Mars/april 2012

[Charlie28]

Nå som alle småttassene er kommet ut, så ser jeg at det skrives mindre innlegg her inne... forsåvidt forståelig.. småbarnstilværelsen er jo hektisk..

Men hvordan går det med mor og barn?

Her går ting ganske så bra. Merker at alt blir lettere for hver dag som går. Junior sover lettere av seg selv, ammingen går bra, jeg kan være borte fra han et par timer uten å savne ham ihjel (og begynne å gråte) :gjeiper:

Har også begynnt å trene litt igjen.. planen er å kunne se OK ut til neste sommer.. Denne sommeren har jeg gitt opp.. Føler meg som en nedsunken sebra med den slappe rompa mi og de flotte strekkmerkene på puppene, rumpa, lårene, magen, hoftene.. mm.. Nydelig

[Saeria]

I form denne sommeren er jeg neppe! Har puddingemage og overskuddshud så det holder. Enda mere strekkmerker har jeg også, noe som var lite overraskende i grunn. Ellers går det nå stadig greiere her.

[Klematis]

Her går det greit. Dessverre viser det seg at Mini har to låsninger i nakke og skulder, noe som antagelig er årsaken til at hun er mye urolig og at ammingen i grunnen går dårligere og dårligere. Hun kaver så veldig og spiser i grunnen bare noe særlig om nettene når hun er helt i ørska.

Var hus manuellterapaut for første gang på fredag, hos en som praktiserer der foreldrene mine bor. Noen av bergensjentene som har noen å anbefale her i området? Han jeg var hos var visst litt skeptisk til sin egen yrkesgruppe og ville gjerne "godkjenne" vedkommende før jeg gikk til noen andre. Og naprapat måtte jeg for all del holde meg borte ifra!

Heldigvis sover hun godt om nettene. Som regel relativt rolig på kveldstid (etter 8-9), selv om vi ikke legger henne i sengen før vi legger oss. Blir som regel litt mat da, så igjen i 4-5 tide, en gang til før vi står opp rundt 8.

[Saeria]

Jeg kan på det varmeste anbefale Roar Jensen ved Bergen manuellterapi. Han holder til i sentrum, og det skal godt gjøres å finne en mer erfaren og godt utdannet MT. Han underviser blant annet på universitetet og har doktorgrad. Han er erfaren med spedbarn, og er en flink og behagelig type.

Håper han kan hjelper, og at ting bedrer seg for gullet ditt.

[Andrea89]

Foreløpig ser det ut som om vi har fått verdens snilleste jente. Hun bare sover, bæsjer, spiser og koser. Fra begynnelsen av gikk ammingen som smurt, og ved andre veiing hadde hun bare gått ned 60 gram. Imorgen skal vi å veie henne på nytt, for å sjekke at vekten er på vei opp igjen. Om natten sover hun godt, og vi må vekke henne hver 4. time for mat. Hun er litt mer urolig på kveldstid (20-24), men jeg har forstått at dette er ganske vanlig.

Ellers har vi vært mye på farten i familiebesøk og lignende. Hun har allerede fått sin første båttur og vært med på hytten!

Formen min er ennå ikke helt på topp, og jeg har fremdeles ganske vondt nedentil, men det har jo bare gått 10 dager. Kjenner at jeg blir bedre for hver dag som går, og snart kommer vi oss nok ut på vår første trilletur

[Lucky?]

Her går det også veldig fint og lillegutt er stort sett bare blid og fornøyd

Sover fremdeles mye og sover godt på natten. Har begynt å legge han tidligere på kvelden og han sovner av seg selv i sengen sin. Som oftest våkner han i 4-5 tiden for å spise, men har også sovet hele natten uten mat

Veldig deilig med litt alenetid på kvelden

[Charlie28]

Jeg er så glad varmen er over :gjeiper:

Selv ELSKET jeg det været vi hadde sist uke, men minstemann syntes det ble for varmt, så da ble det litt stress..

Endelig er det tilbake til normalt, med en lur fra 11-14:30. Veldig greit for mor som skriver på en semesteroppgave for tiden.

Om en 1.5 mnd så blir det navnefest her. Jeg gleder meg mye. Blir koselig med familie og festligheter. Og ikke minst feiring av gutten vår Han er det fineste jeg vet, så blir kjekt med en dag hvor han er i fokus

Noen som har planer for sommeren? Her blir vi nok bare hjemme å roter i hagen + bilferie rundt i nærheten.. Til høsten, når gutten er litt større, satser vi på å reise til spania eller noe.. DET blir stas

Forresten.. Har dere fikset prevansjon Jeg aner ikke hva jeg skal ha... Prøvde meg på cerazette, men bare blødde hele tiden, så nå skal jeg til legen å få noe nytt... Noen som vet HVA jeg kan ta? Må liksom være ammevennlig også..

Endret 30. mai 2012 av Charlie28

[Saeria]

Det er vel ikke så mye en kan ta når en ammer. Jeg har tidligere gått på Qlaira, og der stod det at man måtte konferere med lege ang. amming og bruk. Ellers er det jo kobberspiral da. Tror jeg ender opp med den, pga. PCOSen min, og da er Cerazette feil for meg å bruke, for den inneholder jo feil type hormon.

[FrkRose]

Kanskje på tide å skrive litt her? Dagene bare går over i hverandre syns jeg, og nå er det snart seks uker siden gutten vår kom. Her er litt av mine opplevelser ved fødsel og tiden etterpå i hvert fall.

Det startet med veldig lette rier på natta, ganske annerledes enn de sedvanlige kynnerne. Utpå morrakvisten begynte jeg å ta tiden, og da var det 12 minutter i mellom. Jeg brukte selvhypnoseteknikkene jeg hadde trent på for å gli lettere gjennom dem, og det hjalp syns jeg.

Vi var på sykehuset klokka 11.50, hadde da 3 cm åpning og helt greie, nokså korte rier med 4-5 minutter i mellom. Det var en jordmorstudent som tok seg av meg, og hun var der hele tiden. Lille i magen hadde litt høy hjertefrekvens, så hun styrte en del med å måle den hele tiden, og ville ha meg til å ligge ned eller sitte stille for å måle over tid. Jeg ville bare få konsentrere meg om visualiseringen min, og gå rundt. Litt slitsomt, og vondere rier når jeg ikke fikk gå oppe. Men for all del, veldig lite vonde altså. Jeg fikk ikke tilbud om noe smertestillende eller varme omslag eller noe av det jeg hadde skrevet at jeg ville ha, og jeg tenkte ikke på å be om det heller, siden det var så overkommelig.

Etter en stund satte jordmor på CTG, men jeg fikk være oppe med det på. Hjertefrekvensen lå stort sett på 155-160, og det var hun ikke så fornøyd med. Jeg bekymret meg ikke, syns bare det var masete med all målingen.

Klokka 14.55 fikk jeg de første pressriene, veldig pussig følelse. Kroppen bare presset på en måte helt selv, uten min kontroll. Jordmor tok vannet, som var sterkt misfarget. Jeg hadde da 10 cm åpning, men det var en slags kant som skulle ha vært flatet ut bedre. Jeg fikk likevel lov til å begynne å presse, siden lillegutt helt tydelig var stressa. Pressriene var ineffektive og korte, og jeg lurte på om jeg skulle bli nødt til å presse han ut for egen maskin... Fikk på riestimulerende drypp, som til slutt var oppe i 200. Jeg satt/lå i fødesenga, siden jeg hadde så mye tråder festa til meg. De satte sånn elektrode på hodet til lillegutt, og så hadde jeg dryppet og ctg'en. Vet ikke hva mere.

De var ikke fornøyd med målingene og utviklingen, og tilkalte flere og flere folk. Etter en time med pressing og lite framgang, bestemte de seg for vakuum, for å kanskje slippe hastesnitt. Seksjonsoverlegen satte lokalbedøvelse før han klipte og satte på koppen, barnelegen dro (jeg valgte å holde øynene igjen, men jeg hørte hun strevde og stønna fælt), jordmor hjalp meg med riene, barnepleieren var klar for å ta imot og ga meg kalde kluter på panna, mannen fora meg med saft i store mengder. Og jeg pressa det jeg kunne, hvilket ikke føltes som veldig mye.

Etter 10 minutter med intens trekking og pressing ved hver ri, fikk jeg endelig beskjed om å holde igjen og bare puste gjennom de neste par riene. Jeg kjente det sved litt da hodet sto i åpningen, og så en rar følelse da han skled ut av meg med litt hjelp. Jeg fikk han rett opp på magen i noen sekunder mens de klipte strengen, og så ble mannen med når de hastet av gårde med gutten vår. De var visst fire stykker som jobbet for å få liv i ham igjen, og det klarte de heldigvis. Han var dysmatur, hadde hatt mangel på næring den siste tiden, og tydeligvis litt problemer med surstoff under fødselen. Stakkar liten.

Jeg var opptatt med morkake og sying (sydde klippet + ett sting inni) og sånt sikkert, og ganske i ørska. Og så fikk jeg den store fryseskjelven, herregud som jeg rista og hakka tenner! Artig. Etter en stund kom de tilbake med det lille nurket vårt, og han fikk ligge hos meg. På forhånd trodde jeg at jeg skulle komme til å gråte meg ihjel over dette øyeblikket, men jeg var litt rar og fjern. Vi fikk de vanlige to timene, men han prøvde ikke å suge eller noe, var ganske så daff egentlig. Da barnepleieren kom var han helt slapp, og hun tok ham visst med seg rett opp på nyfødtintensiven. Da skal han ha hatt ikke målbart blodsukker, og kroppstemperatur på 34,6.

Jeg ble sendt i dusjen, ganske slapp og svimmel jeg også, og så på barsel. Ble bedt om å håndmelke så han skulle få litt råmelk, så jeg var opptatt med det. Mannen måtte til slutt dra meg med seg for å besøke lillegutt. Der lå han i varmeseng med varmelampe over, tjukt ullpledd og lue og vott og sokk, og ellers ledninger og tråder til apparater. Jeg syntes bare han var søt, det gjorde meg ikke så mye at han jo ikke var helt bra, jeg må ha vært helt fjern...

De neste åtte dagene var en sakte overgang fra fødsel til å faktisk ha fått et barn som var vårt eget. Fra å bare kunne kikke på ham, til å ha ham i fanget, etterhvert på puppen og stelle, og helt til slutt "låne" ham med til rommet vårt hele dagen og natta og ta oss av ham helt selv. Han fikk glukose intravenøst, og så mat i sonde, men han tålte ikke maten så godt, og de slet med å stabilisere blodsukkeret hans. Først da han begynte å få pupp og jeg fikk melk skikkelig ble det greie på sakene, morsmelk er vidundermedisin! Ja, og så fikk han tegn på infeksjon og dermed antibiotika, som gjorde ham skikkelig trøtt.

Og nå er han hjemme hos oss, og tar igjen det tapte ved å være våken og puppe hele dagen, og kun sove hos mor eller far... Det vil si hos mor, siden far er på jobb. En stykk meget lettet og overstadig lykkelig men noe trøtt og sulten mor her altså...

Har endelig klart å skrive dette over lunsj i et par dager, har ikke så mye "fritid". Men du verden det er verdt det. Det begynner å gå opp for meg at vi faktisk har fått et barn, som vi skal følge fra bitteliten og gjennom hele oppveksten, se utviklingen og være med på alt han skal oppdage og lære. Siden jeg mot slutten av de årene vi prøvde å få det til hadde begynt å gi opp drømmen om dette, er det nå fortsatt ganske overveldende og stort. I begynnelsen var det helt vilt, på den første turen ut på parkeringsplassen på sykehuset, etter fem dager eller noe, så begynte jeg å gråte som en unge fordi vi hadde baby i den virkelige verden også, ikke bare inne i bobla jeg levde i på sykehuset. Og da vi kom hjem til huset vårt med ham, herregud... Snåle greier dette altså.

Jaja, det var vel ca det. Litt spent på hva jeg egentlig har skrevet, er litt i tåka. :gjeiper: Ser at det ble fryktelig langt, da, huff a meg.

[Saeria]

Så godt at dere er hjemme, og at det går bra. Ser dere har en liten en som er glad i masse kroppskontakt Har du noe godt bæretøy? Her er W både i sjal, meitai og slynge, så får han både være med, sovet og jeg får gjort litt.

[Andrea89]

Godt det går bra med dere, FrkRose.

Her er alt fremdeles en fryd. Hun sover natten gjennom, og har lange lurer i voggen sin om dagen, så jeg har god tid husarbeid og andre sysler.

Endelig forsvant stingene etter fødselen hos meg, og jeg ble bedre med èn gang.

Jenten vår legger godt på seg, og er en god plugg allerede. Da helsesøster var på besøk hos oss hadde hun lagt på seg 300 gram på fire dager, så melken min var visst veldig næringsrik.

Imorgen reiser far på jobb offshore for første gang etter fødselen, så da skal jeg være "alenemor" i to uker. Tror det kommer til å gå helt fint, har mange venninner og familie som sikkert vil komme på besøk eller få besøk. Det blir nok verre for far som er på jobb og savner jentene sine.

[FrkRose]

Saeria: Vi har brukt meitai noen få ganger, og det er gull for å få laget litt mat eller noe. Han sover oppi der og ser ut til å like det. Sjalet har jeg ikke fått til helt enda. Må nok bare prøve mer. Syns det er supert å bære!

[Andrea89]

Hvor får man kjøpt en sånn meitai?

Den så jo veldig grei ut og enkel å bruke. Og gulljenten vår elsker å sove på brystet til mamma eller pappa.

[Saeria]

Saeria: Vi har brukt meitai noen få ganger, og det er gull for å få laget litt mat eller noe. Han sover oppi der og ser ut til å like det. Sjalet har jeg ikke fått til helt enda. Må nok bare prøve mer. Syns det er supert å bære!

Ja, bæring er supert.Jeg bærer mye og daglig, for å si det sånn.

Hvor får man kjøpt en sånn meitai?

Den så jo veldig grei ut og enkel å bruke. Og gulljenten vår elsker å sove på brystet til mamma eller pappa.

Det er flere som lager ordentlige meitaier her i landet. Jeg kan f.eks. anbefale go'klompen og bebinær. Babyhawk er også et kjent merke hva meitaier angår.

www.goklompen.no

www.bebinar.com

Har du mulighet til å dra på treff, så gjør gjerne det. Da får du prøvd. Oslofolk kan jo bare stikke innom Bæreglede, men det er treff flere steder i landet, med jevne mellomrom.

[FrkRose]

Klarer vi å dra litt liv i denne igjen, tro? Åssen går det med alle?

[Klematis]

Her går det bare fint!

Mini har rundet 5 mnd og vokser til. Lang og slank jente, ligger på øverste streken på lengde og på nederste steken på vekt mot lengde. Hun var da 69,5 cm og i underkant av 7 kg på 5-mnds kontroll.

Har så vidt begynt å gi litt grøt og grønnsaksmos. Siden hun er såpass tynn og fremdeles får mat 3-5 ganger hver natt ser jeg ingen grunn til å vente. Men hun spiser så vidt mer enn en smaksporsjon hver dag, så morsmelk er fremdeles hovednæringen.

Snur seg gjør hun, mest fra rygg til mage (umulig på stellebordet for tiden...), og en sjelden gang fra mage til rygg. Elsker å stå i fanget og er veldig ivrig på å sette seg opp når vi har henne på fanget.

Storesøster synes fremdeles det er kjempestas med lillesøster. Men har blitt mer utfordrende i enkelte situasjoner, spesielt ved legging. Er nok en kombinasjon av behovet for å bli sett litt mer, trassalder og at det nærmer seg på tide å kutte dagsovinga.

Hvordan går det med dere andre?

[Go'jenten]

Hos oss går det også bra. Turbo er 5 måneder og 21 dager, så vi nærmer oss et helt halvt år! Noe mamma'n synes er litt vel mye, skulle ønske vi kunne fryse tiden.

Turbo var 9600 og 71 cm på kontroll på mandag, så han er en stor gutt. Etter at han begynte med grøt (vel fire mnd'er), har han faktisk gått opp mindre enn han pleier, 500 gram mindre. Så vi ble anbefalt å øke opp antall fast måltider. Så nå får han grøt x 2 og middag. Ammer så ofte jeg kan utenom, men han blir ikke nevneverdig mett av melken min. Han ELSKER fast føde, spiller ingen rolle hva han får.

Ellers har han rullet fra rygg til mage siden han var fire mnd'er, men prøver ikke engang på å rulle andre veien. Han blir veldig irritert fordi han ikke kommer seg fremover, men han åler seg bakover og går rundt sin egen akse. Han hopper når han er på fanget, vil bare stå på beina og sitte oppreist. Han babler, smiler og ler.

To tenner har han også fått, og flere er på vei.

Vi koser oss masse, men mor er veldig sliten for tiden. Nettene er laaange. I natt, for eksempel, våknet han 8 ganger. Har fått tips av helsesøster at vi burde forsøke å natteavvenne han. Jeg vet ikke helt..

[Go'jenten]

Foresten, er det noen av dere som er medlem på marsforumet på facebook?

[Klematis]

Åh, ja det var en stor gutt, Go'jenten!

På seksmånederskontrollen var Mini ca 7200 og 70 cm. Lang og slank. Ikke så interessert i pupp lenger, annet enn om natta... Så det blir grøt til frokost og et middagsmåltid og av og til grøt igjen på kvelden (kommer an på hvor sent middagen er). I går slukte hun et helt middagsglass på null komma niks.

Vi reiser på 4 ukers ferie om et par uker og da tror jeg vi må prøve å starte med nattavvenning. Ikke nødvendigvis full avvenning, men 4-5 amminger hver natt orker jeg rett og slett ikke lenger...

Mini har også fått sin første tann! Og tann nummer to er på gang.

[Andrea89]

Her går alt også kjempefint! Jenten vår har fått en fin døgnrytme, og vi har vanligvis hele kvelden for oss selv.

Dessverre mistet jeg melken allerede etter 3 mnd, så hun har fått mme den siste måneden. Vi introduserte nylig fast føde også. Det er ikke superpopulært enda, men merker en liten bedring for hver dag.

Ellers er hun en skikkelig mark på stellebordet, og prøver å åle seg fremover når hun ligger på magen.

4 mnd kontroll i midten av denne måneden. Blir spennende.

Ved 3 mnd kontroll var hun 6200 gram og 64 cm. En ganske gjennomsnittlig jente, tror jeg