For oss som er i mellomfasen

[AnonymBruker]

På 6/17/2017 den 11.28, AnonymBruker skrev:

Det er utrolig deilig, men jeg kjenner jeg er redd også. Tenk om han har hatt det slik med flere, og at han bare faller fort, og går videre fort. Klarer ikke helt å slappe av, fordi jeg sitter nesten hele tiden med følelsen av at det er for godt til å være sant. 

Takk :D 

Så spennende da, godt å få ekslusiviteten på plass ihvertfall! Lykke til  

Anonymkode: fa4a2...e19

Ikke for å pisse på gleden din, og jeg håper virkelig at det går bra mellom deg og din nye kjæreste, men mange av disse tingene kunne du jo ha fått svar på om du ikke kastet deg inn i et forhold med ham, når dere har kjent hverandre i...hva var det, to uker? Dere vet jo svært lite om hverandre.

Anonymkode: 6e393...a4e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ikke for å pisse på gleden din, og jeg håper virkelig at det går bra mellom deg og din nye kjæreste, men mange av disse tingene kunne du jo ha fått svar på om du ikke kastet deg inn i et forhold med ham, når dere har kjent hverandre i...hva var det, to uker? Dere vet jo svært lite om hverandre.

Anonymkode: 6e393...a4e

Vi har kjent til hverandre i nesten 20 år, dvs via facebook etc, men ikke møttes eller hatt direkte kontakt  

Etter å ha holdt tilbake på følselser og forhold i nesten ti år uten at det har gitt resultater er det kanskje på tide å prøve noe nytt, tenker jeg. Ellers har vi selvsagt snakket om disse tingene, men man kan aldri vite om den andre lyver eller ikke. Han kan jo heller ikke vite om det stemmer at jeg aldri har følt noe sånt før, selv om jeg sier det. 

Anonymkode: fa4a2...e19

[AnonymBruker]

Rundt 9 måneder i såkalt mellomfase, og synes egentlig den fasen er veldig fin, jeg.  hvorfor stresse? På dette tidspunktet er det få ting jeg tenker ville blitt annerledes ved å sette en merkelapp på det, så jeg nyter å nyte tiden!

Anonymkode: 5497b...e4a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Rundt 9 måneder i såkalt mellomfase, og synes egentlig den fasen er veldig fin, jeg.  hvorfor stresse? På dette tidspunktet er det få ting jeg tenker ville blitt annerledes ved å sette en merkelapp på det, så jeg nyter å nyte tiden!

Anonymkode: 5497b...e4a

Hvis dere begge er enige så er det jo ingenting å stresse om  Det verste med mellomfasen er jo der man er usikker på om den andre vil noe mer. Bare se på alle innleggene her om de som er fortvilet fordi (oftest) mannen holder igjen, mens de selv er helt på tuppa. Det er jo kjempevondt! Det har jeg gått gjennom selv flere ganger, nesten verre enn en kjærlighetssorg, fordi man fortsatt har håpet. 

Anonymkode: fa4a2...e19

[AnonymBruker]

Jeg har blitt kjent med en mann på nett. Det har gått fort og vi ønsker begge å kun bli kjent med hverandre og se hva dette er. Så vi er eksklusive, der vi ikke har kontakt med andre, men vi er ikke kjærester. 

Er veldig ambivalent i forhold til hva jeg vil. Om jeg ønsker å kun være med han, eller om jeg vil date litt flere før jeg faller til ro. Det som er viktig, er at han gir meg alt jeg trenger. Og han gir meg en trygghet som kanskje kan bli litt for kjedelig for meg, men som jeg også trenger. Ambivalent ja .

Andre ting jeg liker med ham er at han faktisk klarer å si at han er kåt. Etter 12 år med gjetting, er det en deilig avveksling. Han har ambisjoner, trener og spiser sunt, noe som også er tiltrekkende. Ting som taler mot han, er at han er 16 år yngre. Det er vel ungt, men samtidig tiltrekkende. 

Ting faller vel mer på plass da vi treffes til sommeren :). 

Anonymkode: 04635...d24

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har blitt kjent med en mann på nett. Det har gått fort og vi ønsker begge å kun bli kjent med hverandre og se hva dette er. Så vi er eksklusive, der vi ikke har kontakt med andre, men vi er ikke kjærester. 

Er veldig ambivalent i forhold til hva jeg vil. Om jeg ønsker å kun være med han, eller om jeg vil date litt flere før jeg faller til ro. Det som er viktig, er at han gir meg alt jeg trenger. Og han gir meg en trygghet som kanskje kan bli litt for kjedelig for meg, men som jeg også trenger. Ambivalent ja .

Andre ting jeg liker med ham er at han faktisk klarer å si at han er kåt. Etter 12 år med gjetting, er det en deilig avveksling. Han har ambisjoner, trener og spiser sunt, noe som også er tiltrekkende. Ting som taler mot han, er at han er 16 år yngre. Det er vel ungt, men samtidig tiltrekkende. 

Ting faller vel mer på plass da vi treffes til sommeren :). 

Anonymkode: 04635...d24

Vil det si at dere aldri har møttes i virkeligheten? I så fall vil jeg ikke si at det er ett lovende tegn at han sier han er kåt.

Anonymkode: cabc7...d56

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil det si at dere aldri har møttes i virkeligheten? I så fall vil jeg ikke si at det er ett lovende tegn at han sier han er kåt.

Anonymkode: cabc7...d56

😂👏🏻

Anonymkode: 036c8...d40

[AnonymBruker]

Vel - det var jeg som la opp til sex første gangen... Han ville bli kjent, og spurte om filmer jeg likte, da jeg bare: Hmmm, jeg er kåt. Så - hvis det er en gris her, så er det meg. Vi har hatt flere runder med chattesex og tlfsex, noe som er naturlig for meg, da jeg trenger mye sex. 

Hva er galt med å være kåt? Hva er galt med å hjelpe hverandre til orgasme? Om det ikke blir oss, så får jeg dekt mitt behov uten FF og ONS. Dette er noe jeg kan gjøre uten bygdesladder og en eks som ennå ikke er over meg. Vil ikke date noen her jeg bor. 

Anonymkode: 04635...d24

[AnonymBruker]

Vel, poenget er at du er ikke i ett mellomstadie. Du sexter med en ukjent, og er 100m før startstreken. Møt han, og oppdater oss når dere har datet litt, og er i mellomstadiet.

Anonymkode: cabc7...d56

[AnonymBruker]

Da var jeg og min ferdig.. han jeg trodde var mitt livs store kjærlighet. 10 måneder sammen i den berømte mellomfasen. Han trenger tid for seg selv, men vil ikke at jeg skal utelukke oss i fremtiden. Han må finne ut av ting. "Vent å se, snart står jeg på døren din og ber om å få deg tilbake. Men jeg forstår at du ikke kan vente, og går det ikke er det mitt tap. Men jeg tror det kan bli oss med tiden". Det gjør det bare så enda mye vanskeligere å komme seg over han, når han samtidig som han sier at han vet det er en feil å la meg gå, så sier han at han kan ikke tenke på andre enn seg selv nå. Hvordan kommer jeg meg over dette? Eller - hvordan kan jeg fungere? Når han sier slikt, så vil jeg jo ikke komme over han. Kommer han tilbake, må jeg ha han. Men jeg kan ikke ha det som nå frem til han kanskje finner ut at han vil tilbake...

Anonymkode: 5497b...e4a

[Gjest padawan]

Dette er helt klart på hans skuldre. Gjør deg en tjeneste og kom deg videre.

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da var jeg og min ferdig.. han jeg trodde var mitt livs store kjærlighet. 10 måneder sammen i den berømte mellomfasen. Han trenger tid for seg selv, men vil ikke at jeg skal utelukke oss i fremtiden. Han må finne ut av ting. "Vent å se, snart står jeg på døren din og ber om å få deg tilbake. Men jeg forstår at du ikke kan vente, og går det ikke er det mitt tap. Men jeg tror det kan bli oss med tiden". Det gjør det bare så enda mye vanskeligere å komme seg over han, når han samtidig som han sier at han vet det er en feil å la meg gå, så sier han at han kan ikke tenke på andre enn seg selv nå. Hvordan kommer jeg meg over dette? Eller - hvordan kan jeg fungere? Når han sier slikt, så vil jeg jo ikke komme over han. Kommer han tilbake, må jeg ha han. Men jeg kan ikke ha det som nå frem til han kanskje finner ut at han vil tilbake...

Anonymkode: 5497b...e4a

Bare NEI. Han der skal du ikke vente på. Hvem er det han tror han er? Enten vil han bli sammen med deg eller ikke. Å begynne å snakke om kanskje en gang i framtiden er bare svada fordi han ikke tør å være ærlig. Slett han og ciao adios til han. Du skal ALDRI akseptere å ikke være en manns nr 1. 

Anonymkode: e683d...acc

[AnonymBruker]

Hvorfor er det oftest jenta som stresser i mellomfasen, mens gutten tar det hele helt laidback? Er de ikke redd for å miste jenta til noen andre? Eller tenker de helt annerledes enn oss? 

Anonymkode: 84e08...1d1

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det oftest jenta som stresser i mellomfasen, mens gutten tar det hele helt laidback? Er de ikke redd for å miste jenta til noen andre? Eller tenker de helt annerledes enn oss? 

Anonymkode: 84e08...1d1

De tenker som oftest annerledes enn oss, og de som stresser sier det ikke høyt

Men mange menn syntes nok mellomfasen er veldig deilig, de har en jente på sitt beste, de får sex(om man ikke venter lenger da) og nærhet, uten å være bundet til noen og alt det som hører til et forhold. De mennene som faktisk leter etter en kone føler det nok annerledes og stresser nok mer, men de mennene som bare er ute etter å treffe noen for å se hvordan det går nyter nok tiden mer. 

Jeg og fyren min har datet i litt over en måned nå, i dag drar han på ferie og blir borte nesten en måned.  uff

Anonymkode: 65d06...31b

[Engel]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det oftest jenta som stresser i mellomfasen, mens gutten tar det hele helt laidback? Er de ikke redd for å miste jenta til noen andre? Eller tenker de helt annerledes enn oss? 

Anonymkode: 84e08...1d1

Det har da vært noen småfortvila mannfolk innom her også. Men de er nok ofte litt mer laidback ja.

Jeg er visst på vei inn i mellomfasen igjen jeg også. Skriver "på vei inn i" for det er fryktelig tidlig foreløpig, og har tidligere brent meg på at noe som virket veldig lovende plutselig døde hen. Så jeg prøver hardt å være laidback...

Men har hatt 2., 3. og 4. date i løpet av helga , altså sammen hver dag, i mange timer hver gang, og det føles bare helt fantastisk bra. God kjemi fra første sekund, kan snakke om alt. Føler jeg har kjent han lenge allerede. Vi har veldig mye felles. Og han er tydelig på at han liker meg. Og var veldig tydelig på å avklare at han ikke er typen til å ha kontakt med andre damer når han har begynt å date noen. Og har også ymtet frampå om begynnende følelser... Og nesten det beste av alt, han har overhodet ikke stresset med å få meg til sengs. Lar bare alt gå naturlig framover. Fantastiske kyss da, får ilinger helt ned i lilletåa...

Litt begrenset mulighet for dater framover pga barn, men skal da få til noen korte treff i løpet av uka.

[AnonymBruker]

Mens jeg var på besøk i helgen refererte en av kompisene hans til meg som "kjæresten til (han jeg er i mellomfase med)". Han rettet ikke på kompisen, men jeg avventer feiringen og deklarasjonen litt enda. Har veldig lyst å fortelle foreldrene mine om dette når det blir offisielt, men føler ikke at jeg kan gjøre det før den tid. Må da få det i klartekst først. Stresser ikke sånn helt ekstremt med det akkurat nå.

Han er så utrolig god og snill, men i blant blir det veldig klart at vi har ulike nærhetsbehov. Det vil si, at mens jeg kan konstant kose, så passer det han best å ha litt space. Dette går egentlig ganske fint for meg mesteparten av tiden, men blir problematisk når jeg/han skal reise hjem (vi er i langdistanseforhold) og jeg blir litt ekstra trist - og da bikker jeg over fra å ha lyst på til at jeg må ha mye kos og oppmerksomhet. 

Jeg driver og ser på muligheter for at vår langdistanse skal endre seg til en ikke-distanse, slik at vi kan sees oftere og at jeg kanskje får bukt med dette behovet. Har ikke vært slik i tidligere forhold, derfor antar jeg at det vil bedre seg. Foreløpig ser jeg forøvrig ikke noen soleklar løsning på distansen, men dagens løsning fungerer også godt. Synes forøvrig sommerferien er litt vanskelig siden han er så opptatt, mens jeg er så ufattelig ikke-opptatt, og har for mye tid til å sitte og lengte. Skal presisere at jeg forsøker å aktivisere meg! Foreløpig med so-and-so hell. 

Anonymkode: 930cf...ad9

[AnonymBruker]

På 25.6.2017 den 10.49, AnonymBruker skrev:

Bare NEI. Han der skal du ikke vente på. Hvem er det han tror han er? Enten vil han bli sammen med deg eller ikke. Å begynne å snakke om kanskje en gang i framtiden er bare svada fordi han ikke tør å være ærlig. Slett han og ciao adios til han. Du skal ALDRI akseptere å ikke være en manns nr 1. 

Anonymkode: e683d...acc

Problemet er at jeg virkelig tror jeg kan bli hans nr. 1, om han bare får tid.. samtidig aner jeg ikke hvor langt tidsperspektiv det er snakk om. Jeg klarer meg greit og tenker ikke så mye på det når jeg er blant folk, men i det jeg er alene er det som om alt bare skyller innover meg. En helt uutholdelig situasjon..

Anonymkode: 5497b...e4a

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at jeg virkelig tror jeg kan bli hans nr. 1, om han bare får tid.. samtidig aner jeg ikke hvor langt tidsperspektiv det er snakk om. Jeg klarer meg greit og tenker ikke så mye på det når jeg er blant folk, men i det jeg er alene er det som om alt bare skyller innover meg. En helt uutholdelig situasjon..

Anonymkode: 5497b...e4a

Tror jeg hadde blitt sprø i din situasjon. Du liker en person veldig godt, han liker deg veldig godt - men et forhold er utelukket på dette tidspunktet og ingen vet hvor det bærer seg.... Det må gjøre veldig vondt.

Samtidig hadde det nok vært verre å gå inn i et forhold hvis man ikke er klar for et forhold. En ting er jo om du egentlig ikke er den rette og bare er tidsfordriv inntil en annen dukker opp og et forhold plutselig frister - men en annen ting er jo om han virkelig ikke er klar, uten baktanker. -Er han en ærlig mann? Har han sterke følelser for deg, og hvorfor tenker du det du tenker? Hvorfor tror du at du kan bli nummer.1? 

Anonymkode: 603e1...c8f

[AnonymBruker]

Ps. Jeg tror jeg kunne ha gitt det litt tid, for det tar uansett tid å komme over noen man virkelig liker. Men et sted frem i tid så kommer det et tidspunkt hvor du føler at du må gå all in på å komme deg over han eller ikke, og hvis situasjonen er like usikker på det tidspunktet hadde jeg brent alle broer mellom oss, rett og slett for å føle at det hele er ødelagt og man MÅ videre.

Anonymkode: 603e1...c8f

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror jeg hadde blitt sprø i din situasjon. Du liker en person veldig godt, han liker deg veldig godt - men et forhold er utelukket på dette tidspunktet og ingen vet hvor det bærer seg.... Det må gjøre veldig vondt.

Samtidig hadde det nok vært verre å gå inn i et forhold hvis man ikke er klar for et forhold. En ting er jo om du egentlig ikke er den rette og bare er tidsfordriv inntil en annen dukker opp og et forhold plutselig frister - men en annen ting er jo om han virkelig ikke er klar, uten baktanker. -Er han en ærlig mann? Har han sterke følelser for deg, og hvorfor tenker du det du tenker? Hvorfor tror du at du kan bli nummer.1? 

Anonymkode: 603e1...c8f

 

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ps. Jeg tror jeg kunne ha gitt det litt tid, for det tar uansett tid å komme over noen man virkelig liker. Men et sted frem i tid så kommer det et tidspunkt hvor du føler at du må gå all in på å komme deg over han eller ikke, og hvis situasjonen er like usikker på det tidspunktet hadde jeg brent alle broer mellom oss, rett og slett for å føle at det hele er ødelagt og man MÅ videre.

Anonymkode: 603e1...c8f

Det er nettopp sprø jeg holder på å bli. En stabil, oppegående kvinne - med god psyke - som nå bare ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg! Jeg er 100% sikker på at jeg ikke er tidsfordriv, det er han som bare virkelig, virkelig ikke er klar. Han er ærlig, men har vanskelig for å snakke om en ting. Men, når han først får det til, får jeg alt. Han er helt sikker på at det blir oss, han vet det er kjempefeil å la meg gå, men han kan bare ikke gå inn i et forhold nå. Jeg kan ikke ha det slik som nå i all evighet, og håper så intenst at han kommer til en avgjørelse snart - men jeg frykter det tar tid. Jeg vet jeg på et tidspunkt må videre om han ikke får fingen ut, men så er det dette håpet i mellomtiden, samtidig som det føles så ubeskrivelig vondt å skulle gi slipp på en som du bare vet er SÅ riktig. 

Anonymkode: 5497b...e4a