Jeg vil do :( Ble tatt for nasking:(

[AnonymBruker]

De sender den til den folkeregistrerte adressen, det gjorde de med min. Det positive er at det ikke står åraken til forelegget. Mamma åpnet det og spurte meg, jeg sa jeg hadde gjort noe dumt på fylla.

Jeg stjal også grunnet psykiske problemer. Har enda ikke sakt det til noen. Kommer nok aldri til å gjøre det heller.

Da maa jeg endre adressen SNAREST hvor lang tid tok det for du horte noe? vil du dele opplevelsen??skjonner om du ikke vil det altsaa, men om du vil saa send gjerne pm om du ikke vil ta det her (

Jeg kan ikke risikere at foreldrene mine finner det ut

[AnonymBruker]

Kjære deg. Du er ikke alene om å gjøre dumme ting pga psykisk sykdom. Ikke si opp jobben din pga det du har gjort. Gå heller til legen din og snakk om hvordan du har det og hva du har gjort. Kanskje du trenger en pause i livet, men du trenger også noe å se frem til og et liv å komme tilbake til.

Kanskje du heller skal se på denne hendelsen som en vekker mtp å komme til behandling? I så fall en vond vekker men allikevel viktig. Etter hvert vil du kanskje være glad for at du "vekket deg selv" fordi det fikk deg til å gripe tak i tingene.

Ikke vær så streng med deg selv

tusentakk!

Akkurat naa er det usikkerheten rundt hva som kommer til aa skje som ogsaa dreper meg

[AnonymBruker]

Jeg gikk inn paa mental helse sine sider og synes det var saa lite informasjon om hvem som "Burde" takontakt med dem , uff..klarer ikke lese noen ting..

Og HVA skal jeg si (( Tror jeg pakker meg inn i dynen her og graater litt til, haaper jeg foler meg bedre imorgen TAKK IGJEN ALLE!

Alle som trenger hjelp kan ringe dem! Det er en lavterskel tjeneste, som de sier selv.

Det virker som om du trenger å snakke med noen mer kvalifiserte enn KG.

Trykk nr. og ring nå, uten å tenke, bare gjøre. 116 123

[AnonymBruker]

Du vil nok få problemer med å få advokatbevilning med noe på rullebladet ja. Domstolene (altså dommeryrket) og politiadvokat er utelukket. Få dette til konfliktrådet, så kanskje du kan unngå anmeldelse og eventuell dom!

[Nymph]

Kjære deg! Du har vært igjennom en, liten episode med butikknasking og det var ikke en gang 'bevisst'. Du har hverken drept noen, skadet noen eller drevet organisert eller planlagt kriminalitet. Ikke la det legge styringen på livet ditt fremover, det er jo i det store og hele en bagatell. Det jeg antar du synes er aller mest skremmende er at du ikke forstår hvorfor du gjorde denne uvanlige (for deg) handlingen. Svaret finner du nok ved å ta det opp med psykologen din. Har du gått jevnlig dit tidligere, så kan han helt sikkert dokumentere at du er i en spesiell livssituasjon/tilstand. Dette tar du videre til konfliktrådet og de helper deg med å ordne opp i dette. Mest sannsynlig vil det ikke få noen konsekvenser for deg, annet enn den sjokkartede følelsen du nå sitter inne med. Ta det med ro og dra hjem til families din. De er glade i deg og tilgir deg nok denne lille blemmen. Antageligvis vet de også at du har hatt det tøft i det siste? Dette er ikke livets undergang, men selvfølgelig tøft når du er midt oppe i det. Det ordner seg!

Lykke til, kjære TS!

[Sulosi]

Ikke tenk på hva som skal skje. Det verste som skjer er et forenklet forelegg, altså en mindre bot. Når du har snakket med lege så kan en uttalelse fra han/hun virke formildende. Det er heller ikke noen dum ide å ta kontakt med konfliktrådet. Saker som løses der kommer ikke på rullebladet. Hvordan sakene løses varierer men det går ofte ut på at du får en mulighet til gjøre opp for deg. Det er mange som føler det er godt å løse sakene slik fremfor å bare betale en bot. Dessuten får du anledning til å forklare deg, at du angrer og at det var første gangen og du ikke vet hva som gikk av deg. Mulig legen også kan gi en uttalelse der.

Ring 116 123 så får du hjelp til å sortere litt slik at du kan få deg litt søvn og så bretter du opp ermene i morgen

[AnonymBruker]

Da maa jeg endre adressen SNAREST hvor lang tid tok det for du horte noe? vil du dele opplevelsen??skjonner om du ikke vil det altsaa, men om du vil saa send gjerne pm om du ikke vil ta det her (

Jeg kan ikke risikere at foreldrene mine finner det ut

Jeg synes du skal telle til ti og pust DYPT inn. Dette er ikke verdens undergang - og du er ikke alene om dette. Jeg er 25 år, har slitt de siste 3-4 årene med spiseforstyrrelser, angst og depresjon (hele pakka). Av en eller annen grunn begynte jeg å stjele klær og kosmetikk. Ikke fordi jeg trengte det, men fordi jeg hadde muligheten og fordi det ga meg ett eller annet (?!).

Til slutt så ble jeg tatt. Det var helt grusomt. At det var en jente på sikkert 18 år som tok meg gjorde alt værre. Hun var veldig sur, kvass og arrogant. Vekteren var også en unggutt. Alt dette for ein teit hudkrem...

Jeg ble tatt med inn på et rom, forran mange mange mennesker, hvor jeg måtte signere og fylle ut ett skjema eller to. Jeg oppga bostedsadressen min og regnet derfor med at forelegget ble sendt til meg. 2-3 uker etterpå hadde det kommet hjem til mamma og pappa. En regning på 2000 kr. Jeg klarte heldigvis å ro meg bort uten store problemer.

Dette er nå snart 1 år siden og jeg har aldri nasket noe etterpå. Den dag i dag er jeg fortsatt livredd for at det skal komme ut. At venner av meg som jobbeer i politiet, som vektere ol. finner meg i systemet. Faktisk har jeg blitt så paranoid at dersom fyren jeg roter med virker avvisende eller ikke svarer meg på mld fort nok, så blir jeg straks bekymret for at han har funnet det ut. Høres helt sykt ut, men jeg er bare så redd.

Videre er jo den store drømmen min å reise til USA. Regner med det er utelukket nå. Så ja, jeg skjønner deg veldig veldig godt. Men du må ikke være så streng mot deg selv. Det var en grunn for at du gjorde som du gjorde - og det som har skjedd har skjedd. Ingenting du eller vi kan gjøre med det nå, annet enn å ta ett skritt av gangen. Det er MANGE flere enn meg og deg og ikke bare jenter på 14 år. Akkurat nå virker kanskje alt helt håpløst, men det er det ikke. Prøv å få tankene over på noe annet - og minn deg selv på at du ikke er noe mindre verdt som menneske på grunn av dette. Fortsett livet dit, vær med vennene dine. Du trenger ikke fortelle dette til noen om du ikke selv vil. Men jeg ville tatt det opp med psykologen. Det er vist vanligere enn man tror at personer med psykiske lidelser søker en form for lindring ved å stjele. Forklaringen har jeg derimot ikke

Breathe and reboot! Klem <3

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal telle til ti og pust DYPT inn. Dette er ikke verdens undergang - og du er ikke alene om dette. Jeg er 25 år, har slitt de siste 3-4 årene med spiseforstyrrelser, angst og depresjon (hele pakka). Av en eller annen grunn begynte jeg å stjele klær og kosmetikk. Ikke fordi jeg trengte det, men fordi jeg hadde muligheten og fordi det ga meg ett eller annet (?!).

Til slutt så ble jeg tatt. Det var helt grusomt. At det var en jente på sikkert 18 år som tok meg gjorde alt værre. Hun var veldig sur, kvass og arrogant. Vekteren var også en unggutt. Alt dette for ein teit hudkrem...

Jeg ble tatt med inn på et rom, forran mange mange mennesker, hvor jeg måtte signere og fylle ut ett skjema eller to. Jeg oppga bostedsadressen min og regnet derfor med at forelegget ble sendt til meg. 2-3 uker etterpå hadde det kommet hjem til mamma og pappa. En regning på 2000 kr. Jeg klarte heldigvis å ro meg bort uten store problemer.

Dette er nå snart 1 år siden og jeg har aldri nasket noe etterpå. Den dag i dag er jeg fortsatt livredd for at det skal komme ut. At venner av meg som jobbeer i politiet, som vektere ol. finner meg i systemet. Faktisk har jeg blitt så paranoid at dersom fyren jeg roter med virker avvisende eller ikke svarer meg på mld fort nok, så blir jeg straks bekymret for at han har funnet det ut. Høres helt sykt ut, men jeg er bare så redd.

Videre er jo den store drømmen min å reise til USA. Regner med det er utelukket nå. Så ja, jeg skjønner deg veldig veldig godt. Men du må ikke være så streng mot deg selv. Det var en grunn for at du gjorde som du gjorde - og det som har skjedd har skjedd. Ingenting du eller vi kan gjøre med det nå, annet enn å ta ett skritt av gangen. Det er MANGE flere enn meg og deg og ikke bare jenter på 14 år. Akkurat nå virker kanskje alt helt håpløst, men det er det ikke. Prøv å få tankene over på noe annet - og minn deg selv på at du ikke er noe mindre verdt som menneske på grunn av dette. Fortsett livet dit, vær med vennene dine. Du trenger ikke fortelle dette til noen om du ikke selv vil. Men jeg ville tatt det opp med psykologen. Det er vist vanligere enn man tror at personer med psykiske lidelser søker en form for lindring ved å stjele. Forklaringen har jeg derimot ikke

Breathe and reboot! Klem <3

Traadstarter her, takk for innlegget

Det blir bare daarligere og daarligere for min del, har sittet paa do i hele natt og kastet opp og graatt.. Naa klarer jeg ikke engang aa graate:( blir bare tomstirring rett frem, er saa ekkelt (

Som en annen sa over at jeg kan glemme aa bli advokat osv....slike ting skremmer meg burde jeg bare gi opp studiene med en gang.......

Er saa redd for det med adressen ogsaa (

Haaper konfliktraadet kan hjelpe meg, men har ikke en saa god folelse der heller:(( hvorfor skal de ville ta saken min..jeg er ikke 14

[AnonymBruker]

Ikke tenk på hva som skal skje. Det verste som skjer er et forenklet forelegg, altså en mindre bot. Når du har snakket med lege så kan en uttalelse fra han/hun virke formildende. Det er heller ikke noen dum ide å ta kontakt med konfliktrådet. Saker som løses der kommer ikke på rullebladet. Hvordan sakene løses varierer men det går ofte ut på at du får en mulighet til gjøre opp for deg. Det er mange som føler det er godt å løse sakene slik fremfor å bare betale en bot. Dessuten får du anledning til å forklare deg, at du angrer og at det var første gangen og du ikke vet hva som gikk av deg. Mulig legen også kan gi en uttalelse der.

Ring 116 123 så får du hjelp til å sortere litt slik at du kan få deg litt søvn og så bretter du opp ermene i morgen

kommer aldri i verden til aa torre aa ta det opp med legen min, da tar eg heller selvmord med en gang

Tusentakk for ett godt innlegg og litt trost:( klarte ikke ringe mental helse..vet ikke hva jeg skal si ( "hei jeg ble tatt for nasking...og jeg har det helt forferdelig"...(

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal telle til ti og pust DYPT inn. Dette er ikke verdens undergang - og du er ikke alene om dette. Jeg er 25 år, har slitt de siste 3-4 årene med spiseforstyrrelser, angst og depresjon (hele pakka). Av en eller annen grunn begynte jeg å stjele klær og kosmetikk. Ikke fordi jeg trengte det, men fordi jeg hadde muligheten og fordi det ga meg ett eller annet (?!).

Til slutt så ble jeg tatt. Det var helt grusomt. At det var en jente på sikkert 18 år som tok meg gjorde alt værre. Hun var veldig sur, kvass og arrogant. Vekteren var også en unggutt. Alt dette for ein teit hudkrem...

Jeg ble tatt med inn på et rom, forran mange mange mennesker, hvor jeg måtte signere og fylle ut ett skjema eller to. Jeg oppga bostedsadressen min og regnet derfor med at forelegget ble sendt til meg. 2-3 uker etterpå hadde det kommet hjem til mamma og pappa. En regning på 2000 kr. Jeg klarte heldigvis å ro meg bort uten store problemer.

Dette er nå snart 1 år siden og jeg har aldri nasket noe etterpå. Den dag i dag er jeg fortsatt livredd for at det skal komme ut. At venner av meg som jobbeer i politiet, som vektere ol. finner meg i systemet. Faktisk har jeg blitt så paranoid at dersom fyren jeg roter med virker avvisende eller ikke svarer meg på mld fort nok, så blir jeg straks bekymret for at han har funnet det ut. Høres helt sykt ut, men jeg er bare så redd.

Videre er jo den store drømmen min å reise til USA. Regner med det er utelukket nå. Så ja, jeg skjønner deg veldig veldig godt. Men du må ikke være så streng mot deg selv. Det var en grunn for at du gjorde som du gjorde - og det som har skjedd har skjedd. Ingenting du eller vi kan gjøre med det nå, annet enn å ta ett skritt av gangen. Det er MANGE flere enn meg og deg og ikke bare jenter på 14 år. Akkurat nå virker kanskje alt helt håpløst, men det er det ikke. Prøv å få tankene over på noe annet - og minn deg selv på at du ikke er noe mindre verdt som menneske på grunn av dette. Fortsett livet dit, vær med vennene dine. Du trenger ikke fortelle dette til noen om du ikke selv vil. Men jeg ville tatt det opp med psykologen. Det er vist vanligere enn man tror at personer med psykiske lidelser søker en form for lindring ved å stjele. Forklaringen har jeg derimot ikke

Breathe and reboot! Klem <3

Fikk du tilbud om konfliktraadet forresten?? Hvordan er din arbeidssituasjon?

[AnonymBruker]

ts her,

http://www.ung.no/oss/kriminalitet/52360.html

fant dette og det gav meg ett haap.

Betyr det at om "to aar" saa vil jeg ogsaa kunne reise til USA uten visum? eller vil dette folge meg resten av livet? Noen som vet?

[Gjest Ms. Raggsokk]

Jeg har ikke lest hele tråden.

Konfliktrådet hjelper alle, i alle aldersgrupper. Dersom begge parter (du og butikkeier) samtykker, kan saken mekles her. Det innebærer at begge snakker om sin opplevelse av det som skjedde, får pratet ut, og deretter kan dere eventuelt bli enige om en løsning (som f.eks. kan være i form av et "unnskyld", en pengesum, en tjeneste (rydde hyller i butikken f.eks.) etc). Kommer dere ikke frem til noen løsning blir saken sendt tilbake til påtalemyndigheten.

Jeg har lest noen tråder om "prikk" på rullebladet og advokatyrket, og det virker som du kan få advokatbevillgning likevel ja. Jeg husker ikke hvor lenge noe eventuelt blir stående på rullebladet dersom saken har vært i Konliktråd, lurer på om det i straffesaker er 2 år.

Lykke til!

Edit: Ts, Send meg gjerne en privatmelding dersom du har spørsmål rundt Konfliktråd

Endret 7. juni 2011 av Ms. Raggsokk

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest hele tråden.

Konfliktrådet hjelper alle, i alle aldersgrupper. Dersom begge parter (du og butikkeier) samtykker, kan saken mekles her. Det innebærer at begge snakker om sin opplevelse av det som skjedde, får pratet ut, og deretter kan dere eventuelt bli enige om en løsning (som f.eks. kan være i form av et "unnskyld", en pengesum, en tjeneste (rydde hyller i butikken f.eks.) etc). Kommer dere ikke frem til noen løsning blir saken sendt tilbake til påtalemyndigheten.

Jeg har lest noen tråder om "prikk" på rullebladet og advokatyrket, og det virker som du kan få advokatbevillgning likevel ja. Jeg husker ikke hvor lenge noe eventuelt blir stående på rullebladet dersom saken har vært i Konliktråd, lurer på om det i straffesaker er 2 år.

Lykke til!

Edit: Ts, Send meg gjerne en privatmelding dersom du har spørsmål rundt Konfliktråd

Tusentakk for svar, har du erfarig med Konfliktraadet? Jeg haaper saa indrlig at de vil hjelpe meg.

[Gjest Ms. Raggsokk]

Tusentakk for svar, har du erfarig med Konfliktraadet? Jeg haaper saa indrlig at de vil hjelpe meg.

Ja.

Men såvidt jeg vet, så er det vel Politiet som oversender saken dit. Uansett kan du få gode råd hos dem, ta kontakt med ditt lokale konfliktrådskontor.

[AnonymBruker]

Ja.

Men såvidt jeg vet, så er det vel Politiet som oversender saken dit. Uansett kan du få gode råd hos dem, ta kontakt med ditt lokale konfliktrådskontor.

Tusentakk, skulle gjerne sendt deg PM, men da maa jeg gjore det fra brukerkontoen min:( kan jo evt opprette en ny en. Jeg har skjont det saann at man kan ta kontakt med dem selv ogsaa, men usikker paa hvordan det prioriterer saker. Vet som sagt ikke hvor interessert de er i aa hjelpe en jente paa 26 aar som er en "voksen "person, fremfor en ung jente paa 15 aar. Det beskymrer meg, sjekker mail anhvert minutt i haap

[Gjest Ms. Raggsokk]

Tusentakk, skulle gjerne sendt deg PM, men da maa jeg gjore det fra brukerkontoen min:( kan jo evt opprette en ny en. Jeg har skjont det saann at man kan ta kontakt med dem selv ogsaa, men usikker paa hvordan det prioriterer saker. Vet som sagt ikke hvor interessert de er i aa hjelpe en jente paa 26 aar som er en "voksen "person, fremfor en ung jente paa 15 aar. Det beskymrer meg, sjekker mail anhvert minutt i haap

Alder har ingen betydning, ei heller sosial status, inntekt, yrke....

Du får sende en melding om du føler for det, og ellers ha en fin dag. Det ordner seg, det er jeg sikker på

[AnonymBruker]

Alder har ingen betydning, ei heller sosial status, inntekt, yrke....

Du får sende en melding om du føler for det, og ellers ha en fin dag. Det ordner seg, det er jeg sikker på

takk, valgte aa gjore det !

[Gjest Ms. Raggsokk]

Du vil nok få problemer med å få advokatbevilning med noe på rullebladet ja. Domstolene (altså dommeryrket) og politiadvokat er utelukket. Få dette til konfliktrådet, så kanskje du kan unngå anmeldelse og eventuell dom!

Stemmer ikke nødvendigvis.

Siterer gurimalla fra en annen tråd:

Det er krav om vandelsattest, dette sier justisdepartementet om vurdering av advokatbevilling:

[AnonymBruker]

Stemmer ikke nødvendigvis.

Siterer gurimalla fra en annen tråd:

Jeg fant ogsaa svar paa konfliktraadets sider(viser til linken jeg postet to innlegg tidligere i denne tradden) om at de bare ser paa den ordinaere politiattesten. Om "Prikken" forsvinner etter to aar her vil den altsaa ikke synes paa denne attesten.

Om dette stemmer..

[*Mocca*]

Ang. Mental Helses hjelpetelefon, der trenger du ikke å si så mye. De vet at når du ringer har du noe du sliter med å takle alene og de er der for å snakke, og gi råd hvis det er behov for det.

Det finnes de som ringer hjelpetelefonen for å ha noen å snakke med imens de går i postkassen f.eks, eller bare ringer hver morgen og kveld for å si hei og natta omtrent.