Er "alle" slitne?

[Eudyptula]

Jeg er sliten i perioder, men synes i det store og hele at hverdagen er fin. Jeg og mannen har to barn i barnehagealder, jeg jobber litt redusert og mannen jobber fullt (men lite overtid).

Mine energityver: 1. Jobben, 2. Søvnmangel. Den første har jeg gjort noe med, den andre må jeg jobbe mer med. Ungene sover stort sett godt om natten, så der er det andre ting som må justeres. (Nei, det er ikke så enkelt som å legge seg tidligere om kvelden )

EDIT: Må si at jeg var minst like sliten da jeg var barnløs og jobbet 100% :gjeiper:

Endret 10. august 2011 av Freyah

[Gjest Gjest]

Vi har 2 barn på 1 og 5 år, jeg jobber 75% og mannen 100% her jobber vi turnus begge to og da er oftest en av oss fri og kan ta seg av barna. Utrolig deilig å ha fri på dagtid i ukedagene, det er da man virkelig ha fri og barna er i barnehage. Er ikke sliten og syns hverdagen går bra.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn, jeg har heller ikke lyst på barn noe som forsterkes etter å lese denne posten her. Synes det virker som mange foreldre kun går på autopilot noe jeg skjønner godt. Kan noen fortelle meg hvorfor man velger å få barn? Og få barn tett etter hverandre?

[AnonymBruker]

Kan noen fortelle meg hvorfor man velger å få barn? Og få barn tett etter hverandre?

Det høres jo ut som en klisje, men det er jo virkelig fantastisk tross at man er sliten. Tenker også frem i tid - tenk å aldri ha en egen familie å feire jul med, invitere til middager, bli bestemor osv

Å få barn tett er hektisk i begynnelsen, men en hjelp for foreldrene etterhvert da barna alltid har selskap i hverandre og noen å leke med. Praktisk er det også når det gjelder valg av feriereiser og slikt. Barn i lik alder har samme interesser.

[lille katt]

Først en stor til Galadr1el! Håper du får god hjelp.

Vi har 2 barn på 1 og 5 år, jeg jobber 75% og mannen 100% her jobber vi turnus begge to og da er oftest en av oss fri og kan ta seg av barna. Utrolig deilig å ha fri på dagtid i ukedagene, det er da man virkelig ha fri og barna er i barnehage. Er ikke sliten og syns hverdagen går bra.

Før synes jeg turnusjobbing virket dødskjipt når man hadde små barn, men jeg har forandret litt mening etterhvert. Det negative med turnus er jo helger og høytider, men det positive er jo den varierte hverdagen hvor en av foreldrene ofte har god tid.

Jeg har ikke barn, jeg har heller ikke lyst på barn noe som forsterkes etter å lese denne posten her. Synes det virker som mange foreldre kun går på autopilot noe jeg skjønner godt. Kan noen fortelle meg hvorfor man velger å få barn? Og få barn tett etter hverandre?

Du velger likevel å lese i "Barn og familie"-forumet ? Tja, hvorfor får man barn? Fordi det kanskje føles som det naturlige "neste skrittet" når man kommer til et visst punkt i livet. Jeg har opplevd det som veldig meningsfullt å få barn, mye mer meningsfullt enn karriere og yrkesliv, hvis jeg ser på det i et livsløpsperspektiv. Å få barn tett etter hverandre virker som en god plan når man først er i gang - barna får jevnaldrende lekekamerater i oppveksten, og det tror jeg er veldig positivt. Samtidig velger man den desidert mest slitsomme løsningen, da... (ihvertfall slik jeg opplever det)

Jeg ble litt nedtrykt forrige gang denne tråden var oppe, men nå etter fire ukers ferie synes jeg ting går en smule bedre. Det er mulig det bare er barseltåken som har letnet, men jeg føler meg mye mer overkommelig sliten nå. Er fortsatt trøtt om kvelden og prioriterer å legge meg tidlig (skal i seng før halv ti i kveld!), men har mentalt overskudd til å ta tak i enkelte ting og tenke på hva som bør gjøres (og faktisk gjøre noe av det) uten å klappe sammen og føle meg fullstendig overveldet.

Jeg velger å tro at det bare går oppover herfra . Bank i bordet.

[AnonymBruker]

Først en stor til Galadr1el! Håper du får god hjelp.

Før synes jeg turnusjobbing virket dødskjipt når man hadde små barn, men jeg har forandret litt mening etterhvert. Det negative med turnus er jo helger og høytider, men det positive er jo den varierte hverdagen hvor en av foreldrene ofte har god tid.

Du velger likevel å lese i "Barn og familie"-forumet ?

Ja, fordi posten kom på forsiden, og siden tittelen ikke ga meg annen info enn "sliten" så klikket jeg inn..

[Gjest 3-barnsmorra]

Det går seg til med årene er min er erfaring. Jeg var sliten da barna var mindre, har alltid hatt A++ barn og det ble til tider kun 5 timers søvn, men etter hvert så gikk også det seg til. Jeg jobbet redusert i de "verste" årene, fri en dag i uken og begynte en time senere på morgenen og jobbet fram til vanlig jobbslutt om dagen siden far sluttet før meg. Den timen på morgenen var gull verdt og så hjalp det at barna våknet tidlig av seg selv så jeg slapp å vekke dem. Rutiner i hverdagen er også viktig, for meg, det gjorde at morgenen gikk smidig uten de store krangelene og uten særlig gråt. Og med tre unger så droppet jeg også aktiviteter etter jobb, familie ble prioritet og tid med venner ble redusert men ikke kuttet ut. Jeg var sliten men følte aldri tidsklemmen, og vi har også vært bevisst på at ungene ikke skal være med på alt for mange aktiviteter etter skolen. Når ungene ble sånn rundt 10 år gamle så var det et helt annet liv, da klarer de veldig mye mer selv, matpakker og lage seg annen mat selv. Rydde rommene sine, og gjøre oppgaver hjemme og så sover de litt lenger.

Det går seg til

[Jens]

Jeg er ikke sliten. Vi har to barn på 3 og 6 år. Mannen jobber 120% og jeg 40%, altså 1000-1400 mandag til torsdag. Har også hjelp hjemme i huset, så har 100% overskudd til barna:-)

[Gjest tollo]

Vi er nok i samme båt de fleste av oss:)Det blir nok bedre er også mitt motto. Jeg blir allermest sliten av å se/tenke på alt det jeg ikke får gjort. Det er en negativ og dum tankegang og kan ikke brukes til noe fornuftig, det har jeg innsett:) Så jeg jobber med det som en annen her inne skrev, nemlig å prøve å fokusere på alt det jeg får gjort (laget middag, satt på en klesvask, lekt og lest og lagt unger og får med meg nyhetene). Det er vanskelig allikevel for meg å se at det er mange steder i huset som først og fremst trenger en vask. Har lurt på å skaffe vaskehjelp, men synes ikke økonomien tillater det. Hvordan gjør dere andre det med vasking av huset? I hverdagen ser jeg ikke at jeg kan rekke det og har ikke særlig lyst til å bruke helgen på det. Jeg har mann og to barn.

[Gjest imli]

Eg vaskar ikkje huset spesielt ofte, rett og slett. Blir som regel med støvsuginga. Vaskar badet og kjøkkegolvet, men stua og soveromma er det svært skjeldan eg vaskar. Prioriterar klesvask og reint og ryddig kjøkken av husarbeid.

[Gjest Okusan]

Vi tar et felles skippertak i helgen, der alle har sine oppgaver og så gjør vi det som er nødvendig og vi rekker. Ikke alt blir vasket hver uke, kun kjøkkengulv og badene. Ellers går det rett og slett på hvor skittent det er...

Skulle gjerne hatt et renere og mer ryddig hus, men det er ikke helsefarlig nå heller. Trøster meg med det!

[Gjest Okusan]

Vi tar et felles skippertak i helgen, der alle har sine oppgaver og så gjør vi det som er nødvendig og vi rekker. Ikke alt blir vasket hver uke, kun kjøkkengulv og badene. Ellers går det rett og slett på hvor skittent det er...

Skulle gjerne hatt et renere og mer ryddig hus, men det er ikke helsefarlig nå heller. Trøster meg med det!

[Galadr1el]

Tusen takk, lille katt! Noen dager er verre enn andre og noen dager bedre. Spent på samtalen i morgen og hva som skjer videre.

[-Englefjes-]

Lykke til, Galadr1el! Jeg håper du får den hjelpen du trenger og kommer deg ut av dette fort. Fødselsdepresjon er ikke til å spøke med (snakker av erfaring), og er virkelig blytungt.

[-Englefjes-]

Ang. vasking så tar vi det når det trengs. Mannen min og jeg har delt huset i to, og har ansvar for hvert vårt område. Tidligere tenkte jeg at badet MÅ vaskes hver uke osv., men nå tas alt etter behov. Og jeg tar aldri skippertak med vaskingen lenger på den måten at jeg tar alt på en gang. Jeg tørker støv på stua en ettermiddag, støvsuger en annen osv. På den måten får vi jo sjelden følelse av helt striglet hus, men jeg føler at totalt sett krever den måten å gjøre det på mindre tid og energi. I tillegg så prøver jeg å lære meg å akseptere at det ikke kan være gullende rent hele tiden.

[Pastill]

Vi har to barn på deltid (6 av 14 dager) i barneskolealder, og nå er det like før jeg nedkommer med et felles barn Vi har også en hund.

Begge arbeider vi 100%, jeg har i tillegg tatt en videregående utdannelse de siste år ved siden av arbeid som svarer til ca 50% arbeidsbelastning; den er jeg nå ferdig med. Samtidig har vi i løpet av siste halve år giftet oss, flyttet, pusset opp og holder på å omlegge hagen.

Jeg synes hverdagen vår er hard og tettpakket, men jeg er milevis fra "sliten". Jeg er lykkelig og føler jeg får massevis ut av livet mitt. Noe av det som hjelper oss, er at vi har et godt samliv og et godt samarbeide i ekteskapet, vi får hjelp til rengjøring hjemme ukentlig, og vi har lagt listen lavt i forhold til hvor hurtig vi skal bli ferdig med hus og hage (antakelig blir det et evighetsprosjekt; vi er ihvertfall enige om at det ikke skal bli en stressfaktor og kilde til dårlig samvittighet!). Mannen har dessuten en veldig hjelpsom mor, som ofte stiller opp og hjelper med alt fra maling til barnepass. Mye av oppussingen har vi kjøpt oss til hjelp med.

Jeg vil veldig gjerne at vi skal klare å holde geisten, humøret og energien oppe når det nye barnet kommer til verden. Planen er at begge vi voksne skal tilbake i full jobb, samt at vi i tillegg skal ha de to store barna 7 av 14 dager fremover. Da blir det mindre tid til venner, og trening vil foregå sammen med de store ungene i form av sykkel-, gå- og løpeturer, med hund og spedbarn på slep Vi vurderer også å få mer hjelp til husholdningen. Dog er "outsourcing" av foreldreansvaret ikke aktuelt, ut over det vi får av hjelp i form av barnehage/SFO, samt besteforeldere som stiller opp - nettopp fordi de er besteforeldre.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke sliten. Vi har to barn på 3 og 6 år. Mannen jobber 120% og jeg 40%, altså 1000-1400 mandag til torsdag. Har også hjelp hjemme i huset, så har 100% overskudd til barna:-)

Kan jeg spørre hva du jobber med som har så fantastisk arbeidstid?

[Galadr1el]

Takk, Englefjes!

[ViljaH]

De fleste har behov for tid for seg selv etter at ungene er i seng. Og da blir klokken ofte litt før man orker komme seg i seng. Dessuten er det jo kjekt å kunne ha et liv utenom hjem og jobb også ..

Jovisst, og det hender jeg skeier ut også. Men da helst hvis jeg gjør noe med venner, ikke sitte og gape foran tv'n. Det er ikke så lett å prioritere, men veldig lurt.

[Angelheart2]

Er ikke så sliten, jeg.... og kan ikke huske å ha vært det heller.

Har full jobb, barn på 19, 7 og 5 (hun eldste bor riktignok ikke hjemme lenger, da....)

Selvsagt er det hektisk til tider, med fritidsaktiviteter, lekser, matlaging og husarbeid, men selv om det er travelt vil jeg ikke si jeg er sliten.

Har masse energi til å finne på ting, men mangler litt tid...

Nå skal det sies at huset ikke er støvfritt, jeg lager ikke hjemmelagde kjøttkaker fra bunnen av hver dag og barna er ikke med på tusen aktiviteter. Vi koser oss sammen som familie, prøver å få vært mye ute på turer i helgene og er flinke til å be om barnevakt dersom vi ønsker å ha litt kjærestetid, jeg og mannen.

For oss fungerer det iallefall veldig bra og jeg syns vi har det flott, men kan forstå at det kan være anderledes for andre. Men jeg har ikke den helt store sympatien for de som hele tiden klager over hvor slitne de er samtidig som de fyker rundt med vaskefilla hver dag (i et allerede støvfritt hjem), baker "ørten" muffins i uka (som selvsagt må være små kunstverk, alle som en) og synes livet er ufullstendig uten å få trent minst tre ganger i uka.... Det handler om å tilpasse seg, tror jeg.