Avl på dyr

[AnonymBruker]

Jeg gremmes over at det er tillatt å bevisst avle frem dyr med fysiske særtrekk som gir dyret store helseproblemer.

Ta perserkatter. Jeg jobber med en av landets fremste oppdrettere. Det er om å gjøre å få så flatt tryne som mulig. Det flattrykte trynet fører til at dyrene har kroniske og store luftveisproblemer. Det er det samme hos diverse hunderaser, som mops.

Det avles fram hunderaser som skal ha mest mulig hud, slik at de er helt rynkete. Javisst ser det utrolig søtt ut, men er det virkelig verdt det når dyrene får store hudproblemer fordi skitt og fukt samler seg i rynkene, og de får eksem og betente gnagsår?

Andre hunderaser skal ha kortkorte bein og laaang rygg. Disse er veldig utsatt for ryggproblemer. Dacshhunder skal ikke hoppe ned fra sofahøyde engang, for det er så belastende på den lange ryggen deres.

Enkelte raser kan ikke føde naturlig, for bekkenet er så smalt at valpene må tas med keisersnitt. Dette gjelder en del kjøttferaser også.

[Leo]

Hun er en ekspert på denne rasen. Hun er gjestedommer, som inviteres land og strand rundt og til andre land, pga sin kompetanse på disse hundene, og hunder generelt. Hennes valper er solgt sikkert 4 kull fram i tid. Går en vanlig hund for 15.000,- så tar hun gjerne 25.000,- for dem, og kundene står i kø, fordi hennes stilling tilsier at hun har de beste. Det er ikke en valpefabrikk som vi ser på tv, lokalene hennes ser bra ut på bilder, men hva hjelper det, når tispene skjelver av skrekk og tisser på seg. De er trent til å herjes med på utstillinger av dommere, men annen kos er skummelt...

Har du møtt blandinger (ikke små Paris Hilton bikkjer) som er syke? Jeg kan med hånden på hjertet si at det har ikke jeg i mitt nå 25 år lange hundholdeliv. Derimot har jeg møtt plenty av renrasede som har masse sykdommer. F.eks. er det 4 rasebikkjer i blokka mi, og kun 1 er helt frisk (foreløbig).

Nuvel... Uansett hvordan du snur og vender på det, så er ikke dette snakk om seriøs avl. Og så nervøse tisper som beskriver, vil enhver noenlunde opplyst valpekjøper legge merke til. Noe, bl.a. prisen, sier meg at det er snakk om miniatyrhunder og der er jo folk villige til å betale 20.000 for å få en ulldott som puster ved egen hjelp og som de kan ha i en veske. De fleste raser med f.eks. gode jakt- og bruksegenskaper er fremdeles sunne og friske, men de er jo selvfølgelig litt "slitsomme" med disse instinktene sine... Der drives det imidlertid mye seriøs avl, hvor oppdretterne gjør så godt de kan for å balansere bruksegenskaper med eksteriør og det blir ikke født så mange kull i året. Det paradoksale er at jeg kan kjøpe en slik hund, fra et utmerket oppdrett med lang histore for omtrent halvparten av hva en slik "oppdretter" som du beskriver tar for sine valper.

Og det finne utrolig mange merkelige dommere som aldri får ta i min hund... Heldigvis har jeg en hund som stilles som jakt- og brukshund!

Desverre møter jeg mange syke blandinger. Og eierene vet ikke helt hva det kan være siden de sjelden kjenner sykdomshistorien til foreldrene og bruker mye tid og penger på å stille en diagnose som burde ha vært enkel å komme frem til hvis man var kjent med arvelige sykdommer. En annen type blanding jeg har møtt en del av i det siste er BC (BC er jo naturlig lydige og kan alltid gå løse de... Parrer seg gjør de heller ikke... ) og en eller annen rase. De er kanskje ikke fysisk syke, men de er generelt nervøse og utagerende.

Men vær så snill, Titti72, ikke sammenlign det du har opplevd med den tispen du har overtatt med seriøs oppdrett.

[Leo]

Andre hunderaser skal ha kortkorte bein og laaang rygg. Disse er veldig utsatt for ryggproblemer. Dacshhunder skal ikke hoppe ned fra sofahøyde engang, for det er så belastende på den lange ryggen deres.

Det stemmer ikke! Dachsen skal ha korte bein, ja, men den skal ikke ha så korte bein at bevegelsene hemmes. Dachsen er en gammel rase og hensikten med de korte bena er at den skal kunne bevege seg smidig under vegetasjon og inn i hi. Rasestandarden er gammel og ser du på gamle bilder av dachs fra de ble stambokført i Tyskland og norske/nordiske dachser i dag, så vil du se liten forskjell på eksteriøret. Jeg har en ung standard dachs fra bl.a tyske linjer nå og hvis du hadde fortalt ham at han ikke kunne hoppe ned fra sofaen eller rase rundt i skogen som en villmann nå, så tror jeg du ville ha fått problemer..

Det som imidlertid er helt riktig er at man i England og USA finner mange uhyrlige varianter av dachs og desverre er det disse som ofte trekkes frem som eksempler. Dachsen finnes også i ni varianter og det er grunn til å tro at de minste er mest utsatt for eksteriøravl..

[Titti72]

Jeg svarer både til Belle og Leo.

Først og fremst, det er ikke en Paris Hilton bikkje, eller noe i nærheten. Det er en forholdsvis stri rase, og ingen fjortisbikkje, og den kan brukes til jakt!

Grunnen til at "oppdretter" kan ta så mye for hunden, er fordi alle de "seriøse" kjøperne svelger alt hun sier, alt som står i blader, og hva som sies innad i klubben. Innad i klubben "hater" alle blandinger, og skryter denne "oppdretteren" opp i skyene. Hvis du som uerfaren kjøper kontakter klubben, får du beskjed om at du er heldig hvis du får et avkom fra hennes hunder! Hva skal man egentlig tro?!

Det er ikke jeg som sier det er seriøs avl, men de som kjøper denne rasen, og klubben hun tilhører. Og selvfølgelig dommere, som alltid gir henne BIR and you name it.

Et argument mange bruker er at rasekjøpere, de betaler SÅ mye penger for sin valp, og er SÅ seriøse og sjekker ALT før de kjøper, imotsetning til hva blandingseiere gjør. Bullshit!

Denne tispa er vant til å "behandles" av dommere, og andre, og går muligens inn i en "vises-frem-koma" når eiere er på besøk/hun dømmes o.l. Men hvis kjøperene hadde brukt 5 minutter på å se på hundens naturlige oppførsel, hvis de hadde sittet med en kaffekopp og slappet av og kikket, hadde de med en gang sett at hun f.eks. ikke tør gå på gress eller at hun gjerne står og stirrer inn i intet (eller veggen). Da burde det ringe en bjelle jævlig høyt.

Jeg sier ikke oppdretter er seriøs, jeg prøver å slå hull i myten om at det kun er renrasede som er bra, og de har de seriøse eierene, og det er bare de som tar med hunden til dyrlegen o.l. Her på KG hører du nemlig mye rart om blandinger.

Rart igrunn at når du møter renrasede, så er det alltid (omtrent) noe galt med dem... Enten eksem, øynene, ledd, ører, tarmploblemer o.l. Det er så mange renrasede med feil, at jeg kan nesten garantere at blandinger ikke er mere syke.

(Jeg har ingen tall å vise til, men det har heller ingen andre. Iflg. de forskjellige dyrlegene jeg har brukt, så stemmer dette).

Jeg snakker med mange hundeeiere hver dag, og da legger man merke til hvem som sliter (jeg mener ikke at jeg stiller diagnose her, men ifht. hva eier sier, og hundens historikk).

[AnonymBruker]

Titti72:

tror du nå har insett hva alle ha prøvd å fortelle deg, men jeg tror også at du er mest sin på deg selv som ikke gjorde hva du skulle gjøre når du fikk deg valp og lar din fustrasjon gå ut over andre temaer.

Useriøs avl (rensaset/blandings hund) kan KUN desverre bli stoppet av kjøperne.

[Titti72]

Titti72:

tror du nå har insett hva alle ha prøvd å fortelle deg, men jeg tror også at du er mest sin på deg selv som ikke gjorde hva du skulle gjøre når du fikk deg valp og lar din fustrasjon gå ut over andre temaer.

Useriøs avl (rensaset/blandings hund) kan KUN desverre bli stoppet av kjøperne.

Jeg har ikke kjøpt valp derfra. Jeg har en blandingsbikkje. Denne tispa er ikke min, men pga sykdom måtte jeg passe den 1 uke, og ble skremt når jeg oppdagt hva "seriøs" opprett er.

Tispa er frisk og uten sykdommer, men hun er brukt i avl, og ble solgt billig videre når oppdretter ikke gadd å bruke henne mer. LES: hun hadde gitt mange nok kull, evnt. om det skjedde noe under siste fødsel som gjør at hun ikke kan brukes lenger.

Ingen inntekt på bikkja = får utgiftsposten bort. Vi snakker ikke om kjærlighet til eget dyr engang. Ingen "god alderdom" etter å ha gitt gode inntekter til eieren gjennom mange kull.

Mitt poeng, er at når man kontakter raseklubben og blir anbefalt denne oppdretteren, hva skal da førstegangskjøpere tro/se etter?

Hvis dette er seriøs oppdrett, så tar jeg heller en blanding av Great Dane, og Paris Hilton bikkje!

[AnonymBruker]

Nei det er ikke seriøst oppdrett! Hører du ikke hva alle prøver å fortelle deg?

En førstegangseier må sette seg inn i hva dem skal se ettet når de e å ser på et kull.

En raseklubb har jo ikke vært hjemme å sett ann forholdene, dette må man gjøre selv, Klubben bare opplyser hvem som har oppdrett.

Om dette er dårlig av raseklubbene å ikke sjekke oppdrettene di linker til er en annen sak.

En hundeklubb forteller hvilke oppdretter det fins og resten av jobben er opp til kjøperen.

[Titti72]

Nei det er ikke seriøst oppdrett! Hører du ikke hva alle prøver å fortelle deg?

En førstegangseier må sette seg inn i hva dem skal se ettet når de e å ser på et kull.

En raseklubb har jo ikke vært hjemme å sett ann forholdene, dette må man gjøre selv, Klubben bare opplyser hvem som har oppdrett.

Om dette er dårlig av raseklubbene å ikke sjekke oppdrettene di linker til er en annen sak.

En hundeklubb forteller hvilke oppdretter det fins og resten av jobben er opp til kjøperen.

Klarer du ikke å lese noe av det jeg skriver riktig?

Jeg skriver seriøs i anførselstegn. Selvfølgelig vet jeg at den ikke er seriøs, men den blir av raseklubben solgt inn som den beste i verden! Hva skal da stakkars førstegangskjøpere tro? Kan de ikke stole på raseklubben engang?

Og dette er en dame som ikke bare blir anbefalt av klubben, men også i magasiner, og interjuver. "Alle" sier at hun er best, og at du er heldig hvis DU får en fra henne!!!

Når tispa er vandt til å håndteres, så er det kanskje ikke så lett for kjøperen å se om alt er ok, men hadde de hatt nok tid å bruke i kennelen, så kanskje de hadd sett tegnene. Men igjen 1. gangs kjøpere stoler også anbefalinger. De vet ikke alltid hva de skal se etter. Er det så utrolig vanskelig og forstå?

Nå har dama 3 tisper. Kennelen ser flott ut, for hun har tjent MASSE penger på bikkjene sine. Når en eier kommer dit og kikker, og ser hvor bra stedet ligger til, regner de sikkert med at hundene får lov til å løpe i skogen ved siden av, og bade i innsjøen. At det er rent der inne tyder på at det er et godt sted, at oppdretter presenterer et glansbilde av kenneldrift, og har en autoritet ifht. til hennes rolle innad i rasen, gjør at man tror alt er ok.

Du skriver: En førstegangseier må sette seg inn i hva dem skal se ettet når de e å ser på et kull.

Kan du forklare meg hva de skal se etter? List det gjerne opp punktvis!

[AnonymBruker]

Hvis dette er seriøs oppdrett, så tar jeg heller en blanding av Great Dane, og Paris Hilton bikkje!

Du skriv jo dette så er det rart man lurer....

Du skrever at hun for mye oppmerksomhet. Er det pga av velbalanserte hunder eller pga av utstillingsresultater?

[AnonymBruker]

Når tispa er vandt til å håndteres, så er det kanskje ikke så lett for kjøperen å se om alt er ok, men hadde de hatt nok tid å bruke i kennelen, så kanskje de hadd sett tegnene. Men igjen 1. gangs kjøpere stoler også anbefalinger. De vet ikke alltid hva de skal se etter. Er det så utrolig vanskelig og forstå?

Kan du forklare meg hva de skal se etter? List det gjerne opp punktvis!

Leser du hva du selv skriver?

Det er ganske vanlig og komme gjevnlig i løpet av hele valpetiden mens valpene er hos oppdretter

[Titti72]

Du skriv jo dette så er det rart man lurer....

Du skrever at hun for mye oppmerksomhet. Er det pga av velbalanserte hunder eller pga av utstillingsresultater?

Jeg trodde at det kom tydelig nok fram med alle mine anførselstegn, og beskrivelser, at jeg ikke mente at dette var seriøst oppdrett. Jeg skriver at tispen ikke tør gå på gress, at hun tisser på seg av skrekk, hvis man beveger se litt fort. Hun går godt overens med hunder, men det er tydelig at menneskelig kontakt som kos og kjærlighet er noe hun blir redd av.

Jeg prøver å få fram at hun vistnok har en av de beste kennelene i verden. Hun er ikke norsk, så er det også sagt.

Hvorfor hun får så mye oppmerksomhet aner jeg ikke. For i mine øyne er hun en psykopatisk jævlig drittkjerring. Men hundene er alltid best in show, de tar alt av førstepremier, enten det er i agility, utseende eller resultater på jakt. Valpene er fine, det er bare det at kjerringa kun tenker på penger, og sine tispers velbefinnende er langt under lavmål. Hun bryr seg ikke døyten om dem, det er kun penger som teller.

Så kan du nå gi meg en liste over hva kjøpere skal se etter?

[Titti72]

Leser du hva du selv skriver?

Det er ganske vanlig og komme gjevnlig i løpet av hele valpetiden mens valpene er hos oppdretter

Ja, jeg gjør det. Gjør du? Hva er det du ikke forstår?

Det er ikke alltid at en oppdretter bor i nærheten. Og ikke en du er så heldig å få en valp ifra. Hvis valpen f.eks. kommer fra et sted 70 mil unna, hvor mange ganger hadde du reist dit?

Mange kjøper hunder fra utenlandske kenneler. Hvor mange reiser 1 gang i uke til f.eks. england for å se på valpen? Da foregår mye av bakgrunnssjekken på hva tidligere kull har oppnådd av premieringer, og selvfølgelig sykdomskontroll bakover.

Kan du så fortelle meg hva kjøpere skal se etter?

[AnonymBruker]

Hvis man vet det er en bra stamtavle så er det jo bare en ting igjen å se på gemyttet. Og da må man jo gjøre som du har sagt allerede: Bruk mere tid med den aktuelle hunden.

Jeg for personlig litt antenner opp hvis hundeselgeren ikke spør nå om hvordan den aktuelle hunden blir å få det min livs og bolig situasjon. Det tyder ikke så veldig på at de bryr seg om hunden.

[Gjest Consensio]

Det er ganske vanlig og komme gjevnlig i løpet av hele valpetiden mens valpene er hos oppdretter

Det er faktisk ikke så vanlig. Sikkert for kjøpere som bor i nærheten av oppdretteren, men det finnes utrolig mange kjøpere som bestiller valp fra andre siden av landet, ja til og med fra et annet land.

Nettopp for å få en hund fra en seriøs oppdretter med best mulige linjer.

[AnonymBruker]

Det er faktisk ikke så vanlig. Sikkert for kjøpere som bor i nærheten av oppdretteren, men det finnes utrolig mange kjøpere som bestiller valp fra andre siden av landet, ja til og med fra et annet land.

Nettopp for å få en hund fra en seriøs oppdretter med best mulige linjer.

Det er også ganske vanlig å snakke med andre kjøpere fra det oppdretter spesielt hvis det fra utlandet.

[Gjest Consensio]

Har du møtt blandinger (ikke små Paris Hilton bikkjer) som er syke? Jeg kan med hånden på hjertet si at det har ikke jeg i mitt nå 25 år lange hundholdeliv. Derimot har jeg møtt plenty av renrasede som har masse sykdommer. F.eks. er det 4 rasebikkjer i blokka mi, og kun 1 er helt frisk (foreløbig).

Ja. Jeg har sett utallige syke blandingshunder i løpet av den tiden jeg jobbet på dyreklinikk (en periode på 2 år)

Alt fra kreft, tannproblemer, våteksem, urinveisproblemer, hudproblemer, problemer med gemyttet - altså aggresjon o.l. You name it.

Så den frasen som alle sier at blandingshunder aldri blir syke...den kan de bare legge fra seg.

Ja, renrasede blir også syke, men da er det gjerne et spesifikt problem som er knyttet til akkurat den rasen. Blandingshunder kan jo få nærmest hva som helst.

(og jeg har hatt mange blandingshunder opp gjennom årene i tillegg til renrasede, så jeg fordømmer ikke blandingshunder)

[Gjest Consensio]

Det er også ganske vanlig å snakke med andre kjøpere fra det oppdretter spesielt hvis det fra utlandet.

Det er vel vanlig uansett? Skrev ingenting om det, da jeg tok det som en selvfølge uansett om man bestiller valp fra en oppdretter nedi gata eller om man bestiller en valp fra USA

[Gjest grønnfi]

Belle Gunnes, jeg er enig med deg. Men jeg lurer på hvor uttrykket "happarandaavl" kommer fra? Jeg har venner som har kjøpt dyr fra gode oppdrettere i Haparanda. Er det noen spesiell grunn til å henge ut Haparanda? Bare undrer.

Jeg lurte og på det uttrykket.

Familien min (generasjoner tilbake) stammer derfra, he he betyr det at jeg er en ufin mix?

[Moscato]

Siden ingen tydeligvis skjønner hva Titti72 sier: Denne dama og det hun driver med blir framstilt som seriøst oppdrett. Dama har en flott nettside med bilder osv som ser veldig bra ut, raseklubben skryter henne opp i skyene fordi hun avler fram så flotte dyr, og de anbefaler ferske hundeeiere å få hund fra henne, for "da er dere heldige!" (jeg antar at raseklubben kun har sett hundene hennes på utstillinger, og dermed, horribelt nok, dømmer kun etter utseende og en del fysiske egenskaper).

Når denne dama i alle kanaler blir framstilt som en seriøs oppdretter, og det viser seg at hun behandler hundene sine slik hun gjør, hvordan skal vi da få bukt med oppdrettsproblemene?

Slik jeg ser det, så må feks raseklubbene gå grundig i seg selv, og kontrollere de oppdretterne de faktisk anbefaler folk å handle med. Alle vet at dette innebærer å se hundene der de avles opp, og ta en titt på hverdagen de har. De må altså gjøre mer enn å stikke hodet inn døra og bli imponerte over de eksemplarene de får se på utstillinger.

For de som skal ha hund (gjerne for aller første gang) er det gjerne nødvendig å bruke utenlandske oppdrettere, og muligheten for å dra dit flere ganger i løpet av valpeperioden er i mange tilfeller ganske liten. Derfor ender det med at slike som denne dama får masse popularitet, for folk stoler jo på raseklubbens anbefalinger!

Såh, jeg håper dette ble litt klarere (og ikke minst at titti72 føler at jeg har skjønt hva hun mener).

Har for øvrig selv en renraset Border Collie på 5 mnd, og han er ikke tiltenkt noen utstilling, nei...

EDIT: Kom flere svar mens jeg skrev her nå, så sammenhengen ble litt dårlig...

Endret 11. august 2011 av Moscato

[Titti72]

Takk, Moscato. Du har forstått hva jeg mener.

Godt mulig jeg skriver dårlig i denne tråden, men halvparten av innlegge skrives mens tispa skvetter rundt i redsel, og tisser av skrekk når jeg roper "kom inn".

Det er så ufattelig trist å oppleve, og jeg har grått mange ganger. Selv min "kyniske" samboer tok til tårene forrige kveld, når den stakkaren tisse på seg (igjen) fordi han kom litt fort rundt hjørnet og skremte henne.