Xaphans dagbok

[Xaphan]

Det er mange venner, bekjente og familie som har kontaktet meg og foreldrene mine i dag fordi de vet jeg pleier å være på utøya og var bekymret. Det setter jeg stor pris på.

Nå er jeg nummen. Begynner å miste håpet angående den ene venninna mi. Vil ikke, men kan ikke skjønne hvor hun kan ha gjemt seg nå som de har søkt så mye.

[Bloodflowers]

Få ord hjelper stort i en slik situasjon. Alt man kan gjøre er å håpe, selv om det virker håpløst. Kan ikke forestille meg situasjonen du er i. Som sagt håper jeg alt går bra med venninna di! Kanskje har det skjedd et mirakel..

[Xaphan]

I dag skal vi AUFerne som ikke var med på Utøya samles for å være sammen i denne sorgen. Venter fortsatt på nyheter om tidligere nevnte venninne.

I dag er vi alle AUFere.

[Gjest HunterLady]

Idag er vi alle AUFere ja.

Lykke til og klem til deg i sorgen. Dette er helt forferdelig.

[Xaphan]

Det har vært en lang dag. Jeg har fått vite at jeg har mistet en venninne. Hun hadde akkurat fått orden på livet sitt, flyttet med kjæresten og var lykkelig. Nå skal jeg aldri se henne igjen. Det gjør vondt.

Jeg er glad jeg har vært med venner i lik situasjon i dag. Har aldri klemt så mye på en dag. Fikk også møte to av mine venner som overlevde. Historiene var sterke å høre på, helt grusomt. Jeg er stolt av vennene mine, de har alle vært med på å redde liv i denne katastrofen. Føltes godt å kunne fortelle at jeg er glad i dem.

Og selv nå sliter jeg med å virkelig innse hva som har skjedd.

[madison rose]

jeg kondolerer.

[Gjest HunterLady]

Kondolerer så mye!

[Gjest Heloise]

Kondolerer masse! Det er kjempetrist

[Bloodflowers]

Kondolerer I dag faller regnet som tårer, for alle de skadde, drepte og pårørende...

[Xaphan]

Takk, alle

Enda en dag har gått. Nå som den er over skjønner jeg ikke hvordan jeg kom meg gjennom den. Morgendagen er fullpakket, og det føles trygt. Først jobb, deretter besøke venninne på sykehus, så fakkeltog.

Det er så godt å møte igjen de jeg fryktet jeg hadde mistet. Få sett med mine egne øyne at de puster, lever. Vi klemmer og gråter og tar vare på hverandre så godt vi kan. Hvordan ukene og dagene framover blir er umulig å se for seg.

Jeg vil våkne fra dette marerittet snart.

[Xaphan]

Den vonde knuten i brystet løser seg litt opp for hver venn jeg ser igjen. Jeg fikk møte min 17 år gamle venninne som ble skutt tre ganger. Jeg fikk klemt på min 16 år gamle venn som nesten døde i forsøket på å redde andre og fikk reddet flere av de yngste. Jeg fikk grått med alle sammen.

Og da talene før fakkeltoget i går gikk mot slutten og Imagine ble spilt, stilte alle AUFerne seg i en stor ring foran scenen, holdt rundt hverandre og gråt sammen. Det hjalp. Ting går sakte, men det går fremover.

[Bloodflowers]

Uff, det er utrolig sterkt! Gikk selv i fakkeltog her på mitt hjemsted, og det var fantastisk flott å se så mange tusen samlet på ett sted. Torget i sentrum har aldri vært så stappfullt som det var i går, og det var veldig rørende. La fra meg en rose og et lys ved scenen det ble holdt sterke taler fra, og det hele ble avsluttet med "Til Ungdommen". Har blitt mange tårer i løpet av helgen. Gårsdagen og dagen i dag er intet unntak.

Kan ikke prøve å forstå hvordan det er for dere som har mistet nære og kjære! Vit at du er i tankene til mange, også ukjente mennesker

[Xaphan]

Takk, bloodflowers. Det er utrolig fint å se så mange bry seg nå. Fremmede mennesker gir oss klemmer og gråter for oss. Folk tenner lys overalt.

I dag var det minnestund i kirken, og det var fint og trist. Fikk møtt enda en venninne, og som sagt hjelper det for hver venn jeg møter. På kvelden satt vi sammen, og vi lo sammen. Ikke et lite obligatorisk "hehe" noen ganger, men virkelig lo. Det var utrolig deilig, selv om humoren var ganske morbid til tider. Men vi har vel lov til å avreagere på den måten som føles riktig for oss. Nå jeg innser at jeg faktisk ikke kommer til å være trist for alltid.

[Xaphan]

I dag har vært den beste dagen siden det skjedde. Selv om livet mitt er ganske surrealistisk hvor jeg drar rett fra minnestund til bursdager og fra å gråte til å le, begynner jeg å bli litt normal igjen.

Jeg bursdag i dag, og bursdag er alltid gøy. I morgen skal jeg ta tatovering. På torsdag skal jeg i begravelse til min 17 år gamle venninne. Men jeg vet jeg har vært heldig, for mange av vennene mine sliter med at folk de er glad i blir begravd samtidig og de vet ikke hvem de skal velge. Det slipper jeg.

Midt oppi denne grusomme situasjonen har jeg egentlig vært ekstremt heldig, når man tenker over det. Og jeg setter pris på hver venn jeg har fått tilbake og hver dag jeg har sammen med dem.

[Xaphan]

Denne uka har jeg vært i begravelsen til en syttenåring og en femtenåring. Uff, jeg får så vondt av å tenke på familiene. Men det var fint å ta et offisielt farvel, nå er det lettere å se framover og prøve å ta hverdagen sakte men sikkert tilbake.

For å prøve å få dagboka ut av det deprimerende sporet:

- Til helgen skal jeg i et homofilt bryllup. Spennende, jeg har ikke vært i bryllup siden jeg var bitteliten.

- Om to måneder bor jeg i England.

- Jeg har fått leselysten tilbake, det er jo supert for å få tiden til å gå og gi meg en virkelighetsflukt når jeg føler meg nedfor.

- Jeg har tatt ny tatovering og skal ta enda en snart, sånt gjør meg glad.

[Xaphan]

Hvis det er noen her inne som kjenner meg IRL har de garantert kjent meg igjen de siste ukene. Jeg har skrevet så mye privat at det ikke skal mye til for å skjønne hvem jeg er. Men men, det gjør meg egentlig ikke så mye om jeg skulle bli gjenkjent.

[Xaphan]

Nå har jeg en liten mimrestund rundt venninna mi som ble drept på Utøya. Og ikke den triste typen, jeg sitter og smiler og tenker på de gode minnene vi hadde sammen. Det er selvfølgelig ganske emosjonelt å se på bilder osv, men det er best å minnes henne med et smil, for det er sånn jeg husker Silje. Vi smilte mye sammen.

Facebook har jo en sånn fin funksjon som heter "See friendship". Der kan jeg se alt vi skrev til hverandre, og det er koselig. Jeg søkte henne opp på facebookchatten, og da kom det opp en melding jeg syns var veldig fin dersom man tenker litt over det:

Silje is unavailable, but you can still send her a message.

Jeg kommer aldri til å glemme dette fantastiske fyrverkeriet av en jente. Noe av det siste hun gjorde før hun ble drept var å farge håret til en venn blått. Og som en venninne av meg sa; Hvis det finnes en gud, så har han garantert blått hår nå.

Savner deg

[Xaphan]

I dag har jeg vært på valgtorg på to videregående skoler, og delt ut roser om kvelden. Det er deilig å være i gang med valgkampen igjen, selv om det også er litt rart. Life goes on. Og det er utrolig moro å få møte så mange blide mennesker, og særlig engasjert ungdom som er ivrige etter å lære!

[Xaphan]

Det er egentlig deilig at valget er over. Resultatet er litt så som så, men vi har fått mange AUFere inn i kommune- og bystyrer rundt om i landet, og det er bra! En kamerat av meg blir også ordfører, kjempemoro Og nå kan vi som har stått på i valgkampen ta oss en velfortjent pause!

Men jeg er skuffet over den lave valgdeltagelsen altså. Det har vært så mye snakk om viktigheten ved å stemme, men folk lar fortsatt vær. Synd.

[Xaphan]

Har helt glemt bort denne dagboken jeg. Livet mitt er ganske annerledes enn det var sist gang jeg skrev.

Jeg bor i England nå, og jeg har det veldig fint. Jeg bor sammen med femten fantastiske mennesker, vi har det utrolig mye gøy sammen.

Selve studiet har jeg et litt ambivalent forhold til, da det både er krevende og litt for enkelt på samme tid. Men jeg tror det jevner seg ut etterhvert.

Uansett, jeg har masse å se fram til nå! Besøke min bror i Manchester i helgen, besøk fra Norge på tirsdag og så besøk av min søster helgen etter det. Det skal bli deilig å snakke litt norsk igjen