*Røyskatt* med mage, lavkarbo og dill

[Gjest Blondie65]

Hurra!

Gratulerer så mye!

[Klematis]

Gratulerer!

[pantora]

Åååh, gratulerer! Så koselig

[Gjest Delphina]

Heisann!

Vil bare gratulere deg med jentungen!

[Gjest *Røyskatt*]

Da er det på tide at jeg får skrevet ned litt fødselshistorie

De som har fulgt meg, og ellers lest klaginga mi i forumet, vet at jeg ikke hadde ett særlig kjekt svangerskap. I hvertfall ikke mot slutten. Jeg har hatt masse bekkenløsning, og fra uke 32-33 har jeg hatt veldig mye falske rier. Noen vil vel kanskje kalle det kynnere, men nå etter å ha født to barn, må jeg innrømme at jeg ikke ser noen stor forskjell på det jeg hadde, og riene man har tidlig i forløpet. Det er prikklikt. Begynner ikke skille seg så mye av før man er komt noen cm i gang. Så med andre ord var det vanskelig for meg å kjenne forskjellen når denne fødselen faktisk begynte.

På fredag og lørdag hadde jeg mye vondt i magen. Mensensmerter omtrent. Det har jeg også hatt lenge, så det var ikke så rart. Lørdagskvelden (den 1.) ble tilbrakt med film, paracet og veldig god mat. Mannen lagde biff, og vi lagde ovnsbakte poteter. Jeg insisterte på å slenge oppi masse hele fedd hvitløk siden det skal sparke ting igang. Så utover kvelden satt vi der og gomlet god mat. Ovnsbakt hvitløk er fenomenalt godt forresten, og kan absolutt anbefales.

Hver natt må man jo på do, en del ganger, når man er gravid. Det var det samme natt til søndag. Jeg gikk ned ett sted mellom midnatt og ett, og så da at jeg hadde litt blødning. Ikke mye, bare litt blodspor. Reagerte ikke så mye på det, for jeg hadde det mye de siste ukene. Gikk opp igjen, men våknet på nytt rett før tre. Hadde litt mer vondt i magen. Så at jeg fortsatt blødde litt. Da gadd jeg ikke mer, og sto likegreit opp. La meg på sofaen, så på en eller annen fullstendig hjernedød film og håpte på at mageknipen skulle blitt litt mer jevnlig, slik at jeg kunne håpe at det endelig faktisk skulle skje noe. Rundt femtiden begynte det å komme litt mer i jevnlige tak. Det var fortsatt ikke helt sånn som sykehuset vil at det skal være, og smertene satt egentlig bare som mensensmerter og vondt i ryggen. Gikk i dusjen og spylte magen. Hoppet litt opp og ned for å se om noe skjedde Sto der til seks, da begynte ting å bli såpass at jeg syntes vi burde ta en tur til sykehuset. Mest siden jeg blødde fortsatt. Riene var ikke helt jevnlige, og de var fortsatt bare mensensmerter og ryggvondt.

Mannen ringte svigermor, og etterhvert sto datteren vår opp og fikk litt skive mens vi ventet. Jeg prøvde å smile og være glad hver gang det kom vonde tak, slik at ho ikke skulle bli redd, mens vi fikk pakket ned skift til ho og sørget for at alt som måtte være i bagen min var der. Svigermor kom, og da begynte ting å bli ganske vondt. Jeg måtte puste godt gjennom takene, men var egentlig fortsatt usikker på om fødselen var igang. Men avgårde kom vi oss ihvertfall. Jeg ringte til føden, og ble møtt av en dame som var utrolig teit. Ho fikk personnummer og navn med engang slik at ho kunne slå opp på meg, men det gadd ho ikke.

I stedet for å slå opp i journalen min på dataen, begynte ho å stille meg masse dumme spørsmål, mens jeg prøvde desperat å klare å komme meg gjennom vondtene. "Ja.. Skal du sjekkes på storken, eller føden?" "Jeg skal på føden!" "Hvorfor det?" "sjekk journalen..."

Herregud! Det dtår i journalen svart på hvitt at jeg har hjerteproblemer som krever ekstra oppfølging og at jeg på ingen måte er kvalifisert til å benytte storken. Dette ble klargjort for to år siden.. Er noe kjipt å skulle forklare i detalj når man har vodnt, og alt står på dataen..Det var som om ho skulle overtale meg, midt i en rie, til å gå på storken. Så begynte ho også med at det ikke egentlig var vits i at jeg kom inn enda.. Det var jo så tidlig i forløpet, og en natt med blødning var ikke farlig..

Tilslutt gadd jeg ikke mer, og ropte at jeg kommer til føden nå, og slengte telefonen til mannen...

Når vi kom til sykehuset måtte jeg ta flere pustepauser mens vi gikk til kontrollrommet på føden. Var fortsatt sikker på at vi kom til å få samme svaret som før, med at her er det ingenting som skjer.. Bare reis hjem..Men det fikk vi ikke!

Her var det tre cm åpning, og fødselen kunne hun se at var i gang ved å se på meg. Her trengtes ingen teit riemåling eller andre ting. Klokka var nå fem på åtte om morgenen.

Jeg ble tatt meg til føderom, og fikk klyster. Jeg hater klyster... Men, det er virkningsfullt. Nå begynte jeg å få skikkelige rier. Ikke før nå var det noe jeg egentlig kjente forskjell på fra det jeg hadde gått med i ukesvis. Jeg fikk en prekestol, og hang over den i ca fem rier som alle var kraftige. Mannen sto med kald klut, og det var helt fantastisk med den kluten. Høres teit ut, men den betydde mye. Etter fem rier ba jeg om å bli sjekket igjen, for det ble intenst så fort. Krabbet opp i fødesengen, og fikk beskjed om at nå var vi komt til fem, nesten seks cm åpning. Jeg jublet på innsiden, for jeg husket godt fra forrige gang at på fem cm kan du få epidural Ba om det, og jordmoren la inn bestillingen. Fokuserte på en flekk i taket for de neste to tre riene, og stirret på den mens jeg pustet. Fikk masse skryt for at jeg pustet meg så godt gjennom riene. Så plutselig, etter så kort tid, kjente jeg at her begynner jeg å å pressetrang..

Jordmora ler, og sier at det går ofte unna med andregangsfødende. Og så fikk ho det veldig travelt med å pakke ut utstyr og gjøre klar håndklær etc.. På neste rien begynte jeg å presse.. Midt i den kommer anestesien, men den måtte vi be snu, siden jeg var i full fødsel. Tror vesla kom ut på tredje eller fjerde rien..

Jeg ble undersøkt på føden fem på åtte, og ho ble født ti over ni. Rett under tre kilo. To pyntesting, i forhold til forrige gangs revnemaraton.

Jeg og mannen fikk frokost, og kaffe, og jeg bare lå å fikk komme meg litt. Dette hadde jo gått fint, men fort, og beina mine var helt gele. Så.. epiduralfri styrtfødesl. Foretrekker klart det fra forrige gangs mer langtekkelige greie. Men var litt i sjokk etterpå over at jeg hadde klart det uten epiduralen, og ikke mist over hvor fort det hadde gått. Hadde vært spenstig om jeg hadde hørt på dama i telefonen. Da hadde ungen komt på badegulvet eller noe sånt hjemme

Ble på barsel en natt, og her hjemme har alt gått veldig fint. Storesøster er veldig fascinert av lillesøster, og stryker ho masse på håret, prøver å gi ho sutt, eller andre "skatter" ho finner rundt omkring. Vesla spiser godt, og så langt klarer jeg å amme ved hjelp av skjold. Ammingen fungerte dårlig med storesøster, så der var det pumping hele tiden.

Og ellers så har jeg gått ned tolv kilo. To kilo i minus fra jeg ble gravid og, så det er bra

[Klematis]

Så koselig å lese!

Høres omtrent ut som en drømmefødsel. Om man ser bort ifra skrankedyret på KK...

Må si jeg ikke hører mye positivt om Haukeland som fødesykehus, og gruer meg faktisk til fødselen ene og alene fordi jeg skal føde der...

[Gjest *Røyskatt*]

Jeg har hatt to fødsler som jeg betrakter som fine på Haukeland. Selve føden, og folkene der er veldig ok. Så selve fødselen ville jeg ikke bekymret meg over.

Barsel kan jeg derimot ikke skryte noe over, og det selv om jeg nå har opplevd begge avdelingene. Så jeg ville reist hjem tidlig, eller så tidlig som det går. Du har jo tross alt fått barn før, så du vet jo hva det går i, og trenger ikke å bli fortalt alt på nytt.

Dersom du går over tiden ville jeg fått vurdering på voss. Jeg overhørte de snakke i gangene om de nektet å føye seg etter det nye regelverket med igangsetting fortere nå, og folk risikerer å gå oppmot tre uker uten igangsetting.

Glemte en ting fra fødselshistorien... Jeg var jo inne mandagen før for å sjekke vannavgang. Og da fant de ikke tegn på det. Vesla mi kom ut nesten uten vann, så jeg har gått å lekt fostervann over tid..

[Klematis]

Jeg uttrykte meg nok litt upresist, for det er nok ikke egentlig selve fødselen jeg gruer meg til. Altså den delen der du er på fødestuen og presser ut ungen

Men alt rundt. :sukker: Å måtte forholde seg til "skrankedyr" som ikke vil ha deg inn selv om barnet er halvveis ute omtrent og nekter å høre på at det finnes individuelle forskjeller på hvordan riene kommer når det nærmer seg fødsel. Sist gikk jo den delen veldig fint for kommunen min hadde vaktjordmor døgnet rundt. Hun kom hjem til meg, sjekket åpning, rekvirerte sykebil og ble med meg inn på sykehuset.

Nå har kommunen kuttet ut dette tilbudet, så må forholde meg til sykehuset selv. Og det gleder meg altså ikke til... Hadde jeg ringt inn til KK sist og forklart hvordan ting var hadde jeg ganske sikkert blitt bedt om å holde meg hjemme. Hadde bare hatt (ikke spesielt vonde) rier i 2 timer og ikke kom de regelmessig heller. Men hadde 5 cm åpning og jordmor var redd jeg kom til å føde i ambulansen.

Og barsel! Endte opp med å reise hjem etter nøyaktig ett døgn sist. Virket ikke som om noen var noe interessert i å snakke med meg eller forklare meg noe som helst. Og jeg fødte midt i den minst travle perioden!

Går jeg over, setter jeg meg i bilen og reiser hjem til foreldrene mine Aller helst ville jeg reist til Trondheim, der virker det som de har ting på stell på fødeavdelingen!

[Gjest Blondie65]

Jeg lurer på hva skrankedyrene egentlig prøver å oppnå. Har de personlig budsjettansvar for hver eneste de forhindrer fra å komme inn i løpet av vakten sin?

[Gjest *Røyskatt*]

Da er jeg igang med slanking Veide 117 kilo før jeg fødte, og er nå på 104. Det er all gravidvekta av, pluss fire ekstra kilo i minus. Ganske fornøyd med det.

Går tur hver dag, men har ikke tid til noe direkte trening, siden jeg har en liten som skal amme i ett bankandes kjør.

[Gjest *Røyskatt*]

I dag var planen skogstur med ungene, men akutt søvnbehov og migrene kom litt i veien. Så langt har derfor ikke blitt noen aktiviteter i dag.

Skal ha oppstart med lavkarbo igjen fredag 11 november. Eller kanskje litt før. Er usikker på hvilken "gren" innen lavkarboen jeg skal følge. Jeg pumper morsmelk, og er redd for om jeg går i ketose så vil ho ikke ha mer. Og jeg vil gjerne at ho skal få antioksidantene litt til. Jeg har boka om south beach-dietten, som så vidt jeg har forstått er en lavkarbo-livsstil. Skal lese den og bestemme meg

[Gjest *Røyskatt*]

Ok. Da er jeg igang med 30 day shred. Jeg klarte til tross for mine mange kilo, og komme meg gjennom hele øvelsen Fulgte ho Anita, men klarte å gjøre noen av øvelsene Nathalie hadde og :D Var noe stolt av meg selv etterpå. Vi sier at dette er oppstartsdagen, selv om jeg har gått mye i det siste. Dette er liksom skikkelig og aktiv trening.

Startvekt: 107,5.

Jeg må kunne være ærlig her inne, selv om jeg hater å være det. Det er ett vannvittig høyt tall. Det må sies at jeg har gått ned de ti kiloene med gravidvekt allerede, men det var vel mest vann. Så om jeg er snill kan jeg skrive startvekt 117, og faktisk nedgang så langt 9,5 kilo. Men syns det er litt juks.

Høyde: 175 cm.

BMI: 34. Det er klasse Fedme. Er veldig glad for at det ikke er fedme, klasse to eller tre. Hadde føltes ganske håpløst å gå ned det da.

Jeg kan ikke ta mål av meg selv for jeg har ingen målebånd.

Det jeg har gjort så langt er å kutte ut snopet. Snop er tillat på lørdag, eventuelt søndag dersom det lages dessert. Resten av uka er snopefri. Jeg går tur hver dag. Nå gjør jeg også 30 days shred med Jillian fra Biggest Loser hver dag.

[Gjest *Røyskatt*]

Dag to med Jillian unnagjort. Var litt værre i første runden, men så gikk resten mye bedre. Og til og med litt bedre enn i går

Andri nye ting. jeg har fått symaskin. En Bernina fra 1970 Skal legge opp gardiner og bukser i helga. Så blir det eksperimentering etter det

[Gjest *Røyskatt*]

Skulle ha skrevet inn ny vekt i går, men internett har vært nede i to dager. Men...trommevirvel:

Vekt 02.02.2012 er: 105,2!!

Med andre ord har jeg gått ned 2,3 kg på en uke

[Gjest *Røyskatt*]

Er forresten på dag 9 med Jillian. Har trent hver eneste dag, til tross for mensen og vonde muskler. Bukser sitter løsere, og ryggen er mye bedre. Hurra for meg!

[Gjest *Røyskatt*]

Måledag i dag. Har gått ned til 104,5. Har trent hardt denne uken, med unntak av en dag med migrene. Påstår for meg selv at dette har med muskelbygging og gjøre. Men all vekt tapt får meg nærmere målet.