Er "alle" slitne?

[AnonymBruker]

Er helt alene med to barn på sju og ti år. I full jobb. Er veldig sliten, både fysisk og mentalt. Hverdagen går nesten ikke rundt, og det er nok ikke fordi jeg legger lista spesielt høyt.

[AnonymBruker]

Jeg har tvillinger på snart 4 år i tillegg til full jobb og en mann som jobber turnus. Ja, jeg er sliten!

Jentene våkner alltid flere ganger i løpet av natten, selv om de sovner fort så har jeg våknet. Og de sover aldri lengere enn til 5.30-6.00.

Men det er bedre nå enn da de var mindre.

Jeg legger meg alltid tidlig, aldri etter 22 som oftest rundt 21, noen gangere tidligere også.

[-Englefjes-]

Ett barn, 15 måneder.

Jeg var forferdelig sliten det første halve året etter fødsel, og rimelig sliten frem til jenta vår var 11 måneder og jeg begynte å jobbe. Jeg hadde fødselsdepresjon, utbrent mann, en unge som var mye våken på natten samt morgenfugl og en del andre vanskeligheter. Da vi fikk ryddet opp i mesteparten av dette, og fødselsdepresjonen slapp taket fullstendig (noe som skjedde da jeg begynte å jobbe), følte jeg meg ikke sliten lenger. Ok, jeg bli jo sliten innimellom, men jeg er ikke kontinuerlig sliten som jeg var før.

Nå blir det sikkert annerledes siden datteren vår begynner i barnehage om noen uker, og vi forlater Mikke Mus-livet med en av foreldrene i perm.

Endret 13. juli 2011 av -Englefjes-

[Gjest Håpløs]

Har ingen barn men er alltid sliten. Møter venner 1-2 ganger i uka, og resten av tiden er jeg hjemme og slapper av etter jobb. Skulle ønske jeg hadde mer energi.

[Gjest imli]

De fleste har behov for tid for seg selv etter at ungene er i seng. Og da blir klokken ofte litt før man orker komme seg i seng. Dessuten er det jo kjekt å kunne ha et liv utenom hjem og jobb også ..

Nettopp. Eg er avhengig av i alle fall eit par timar for meg sjølv etter at ungane har lagt seg. Dessutan er det husarbeid som må gjerast, og eg blir eigentleg meir sliten av å sjå at det er rotete og skittent, enn av å rydde og vaske. Har ikkje støv på hjernen, men likar at det ser rimeleg greit ut.

Å sova er heilt klart utruleg viktig, men eg har diverre eit dårleg sovehjarte og har ofte problemer med å sovne om kveldane. I tillegg vaknar eg masse om nettane, både av ungar og av meg sjølv. Minsten står som regel opp mellom 5 og 6. Føler eg har eit konstant underskot på søvn, kan ikkje hugse sist eg stod opp og følte meg utkvilt.

[makkapakka]

Både meg og sønnen min er slitne full jobb og full barnehage. Sønnen min pendler 3.hver helg til barnefaren. Går i en evig døs. Kommer aldri over til "overskudd" ikke engang i ferien. Lurer på når det begynner å avta.

[Lassie]

Har ett barn med spesielle behov, snart 3år. Veldig sliten. Men nå går jeg ut i ferie om få dager, og da håper jeg at jeg får henta meg litt inn igjen. Både mannen og jeg jobber 100%. Jeg jobber i tillegg i barnehage, så jeg har barn rundt meg hele tiden. Er derfor veldig avhengig av litt voksentid/alenetid på kvelden, og siden mitt barn ofte kommer opp igjen 10 ganger om kvelden, så blir det ofte altfor sent at jeg kommer meg i seng. Og hver morgen er jeg oppe mellom 5.45-6.45. Og det merkes. Føler jeg er konstant sliten og aldri får hentet meg inn. Drømmer om økonomi til å kunne jobbe mindre, om så bare en dag i uka så jeg kunne tatt unna mye husarbeid da så hadde jeg sluppet det på kvelden. Men enn så lenge har vi ikke økonomi til det.

Men tross alt, selv om jeg er mye sliten, så er det å få en sånn skjønn skapning virkelig verdt alt sammen

[lille katt]

Egentlig er dette sørgelig lesning, men likevel er det godt å se at flere er i samme båt. Det sørgeligste er kanskje at det ikke virker som om det er bedring i sikte... Jeg har levd litt i Nextopia siden graviditeten. "Når bare babyen kommer ut, så..." "Når bare babyen sover litt lengre strekk, så..." "Når jeg bare slutter å amme, så..." "Når bare dagsovingen kommer litt mer på plass, så..." "Når de bare blir litt større, så..."

Sånn kan jeg visst holde på i det uendelige, virker det som...

Hvordan komme litt mer i balanse her og nå, tro? Jeg trenger ikke nødvendigvis overskudd, men nok energi til å holde hele "arbeidsdagen".

Må legge meg snart .

[Gjest imli]

Slik lev eg og, Lille katt. Og sikkert veldig mange andre. Ein overlevingsteknikk, trur du ikkje?

[turtle]

Forlovet, mor til 1 på 9 mnd og student på heltid (nettstudie).

Nei, jeg er ikke sliten. Mange som blir sjokkert når di får avslag om å trille tur en times tid med vesla, eller passe henne litt så jeg får "slappet av litt".. nei takk, jeg slapper best av når jeg er sammen med henne jeg

[MarianneE]

mamma til ei autistjente på 4 år.

det går litt opp og ned, noen ganger går det på skinner, andre ganger (som disse dagene hvor hun har ferie) er jeg bortimot klar for senga samtidig som henne.

jeg jobber deltid, faren hennes 100% pluss taxisjåfør på natta annenhver helg.

[Miss moneypenny]

Mor til ei på 15 mnd, og gravid med nummer 2. Heltidsstudent (men har sommerferie nå) + jobb annenhver helg. Vesla starter i bhg i August. Far jobber 100 %. Jeg er sliten til tider, og når hun har lagt seg for kvelden er jeg helt skutt.

Men jeg kan med hånden på hjertet si at det er ingenting som gir meg større lykke enn den lille sjefen min

[Arkana]

Vi er ikke spesielt slitne. Mannen min jobber fulltid, jeg er hjemme med våre to barn på 2½ år og 4 mnd. Vi har bevisst valgt bort et slitsomt og stressende liv med fulle arbeidsdager for begge og lange dager i barnehage for barna, med tidspress og altfor liten tid sammen. Vi ønsker ikke å ha et slikt liv rett og slett. Nå mens jeg er hjemme (og etterhvert bare kommer til å jobbe deltid så lenge vi har små barn) har vi roligere dager med god tid til hverandre og jeg ser også at eldstemann er mye mindre sliten enn andre barn på hans alder (som går fulltid i barnehage). Jeg synes vi har det veldig godt slik.

[AnonymBruker]

Vi er ikke spesielt slitne. Mannen min jobber fulltid, jeg er hjemme med våre to barn på 2½ år og 4 mnd. Vi har bevisst valgt bort et slitsomt og stressende liv med fulle arbeidsdager for begge og lange dager i barnehage for barna, med tidspress og altfor liten tid sammen. Vi ønsker ikke å ha et slikt liv rett og slett. Nå mens jeg er hjemme (og etterhvert bare kommer til å jobbe deltid så lenge vi har små barn) har vi roligere dager med god tid til hverandre og jeg ser også at eldstemann er mye mindre sliten enn andre barn på hans alder (som går fulltid i barnehage). Jeg synes vi har det veldig godt slik.

Du syns ikke det er det minste hektisk med to så små barn hjemme hele dagen?

[Arkana]

Du syns ikke det er det minste hektisk med to så små barn hjemme hele dagen?

Det er klart at aktivitetsnivået til tider er høyt hos oss, sånn er det å ha barn, men det er jo likevel ikke det samme som hvis man først har jobbet full arbeidsdag/vært i barnehage 8-9 timer om dagen.

[AnonymBruker]

Barn på 4,5 år og 16 mnd. Begge jobber 100 %, men har til nå kun jobbet 80 % pga ikke hatt barnehage. Ikke spesielt sliten, selv om jeg alltid ønsker å sove lenger om morgenen (men vi står ofte opp annenhver dag i helgene). Jobber rett ved barnehage og hus (bevisst valg) og har ganske lave krav til hvor standsmessig vi skal ha det mht ordning och reda. Bor oss ikke ihjel og har derfor ok god råd.

Er imidlertid veldig avhengig av alenetid, ergo sitter jeg her på nett kl 01 og skal på jobb i morgen tidlig...

[Vibi]

Jeg har en gutt som nylig fylte to, og en jente på 5 uker. Mannen er i full jobb. Jeg er ikke spesielt sliten. Ting har gått mye enklere med minstejenta, enn det gjorde med storebror når han var liten, og jeg syns heller ikke overgangen fra ett til to barn var så ille som "alle" skulle ha det til på forhånd. Hun sover godt om natten, og storebror er nå tilbake i barnehagen etter fire ukers ferie, så vi har litt tid for oss selv på dagtid.

Det er selvsagt tider jeg er sliten jeg også, spesielt de første ukene etter fødselen, da eldstemann slet som værst med toårsjekslene, men ellers syns jeg det går over all forventning, med to små i hus.

Ser for meg at det blir mer slitsomt til høsten, når mørketida kommer, og jeg skal lese fag ved siden av å passe barn. Men enn så lenge får jeg masse energi av lyse sommernetter!

[Galadr1el]

Jeg er kneleferdig.. Snuppis er 7 uker i dag og jeg ser ikke land. Pappaen hjelper så godt han kan, men vi har innsett at jeg trenger hjelp og skal til samtale med en psyk.sykepleier gjennom helsestasjonen på fredag. Fikk 22 av 30 på Edinburgh postnatal depresjonsskår(EPDS).. Såh.. jeg er villt sliten, trøtt og ufattelig trist og lei meg.

[chr1989]

Jeg er sliten mest om jeg blir sittende hjemme. De fleste som har svart på tråden her har flere barn, og jeg bare en så skjønner jo greia med at jo fler jo mer energi tar det.

Men som sagt; hjemmesittingen blir nesten mer energityv enn om jeg er ute med frøkna...

[villemo84]

Tror aldri jeg blir uthvilt jeg! Har 2 barn på 5 og 3 år, den eldste har ennå ikke sovet en hel natt og vi jobber 100% begge to! Blir utslitt av det evige stresset! Har hatt det så godt i ferien, god tid med frokosten, finne på noe med barna og bare ta det med ro! Nå som ferien er slutt kjenner jeg at jeg ikke er veldig glad i tilværelsen lenger! Gleder meg til neste ferie jeg!