men etter en sorgperiode, klarer de fleste å finne lykke igjen i livet.

Dersom du hadde vært ute en vinternatt, hadde du ikke trengt å stille slike spørsmål.

[Cathrine88]

Ingen som ønsker å høre at h*n ikke kan leve uten deg?

Tro meg, det er ikke morsomt når noen truer med å begå selvmord fordi du ikke er forelsket i dem lenger. Så hvis noen hadde kommet med sånne uttalelser tidlig i forholdet, ville jeg kommet meg unna så fort jeg kunne.

Jeg vil ikke være det eneste som gir kjærestens liv mening.

[Hugtatt]

Jeg håper og tror at når jeg er klar for å bli kjæreste med noen, så VET jeg at de er noe å samle på. At de feks har noe mellom ørene og de andre ting som er nevnt ovenfor.

For at vi skal ta det store steget, forventer jeg at vi står likt. At vi klarer og enes og at vi er enige om økonomi, framtid og slike ting.

[Steinar40]

Da skjønte du ikke hva jeg mente.

Greia er den Steinar40: Du kan mene mye om mangt og flagge det ganske så bastant som tjueåring, enten det dreier seg om politikk, musikk, puppestørrelser, grenser for utroskap/vennskap eller hva det måtte være som ikke nødvendigvis fremstår like selvfølgelig når du er blitt 40. Det burde vel du vite alt om, dersom nick'et mer enn antyder hvor du befinner deg i livet med tanke på (fysisk) alder.

Joda, de fleste lærer vel litt med årene.

På den annen side vil jeg påstå at man egentlig blir mer bastant med årene ettersom man da vet mer om saker og ting.