Er "alle" slitne?

[lille katt]

Men jeg har ikke den helt store sympatien for de som hele tiden klager over hvor slitne de er samtidig som de fyker rundt med vaskefilla hver dag (i et allerede støvfritt hjem), baker "ørten" muffins i uka (som selvsagt må være små kunstverk, alle som en) og synes livet er ufullstendig uten å få trent minst tre ganger i uka.... Det handler om å tilpasse seg, tror jeg.

Tja, jeg synes det gir meg mye glede å få jogget et par ganger i uka, men det er først nå jeg føler at jeg har hatt ork til det (etter fødselen). Tror heller ikke jeg blir mer sliten av å få trent litt, tvert imot.

Når det er sagt fikk jeg noe å tenke på i dag da jeg snakket om dette med svigerinnen min. Jeg sa at jeg syntes det var rart at jeg er så stuptrøtt når jeg strengt tatt får både 7 og 8 timers søvn (sammenlagt) om nettene. Jeg har vel behov for 8 timer, sånn optimalt. Hun poengterte at det blir litt annerledes når dagene ofte starter i 5-6-tiden, på den tiden av døgnet når kroppen er fullstendig "avslått" og man ikke fungerer i det hele tatt. For meg som er B-menneske stemmer dette veldig bra, og jeg tror at jeg ville vært mye mer opplagt om jeg sov f.eks. fra midnatt til 8, enn fra 21 til 5... Den desidert beste kvalitetssøvnen får jeg på morgenkvisten (sånn mellom 7 og 9), og den søvnen har det jo vært ekstremt lite av de siste årene.

Det er kanskje ikke søvnmengden som er problemet, men når på døgnet man sover... Selv om jeg sover nok, er kanskje søvnen helt ute av synk med den biologiske klokken min, sånn at jeg må stå opp når systemet er helt avslått .

Syntes det virket logisk, ihvertfall.

[Gjest white tiger]

Jeg er sliten. Er alenemamma til to barn på 4 år og 9 mnd. Har følelsen av å aldri få henta meg inn igjen. Jeg har ikke sovet en hel natt på 9 mnd, og jeg husker ikke sist jeg sov lenger enn til 6.. Jeg burde vel egentlig prøve å sove på dagtid når babyen sover, men jeg orker virkelig ikke tanken på å måtte stå opp igjen etterpå. Jeg har nok problemer med å komme meg ut av zombietilstanden om morgenen, om jeg ikke blir nødt til å gjøre det to ganger om dagen

[lille katt]

Jeg er sliten. Er alenemamma til to barn på 4 år og 9 mnd. Har følelsen av å aldri få henta meg inn igjen. Jeg har ikke sovet en hel natt på 9 mnd, og jeg husker ikke sist jeg sov lenger enn til 6.. Jeg burde vel egentlig prøve å sove på dagtid når babyen sover, men jeg orker virkelig ikke tanken på å måtte stå opp igjen etterpå. Jeg har nok problemer med å komme meg ut av zombietilstanden om morgenen, om jeg ikke blir nødt til å gjøre det to ganger om dagen

Er jo fristet til å spørre deg og dere andre som er trøtte/slitne, om dere er A- eller B-mennesker? Egner A-mennesker seg bedre til å stå opp gryyyytidlig med småbarn, tro?

[Gjest imli]

Eg er i grunnen verken eller. Likar å leggje meg før midnatt, og søv kanskje til rundt 8 viss eg får sova så lenge eg vil? Eg føler meg heller aldri utkvilt. No søv minsten endeleg heile natta, men eg vaknar stadig uansett. Eldstemann kjem ofte inn og vil sova i senga mi, og eg må som regel opp og tisse kvar natt... Har dessutan eit elendig sovehjarte... Noko ikkje ungane kan lastas for :gjeiper: Mange år sida sist eg følte meg utkvilt om morgonen, trur eg. Men føler meg absolutt minst trøtt viss eg legg meg før 23. Og merkar stor forskjell på å sova til 6 og å sova til 7.

[Gjest white tiger]

Jeg er vel egentlig A-menneske. Den gangen jeg hadde samboer og vi fikk sove ut en dag i helga sov jeg sjelden lenger enn til 9-10. Men jeg tror det har noe med at jeg ikke har samvittighet til å sove lenger også. Jeg får dårlig samvittighet (av en eller annen grunn) hvis jeg ligger og drar meg når barna og andre er oppe.

[Gjest Okusan]

For min del var jeg et ekstremt B-menneske før jeg fikk barn.

Det måtte jeg bare pent venne meg av med. Rett og slett.

Så nå er jeg en slags A, og det er i grunnen veldig praktisk.

[lille katt]

For min del var jeg et ekstremt B-menneske før jeg fikk barn.

Det måtte jeg bare pent venne meg av med. Rett og slett.

Jeg tenker at det ikke er mulig, jeg. Ja, man må venne seg av med å leve ut B-menneske-behovet, men kan man venne seg av med selve behovet? Hvis det er mulig, vil jeg gjerne lære hvordan!

[-Englefjes-]

Jeg er skikkelig B-menneske. Sjelden jeg sover til sent på dag i helgene selv om mannen min står opp med datteren vår, men det skyldes nok mest at jeg ikke har helt samvittighet til det. Jeg var hjemme alene over en uke i sommer, og da kom virkelig mitt indre B-menneske frem igjen. Helgedagene startet ikke før 12, men varte til gjengjeld til tre-firetiden på natten.

[Arkana]

Jeg er B-menneske og har også problemer med å være uthvilt hvis jeg må opp tidlig, selv om jeg har fått et greit antall timer. Som du skriver, lille katt, føler jeg meg mer uthvilt om jeg får sove f.eks. 01 til 09 enn fra 23 til 07. I en ideell verden lever jeg som -Englefjes-, oppe til langs på natt og sover tilsvarende lenge om morgenen.

[Gjest 3-barnsmorra]

Er jo fristet til å spørre deg og dere andre som er trøtte/slitne, om dere er A- eller B-mennesker? Egner A-mennesker seg bedre til å stå opp gryyyytidlig med småbarn, tro?

Jeg er A-menneske og fikk barn som var A++, kvart over fem skulle de gjerne opp. Og jeg syns det var tøft selv om jeg var og er A-menneske, for det er forskjell på litt over fem og kl. 8. Det var som å komme til himmelen når de endelig sov til 7, men da den eldste gjorde det så hadde jeg en liten baby med kolikk. Men det går seg til heldigvis, "problemet" nå er at jeg fortsatt våkner tidlig selv om jeg har mulighet til å sove lenger.

[-Englefjes-]

Jeg husker også med gru tiden da dagen startet 05, og da i kombinasjon med to timer våketid midt på natten. Jeg synes i tillegg, uansett hvor trøtt jeg er, at det er vanskelig å komme i seng tidsnok. Jeg har en tendens til å våkne når klokken passerer 22.

Det var rett og slett fantastisk da natten sakte men sikkert begynte å vare til syv (og ofte lenger) om morgenen.

[Eudyptula]

Jeg tenker at det ikke er mulig, jeg. Ja, man må venne seg av med å leve ut B-menneske-behovet, men kan man venne seg av med selve behovet? Hvis det er mulig, vil jeg gjerne lære hvordan!

Det er jeg enig med deg. Man kan bli mer vant til å stå opp tidlig, og det føles litt mindre smertefullt etterhvert. Jeg sover heller ikke til 12 om jeg har sjansen, som jeg gjorde før, men står kanskje opp kl. 10. Men jeg kommer aldri, aldri til å sprette opplagt ut av sengen kl. 6 på morgenen!

[Gjest Okusan]

Jeg tenker at det ikke er mulig, jeg. Ja, man må venne seg av med å leve ut B-menneske-behovet, men kan man venne seg av med selve behovet? Hvis det er mulig, vil jeg gjerne lære hvordan!

Tja, si det... Etter ti år med unger som har våknet fra halv fem og utover, så vente jeg meg bare av med å følge B-mønsteret. Det trenger ikke være selve personlighetstypen som har endret seg, men vanen har i hvert fall endret seg. Jeg tror ikke det er slik at det er skrevet i stein hvordan man sover best... eller, det er etter egen erfaring i hvert fall ikke umulig å tilpasse seg.

Nå som yngste ikke er baby lenger (og de eldste begynner å bli fjortis-slappe, hehe), kunne vi i prinsippet dratt ut sovetiden i helger og ferier, men for å være ute av huset til klokka halv åtte om morgenen er vi uansett avhengige av å stå opp i sekstiden, så det blir jo litt poengløst...

Satser på mange sene kvelder som pensjonist!

[lille katt]

Tja, si det... Etter ti år med unger som har våknet fra halv fem og utover, så vente jeg meg bare av med å følge B-mønsteret. Det trenger ikke være selve personlighetstypen som har endret seg, men vanen har i hvert fall endret seg.

Det er jo ikke personlighet, men biologi! Vår biologiske soveklokke styres av hjerne og melatonin... Det kan sikkert endres, men tar nok en del år. Mulig det hjelper å ta melatonin også.

[-Englefjes-]

Det er jo ikke personlighet, men biologi! Vår biologiske soveklokke styres av hjerne og melatonin... Det kan sikkert endres, men tar nok en del år. Mulig det hjelper å ta melatonin også.

OT, men melatonin, evt. tryptofan, som kroppen omdanner til melatonin og seratonin, finnes faktisk i en rekke matvarer. En oversikt klippet fra Norsk opplysningskontor for helsekost:

Matvarer som inneholder tryptofan er f. eks. sojabønner (mest), lam, skinke, lever, kylling, kalkun, laks, rogn, reker, bønner, linser, eggeplomme, mandler, nøtter, gresskarkjerner, havregryn, bokhvete, ris, hvitløk, spinat og bananer. Noen planter og matvarer inneholder dessuten ”ferdiglaget” melatonin, f. eks. havre, ris, bananer og bygg.

Datteren vår sover jevnt over bedre på natten nå som hun får hjemmelaget havregrøt med banan (og cottage cheese) i til kvelds, fremfor kjøpegrøt som hun fikk for inntil et par måneder siden. Kan være tilfeldig, men jeg tror ikke det.

Tillegg: Jeg føler også at søvnkvaliteten min er bedre om jeg spiser mat med meatonin/tryptofan i før jeg legger meg.

Endret 12. august 2011 av -Englefjes-

[Mamma1]

Ja, er sliten, men ikke av å være alene med tre barn og frem til nå i 100% jobb. Det som tar knekken på meg er utrolig dårlig økonomi.

[Mamma1]

Og jeg har barn på 16, 12 og 2. En toåring som fortsatt ikke sover hele natta, men nå er hun våken stort sett bare en gang og det er luksus å kunne sove til halv sju.

[AnonymBruker]

Tja, jeg synes det gir meg mye glede å få jogget et par ganger i uka, men det er først nå jeg føler at jeg har hatt ork til det (etter fødselen). Tror heller ikke jeg blir mer sliten av å få trent litt, tvert imot.

Når det er sagt fikk jeg noe å tenke på i dag da jeg snakket om dette med svigerinnen min. Jeg sa at jeg syntes det var rart at jeg er så stuptrøtt når jeg strengt tatt får både 7 og 8 timers søvn (sammenlagt) om nettene. Jeg har vel behov for 8 timer, sånn optimalt. Hun poengterte at det blir litt annerledes når dagene ofte starter i 5-6-tiden, på den tiden av døgnet når kroppen er fullstendig "avslått" og man ikke fungerer i det hele tatt. For meg som er B-menneske stemmer dette veldig bra, og jeg tror at jeg ville vært mye mer opplagt om jeg sov f.eks. fra midnatt til 8, enn fra 21 til 5... Den desidert beste kvalitetssøvnen får jeg på morgenkvisten (sånn mellom 7 og 9), og den søvnen har det jo vært ekstremt lite av de siste årene.

Det er kanskje ikke søvnmengden som er problemet, men når på døgnet man sover... Selv om jeg sover nok, er kanskje søvnen helt ute av synk med den biologiske klokken min, sånn at jeg må stå opp når systemet er helt avslått .

Syntes det virket logisk, ihvertfall.

Er det ikke ganske vanlig å måtte stå opp kl 7 for alle, barneforeldre eller ei? Når man må opp kl 5-6 forstår jeg mer problemet.

[lille katt]

Er det ikke ganske vanlig å måtte stå opp kl 7 for alle, barneforeldre eller ei? Når man må opp kl 5-6 forstår jeg mer problemet.

Joda, og jeg tenker at det kanskje er ganske ubehagelig for B-mennesker å stå opp halv 7 - 7? Det er ihvertfall det for meg. Bare halv 8 gjør en stor forskjell. Og når da dagen starter mellom 5 og 6 er man jo nærmest som død å regne .

Fra spøk til alvor - det er sikkert noen her inne som kan mer om dette (er ikke lege eller sykepleier) - men den biologiske klokken vår gjør jo at de fysiologiske prosessene er på et minimumsnivå en viss tid på natten. Kroppstemperaturen er på det laveste, metabolismen skrus ned etc. Mener å ha lest/hørt at dette for mange er i 5-tiden på natten, og at det er relativt vanlig at eldre mennesker dør på dette tidspunktet. Korriger meg gjerne (evt. bekreft )!

Da er det kanskje ikke så rart at man føler seg halvdau, når man stadig blir vekket når formen er nedadgående... og man aldri får hvilt seg lenge nok til at kroppen er på vei opp igjen.

Edit: en og/å-feil..... Iiiiik!!

Endret 15. august 2011 av lille katt

[Gjest Ashley_Johanna]

Er mer sliten nå enn før jeg fikk barn..har en datter på 4 mnd. Har veldig lite tid til meg selv og nattesøvn er det alltid for lite av.

Men - den tiden jeg hadde til overs rfør jeg fikk barn - hva brukte jeg den til? Jo, jeg kastet den bort... nå er det mindre tv og istedet mer kvalitetstid. Setter også mer pris på den lille tiden vi har på kvelden til oss selv etter at babyen har lagt seg.

Dessuten, ville aldri ha byttet dette livet mot det gamle. Selv om det er mer slitsomt er det tusen ganger mer gøy! Gleder meg til hver dag!