Hvitdrøm Skrevet 7. juni 2011 #41 Skrevet 7. juni 2011 Du vil nok få problemer med å få advokatbevilning med noe på rullebladet ja. Domstolene (altså dommeryrket) og politiadvokat er utelukket. Få dette til konfliktrådet, så kanskje du kan unngå anmeldelse og eventuell dom! Politiadvokat kan nok være vanskelig, men at en har noe på rullebladet, utelukker ikke nødvendigvis at en får advokatbevilgning. Det er en skjønnsmessig vurdering.
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2011 #42 Skrevet 7. juni 2011 kommer aldri i verden til aa torre aa ta det opp med legen min, da tar eg heller selvmord med en gang Tusentakk for ett godt innlegg og litt trost:( klarte ikke ringe mental helse..vet ikke hva jeg skal si ( "hei jeg ble tatt for nasking...og jeg har det helt forferdelig"...( Kjære deg, Når du skrive noe sant så trenger du hjelp. Er litt shokkert etter og ha lest alt som står her. og jeg sier det på en så fin måte jeg kan at du trenger hjelp, ikke pgav du naska men fordi du virker syk.. håper du får den hjelpen du trenger. og husk at legen og psykologer har taushetsplikt, du er jo godt over 18 så du skal ikke vær redd for at det går videre til foreldrene dine. lykke til 1
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2011 #43 Skrevet 7. juni 2011 Kjære deg, Når du skrive noe sant så trenger du hjelp. Er litt shokkert etter og ha lest alt som står her. og jeg sier det på en så fin måte jeg kan at du trenger hjelp, ikke pgav du naska men fordi du virker syk.. håper du får den hjelpen du trenger. og husk at legen og psykologer har taushetsplikt, du er jo godt over 18 så du skal ikke vær redd for at det går videre til foreldrene dine. lykke til Er vel mest fordi jeg føler at jeg "som er så oppegående" ikke kan forklare handlingen min.
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2011 #44 Skrevet 7. juni 2011 Du er jo paranoid, lider av angst, og ja.. Jeg vet hvordan du føler det, jeg føler det også slik. For noen år siden, jeg har hatt det tungt i livet, var jeg også en tyvradd. Jeg stjal, jeg vet ikke hvorfor, jeg bare gjorde det. VERSTE er at jeg stjal fra venner, butikker, alt mulig.. Jeg ble ikke tatt, men avslørt, jeg er jævla livredd det skal komme ut i dag. Vi er alle voksne i dag, likevel lar jeg det jeg gjorde hemme meg i hverdagen. Vil bare flytte til en annen planet.. Ta kontakt, få hjelp.
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2011 #45 Skrevet 7. juni 2011 Fikk du tilbud om konfliktraadet forresten?? Hvordan er din arbeidssituasjon? Jeg fikk ikke tilbud om konfliktråd nei. Jeg spurte eller sa ingenting heller. Bare gjorde som di ba om og holdt kjeft. Ville bare komme meg til helvette der ifra. Jeg gikk til psykolog på dette tidspunktet, men jeg sa ingenting, av samme årsak som deg. Jeg ville ikke tape ansikt for henne - hun måtte jo tro jeg var helt idiot, tenkte jeg. Jeg har vel, på samme måte som du, en stolthet som er litt for stor:/ Jeg innser at jeg burde ha gitt beskjed om dette til henne likevel, kanskje jeg kunne fått anmeldelsen annulert. Jeg ga ikke uttrykk for at jeg led av noen psykisk sykdom, verken ovenfor vekter eller butikkansatt, så jeg kan kunne heller ikke vente at de skulle komme med ulike krisetilbud. Konklusjonen min er iallefall at du ikke har noe å tape på å fortelle dette til psykologen din. Det er snarere den eneste muligheten du har. Jeg forstår det slik at du ønsker å framstå som en ressurssterk, ordentlig og respektabel person foran denne psykologen. Det samme gjorde jeg, men jeg ser nå at det var dumt av meg å la stoltheten min avgjøre dette. Særlig når jeg vet at dette med nasking er mye mer vanlig enn man skulle tro, også blant voksne mennesker. Nei dette er noe drit. Og så ufattelig idiotisk. Men uansett hvor trivielt og tåpelig dette er, jo mer åpenbart er det at det er på bakgrunn av noe psykisk. Dette er ikke rasjonelt og derfor kan du ikke koble denne hendelsen med den du er og ønsker å være som person. Jeg er fortsatt student, er ferdig med bachelor og påbegynner mastergraden til høsten. Jeg studerer riktig nok ikke jus, men ikke så langt der ifra. Jeg tror ikke denne episoden min kan ha innvirkning på mine jobbmuligheter (med andre jeg skal bli justisminister ). Jeg prøver så intenst å glemme dette, jeg har valgt å ikke fortelle det og derfor må jeg også bare kjøre løpet fult ut og leve livet slik som jeg hadde planlagt. Dette er ikke noe som kan ødelegge ett liv, det NEKTER jeg å tro. Det samme bør du. 2
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2011 #46 Skrevet 7. juni 2011 Jeg fikk ikke tilbud om konfliktråd nei. Jeg spurte eller sa ingenting heller. Bare gjorde som di ba om og holdt kjeft. Ville bare komme meg til helvette der ifra. Jeg gikk til psykolog på dette tidspunktet, men jeg sa ingenting, av samme årsak som deg. Jeg ville ikke tape ansikt for henne - hun måtte jo tro jeg var helt idiot, tenkte jeg. Jeg har vel, på samme måte som du, en stolthet som er litt for stor:/ Jeg innser at jeg burde ha gitt beskjed om dette til henne likevel, kanskje jeg kunne fått anmeldelsen annulert. Jeg ga ikke uttrykk for at jeg led av noen psykisk sykdom, verken ovenfor vekter eller butikkansatt, så jeg kan kunne heller ikke vente at de skulle komme med ulike krisetilbud. Konklusjonen min er iallefall at du ikke har noe å tape på å fortelle dette til psykologen din. Det er snarere den eneste muligheten du har. Jeg forstår det slik at du ønsker å framstå som en ressurssterk, ordentlig og respektabel person foran denne psykologen. Det samme gjorde jeg, men jeg ser nå at det var dumt av meg å la stoltheten min avgjøre dette. Særlig når jeg vet at dette med nasking er mye mer vanlig enn man skulle tro, også blant voksne mennesker. Nei dette er noe drit. Og så ufattelig idiotisk. Men uansett hvor trivielt og tåpelig dette er, jo mer åpenbart er det at det er på bakgrunn av noe psykisk. Dette er ikke rasjonelt og derfor kan du ikke koble denne hendelsen med den du er og ønsker å være som person. Jeg er fortsatt student, er ferdig med bachelor og påbegynner mastergraden til høsten. Jeg studerer riktig nok ikke jus, men ikke så langt der ifra. Jeg tror ikke denne episoden min kan ha innvirkning på mine jobbmuligheter (med andre jeg skal bli justisminister ). Jeg prøver så intenst å glemme dette, jeg har valgt å ikke fortelle det og derfor må jeg også bare kjøre løpet fult ut og leve livet slik som jeg hadde planlagt. Dette er ikke noe som kan ødelegge ett liv, det NEKTER jeg å tro. Det samme bør du. Takk for svar, klumpen kommer og går Har ikke fått noe svar fra konfliktrådet enda heller:(
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2011 #47 Skrevet 7. juni 2011 Jeg fikk ikke tilbud om konfliktråd nei. Jeg spurte eller sa ingenting heller. Bare gjorde som di ba om og holdt kjeft. Ville bare komme meg til helvette der ifra. Jeg gikk til psykolog på dette tidspunktet, men jeg sa ingenting, av samme årsak som deg. Jeg ville ikke tape ansikt for henne - hun måtte jo tro jeg var helt idiot, tenkte jeg. Jeg har vel, på samme måte som du, en stolthet som er litt for stor:/ Jeg innser at jeg burde ha gitt beskjed om dette til henne likevel, kanskje jeg kunne fått anmeldelsen annulert. Jeg ga ikke uttrykk for at jeg led av noen psykisk sykdom, verken ovenfor vekter eller butikkansatt, så jeg kan kunne heller ikke vente at de skulle komme med ulike krisetilbud. Konklusjonen min er iallefall at du ikke har noe å tape på å fortelle dette til psykologen din. Det er snarere den eneste muligheten du har. Jeg forstår det slik at du ønsker å framstå som en ressurssterk, ordentlig og respektabel person foran denne psykologen. Det samme gjorde jeg, men jeg ser nå at det var dumt av meg å la stoltheten min avgjøre dette. Særlig når jeg vet at dette med nasking er mye mer vanlig enn man skulle tro, også blant voksne mennesker. Nei dette er noe drit. Og så ufattelig idiotisk. Men uansett hvor trivielt og tåpelig dette er, jo mer åpenbart er det at det er på bakgrunn av noe psykisk. Dette er ikke rasjonelt og derfor kan du ikke koble denne hendelsen med den du er og ønsker å være som person. Jeg er fortsatt student, er ferdig med bachelor og påbegynner mastergraden til høsten. Jeg studerer riktig nok ikke jus, men ikke så langt der ifra. Jeg tror ikke denne episoden min kan ha innvirkning på mine jobbmuligheter (med andre jeg skal bli justisminister ). Jeg prøver så intenst å glemme dette, jeg har valgt å ikke fortelle det og derfor må jeg også bare kjøre løpet fult ut og leve livet slik som jeg hadde planlagt. Dette er ikke noe som kan ødelegge ett liv, det NEKTER jeg å tro. Det samme bør du. Takk for svar, klumpen kommer og går Har ikke fått noe svar fra konfliktrådet enda heller:(
Mystique X Skrevet 7. juni 2011 #48 Skrevet 7. juni 2011 Jeg forstår deg godt at du ikke vil fortelle dette til noen, men du burde ta dette opp med psykologen din. H*n kommer ikke til å dømme deg, de har et 6 års utdanning i hvordan mennesket sinnet fungerer og er fullt klar over at folk tyr til stjeling når de har problemer i livet. De kommer ikke til å dømme deg i det hele tatt, de forstår deg og dine handlinger. Mitt råd er at du MÅ snakke med noen, og en psykolog er det beste, husk at de er utdannet nettopp til dette og kommer ikke til å se på deg som andre mennesker. En kjempe god og varm klem fra meg!!
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2011 #49 Skrevet 7. juni 2011 Jeg forstår deg godt at du ikke vil fortelle dette til noen, men du burde ta dette opp med psykologen din. H*n kommer ikke til å dømme deg, de har et 6 års utdanning i hvordan mennesket sinnet fungerer og er fullt klar over at folk tyr til stjeling når de har problemer i livet. De kommer ikke til å dømme deg i det hele tatt, de forstår deg og dine handlinger. Mitt råd er at du MÅ snakke med noen, og en psykolog er det beste, husk at de er utdannet nettopp til dette og kommer ikke til å se på deg som andre mennesker. En kjempe god og varm klem fra meg!! tusentakk, skal ringe psykologen imorgen tidlig! Prøvde idag, men hun visst fridag. Lurer på om jeg burde ringe butikksjefen og beklage?? Kan det hjelpe...uff, må være forferdelig da hun sikkert har hele navnet mitt og kanskje til og med på min alder Dette er en kjedebutikk..(som jeg normalt aldri ville kjøpt noe ifra, vet ikke hvorfor jeg gikk inn engang).
Gjest Ms. Raggsokk Skrevet 7. juni 2011 #50 Skrevet 7. juni 2011 Jeg synes ikke du skal kontakte butikkeier før saken evt. kommer opp forKonfliktrådet. Det kan gjøre vondt verre. 1
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2011 #51 Skrevet 7. juni 2011 Jeg synes ikke du skal kontakte butikkeier før saken evt. kommer opp forKonfliktrådet. Det kan gjøre vondt verre. Ja, sikkert sant, vet ikke om hun skjønner hvor mye jeg angrer og at jeg virkelig ikke kan svare for handlingen. Er bare redd det skal ta mange måneder, har lest så mye på nett i hele natt om at saken ka ta flere mnd osv Er jo ikke sikkert jeg får muligheten til konfliktrådet engang:( Har veldig lyst til å sende en epost, men det blir jo hvertfall teit:(
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2011 #52 Skrevet 7. juni 2011 Kan nevne en litt morsom opplevelse idag da, jeg kjørte hjem og tok trikk til jobben 2 holdeplasser. Det var kontroll på trikken og en ung gutt ble tatt. Han begynte jo å stride i mot, jeg ble da så rar at jeg blandet meg og sa "DU ER SÅ HELDIG DU, DU SKULLE BARE VISST, dette er bare en fillebot som du fortjener". haha, jeg trenger virkelig hjelp!
Mystique X Skrevet 7. juni 2011 #53 Skrevet 7. juni 2011 tusentakk, skal ringe psykologen imorgen tidlig! Prøvde idag, men hun visst fridag. Lurer på om jeg burde ringe butikksjefen og beklage?? Kan det hjelpe...uff, må være forferdelig da hun sikkert har hele navnet mitt og kanskje til og med på min alder Dette er en kjedebutikk..(som jeg normalt aldri ville kjøpt noe ifra, vet ikke hvorfor jeg gikk inn engang). Jeg synes du skal kontakte butikkeieren, Etter at du har snakket med psykologen og du ikke er i denne tilstanden. Du er ganske kjør akkurat nå, og da kan det hende at du virkelig bryter sammen om hun sier noe negativt /stygt til deg. Ta det når stormen har roet seg.
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2011 #54 Skrevet 7. juni 2011 Jeg synes du skal kontakte butikkeieren, Etter at du har snakket med psykologen og du ikke er i denne tilstanden. Du er ganske kjør akkurat nå, og da kan det hende at du virkelig bryter sammen om hun sier noe negativt /stygt til deg. Ta det når stormen har roet seg. du har ett poeng, vil nok ikke takle det så bra. Har bare lyst til at han eller hun skal forstå hvorfor jeg gjorde det, og at jeg beklager veldig. Tror det vil lette på samvittigheten å si unnskyld også. Men får vente til jeg har snakket med en annen person først(psykologen). 1
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2011 #55 Skrevet 7. juni 2011 du har ett poeng, vil nok ikke takle det så bra. Har bare lyst til at han eller hun skal forstå hvorfor jeg gjorde det, og at jeg beklager veldig. Tror det vil lette på samvittigheten å si unnskyld også. Men får vente til jeg har snakket med en annen person først(psykologen). Ikke for å være hard mot deg, men det er desverre ikke sånn det fungerer når man har blitt voksen eller ei. Uansett hva slags årsaker som lå bak, så er faktum at du stjal og ble tatt. Du må ta konsekvensen av det uansett hvor ille du har det psykisk. Jeg har selv jobbet på flere butikker, og det at en butikktyv hadde kontaktet butikkeier, hadde ikke hjulpet noe, vedkommende hadde antagelig blitt avvist.
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2011 #56 Skrevet 7. juni 2011 Det at du kontakter butikkeier vil ikke hjelpe, en kjedebutikk har butikktyver hver dag, hvem som helst av dem som blir tatt kan prøve seg med unnskyldninger. Har selv jobbet i butikk, og når det gjelder tyveri så spiller det ingen rolle om vedkommende har unnskyldninger. Det er blant annet derfor det står i det fleste butikker at all tyveri blir anmeldt. Jeg tror at hvis du kontakter butikkeier så vil du enten bli avvist, eller irrettesatt. Det virker som om du vil ha medfølelse og forståelse for at du ikke har det bra, det er ikke noe poeng å håpe på å få det hos butikken du har stjålet hos. Du trenger hjelp, kontakt psykolog, fastlege etc, det er der du kan få hjelp, men antagelig vil heller ikke de gi deg medfølelse fordi de er der for å hjelpe deg til å bli bedre, ikke for å synes synd på deg.
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2011 #57 Skrevet 7. juni 2011 Ikke for å være hard mot deg, men det er desverre ikke sånn det fungerer når man har blitt voksen eller ei. Uansett hva slags årsaker som lå bak, så er faktum at du stjal og ble tatt. Du må ta konsekvensen av det uansett hvor ille du har det psykisk. Jeg har selv jobbet på flere butikker, og det at en butikktyv hadde kontaktet butikkeier, hadde ikke hjulpet noe, vedkommende hadde antagelig blitt avvist. Trådstarter her. Du har rett, og jeg holder meg! Jeg ville mest sannsynlig gjort det samme, men ville kanskje gitt vedkommende en sjanse til å snakke for seg. Jeg føler også at det blir teit å ta kontakt på bakgrunn av psykiske lidelser(alle kan jo finne på det og si det), men jeg vet virkelig ikke hvor hodet mitt var..er nesten litt bra at jeg ble tatt for jeg ville mest sannsynlig fått ett sammenbrudd om jeg ikke ble det. Du hadde ledd om du jeg hadde forklart hvordan jeg ble tatt...jeg gjorde det så åpentlyst, og tingene jeg tok ville ikke engang bestemor på 90 tatt på seg. Jeg var virkelig helt borte. Forventer ikke at alle skal forstå det heller, men det er hvertfall godt å skrive det her.
sadgirl Skrevet 7. juni 2011 #58 Skrevet 7. juni 2011 Det at du kontakter butikkeier vil ikke hjelpe, en kjedebutikk har butikktyver hver dag, hvem som helst av dem som blir tatt kan prøve seg med unnskyldninger. Har selv jobbet i butikk, og når det gjelder tyveri så spiller det ingen rolle om vedkommende har unnskyldninger. Det er blant annet derfor det står i det fleste butikker at all tyveri blir anmeldt. Jeg tror at hvis du kontakter butikkeier så vil du enten bli avvist, eller irrettesatt. Det virker som om du vil ha medfølelse og forståelse for at du ikke har det bra, det er ikke noe poeng å håpe på å få det hos butikken du har stjålet hos. Du trenger hjelp, kontakt psykolog, fastlege etc, det er der du kan få hjelp, men antagelig vil heller ikke de gi deg medfølelse fordi de er der for å hjelpe deg til å bli bedre, ikke for å synes synd på deg. Du har rett du også. Men kanskje det er noen der ute og jeg har flaks. Flaks med tanke på fremtiden..pga min idiotiske oppførsel. Og så kan man si "du burde ha tenkt på det før", jeg har ALDRI vurdert å stjele og alltid sett ned på folk som stjeler, jeg kan ikke forklare handlingen min. Og jeg BURDE få en straff, men synes en prikk som vil følge meg HELE livet er litt vel strengt
Sulosi Skrevet 7. juni 2011 #59 Skrevet 7. juni 2011 Det er du som bestemmer om dette skal følge deg resten av livet. En prikk i rullebladet blir foreldet og da forsvinner den. Men om den mentale prikken skal få sitte i deg,- det bestemmer du. Det ordner seg. Ikke verdens undergang.
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2011 #60 Skrevet 7. juni 2011 Ta kontakt med en psykiolog du, høres ut som du har det veldig vanskelig om dagen Og husk at ingen dømmer deg hardere enn du dømmer deg selv!
Fremhevede innlegg