Gå til innhold

Wanita og mannen venter på nr. 2


Wanita

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Han har kommet ja :)

Endelig!

Han kom natt til lørdag...kl 01:08.

Og det gikk veldig fort.

Sikkert fødepizzaen som funka fort godt :P

Mannen lagde nemlig det på fredag. Vi er glad i hvitløk og er vel det som er den viktige delen i fødepizza...så mannen lagde pizza med en god del hvitløk i.

Hadde noen kynnere på dagen som var litt vonde, men ikke noe voldsomt. Noen på kvelden.

Men da vi skulle legge oss kl rett før kl 12 fikk jeg en litt kraftig en mens jeg sto å pussa tennene, men tenkte ikke over at det kunne være en rie.

Når jeg kom opp trappa rett før soverommet måtte jeg stoppe opp for da fikk jeg en som var vondt og kraftig og jeg klarte å tenke at dette er nok en rie.

La meg i senga og enda en litt kraftigere kom.

Mannen lå alt i senga med ipaden og skulle se en episode av en serie før vi skulle sove, men jeg ba om hjelp til å klare å registrere hvor tette rier jeg hadde. Så mens vi lå der i titta klarte vi å registrere 6 rier med ca 3-4 minutters mellomrom, men de varte og i ca 1-1,3min hver. Da ba jeg han ringe mamma som skulle være barnevakt. Jada sier han og setter på play igjen (tror han tenkte at vi hadde jo god tid). Jaja tenkte jeg. Var jo ikke akkurat stressa jeg heller.

På rie nr 7 (de vi klarte å registrere altså) så gikk vannet, i senga og mannen fikk kasta seg rundt og dytta morgenkåpa si rundt meg.

Neste rie var sinnssykt intens og vondt, og jeg ba mannen igjen ringe mamma og sykehuset.

Han gikk ned for å kle på seg samtidig som han ringte, og jeg hørte han i stua si at vi ønsket b7 og vannfødsel, og jeg tenkte at det går ikke for da bare hagla det på det jeg lå.

Han kom opp igjen og jeg sa at vi kan drite i b7 og vannfødsel, jeg kommer meg ingen veier. Da var han jo oppegående nok til å ringe tilbake til sykehuset og be dem sende noen til oss. Akkurat da tror jeg nok at han tenkte at de kunne frakte oss til sykehuset. For han prøvde å si noe om å komme oss ned. Men jeg bare sa at jeg kommer meg ingen veier.

Telefonen min ringer og jeg tenker "hva f...noen som ringer NÅ?" men jeg klarte nå å ta tlf og stotre frem et hallo.

Jeg vet ikke hvorfor jeg tok den, men jeg er glad for det nå, for det var koordinator som ringte meg og lurte på hvordan jeg hadde det. Hun sa at hun kunne snakke med meg så lenge jeg ønska det, så fikk satt henne på høyttaler for jeg hadde ikke sjans til å holde i tlf. Og hun snakka rolig gjennom en rie helt til jeg sa, jeg må presse. "ja, det hører jeg" sier hun og lurer på hvor mannen er og sier at han må se om det kommer noen baby. Da tror jeg han ble litt nervøs...men han så etter og sier han ser "noe"....men hva det er vet han ikke, det er hvit og litt skumaktig.

Da må jo jeg kjenne etter og tar vekk litt slim som har kommet, jeg presser igjen og kjenner gutten skli enda lengre ned i bekkenet og jeg har problemer med å klare å holde bena fra hverandre alene og hele kroppen min skjelver. Da begynner jeg virkelig å bli nervøs siden vi var alene, men akkurat da kom to kjekke menn inn i rommet og bare sender mannen opp til hodeenden opp til meg. Jeg får plassere en fot på skulderen hans og jeg er igang og må presse på nytt. (kjente en lettelse i hele kroppen når de kom og jeg ble mye roligere)

Akkurat da kommer jordmor inn og sier "oi, dette er setefødsel" og jeg bare hæææ??? Akkurat hva som skjer når her er jeg litt usikker på , men det som i hovedsak skjedde er at jeg presser og jordmor drar i babyen. på et tidspunkt har jo henda inni meg og ber meg presse, men da klarte jeg jo ikke å få til noe med så mye greier og jeg roper nok litt høyt. Ho får meg mer ut på kanten og "vrir" babyens kropp opp og ned (som en kork som sitter fast i en flaske) og plutselig var babyen ute og opp på brystet mitt.

Akkurat da kommer storebror tuslende inn, han hadde nok hørt meg når jordmor stakk henda inn i meg for å få ut skuldrene. Han får komme bak til hode mitt og se på babyen og at jordmor klipper navlestrengen. Han syns det var skikkelig spennende og virka heldigvis ikke prega av det hele.

Innimellom her har også barnevakten kommet og jeg og babyen drar meg ambulansen på sykehuset det jeg får rom og blir sydd.

Det er mye som skjedde innimellom, men det gikk så utrolig fort alt sammen at jeg ikke klarer å huske alt eller å skrive ned alt.

Det har vært veldig mange jordmødre her og snakka om fødselen og sagt at jeg har vært kjempetøff som har gjort dette. Jeg føler det mer som en fødsel som bare gikk litt fort jeg da. Men tror nok at de skal forsikre seg om at jeg ikke er traumatisert, noe jeg ikke er. Sjokkert, men på en god måte. Jeg følte aldri at ting var helt ute av kontroll selv om det gikk fort....så alt i alt sitter jeg igjen med et inntrykk av at dette var en fin fødsel :) og det er vel det viktigste

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow, jeg har ikke ord! Hvor lang tid tok det fra du pussa tennene og til det hele var over?!

Gratulerer så mye, og godt jobba! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å helle melle for en fødsel! :overrasket: Ikke nok med at du fødte hjemme, du fødte i sete også. Godt jobba! :fnise:

Og selvsagt: gratulerer så mye! :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tusen takk!

Følte meg som den kjendisen nede på sykehuset. Var så mange jordmødre inne hos meg for å skryte og snakke om fødselen :fnise:

Jeg føler det jo ikke noe dramatisk egentlig, men tror ikke jeg skjønner hvordan det egentlig kunne ha vært. Syns jo det hele gikk veldig bra, noe det jo gjorde. Men det kunne jo ha vært annerledes

Nå er vi ihvertfall hjemme igjen og skal bare slappe av å bli kjent med den nye familiesituasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye med familieforøkelsen tøffa. Jeg hadde fått panikk.

Takk til deg alle for alle andre gratulasjoner.

Tror aldri det ble tid til panikk ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
  • 2 uker senere...

Annonse

Hvordan går det med dere? :)

Trege meg som ikke svarer....

Men jo....det går egentlig bra :)

Har vært en del gråt da...han har nok litt vondt i magen dessverre. Har prøvd å kutte ut en del matvarer i noen dager og sett hvordan det går, men ikke merket noe forskjell.

Og jeg har vært sinnsykt sliten...men det og begynner å komme seg nå.

Så nå er jeg klar for å bli litt mer sosial igjen - har bare gått hjemme nesten de siste ukene. Bortsett fra i påska da vi har hjulpet min mor å flytte.

Så er jeg lite her inne da jeg som oftest sitter med tlf f.eks under amming og dette forumet egner seg ikke der syns jeg. Det blir så smått og vanskelig å lese, og zooming er ikke det letteste med en hånd :P

I morgen skal jeg på cafe med to venninner, det gleder jeg meg til, håper bare hodepinen som jeg har hatt i to dager gir seg til i morgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innom etter et lite opphold i dagbøkene og hva er det jeg ser??!

Lillegutt er kommet til verden, og for en entrè han valgte å gjøre!!

Du er jammen meg tøff, mannen din også! :jepp:

Kan tenke meg det var en stolt storebror som fikk hilse på lillegutt når han var så fersk som han kunne bli :rodmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er så fiiiiin :) Også så lik storebror at det er helt merkelig å se da.

Godt å se dere igjen begge to! Måtte det bli mange sånne dager med trilling og skravling i sola.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...