For oss som er i mellomfasen

[Rowan]

Jeg har nå datet en mann i akkurat litt over en måned. Og det føles ut som om vi kanskje er på  vei inn i et kjæresteforhold...? Han har hvertfall kalt meg kjæresten sin en gang. 

Vi oppfører oss som kjærester føler jeg. Holder hender ute blant folk, kysser og klemmer osv. Og andre folk har kommet med kommentarer. 

Når han kommer tilbake fra utlandet i neste uke skal jeg spørre hva han ser på oss som. Og så får vi se! :D 

Beklager for rotete innlegg. Jeg er bare så glad og måtte dele det en plass! Og det er enklere å gjøre her på nettet der ingen kjenner meh. 

Endret 1. april 2018 av Rowan
Litt mer info.

[Ambivalent]

En liten oppdatering.

Har vært ute av mellomfasen i noen måneder nå, og vi er egentlig bare som to forelskede idioter for tiden. 

Vi var gjennom en litt røff periode for en stund siden som nesten endte med brudd (fra min side), men etter at vi kom oss gjennom det ble vi bare sterkere sammen og kom om mulig enda nærmere hverandre. Det er ikke noe jeg tar for gitt.

Trodde ikke jeg skulle få oppleve dette jeg. Også i godt voksen alder da gitt. All usikkerheten og stresset var faktisk verdt det. 

[AnonymBruker]

Vi har datet i fire måneder, holder hender når vi går, kysser og klemmer... Men ingen av oss har sagt noe om at vi er kjærester eller kalt hverandre kjæresten. Jeg tør ikke gjøre det først. Føler jeg er dømt til evig mellomfase  😔

Anonymkode: 43af3...1f7

[AnonymBruker]

11 timer siden, Ambivalent skrev:

En liten oppdatering.

Har vært ute av mellomfasen i noen måneder nå, og vi er egentlig bare som to forelskede idioter for tiden. 

Vi var gjennom en litt røff periode for en stund siden som nesten endte med brudd (fra min side), men etter at vi kom oss gjennom det ble vi bare sterkere sammen og kom om mulig enda nærmere hverandre. Det er ikke noe jeg tar for gitt.

Trodde ikke jeg skulle få oppleve dette jeg. Også i godt voksen alder da gitt. All usikkerheten og stresset var faktisk verdt det. 

Hei, kan du fortelle meg hva det nestenbruddet var og litt om den stressperioden?

Jeg er veldig stresset for tiden (3 månedersgrensa....) og er på nippet til å gi opp, men trenger å høre om de som har klart seg gjennom og hvordan dere løste det? Klart, alle situasjoner er forskjellige, men kanskje jeg finner noe i din som jeg kan relatere til. Takk og klem!

Anonymkode: dbe62...d96

[Noht]

Aldri vært i mellomfasen, mistenker jeg er det for øyeblikket.

Begynte å prate med en på tinder for litt over 1 mnd. siden og vi møttes  ganske raskt. Jeg la ikke så mye inn i det før vi møttes, men etter date nr. 3 hvor vi kysset for første gang begynte jeg å føle på noe. Vi har ufattelig mye til felles, og han er en jeg kan være meg selv rundt.

Hver gang det popper opp noe fra han føler jeg hjerteslagene slå fortere og smilet kommer.

Vi har vært intime, og nå tenker jeg på han hver dag.

Hvor lenge bør man date før man faktisk spør om han vil noe mer?  Og har folk tips til hva jeg bør gjøre nå? jeg har ALDRI vært i en slik situasjon før, og jeg er kjempe redd for å overanalysere, overdrive og ødelegge alt med stressing.

Endret 6. april 2018 av Noht

[Ambivalent]

På 6.4.2018 den 8.25, AnonymBruker skrev:

Hei, kan du fortelle meg hva det nestenbruddet var og litt om den stressperioden?

Jeg er veldig stresset for tiden (3 månedersgrensa....) og er på nippet til å gi opp, men trenger å høre om de som har klart seg gjennom og hvordan dere løste det? Klart, alle situasjoner er forskjellige, men kanskje jeg finner noe i din som jeg kan relatere til. Takk og klem!

Anonymkode: dbe62...d96

Vil ikke utlevere for mye, men han ville jeg skulle endre på noe veldig konkret med utseendet mitt, og sa det rett ut. «Jeg vil at..» Det var et slag rett i selvfølelsen, og jeg gikk mange runder med meg selv om jeg kunne leve med at han mente dette. Jeg endrer meg ikke for andre enn meg selv, sånn for ordens skyld. Vi snakket oss igjennom det i etterkant, jeg fikk sagt nøyaktig hva jeg mener er greit å kreve av hverandre i et forhold og ikke, og jeg overrasket meg selv positivt over hvor godt jeg faktisk håndterte det og at jeg ikke lot meg knekke. Samtidig fikk jeg jo vite at han har minst én dårlig egenskap; han er rimelig overfladisk til tider. Ikke bare når det gjelder meg, men generelt.

Nå er det litt opp til ham da, og om han kommer til å ta det opp igjen. Gjør han det er det godt mulig forholdet ikke overlever særlig lenge, da er vi rett og slett for forskjellige.

Jeg tror likevel på det å være helt åpne med hverandre, selv om det er dritvanskelig før man har blitt ordentlig kjent.

[AnonymBruker]

Ååå, jeg må lufte litt, så drar frem igjen denne tråden. Jeg tror (...) jeg er i en ny mellomfase. Møtte en fantastisk mann via nettdating. Spontanmøttes til første date, hadde det hyggelig i mange timer, endte opp sammen den natten - noe som er veldig ulikt meg, og også han, i følge han selv. Vi endte opp sammen igjen kvelden etter også. Det samme skjedde så to ganger til. Etter denne «starten» har vi nå møttes to ganger til, men disse gangene som dater. Det har vært helt fantastisk og har endt med overnatting begge gangene. Vi prater litt på tekst/snap hver dag. I utgangspunktet burde jeg ikke være forvirret. Men! Vi har ikke utvekslet tlfnr, vi følger hverandre ikke på Facebook/Instagram. Han tar ganske lite kontakt - sammenlignet med hva jeg er vant til - og vi har ikke pratet noe om hva dette er. Kjenner jeg er skikkelig sjarmert av denne mannen, men føler jeg bare må «play it cool» fortsatt. Er bare så redd for at dette for han kun er sex (selvom han ikke slår meg som typen, i tillegg har fortalt at han trives best i forhold) eller at han plutselig skal ghoste meg... 

Anonymkode: 5497b...e4a

[OppNedPåAlt]

På ‎08‎.‎07‎.‎2018 den 22.01, AnonymBruker skrev:

Ååå, jeg må lufte litt, så drar frem igjen denne tråden. Jeg tror (...) jeg er i en ny mellomfase. Møtte en fantastisk mann via nettdating. Spontanmøttes til første date, hadde det hyggelig i mange timer, endte opp sammen den natten - noe som er veldig ulikt meg, og også han, i følge han selv. Vi endte opp sammen igjen kvelden etter også. Det samme skjedde så to ganger til. Etter denne «starten» har vi nå møttes to ganger til, men disse gangene som dater. Det har vært helt fantastisk og har endt med overnatting begge gangene. Vi prater litt på tekst/snap hver dag. I utgangspunktet burde jeg ikke være forvirret. Men! Vi har ikke utvekslet tlfnr, vi følger hverandre ikke på Facebook/Instagram. Han tar ganske lite kontakt - sammenlignet med hva jeg er vant til - og vi har ikke pratet noe om hva dette er. Kjenner jeg er skikkelig sjarmert av denne mannen, men føler jeg bare må «play it cool» fortsatt. Er bare så redd for at dette for han kun er sex (selvom han ikke slår meg som typen, i tillegg har fortalt at han trives best i forhold) eller at han plutselig skal ghoste meg... 

Anonymkode: 5497b...e4a

Hvordan gikk det?

[OppNedPåAlt]

Tror jeg har kommet til en mellomfase...

Vi har møttes noen ganger, ikke introdusert hverandre for venner, selv om venner vet om oss. Trives godt i hans selskap, han er åpen og noenlunde flink til å kommunisere(noe jeg setter stor pris på!). Han tar initiativ til å treffes, sender meg meldinger og virker interessert. Skikkelig deilig å føle noe igjen etter et halvt år med "meh"  

Vi har ikke definert oss som noe enda... Det stresser meg kanskje litt. På en side har jeg lyst å si vi er sammen, med to streker under svaret og facebook-status, på en annen side vil jeg vente litt, kjenner han jo ikke så godt...

Uansett, sier velkommen til mellomfasen så tar vi det deretter!

Hvordan går det med dere andre?

[Cleopatra.]

Jeg synes mellomfasen både er jævlig og herlig på samme tid

Vi har kjent hverandre siden slutten av juni (gjennom tinder ), og hadde "praten" om å ikke date andre i midten av juli. Så egentlig gått ganske fort frem sånn sett! Men føles riktig og jeg liker han veldig godt

Samtidig som at jeg er redd for at han skal miste interessen etc🙈 Nei, gleder meg til den dagen vi evt faktisk blir kjærester! Så jeg kan stresse litt ned  Selv om det så klart er koselig også!

[AnonymBruker]

Usikker på om vi er i mellomfasen eller ikke. Møtte en fyr for tre uker siden som jeg har kjent før, men som det er flere år siden jeg traff sist. Da var vi i hvert vårt forhold, så jeg tenkte aldri på ham sånn annet enn at jeg registrerte at han er kjekk. 

Nå er vi begge single og da vi møttes igjen følte jeg at det sa pang. Vi prater SÅ godt sammen, han er interessert i alle de rette tingene og det er skikkelig sexy å diskutere det vi er uenige om. Han hadde lagt godt merke til meg da vi var bekjente for flere år siden, han sa til og med at han var småforelska i meg da og husket ting vi hadde snakket om som jeg hadde glemt for lengst. Vi har hengt masse sammen de siste ukene, og det er klinings, vi holder hender offentlig og det er sex. Og nå er selvsagt en av oss bortreist 🙈 og han sender både meldinger med komplimenter som går på hvem jeg er som person og mer juicy meldinger. Vi har til og med avklart (over melding 😕 ) at ingen av oss driver med noen andre. 

Jeg klarer ikke å slutte å tenke på ham. Hvor lenge må man date før man kan begynne å ta opp hvorvidt det blir kjæresteri av dette? Jeg har brent meg litt før og endt opp ulykkelig forelska, så jeg tror ikke jeg orker en eviglang mellomfase... Hadde det vært helt opp til meg hadde jeg heller bare definert oss som kjærester og fortsatt bli-kjent-fasen vel vitende om at han virkelig er interessert i noe mer med meg 🙈 

Anonymkode: a8745...3a4

[Gjest Sweet Ingrid]

Hvordan har det gått med dere som har skrevet her? 
«Mellomfasen» er fæl...er der nå selv. 

[Duftavsommerregn]

På 5.4.2018 den 22.16, AnonymBruker skrev:

Vi har datet i fire måneder, holder hender når vi går, kysser og klemmer... Men ingen av oss har sagt noe om at vi er kjærester eller kalt hverandre kjæresten. Jeg tør ikke gjøre det først. Føler jeg er dømt til evig mellomfase  😔

Har vært sammen med en kvinne i over 4 mnd, vi var enige om at vi var eksklusive etter kort tid. Vi kaller hverandre for kjærester og er det også. Men det er jo fremdeles en mellomfase til man blir et par som bor sammen! Og det kan ta lang tid, og mange skjær i sjøen som kan havarere dette før dette skjer. Så hva dere kaller hverandre er egentlig litt uvesentlig. Men det å avklare det om man er kjærester og er trofaste mot hverandre i denne perioden? Det bør du bare gjøre, for jeg hadde ikke tolerert noe annet.

[AnonymBruker]

Har vel havnet i denne fasen selv, datet i 2 måneder... Han er en beskjeden type, noe jeg ikke er vant med. Føler jeg maser høl i hodet på han selv om vi ikke meldes veldig ofte og trives med det. Likevel var det han som sa han ville at vi skal være eksklusive. Men magefølelsen min har i det siste skurret om han bare leker med meg. Jeg får virkelig ikke satt fingeren på hva det er!! Jeg holder på å bli sprø. 

Anonymkode: 19339...127

[AnonymBruker]

5 timer siden, Duftavsommerregn skrev:

Har vært sammen med en kvinne i over 4 mnd, vi var enige om at vi var eksklusive etter kort tid. Vi kaller hverandre for kjærester og er det også. Men det er jo fremdeles en mellomfase til man blir et par som bor sammen! Og det kan ta lang tid, og mange skjær i sjøen som kan havarere dette før dette skjer. Så hva dere kaller hverandre er egentlig litt uvesentlig. Men det å avklare det om man er kjærester og er trofaste mot hverandre i denne perioden? Det bør du bare gjøre, for jeg hadde ikke tolerert noe annet.

Hæ? Det er jo ikke mellomfase helt til man blir samboere, hva men de som er særbo da, er de i en evig mellomfase tenker du? 

Anonymkode: 5d3eb...3e5

[Gjest O.G.]

Forsiktig med å være for lenge i denne mellomfasen jenter, kan være denne fyren bare har dere i rotasjon med andre kvinner til han "plutselig" får de "rette følelsene" for en av dere.

[Gjest Sweet Ingrid]

Glede-gruer meg til neste gang vi sees... vi har hatt en veldig intens bli kjent-periode over en måned, men pga barn og reiser har vi nå hatt 1,5 uker fra hverandre. Har snakket om at vi da skal kjenne litt på følelsene, om det er ekte eller bare begjær. Har hatt daglig kontakt og pratet i telefon innimellom, og jeg har en god følelse. Men han sier lite om hva han tenker, virker som han sparer det til vi sees igjen. Jeg blir jo gal av det. Er redd for at jeg nå faller for han (for det tror jeg jeg gjør), og så blir det ikke gjengjeldt. 

[Gjest padawan]

4 timer siden, Sweet Ingrid skrev:

Glede-gruer meg til neste gang vi sees... vi har hatt en veldig intens bli kjent-periode over en måned, men pga barn og reiser har vi nå hatt 1,5 uker fra hverandre. Har snakket om at vi da skal kjenne litt på følelsene, om det er ekte eller bare begjær. Har hatt daglig kontakt og pratet i telefon innimellom, og jeg har en god følelse. Men han sier lite om hva han tenker, virker som han sparer det til vi sees igjen. Jeg blir jo gal av det. Er redd for at jeg nå faller for han (for det tror jeg jeg gjør), og så blir det ikke gjengjeldt. 

Jeg synes den tiden du er inne i nå er den mest skremmende på mange måter.

[AnonymBruker]

I stedet for å starte en egen tråd om et tema som allerede har denne årelange tråden valgte jeg å ta den opp igjen. Husker jeg leste den for mange år siden og tenkte at "den fasen er jeg glad jeg ikke er i..." , men nå er jeg der jammen meg selv 😋 😂

Har møtt en mann et par ganger nå og jeg er allerede der at jeg ikke får ham ut av hodet 😮 Aldri hatt en så brå forelskelse/betatthet noen gang så dette er en situasjon som er helt ny for meg. Jeg går og tenker på ham hele tiden og småbekymrer meg for om han plutselig skal miste interessen eller bli glad i en annen. Flere som går igjennom denne fasen nå?

Anonymkode: fda76...a23

[Gjest padawan]

Jups.