Avl på dyr

[Alvina]

Jeg forstår hva Titty72 mener. En venninne tok over en tispe fra en anerkjent kennel i utlandet og hunden var ikke sosialisert, var redd og nervøs. Den hadde vært fire år i avl og bodd i en stall som var bygget om til kennel. Hunden ble trygg, men var litt skeptisk til fremmede. Takket være min venninnes tålmodighet og evne til å gi hunden kjærlighet fikk hunden mange gode år.

Jeg ser noen raser er blitt ødelagt av avl og jeg mener at de som avler på disse rasene ikke er seriøse. Flotte premier på utstilling sier ikke noe om hvor sunn hunden er, og noen sjekk av gemyttet eksisterer ikke, kan den vise tennene til dommeren er den godtatt.

Har også sett uvettig hjemmeavl på en nervøs og aggresiv (utrygg) tispe. Valpene ble preget av moren og måtte avlives da de viste ekstrem aggresivitet i ung alder. De som overtok valpene hadde erfaring med hunder, men jeg vet selvsagt ikke hvordan de håndterte valpene når aggresiviten slo inn.

Men jeg har også sett bra hjemmeavl der to raser ble blandet og valpene ikke fikk de typiske plagene for spesielt den ene rasen. Begge foreldrene var friske og hadde sunne linjer og valpene som er voksne nå får ofte ros av veterinæren siden de alltid er friske og trygge. De vokste opp i et hjemmemiljø og fikk en fin start.

Jeg personlig har ikke erfaring med avl og ville hatt problemer med å sette kull på et dyr, fordi det hadde krevd at jeg også måtte finne og kunne tilby de gode hjem.

[AnonymBruker]

Jeg forstår og hva Titty72 mener, men jeg syns hun hopper litt fram og tilbake ang at all oppdrett er dårlig og at bare denne dama driver useriøs oppdrett.

jeg forstår også at en førstegangseier ikke vet dette, men jeg trodde alle hundeeier visste at det er mye oppdrett der ute som går kunn på utstilling og mest mulig penger inn og går utover hundenes helse og adferd.

Selfølgelig er det dårlig av denne hundeklubben og anbefale valper av denne damen uten å ha vært der.

Men syns allikevel hundekjøper har et vis ansvar her.

og igjen er jo lov å håpe at hundeklubbene klarer å overvåke oppdrettere slik at di kan anbefale seriøse oppdrettere.

Så jo Titty72, jeg skjønner hva du sier men blir fustrert når du fordømmer rasehunder og all oppdrett, og skal rose balndingshunder istedet.

Syns og at når du nå har denne hunden så må du gjøre alt i din makt( få prof hjelp) for å få henne trygg og velbalansert.

[AnonymBruker]

ang at førstegangseiere ikke vet dette så burde dem snakke med andre hundeeier forum ect for å tilegne seg kunnsakap om valpekjøp dårlige/gode oppdrettere.

[Titti72]

Jeg forstår og hva Titty72 mener, men jeg syns hun hopper litt fram og tilbake ang at all oppdrett er dårlig og at bare denne dama driver useriøs oppdrett.

Hva mener du her?

Selfølgelig er det dårlig av denne hundeklubben og anbefale valper av denne damen uten å ha vært der.

Mitt poeng. Hvordan kan den anbefales er over min fatteevne.

Men syns allikevel hundekjøper har et vis ansvar her.

Så jo Titty72, jeg skjønner hva du sier men blir fustrert når du fordømmer rasehunder og all oppdrett, og skal rose balndingshunder istedet.

Jeg fordømmer ikke rasehunder eller oppdrettere. Har hatt Rottiser selv, men nå endte jeg opp med en blanding. For meg er det ikke enten eller, men på KG er det ofte sånn. Blandingshunder skulle ofte vært avlivet omtrent.

Syns og at når du nå har denne hunden så må du gjøre alt i din makt( få prof hjelp) for å få henne trygg og velbalansert.

Det er ikke min hund. Eieren havnet på sykehus, så jeg måtte passe henne. Hun er nå tilbake hos eieren, en dyktig hundeinstruktør, som til tross for sjekking av søsken og kennel, ble tatt på senga når hun så hvordan tispa faktisk var.

Endret 11. august 2011 av Titti72

[Titti72]

ang at førstegangseiere ikke vet dette så burde dem snakke med andre hundeeier forum ect for å tilegne seg kunnsakap om valpekjøp dårlige/gode oppdrettere.

Enig. Men er det sant det som kommer fram?

Og hvis jeg fant en Rottis fra en kennel i sarpsbor, så er det ikke sikkert at jeg hadde klart og google meg fram til andre kjøpere derfra.

[Leo]

For de som skal ha hund (gjerne for aller første gang) er det gjerne nødvendig å bruke utenlandske oppdrettere, og muligheten for å dra dit flere ganger i løpet av valpeperioden er i mange tilfeller ganske liten. Derfor ender det med at slike som denne dama får masse popularitet, for folk stoler jo på raseklubbens anbefalinger!

Du får det til å høres ut som om det for de fleste valpekjøpere er helt nødvendig å hente hund i utlandet og slik er det jo ikke. De aller fleste valper forblir i det landet de er født i og, hvis vi ser bort fra Sverige, valpekjøp i utlandet bør man være særdeles erfaren før man begir seg ut på. Hvis man ikke er på jakt etter en hund med helt spesielle egenskaper, f.eks. for å drive avl, er det heller ikke nødvendig.

Jeg mener helt klart at valpekjøpere har et stort ansvar uavhengig av om det er snakk om renrasede eller blandingshunder. Useriøs avl kommer nemlig til å fortsette så lenge det finnes kjøpere og dermed er penger å tjene.

Selv vil jeg karakterisere meg som en forholdsvis erfaren valpekjøper og jeg ville ikke ha drømt om å kjøpe valp fra et oppdrett jeg ikke har besøkt. At jeg får besøke tispa og valpene, gjerne flere ganger, er også et absolutt krav. At det er langt unna er irrelevant for meg. (Vi kjørte f.eks. ca. 250 mil i forbindelse med valpekjøp i fjor). Har jeg ikke anledning til å reise dit, så kjøper jeg heller ikke valp derfra. Enkelt og greit.

Jeg sjekker selvfølgelig med raseklubben, men jeg stoler ikke blindt på noen. Andre som har kjøpt valp fra samme oppdrett finner man gjerne på de store utstillingene og dem er det forholdsvis mange av i løpet av et år spredt ut over det meste av landet. Valpekjøpere bør også melde seg inn i NKK/raseklubb og lære seg å bruke DogWeb. DogWeb er ikke ufeilbarlig, men man kan i hvert fall se hvor mange kull tispene får, hvor gamle de er når de får dem og hvor tett de kommer. Jeg kjøper f.eks. ikke valp av noen som setter valper på tispene med en gang de når minimumsalder og lar dem få kull på hver løpetid til de har nådd maks antall kull. Graden av innavl og linjeavl fremgår også på DogWeb.

Hvordan tispa oppfører seg og hvordan hun behandler valpene er også ekstremt viktig for meg. Dette er svært viktig for hvordan valpene blir og jeg fatter ikke at noen tør å kjøpe valp uten å ha hatt anledning til å bli kjent med tispa og ha observert henne sammen med valpene. Stamtalve og titler betyr ingenting for meg hvis jeg møter en nervøs og lite tilgjengelig tispe som kanskje i tillegg er hardhendt overfor valpene sine. At valpene vokser opp i nær kontakt med mennesker er også viktig for meg. Hvis oppdretter har svært mange hunder boende hos seg, begynner det også å ringe noen bjeller hos meg.

Grunnen til at jeg ikke kjøper blandingshund eller hund etter uregistrerte foreldre, er at det fratar meg de fleste muligheter jeg har for å kunne sjekke foreldredyrene og linjene bakover. Jeg kjenner f.eks. levealder og dødsårsak til de fleste hundene bakover i åtte generasjoner fra min hund. Så grundig trenger man kanskje ikke være, men det gir meg en veldig god pekepinn om helse og hva jeg kan forvente.

[Moscato]

Du får det til å høres ut som om det for de fleste valpekjøpere er helt nødvendig å hente hund i utlandet og slik er det jo ikke. De aller fleste valper forblir i det landet de er født i og, hvis vi ser bort fra Sverige, valpekjøp i utlandet bør man være særdeles erfaren før man begir seg ut på. Hvis man ikke er på jakt etter en hund med helt spesielle egenskaper, f.eks. for å drive avl, er det heller ikke nødvendig.

Nei, vi får bytte ut "utenlandske oppdrettere" med "oppdrettere på den andre siden av landet", da. Fra der jeg bor er det vel så dyrt og tungvint å komme seg til feks Oslo, som det er å komme seg til Storbritannia eller hvor som helst ellers. Jævlig langt er det også til Sverige, for den del. Jeg sier ikke at det er grunn til å la være å sjekke ut, men det gjør jo unektelig saken en del vanskeligere.

Jeg mener helt klart at valpekjøpere har et stort ansvar uavhengig av om det er snakk om renrasede eller blandingshunder. Useriøs avl kommer nemlig til å fortsette så lenge det finnes kjøpere og dermed er penger å tjene.

Ja, selvsagt. Og nettopp derfor må raseklubber/hundeklubber ta del i dette ansvaret og utdanne sine medlemmer/folk som er interesserte i rasen. Være sikre på at anbefalte oppdrettere faktisk kan anbefales, og unngå å bruke dommere i konkurransene sine hvis de ikke selv behandler hundene fornuftig og har sunne holdninger til hundenes livskvalitet.

Selv vil jeg karakterisere meg som en forholdsvis erfaren valpekjøper og jeg ville ikke ha drømt om å kjøpe valp fra et oppdrett jeg ikke har besøkt. At jeg får besøke tispa og valpene, gjerne flere ganger, er også et absolutt krav. At det er langt unna er irrelevant for meg. (Vi kjørte f.eks. ca. 250 mil i forbindelse med valpekjøp i fjor). Har jeg ikke anledning til å reise dit, så kjøper jeg heller ikke valp derfra. Enkelt og greit.

Som du selv sier: du karakteriserer deg som en erfaren valpekjøper. Det som er en selvfølge for deg er ikke nødvendigvis det for en førstegangskjøper (på samme måte som det ikke er alle nybakte mødre som vet at barnet ofte går ned i vekt i løpet av de første levedøgnene). Man har selv et ansvar for å tilegne seg kunnskap, men mye kommer av erfaring, og det har man rett og slett ikke sånn med det samme. Som erfaren kjøper bør du derfor være med på å tilrettelegge for andre, for eksempel ved å gi tilbakemelding når det gjelder oppdrettere du kjenner til (både på godt og vondt!)

Jeg sjekker selvfølgelig med raseklubben, men jeg stoler ikke blindt på noen. Andre som har kjøpt valp fra samme oppdrett finner man gjerne på de store utstillingene og dem er det forholdsvis mange av i løpet av et år spredt ut over det meste av landet. Valpekjøpere bør også melde seg inn i NKK/raseklubb og lære seg å bruke DogWeb. DogWeb er ikke ufeilbarlig, men man kan i hvert fall se hvor mange kull tispene får, hvor gamle de er når de får dem og hvor tett de kommer. Jeg kjøper f.eks. ikke valp av noen som setter valper på tispene med en gang de når minimumsalder og lar dem få kull på hver løpetid til de har nådd maks antall kull. Graden av innavl og linjeavl fremgår også på DogWeb.

Ja, der har vi et eksempel på en nyttig informasjonskilde som bør gjøres mer kjent for hundeeiere flest. Man googler jo, det er klart, men alle er ikke like datakyndige (selv i våre dager).

Hvordan tispa oppfører seg og hvordan hun behandler valpene er også ekstremt viktig for meg. Dette er svært viktig for hvordan valpene blir og jeg fatter ikke at noen tør å kjøpe valp uten å ha hatt anledning til å bli kjent med tispa og ha observert henne sammen med valpene. Stamtalve og titler betyr ingenting for meg hvis jeg møter en nervøs og lite tilgjengelig tispe som kanskje i tillegg er hardhendt overfor valpene sine. At valpene vokser opp i nær kontakt med mennesker er også viktig for meg. Hvis oppdretter har svært mange hunder boende hos seg, begynner det også å ringe noen bjeller hos meg.

Og det er bra holdninger. Dessverre finnes det folk (både oppdrettere og kjøpere) som helt og holdent fokuserer på stamtavle og titler, og ser hunden som en mulighet til å få penger og status. Slike holdninger må det jobbes imot.

Grunnen til at jeg ikke kjøper blandingshund eller hund etter uregistrerte foreldre, er at det fratar meg de fleste muligheter jeg har for å kunne sjekke foreldredyrene og linjene bakover. Jeg kjenner f.eks. levealder og dødsårsak til de fleste hundene bakover i åtte generasjoner fra min hund. Så grundig trenger man kanskje ikke være, men det gir meg en veldig god pekepinn om helse og hva jeg kan forvente.

En blanding av to renrasede og registrerte foreldre har da like mye stamtavle og lettsjekkelige linjer bakover som det en renraset valp har. Dette går fint an å registrere også med blandingshunder så lenge det bare legges til rette for noe slikt. Det at en hund er av blandet rase bør jo på ingen måte hindre eieren i å registrere dødsårsak og helseproblemer, så lenge det er mulighet for noe slikt (etter min mening bør dette opprettes hvis det ikke finnes allerede, og om det finnes må det benyttes).

Ukontrollert og tilfeldig parring skal jo unngås uansett, så jeg ser ikke hvordan dette er relevant i denne saken.

[AnonymBruker]

Jeg er ganske brennende opptatt av dette med all den happarandaavl, som skjer der ute. Alt for lite seriøs avl og alt for mye skrotparringer. Det være seg katt, hund, hest, gnagere osv.

Katter - trenger man å si mer... mtp alle uønskede kattunder der ute??

Vi mennesker er overlegne dyrene. Vi bestemmer hvem dyrene skal få parre seg med. Dette er et stort ansvar, som hviler på våre skulder. Ikke missbruk dette og avle frem syke og uønskede dyr, men vit hva du gjør!

Jeg, eller dvs katten min, venter sitt første kull nå. Hun er renraset med stamtavle, det samme er hankatten.(Og selvfølgelig av samme rase, ikke noe blandingskull her). Begge foreldre er dna-testet for et par raserelaterte sykdommer, FiV/FelV-testet før parring+++

Ungene vil være minimum 12 uker ved levering, vaksinert, chippa og veterinærbesiktiget. Og selvfølgelig så får de stamtavle.

Det er en liten rase, så jeg måtte til Sverige for å finne en fertil hankatt, særlig siden jeg ville ha en innavlsgrad på 0% på fire generasjoner. Hankatten vil kun få dette ene kullet i Norge, og tre i Sverige, så blir han kastrert. Kjekt å slippe at alle katter er beslekta i neste generasjon... Siden hankatten er Supreme Champion og har vært Best in Show mange ganger så håper jeg at jeg skal få et avkom som er litt bedre enn moren, så jeg har noe jeg kan avle videre på. (Hukatta har også tittel, men hannen er nok hakket finere)

Jeg har lest masse om avl generelt, og om min rase spesielt. Har flere oppdrettere som jeg kan be om hjelp hvis det er noe jeg lurer på. Har fullført Paw-Peds G1, og begynner på kurs nummer to i neste måned.

Jeg har så absolutt tenkt gjennom det jeg driver med.

Jeg er for rasekattavl, så lenge man avler på friske, testede katter med bra gemytt. Og at man følger NRRs regler for oppdrett, sånn at man ikke leverer før ungene er minst 12 uker, og at de er chippa og har fått sin første vaksine. Huskattavl er jeg i mot, det finnes 100 000 hjemløse katter bare i Norge, og det er ikke så veldig mange rasekatter blant dem...Har selv to huskatter, så det er ikke kattene i seg selv jeg er i mot, men begge mine er tidligere hjemløse, og de ble sluppet ut fertile, alt for unge, og uten id-merking...

[Gjest Belle Gunnes]

Jeg, eller dvs katten min, venter sitt første kull nå. Hun er renraset med stamtavle, det samme er hankatten.(Og selvfølgelig av samme rase, ikke noe blandingskull her). Begge foreldre er dna-testet for et par raserelaterte sykdommer, FiV/FelV-testet før parring+++

Ungene vil være minimum 12 uker ved levering, vaksinert, chippa og veterinærbesiktiget. Og selvfølgelig så får de stamtavle.

Det er en liten rase, så jeg måtte til Sverige for å finne en fertil hankatt, særlig siden jeg ville ha en innavlsgrad på 0% på fire generasjoner. Hankatten vil kun få dette ene kullet i Norge, og tre i Sverige, så blir han kastrert. Kjekt å slippe at alle katter er beslekta i neste generasjon... Siden hankatten er Supreme Champion og har vært Best in Show mange ganger så håper jeg at jeg skal få et avkom som er litt bedre enn moren, så jeg har noe jeg kan avle videre på. (Hukatta har også tittel, men hannen er nok hakket finere)

Jeg har lest masse om avl generelt, og om min rase spesielt. Har flere oppdrettere som jeg kan be om hjelp hvis det er noe jeg lurer på. Har fullført Paw-Peds G1, og begynner på kurs nummer to i neste måned.

Jeg har så absolutt tenkt gjennom det jeg driver med.

Jeg er for rasekattavl, så lenge man avler på friske, testede katter med bra gemytt. Og at man følger NRRs regler for oppdrett, sånn at man ikke leverer før ungene er minst 12 uker, og at de er chippa og har fått sin første vaksine. Huskattavl er jeg i mot, det finnes 100 000 hjemløse katter bare i Norge, og det er ikke så veldig mange rasekatter blant dem...Har selv to huskatter, så det er ikke kattene i seg selv jeg er i mot, men begge mine er tidligere hjemløse, og de ble sluppet ut fertile, alt for unge, og uten id-merking...

Så bra

[Gjest Belle Gunnes]

Grunnen til at jeg ikke kjøper blandingshund eller hund etter uregistrerte foreldre, er at det fratar meg de fleste muligheter jeg har for å kunne sjekke foreldredyrene og linjene bakover. Jeg kjenner f.eks. levealder og dødsårsak til de fleste hundene bakover i åtte generasjoner fra min hund. Så grundig trenger man kanskje ikke være, men det gir meg en veldig god pekepinn om helse og hva jeg kan forvente.

Akkurat! Helt enig her.

Og joda noen blandingshunder kan man sjekke stamtavle på, men som regel er blandinger fra papirløse foreldredyr og da har man ingen historikk. Men har man papirer og en god historikk, så spiller ikke rase/ikke-rase noen rolle.