Vannpipe, v12, kreatin, peanutbutter jelly, snø, frosker og apekatter

[mia83]

her også. Men vann på meg.

[Gjest gutt92]

Værsågod

[Guriane]

Værsågod

Der serru. Du kan jo hvis du vil

[mia83]

Gutten kan!

[Gjest gutt92]

Ja, kan det Lagde middag i dag også jeg! Før treninga.. Nå skal jeg lage mer mat, tenk! Ble så godt når jeg lagde det selv at jeg foretrekker å lage selv!

[Gjest gutt92]

Huff hvorfor skal livet være så vanskelig! HEr er dilemmaet mitt:

Jeg er veldig glad i hockey selv om jeg neste ikke har spilt så mye på rundt 6 år, men jeg skal i forsvaret og kanskje gjøre karriere der. På en annen side har jeg lyst til å spille hockey OG jobbe, men vet at det blir vanskelig siden man først må være god nok, og det tar tid å komme ordentlig inn i det igjen (skudd, teknikk, plassering og alt mulig).

Nå VET jeg ikke om jeg spiller 1.div. engang. Er litt care bare jeg får spilt, men det var visst en tryout jeg ikke visste om (mange som ikke har vært der). Kommer vi da til å bli "sparket" ut i løpet av sesongen eller får vi bare trene med laget?

Er så lei av å være uviten om ting. Sånn er det med alt.. Er baksider og er masse jeg ikke vet.

Det som plager meg mest... Det er at jeg vil at folk skal vite hvem jeg er på en måte siden jeg alltid har vært den stille og sjenerte gutten i klassa. Jeg vil oppnå noe, få masse gode venner som bryr seg, stifte familie osv, men det er langt framover. Jeg er ute etter å ha det bra rett og slett. Nå SUGER det her hjemme, jeg har null støtte fra familien uansett hva jeg gjør, jeg må gjøre alt selv (bra, siden man blir selvstendig, men dårlig i og med at man kanskje ikke blir like gode som enkelte andre pga de kanskje har hatt det ekstra apparatet eller tingen som kunne gjort meg mye bedre også). Så.. familielivet mitt suger, og jeg kommer ikke til å ha det sånn bra med familien noensinne, det vet jeg. Så jeg vil liksom at folk skal kjenne meg for den jeg er istedet for å unngå å prate med meg fordi jeg var den sjenerte og stille. Føler hockey alltid har vært en drøm og jeg klarer ikke helt å gi slipp på den. Det er rart siden 90 % av de andre også ikke satser, men de fleste har vel en fot inne i miljøet. Jeg er på en måte med eller ikke med, fordi jeg ikke har syntes noen av folka har vært noe, bortsett fra noen.. Det er liksom så klysemiljø.

Ble mye dette, men er godt å få ut litt frustrasjon.

Jeg er; ETT ORD: FORVIRRA!

Misunner liksom den ene eller de to kameratene som kanskje kan leve på å ha en jobb ved siden av hockey og spille til de må gi opp, eller kan leve på det, for det var også den største drømmen min.

Jeg vet jo at det ikke går for meg nå, men er liksom så glad i hockey Vet ikke hva jeg skal gjøre, for når jeg IKKE har spilt de siste årene så har jeg ikke klart å se på hockey engang fordi det gjør meg trist å bare SE på.

Når man er på isen og innser hvor mye klyser det er og hvor mange som kommer til å faile med livet så er det liksom ikke SÅ morsomt som man egentlig mener det er heller.

Det er bitter-søtt!

Føltes litt bedre etter å ha fått ut dette, gitt, men gjør fortsatt ikke noe med livet mitt, da. Har ikke peiling på hva jeg vil heller. AKKURAT nå har jeg bare lyst å ta noen år i militæret og prøve meg som marinejeger liksom, og da får jeg jo skjult identitet og hele pakka om jeg klarer det, så blir liksom den samme "stille" og rolige personen antar jeg?

Nå har jeg liksom bare noen få GODE venner, mens alle andre er sånne overfladiske folk som bare er med en haug folk, men ikke har noe spesielt forhold til dem. På en måte misunner jeg dem å ha "mange venner", men de har jo ikke flere GODE venner. Jeg har mange venner jeg også, men det er så mange som ikke er så morsomme å være med hvis dere skjønner? Er så redd for at jeg skal bli stuck i samme situasjon senere.. Ha noen gode venner bare liksom. Føler jeg lever et ensomt liv for tiden, i og med at jeg ikke har noe godt forhold til familien engang. Jeg er hos alle andre så er sønnen/dattera kamerat med foreldrene og kan dra på byen med mora f.eks., snakke om alt og de TRIVES skikkelig godt hjemme. Jeg klarer nesten ikke trynet på folka her liksom.

Glad jeg bare er 18 år jeg.

[mia83]

Har du opplevd noe kjipt med de 1.div-gutta?

Jeg synes du skal satse på hockey jeg.

Og jobbe litt ved siden av. Men det er bare hva jeg ville gjort da. Kanskje bedre å få råd om dette fra en gutt? Jeg kunne jo aldri tenkt meg å være i militæret. Og jeg elsker hockey. Så det er kanskje derfor jeg svarer som jeg gjør.

Du må nok prøve å komme deg ut hjemmefra! Du kan ikke ha det sånn lenge av gangen altså..

Synd du ikke har noen gode venner du kan dele hybel med. Det koster jo nødvendigvis ikke så mye.

Du må nesten spørre treneren eller noe om dine muligheter for laget, men det er kanskje tidlig for han å si også hvis han ikke kjenner deg og vet hva du er god for?

Han har vel ikke rukket å se deg så mye heller etter bare 2 treninger.

Han kan sikkert svare deg på spørsmålet angående try-out'en også.

Lykke til uansett hva du bestemmer deg for!

[Gjest gutt92]

Neei haha. Men har ikke spilt på storhamar på mange år, så jeg er liksom "han der", ikke at jeg bryr meg.. Er her for å spille hockey ikke annet!

Jævla lyst til å satse, men liksom. Hva skal jeg gjøre neste år? Har allmenn utdanning liksom, så hadde blitt butikk ;o Og jeg må jo nesten i hvertfall ta førstegangstjeneste.. Hadde liksom angret om jeg ikke hadde dratt ut også. Marinejeger er liksom en drøm det og, men vanskelig å velge! Jeg har liksom drevet med all mulig sport og vært greit god i alle, men jeg er så glad i sport liksom så er vanskelig å først og fremst velge sport, men når det er snakk om sport OG jobb så er jeg HVERTFALL grønn! Har ikke peiling liksom.. Hva jeg vil. Men hvis jeg hadde forbedret meg uti året og følt jeg gjør det bra, kunne jeg jo tatt et friår i det minste og sett an om jeg vil satse militæret eller hockey. Alt er jo mulig! Jeg er ikke DÅRLIG, men trenger å jobbe opp den formen jeg pleier å ha mens jeg spiller hockey og sette meg inni spill og teknikk osv, sant.

Å spørre gutter om råd er ikke mulig.. Eller venninner spør meg, men så synes jeg det er greit, samme med gutter, men alle andre guttene jeg kjenner liksom er litt care til sånne store spørsmål.. Er liksom.. "YEAAH sats hockey assssssss! hadde vært fett å være stjerne liksom" eller "MÅÅÅ jo i militæret! er jo sååå fett! kan ikke gå glipp av den sjansen!". Men jeg må jo velge hva som ville vært best for meg. Om jeg ser stor forbedring i år og skjønner at HVIS jeg fortsetter KAN jeg gjøre det bra en gang, så er det jo verdt å satse, men hvis jeg ikke merker noe særlig og trenger flere år på å spille meg opp så er det jo unødvendig bortkastet tid, siden jeg nesten kunne hatt en annen drømmejobb.

Skal se om jeg får flyttet ut ja.. Sånn har det vært i flere år, og begynte først å forstå alvoret for 2 år siden.

Det er MULIG jeg finner noen å dele med.. En annen kamerat er litt som meg selv.. Vil spille mer hockey, men han har bare allmenn med flere fag han har strøket, og han er ikke noe pro elns han heller.. Helt normal liksom, og han har lyst på militæret selv og vurderte å dra i militæret etter et friår sa han. Kunne delt med han siden han også vil flytte ut, men på en annen side så bruker han all fritiden sin på gaming osv og de få vennene han har ekstra som er eks.venner av meg, hadde nok vært der en del og det hadde jeg ikke orka. Klarer ikke trynet på dem. Sånne svette nørds som TROR dem er kule, og ypper seg liksom. Et slag er jeg sikker på og de hadde gått til a mor liksom, men uansett så skal de liksom yppe ved å være frekke og spydige selv om jeg er verdens snilleste med dem. Og er få andre jeg kunne tenkt meg å dele med tror jeg.

Tenker jeg bare spiller og ser hva som skjer. HVIS vi ikke får spille der mer, så bare henger jeg meg på irons Herlig det og siden det ikke er like seriøst, men der kan jeg ikke dyrke en ønskelig framtid akkurat.

Men men.. Får se ja!

[mia83]

Jeg er enig med deg jeg. Sats på hockey!

Men du nevnte sport og butikk? Du kan jo søke jobb på G-sport eller Intersport?

Det må da være bedre å ha svette kompiser som du synes er litt teite rundt seg enn den slemme faren din?

[Gjest gutt92]

Joa, men er ikke bare bare Vil ikke være stuck i storhamar til jeg må legge opp liksom :o Vet ikke heeelt hvor lenge jeg hadde orka butikkjobb altså! Hadde blitt for dødt!

Det er sant! Men nå er han ikke direkte slem.. Han prøver liksom å være så snill, men han SKJØNNER det ikke selv, at han ikke gjør en dritt for meg. Trodde fedre skulle forsørge familien? Istedet for det så lever han på trygd og spiller online spill og bruker penger på seg selv, for han har jo ikke råd til meg. ALT jeg får, kjøpes av besteforeldrene mine.. Så får jeg jo av mora mi når jeg spør, men ALDRI "pappa". Og han gir liksom fan. Heller tar han ikke hensyn til ting.. Jeg hadde jo astma og ba han slutte å røyke inne i det minste, men det gjorde han ikke. Røyka inne i årevis... Han tenker bare på seg selv. Han lever som en ungkar, ikke som en far.

[Guriane]

Hva med å ta et friår og jobbe? Og bli bedre på hocky på fritida? Et år går fort, og det gir deg erfaring, og kanskje det åpner opp andre dører som du ikke trodde fantes.

Jeg kunne f.eks ikke fordra å lage mat da jeg var på din alder (jeg vet, det var for leeeeeeeenge siden ). Men en av de første jobbene mine var faktisk på kjøkken, og etter det har matlaging blitt noe av det jeg liker aller best. Nesten så jeg angrer på at jeg ikke gikk den linja på vgs..

Vet at det sikkert høres teit ut, men prøv å ikke se SÅ stort på det. Fokuser på å ta små skritt, og prøv litt forskjellig, og husk at den avgjørelsen du tar nå trenger ikke gjelde for resten av livet ditt!

Vet ikke om det hjalp så mye, men

Endret 17. august 2011 av Guriane

[mia83]

Du må vel kanskje gå det skoleåret du har kommet inn på da. Er det vg3? da har du jo et år til å tenke deg om og se om du blir "god nok" i hockey innen dette året. Prøver bare å gi råd, men til syvende og sist er det jo du som må ta avgjørelsen!

[Guriane]

Mhm. Du har igjen et år til på vgs, ja? Men da har du, som Mia sier, enda et år å tenke/bli bedre i hockey på da jo!

[mia83]

Vi er gamle og kloke vi, så du må høre på oss!

[Guriane]

Hør på tante Mia og tante Guri

[mia83]

Jeg er faktisk tante. Men bare filletante. Ekte tante blir jeg nok aldri.

[Gjest gutt92]

Takk! Jo det er sant, får et ekstra år, men det er vanskelig Er annerledes når man er i situasjonen.

Hadde gått an å ta et friår og jobbe (går vg3 ja), for da har jeg fra nå av 2 år på meg, men har allerede tatt omvalg, så føler jeg "kaster bort" tid, selv om jeg bare gjør meg tryggere på valget mitt, - i såfall!

Og det dumme... Jeg er en tenker! Bare DETTE kan plage meg året ut til jeg faktisk finner det ut, fordi jeg rett og slett er litt utålmodig. Det kan føre til litt søvnløshet også faktisk!

Jeg er en rar skrue.. Men siden jeg har så mye å tenke på fra før av (familie og alt det), så er det så lett å skli inn på akkurat dette... Jeg føler tiden går så fort sant, så jeg føler jeg må være rask med en beslutning, men det er dumt å bare velge akkurat nå!

Skal ta ibruk året her og finne ut! Om jeg føler jeg har litt potensiale så er det jo ikke negativt med et friår og jobb!

Tante mia og guri ja

[mia83]

En rar skrue du liksom...

Jeg synes du skal bruke året til å tenke på ja.

Jeg er også en tenker. Det er ikke bestandig like bra..

[Gjest gutt92]

Ja

Nei, huff. Det er litt ødeleggende. At jeg ikke er et vrak som bruker det ene og det andre skjønner jeg ikke, men nå er jeg litt spesiell sånn. Jeg kan lukke ute følelser og bare være blid liksom, selv om jeg er veldig deprimert. Så bare kommer det ut iblant i form av sinne. Noen ganger trenger du nesten bare et blikk for å få meg helt koko, men ellers er jeg veldig rolig. Til og med på isen kan det være at jeg bare tenker "pytt pytt", og andre ganger bare en spiller RØRER keeperen, så river jeg han ned, slår og ja.. Skjedde i usa flere ganger, men grunnen til at jeg nevner det er at jeg synes det er så rart, for det sier bare PANG, helt uventet, så har jeg gjort noe jeg ikke ville ellers.

Jeg har litt humørsvingninger lettere sagt.

Når jeg er med folk så er jeg liksom bare helt tom, og føler ingenting, og plutselig noen ganger så er jeg fly forbanna f.eks. etter 5 min. tenking.. Rare greier! Lar det ikke gå utover vennene mine da såklart. Man slår aldri en kamerat, for da er han ikke en kamerat.

Endret 17. august 2011 av gutt92

[Guriane]

Takk! Jo det er sant, får et ekstra år, men det er vanskelig Er annerledes når man er i situasjonen.

Hadde gått an å ta et friår og jobbe (går vg3 ja), for da har jeg fra nå av 2 år på meg, men har allerede tatt omvalg, så føler jeg "kaster bort" tid, selv om jeg bare gjør meg tryggere på valget mitt, - i såfall!

Og det dumme... Jeg er en tenker! Bare DETTE kan plage meg året ut til jeg faktisk finner det ut, fordi jeg rett og slett er litt utålmodig. Det kan føre til litt søvnløshet også faktisk!

Jeg er en rar skrue.. Men siden jeg har så mye å tenke på fra før av (familie og alt det), så er det så lett å skli inn på akkurat dette... Jeg føler tiden går så fort sant, så jeg føler jeg må være rask med en beslutning, men det er dumt å bare velge akkurat nå!

Skal ta ibruk året her og finne ut! Om jeg føler jeg har litt potensiale så er det jo ikke negativt med et friår og jobb!

Tante mia og guri ja

Jeg skjønner så godt hva du mener! Og det som lett kan skje er at man blir så paralysert av alle mulighetene, og at man ikke klarer å velge noe fordi man er redd for å velge feil. Men hvis du ikke har igjen mer på vgs så ville jeg tatt ferdig det, så er du sikra det i allefall. Så ta en jobb etter det?

Men det er lett for oss og bare komme her og komme her.. Skjønner det er en kjip situasjon

Endret 17. august 2011 av Guriane