For oss som er i mellomfasen

[smilo]

Jeg er visst i mellomfasen igjen. Etter nesten 6 år med en som ikke ville ha meg, ( kun som FWB) men som ikke klarte å la meg gå, (og som jeg i over 5 år var dødsforelsket i)  har jeg kommet meg så langt at jeg har begynt å date igjen.

Noe som etter flere forskjellige dater førte til at jeg traff han jeg nå holder på å forelske meg grundig i. Og det er så gjensidig. Han er den som tar mest initiativ, han trygger meg hele veien på hva han vil, og vi har fra første date hatt en unik kjemi. Det er i morgen 5 uker siden vår første date, men vi har møttes jevnlig etterpå, vi snakkes daglig sammen, jeg har ligget hos ham flere netter (fordi min sønn bor hos meg 100%)  og vi er enig om at vi vil satse på hverandre. 

Noe av det som er mest uvant er at han viser følelser offentlig. Vi kysser og holder hender selv om det er er andre der. Han har også møtt mine barn som en venn av meg, men jeg antar de skjønner (etterhvert) at det er noe mer. Men de er ungdom/ unge voksne så de tåler nok at mor endelig møter en mann. 

[Engel]

11 timer siden, smilo skrev:

Jeg er visst i mellomfasen igjen. Etter nesten 6 år med en som ikke ville ha meg, ( kun som FWB) men som ikke klarte å la meg gå, (og som jeg i over 5 år var dødsforelsket i)  har jeg kommet meg så langt at jeg har begynt å date igjen.

Noe som etter flere forskjellige dater førte til at jeg traff han jeg nå holder på å forelske meg grundig i. Og det er så gjensidig. Han er den som tar mest initiativ, han trygger meg hele veien på hva han vil, og vi har fra første date hatt en unik kjemi. Det er i morgen 5 uker siden vår første date, men vi har møttes jevnlig etterpå, vi snakkes daglig sammen, jeg har ligget hos ham flere netter (fordi min sønn bor hos meg 100%)  og vi er enig om at vi vil satse på hverandre. 

Noe av det som er mest uvant er at han viser følelser offentlig. Vi kysser og holder hender selv om det er er andre der. Han har også møtt mine barn som en venn av meg, men jeg antar de skjønner (etterhvert) at det er noe mer. Men de er ungdom/ unge voksne så de tåler nok at mor endelig møter en mann. 

Så hyggelig! Bare å nyte da. Kjenner igjen mye av det du skriver selv også, med den unike kjemien fra dag en. Det å møte noen man bare kan prate i vei med fra første stund, og etter første møte føler at du har kjent vedkommende i en evighet... Her er det også han som tar mest initiativ og som er veldig tydelig på hva han vil. Og det er så utrolig deilig! Slippe å være det minste i tvil.

 

[smilo]

2 timer siden, Engel skrev:

Så hyggelig! Bare å nyte da. Kjenner igjen mye av det du skriver selv også, med den unike kjemien fra dag en. Det å møte noen man bare kan prate i vei med fra første stund, og etter første møte føler at du har kjent vedkommende i en evighet... Her er det også han som tar mest initiativ og som er veldig tydelig på hva han vil. Og det er så utrolig deilig! Slippe å være det minste i tvil.

 

Det er så uvant, men utrolig godt. Vi må bare kose oss nå .) 

[AnonymBruker]

Vel, vel, vel. Her begynner det å skje ting, men jeg vet ikke om det er helt som jeg ønsker at det skal gå.

Vi har hatt langdistanse-mellomfase i en lengre periode nå. Det har vært oppturer og nedturer, men hovedsakelig har nedturene vært inni huet mitt. Vi hadde en dramatisk hendelse som gjorde at vi ikke ville helt kalle oss kjærester med en gang, men sååå nåå lurer jeg på om han nærmer seg iallfall det stadiet. Jeg har vært invitert med på hyttetur og møtt (enda flere av) hans venner, hvor jeg overhørte at en av kompisene hans refererte til meg som damen hans. Han har møtt flere og flere av mine venner mens når han har vært på besøk i byen jeg bor i. 

Jeg skal faktisk flytte bort til byen han bor i (for å jobbe) om cirka en måned, og har fått en midlertidig kontrakt, så jeg kan flytte hjem igjen om ikke for lang tid dersom jeg ikke trives/om det ikke fungerer. Da jeg fortalte dette til mellomfase-mannen viste det seg at han tilsynelatende antok at jeg skulle bo hos han (noe jeg ikke antok, og ga uttrykk for da han sa det). Jeg ble så overrasket over at han sa det, at jeg ikke en gang husket å spørre om det betød at vi nå er kjærester (man lar vel ikke "mellomfase"-folk flytte inn hos en, gjør man?). Jeg vet ikke om han har tenkt at det skal være midlertidig eller om det er langvarig, og jeg vet ikke i hvilken grad han tenker at dette er praktisk for han, for meg (det er veldig vanskelig å finne et sted å bo der, men det er da vitterlig ikke umulig), eller at han faktisk har lyst at jeg skal flytte inn (eller "bo hos") han. Han er typen til å være "ålreit nok til å bare gå med på det" om dere skjønner hva jeg mener, og jeg er skikkelig usikker på om dette er noe han faktisk vil, om han tenker at jeg skal aktivt lete etter leilighet mens jeg bor hos han, eller bare bo der. 

Skal forhåpentlig finne ut av dette i løpet av helgen. Det vil med andre ord bety at jeg potensielt ryker ut av mellomfasen, på en måte eller den andre. Enten ved at han sier "ja vi er kjærester, og jeg har lyst at du skal bo hos meg" (ønsketenkning), eller "nei, vi er ikke kjærester, og vi kommer ikke til å bli det, du kan kun bo hos meg midlertidig" (krise). Det er skikkelig himmel/helvete-situasjon, og jeg tar gjerne i mot råd. Jeg gruer meg veldig, fordi jeg er faktisk så utrolig usikker på hva han kan finne på å svare.

Kanskje jeg burde la være å spørre, bare flytte og se hvordan det går? 

Anonymkode: 930cf...ad9

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vel, vel, vel. Her begynner det å skje ting, men jeg vet ikke om det er helt som jeg ønsker at det skal gå.

Vi har hatt langdistanse-mellomfase i en lengre periode nå. Det har vært oppturer og nedturer, men hovedsakelig har nedturene vært inni huet mitt. Vi hadde en dramatisk hendelse som gjorde at vi ikke ville helt kalle oss kjærester med en gang, men sååå nåå lurer jeg på om han nærmer seg iallfall det stadiet. Jeg har vært invitert med på hyttetur og møtt (enda flere av) hans venner, hvor jeg overhørte at en av kompisene hans refererte til meg som damen hans. Han har møtt flere og flere av mine venner mens når han har vært på besøk i byen jeg bor i. 

Jeg skal faktisk flytte bort til byen han bor i (for å jobbe) om cirka en måned, og har fått en midlertidig kontrakt, så jeg kan flytte hjem igjen om ikke for lang tid dersom jeg ikke trives/om det ikke fungerer. Da jeg fortalte dette til mellomfase-mannen viste det seg at han tilsynelatende antok at jeg skulle bo hos han (noe jeg ikke antok, og ga uttrykk for da han sa det). Jeg ble så overrasket over at han sa det, at jeg ikke en gang husket å spørre om det betød at vi nå er kjærester (man lar vel ikke "mellomfase"-folk flytte inn hos en, gjør man?). Jeg vet ikke om han har tenkt at det skal være midlertidig eller om det er langvarig, og jeg vet ikke i hvilken grad han tenker at dette er praktisk for han, for meg (det er veldig vanskelig å finne et sted å bo der, men det er da vitterlig ikke umulig), eller at han faktisk har lyst at jeg skal flytte inn (eller "bo hos") han. Han er typen til å være "ålreit nok til å bare gå med på det" om dere skjønner hva jeg mener, og jeg er skikkelig usikker på om dette er noe han faktisk vil, om han tenker at jeg skal aktivt lete etter leilighet mens jeg bor hos han, eller bare bo der. 

Skal forhåpentlig finne ut av dette i løpet av helgen. Det vil med andre ord bety at jeg potensielt ryker ut av mellomfasen, på en måte eller den andre. Enten ved at han sier "ja vi er kjærester, og jeg har lyst at du skal bo hos meg" (ønsketenkning), eller "nei, vi er ikke kjærester, og vi kommer ikke til å bli det, du kan kun bo hos meg midlertidig" (krise). Det er skikkelig himmel/helvete-situasjon, og jeg tar gjerne i mot råd. Jeg gruer meg veldig, fordi jeg er faktisk så utrolig usikker på hva han kan finne på å svare.

Kanskje jeg burde la være å spørre, bare flytte og se hvordan det går? 

Anonymkode: 930cf...ad9

Jeg syns du skal spørre jeg. Det er verre å gå og lure. Og jeg er ganske sikker på at det ikke er det siste som kommer til å skje.

Når det er sagt så kan det bli litt heftig overgang å gå fra langdistanseforhold til samboer sånn over natta, så jeg ville nok sjekket litt mulighet for å finne et sted å bo selv, men kanskje uten å måtte binde deg for lang tid. Hva med å se litt hva du finner før du snakker med han? Så kan du jo ta innfallsvinkelen til samtalen litt ut fra det?

Anonymkode: 649bf...9c3

[AnonymBruker]

Vi var nesten avsluttet fordi vi ikke så hverandre på lenge. Jeg savnet han kjempemye og hadde nesten kjærlighetssorg. Så traff vi hverandre på fest, og etter det har han ligget der langflat for meg. Vi tok opp tråden der vi slapp. Ser film, har sex, prater på melding 24/7. 

Problemet er at dødsforelskelsen min gikk over etter disse månedene. Nå syntes jeg ikke han er så kjekk lenger, ikke like morsom, ikke like tiltrekkende. Før var han en av de deiligste jeg hadde truffet. Nå ser jeg alle feilene. Klarer likevel ikke slippe han helt.. Han er en helt annen person enn hva jeg trodde da vi ble kjent. Han er mye mer guttunge, og ikke så mann.

Klarer ikke avslutte det, men vet ikke om jeg har noen følelser for han. 

Anonymkode: 59b3d...f5a

[ilga]

Da bør du avslutte da

 

[AnonymBruker]

Er så lei meg over nok en gang å ha møtt et rasshøl.. våknet tidlig og får ikke sove. Hører på denne sangen på repeat:

 

Anonymkode: e683d...acc

[AnonymBruker]

Etter å ha klart å løsrive meg fra en skikkelig hekt og destruktiv relasjon som pågikk i ett år, så har jeg nå turt å gå inn en ny mellomfase..

...og hvilken mann! Det er som natt og dag. Jeg trenger aldri å lure på hva han tenker og føler, fordi han KAN og ØNSKER å kommunisere. Han er seriøs og har lagt bylivet skikkelig på hylla og rett og slett lar meg vite at han forguder meg og ønsker en fremtid med meg. I tillegg er han noe av det kjekkeste jeg har har møtt, og det er jo sjeldent dumt. 

Jeg merker bare at jeg fortsatt holder igjen på følelser og entusiasme, da jeg er redd for å bli så såret igjen - til tross for at jeg i min villeste fantasi ikke kan se for meg at han her gjør det mot meg. Heldigvis har jeg fått fortalt han om bagasjen min, og det virker som han forstår og synes det er greit at ting tar tid. 

Så til alle dere der ute i situasjoner som er vanskelige, virker håpløse og som har kommet inn i en hekt (har inntrykk av at det er en del); plutselig - og da mener jeg PLUTSELIG snur det. Enten så går det bra, eller så går det over. 

Anonymkode: 5497b...e4a

[Engel]

På ‎12‎.‎08‎.‎2017 den 9.37, AnonymBruker skrev:

Etter å ha klart å løsrive meg fra en skikkelig hekt og destruktiv relasjon som pågikk i ett år, så har jeg nå turt å gå inn en ny mellomfase..

...og hvilken mann! Det er som natt og dag. Jeg trenger aldri å lure på hva han tenker og føler, fordi han KAN og ØNSKER å kommunisere. Han er seriøs og har lagt bylivet skikkelig på hylla og rett og slett lar meg vite at han forguder meg og ønsker en fremtid med meg. I tillegg er han noe av det kjekkeste jeg har har møtt, og det er jo sjeldent dumt. 

Jeg merker bare at jeg fortsatt holder igjen på følelser og entusiasme, da jeg er redd for å bli så såret igjen - til tross for at jeg i min villeste fantasi ikke kan se for meg at han her gjør det mot meg. Heldigvis har jeg fått fortalt han om bagasjen min, og det virker som han forstår og synes det er greit at ting tar tid. 

Så til alle dere der ute i situasjoner som er vanskelige, virker håpløse og som har kommet inn i en hekt (har inntrykk av at det er en del); plutselig - og da mener jeg PLUTSELIG snur det. Enten så går det bra, eller så går det over. 

Anonymkode: 5497b...e4a

Seriøse menn tåler å vente så lenge de vet årsaken. Så godt for deg! Lykke til!

[CaraCaraMia]

Da kan jeg si at jeg ikke er i mellomfasen lenger  Jeg har vært SÅ frustrert og oppgitt over han jeg dater, siden han aldri snakket om følelser eller hva han ville med meg. Men i helgen var vi på fest med noen venner av han og da sa han at han ikke ser på seg som singel lenger og håpet det samme for meg. Jeg spurte hvorfor han har brukt så sykt lang tid (5 mnd!) på å bestemme seg. Så sa han at han ville bli ordentlig kjent med meg først og være sikker på at dette var noe å satse på. Prata med kompisene hans og, som sa at han var veldig forelsket i meg. 

Så nå er jeg mye mer avslappet enn jeg har vært. Det har vært slitsomt rett og slett! Neste uke drar vi på vår første kjærestetur sammen, og jeg gleder meg masse. 

Føler med dere som fortsatt er usikre på hva som skjer osv. Vet hvordan det er. 

[AnonymBruker]

På 12.8.2017 den 9.37, AnonymBruker skrev:

Etter å ha klart å løsrive meg fra en skikkelig hekt og destruktiv relasjon som pågikk i ett år, så har jeg nå turt å gå inn en ny mellomfase..

...og hvilken mann! Det er som natt og dag. Jeg trenger aldri å lure på hva han tenker og føler, fordi han KAN og ØNSKER å kommunisere. Han er seriøs og har lagt bylivet skikkelig på hylla og rett og slett lar meg vite at han forguder meg og ønsker en fremtid med meg. I tillegg er han noe av det kjekkeste jeg har har møtt, og det er jo sjeldent dumt. 

Jeg merker bare at jeg fortsatt holder igjen på følelser og entusiasme, da jeg er redd for å bli så såret igjen - til tross for at jeg i min villeste fantasi ikke kan se for meg at han her gjør det mot meg. Heldigvis har jeg fått fortalt han om bagasjen min, og det virker som han forstår og synes det er greit at ting tar tid. 

Så til alle dere der ute i situasjoner som er vanskelige, virker håpløse og som har kommet inn i en hekt (har inntrykk av at det er en del); plutselig - og da mener jeg PLUTSELIG snur det. Enten så går det bra, eller så går det over. 

Anonymkode: 5497b...e4a

Åh, så herlig <3 Vil også dit..

Er i en mellomfase, men klarer ikke mer denne gjettinga; kommunikasjonen er skikkelig bad.

Han sier ikke det han mener, er konfliktsky, jeg går på tå-hev, er lei av å gjette meg frem på hva han føler og holde pusten. Han er veldig følsom for alt jeg gjør og sier... Huff, får ikke dette til. Jeg er heller ikke perfekt, men oss to sammen = dårlig match. Aldri moro :/ 

Anonymkode: c76d3...02f

[CaraCaraMia]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Åh, så herlig <3 Vil også dit..

Er i en mellomfase, men klarer ikke mer denne gjettinga; kommunikasjonen er skikkelig bad.

Han sier ikke det han mener, er konfliktsky, jeg går på tå-hev, er lei av å gjette meg frem på hva han føler og holde pusten. Han er veldig følsom for alt jeg gjør og sier... Huff, får ikke dette til. Jeg er heller ikke perfekt, men oss to sammen = dårlig match. Aldri moro :/ 

Anonymkode: c76d3...02f

Har du sagt det til han? Jeg var ganske streng med min nå, jeg sa at jeg gidder ikke dette mer om han ikke er seriøs, da kan han holde seg unna meg. Og da var han ganske kjapt ute med å si at han ville ikke være singel eller ha noen andre, han ville ha meg. Det der kan gå begge veier selvsagt, men om man ikke har det bra så må man gjøre noe med det tenker jeg. 

Konfliktsky menn er så turn off! Kanskje du kan ta det på melding om det er vanskelig å ta det når du møter han? Sende type en melding med "nå har vi møttes en stund, hva vil du egentlig?" 

[AnonymBruker]

32 minutter siden, CaraCaraMia skrev:

Har du sagt det til han? Jeg var ganske streng med min nå, jeg sa at jeg gidder ikke dette mer om han ikke er seriøs, da kan han holde seg unna meg. Og da var han ganske kjapt ute med å si at han ville ikke være singel eller ha noen andre, han ville ha meg. Det der kan gå begge veier selvsagt, men om man ikke har det bra så må man gjøre noe med det tenker jeg. 

Konfliktsky menn er så turn off! Kanskje du kan ta det på melding om det er vanskelig å ta det når du møter han? Sende type en melding med "nå har vi møttes en stund, hva vil du egentlig?" 

Takk for tilbakemelding.

Jeg synes han er en fantastisk mann og menneske, men jeg vet at dette ikke funker. Og det er alltid like kjipt når det er et faktum..:/

Jeg trenger ikke å spørre han hvor han vil, for han er veldig åpen om at han vil at vi skal bli sammen. Men jeg tror vi er såpass forskjellige, kjemimessig, til at vi kan havne der. Han synes sikkert at dette er like leit og irriterende som meg og tenker sikkert/merker sikkert sitt, han og. Vi har fantastisk kjemi på den seksuelle delen, men den emosjonelle og sosiale-delen er det krasj. 

Likevel; Fantastisk å høre at det ordnet seg for deg. Har troa på at man må åpne seg opp, si hva man mener og føler, være litt direkte på det og vise hvor man vil. 

Anonymkode: c76d3...02f

[AnonymBruker]

Etter mye dating og en liten pause (fra han sin side) så er vi nå kommet over mellomfasen. Han spurte om vi var kjærester i helgen så nå er vi offisielt sammen💗🌸 De to ukene med pause i sommer gjorde utrolig vondt og jeg var redd for å miste han.. Vi fant ut av det og jeg er så LYKKELIG

Anonymkode: fc1b2...e2a

[Engel]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Etter mye dating og en liten pause (fra han sin side) så er vi nå kommet over mellomfasen. Han spurte om vi var kjærester i helgen så nå er vi offisielt sammen💗🌸 De to ukene med pause i sommer gjorde utrolig vondt og jeg var redd for å miste han.. Vi fant ut av det og jeg er så LYKKELIG

Anonymkode: fc1b2...e2a

Gratulerer!

Jeg rakk bare være ute av mellomfasen noen få uker før vi fant ut at forskjellene var for store til at det fungerte. Lærdom til neste gang: det er faktisk lurt å bruke litt lengre tid i den mellomfasen.

[AnonymBruker]

4 timer siden, Engel skrev:

Gratulerer!

Jeg rakk bare være ute av mellomfasen noen få uker før vi fant ut at forskjellene var for store til at det fungerte. Lærdom til neste gang: det er faktisk lurt å bruke litt lengre tid i den mellomfasen.

Det er sant. Vi datet seriøst fra februar og hadde pause nå i sommer. Vi har nesten brukt 9mnd på å bli kjærester men når det involverer barn så syns jeg at det var viktig at vi var 100% sikre før vi involverte barna i forholdet vårt :-)

Anonymkode: fc1b2...e2a

[Engel]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er sant. Vi datet seriøst fra februar og hadde pause nå i sommer. Vi har nesten brukt 9mnd på å bli kjærester men når det involverer barn så syns jeg at det var viktig at vi var 100% sikre før vi involverte barna i forholdet vårt :-)

Anonymkode: fc1b2...e2a

Heldigvis var vi også fortsatt laaangt unna å innvolvere barna. Og vi var ikke offisielle på noen måte. Veldig glad for det. Sånn sett spilte det ingen rolle at vi hadde definert oss som kjærester selv. Men jeg kjenner følelsesmessig selv at jeg godt kunne ventet med det også. Ble nok litt dratt med av at han var så ivrig. Det hadde holdt med å avtale eksklusivitet.

[Googleit]

On 8/3/2017 at 0:30 PM, AnonymBruker said:

Vi var nesten avsluttet fordi vi ikke så hverandre på lenge. Jeg savnet han kjempemye og hadde nesten kjærlighetssorg. Så traff vi hverandre på fest, og etter det har han ligget der langflat for meg. Vi tok opp tråden der vi slapp. Ser film, har sex, prater på melding 24/7. 

Problemet er at dødsforelskelsen min gikk over etter disse månedene. Nå syntes jeg ikke han er så kjekk lenger, ikke like morsom, ikke like tiltrekkende. Før var han en av de deiligste jeg hadde truffet. Nå ser jeg alle feilene. Klarer likevel ikke slippe han helt.. Han er en helt annen person enn hva jeg trodde da vi ble kjent. Han er mye mer guttunge, og ikke så mann.

Klarer ikke avslutte det, men vet ikke om jeg har noen følelser for han. 

Anonymkode: 59b3d...f5a

Har dessverre ikke gode råd, men sender deg en klem.  Har det ganske likt som deg og vet det er veldig frustrerende.

Har hørt/lest skrekkhistorier om damer som går inn i forhold med menn, hilser på foreldrene og alt er en fryd - før mannen plutselig sier at han ikke vil mer. Jeg har syntes veldig synd på disse damene og tenkt - går det virkelig an å miste alle følelser på så kort tid? Når kan man vite at forholdet er "trygt?

Men nå sitter jeg her da - som "mannen" i fortellingene og har mistet følelsene. Dette på tross av at han jeg dater ikke har gjort noe galt...Veldig frustrerende og vet ikke hvorfor. Vil jo ikke såre han og syntes det hele er veldig vanskelig.

[AnonymBruker]

HATER denne mellomfasen! Har blitt heeelt betatt av en som sjekket meg opp på et utested. Vi har havnet i senga to ganger. Vet ikke hva han føler for meg, og jeg trodde aaaaldri jeg skulle bli så betatt av ham!! Så tør jeg ikke sende melding til ham heller. Han sender ikke så mye til meg. Han sendte en melding forrige helg da han var ute og han skrev han savnet meg. Vi skrev litt frem og tilbake da. Levde på rosa skyer dagen etter, men så sendte han ikke mer.. Jeg overanalyserer kveldene vi har hatt sammen, tenker på han hele tiden  

 

Anonymkode: 2800f...b25