Grenser

[HiCog]

Det går ikke an å finne ut hvordan en person er i motgang før motgangen kommer, uansett hvor mye man snakker sammen i forkant. For ingen vet hvilke problemer som kommer og det nytter ikke å forberede seg på det.

Det nytter både og forbedre seg og å lete etter en partner med gode verdier, samt å teste disse. Basert på informasjon du har om en partner kan du gjøre deg opp en ganske god sannsynlighetsberegning på hvordan de vil være i fremtiden. Til og med de beste bedragerne kan avsløres hvis du er intelligent.

I så fall, forstår jeg ikke denne tråden.

Tråden omhandler individers moral i forhold. Det står jo rett fram.

Jeg mener for eksempel at forbedring er viktig fordi jeg er altruist og moralist. Andre mener heller at de skal bli respektert for den de er og partnere ikke skal trenge å endre sine mønstre hvis de ikke ønsker dette.

For meg er det objektive riktige viktig, ikke normen, får andre er det motsatt.

osv.

Angående den lille diskusjonen som har foregått:

Jeg stiller meg usikkert til tolkningen om at Steinar bruker rett frem listeoppsummeringer på en date. Det kan være riktig eller galt, jeg har ikke oversikt over alt det Steinar har skrevet her tidligere. Men Steinar har ennå til gode å si noe i denne tråden som ligner den komunikasjonskarakteristikken han er blitt tildelt.

Alt han har skrevet er at han liker direkte kommunikasjon og at han liker å vite mye om den han innleder et forhold med så tidlig som mulig. Dette er jo bare positivt og intelligent fremgangsmåte for å ekskludere upassende individer. Steinar har helt rett i at hinting er en elendig kommunikasjonsform som visner i forhold til direkte tale. Det betyr ikke at han trenger å bringe opp tema som en robot som krysser av en 12 meter lang liste på første date.

Personlig ville jeg nok tidlig kastet meg inn i verdi og moraldiskusjoner i et datingprogram. Det vil føre til mye nyttig informasjon som jeg ønsker å vite.

Hadde en mann sagt det til meg, hadde jeg flyttet der og da. Hadde han ikke stolt mer på meg enn at han måtte presisere at jeg ikke måtte pule andre, så hadde han hatt alvorlige tillitsproblemer, og da kunne ikke vi vært et par.

Overkonkluderende, han kan være ekstra redd for å miste deg siden dere er så forelsket. Han kan ha hatt dårlige erfaringer tidligere. Han kan ønske den ekstra lille forsikringen på at du helt sikkert husker i en situasjon hvor det er lett å glemme. Kanskje han vet at alle mennesker kan trå feil og at å stole 100% på noen inkludert en selv er fjernt.

Din tenkning baserer seg på norm, noen folk tenker utenfor normen. Når disse menneskene sier noe kan du ikke ta i bruk dine vanlige fordommer om hva som ligger bak.

[Gjest KateW]

Når disse menneskene sier noe kan du ikke ta i bruk dine vanlige fordommer om hva som ligger bak.

Ok, jeg må bare spørre, hvorfor konkluderer du alle dine innlegg med andre har fordommer? Foruten om det skjønte jeg egentlig ikke et kvekk av det du skrev over.

[aline]

Noen folk er annerledes ja, og følger ikke den vanlige normen for sosial omgang med andre mennesker, og det må selvsagt aksepteres.

Den som er sosialt annerledes, må også akseptere at han/hun da kanskje kke er en god match med en som anser "vanlige" relasjoner og sosiale kommunikasjonsmetoder (som teskjedbeskrevet av f.eks Tirkes tidligere) for en selvfølge.

For min del, hadde jeg vært en dårlig match med en som tidlig satte seg ned og ramset opp for meg alle grensene han hadde og konsekvensen hvis jeg tråkket over noen av disse, rett og slett fordi det ikke er på den måten jeg kommuniserer.

For meg er tillit avgjørende for å begynne ett forhold, begge veier, og det kan fint kommuniseres verdier og grenser uten at man av den grunn setter seg ned og tar en alvorsprat der man fikser alle fremtidige problemer som man ikke vil akseptere om skjer.

Jeg ville ikke akseptert at han slo meg, og det vet han helt uten at jeg trenger å verken si det eller hinte om det.

Jeg aksepterer ikke at jeg blir sittende med hele økonomien og må betale alt, dette er heller ikke ting jeg må fortelle ham. Ei heller at det er totalt uaktuellt at det er jeg som blir sittende med alt husarbeidet. Han vet alt dette, uten at jeg trenger å forklare ham det.

[Gjest Tirkes]

Det nytter både og forbedre seg og å lete etter en partner med gode verdier, samt å teste disse. Basert på informasjon du har om en partner kan du gjøre deg opp en ganske god sannsynlighetsberegning på hvordan de vil være i fremtiden. Til og med de beste bedragerne kan avsløres hvis du er intelligent.

Selvsagt. Men hvordan vil du teste dem? Etter min erfaring er eneste testemetode, å faktisk prøve. Å våge og satse, som innebærer at man risikerer et emosjonelt tap. Å helgardere seg mot dette er ikke mulig. F.eks er det mange par som lover å ikke gjøre hverandre vondt, der en part kan yte vold eller par som lover hverandre trofasthet - der en av partene sklir ut og bedrar sin ektefelle eller kjæreste.

Tråden omhandler individers moral i forhold. Det står jo rett fram.

[....]

Angående den lille diskusjonen som har foregått:

Jeg stiller meg usikkert til tolkningen om at Steinar bruker rett frem listeoppsummeringer på en date. Det kan være riktig eller galt, jeg har ikke oversikt over alt det Steinar har skrevet her tidligere. Men Steinar har ennå til gode å si noe i denne tråden som ligner den komunikasjonskarakteristikken han er blitt tildelt.

Alt han har skrevet er at han liker direkte kommunikasjon og at han liker å vite mye om den han innleder et forhold med så tidlig som mulig. Dette er jo bare positivt og intelligent fremgangsmåte for å ekskludere upassende individer. Steinar har helt rett i at hinting er en elendig kommunikasjonsform som visner i forhold til direkte tale. Det betyr ikke at han trenger å bringe opp tema som en robot som krysser av en 12 meter lang liste på første date.

Det jeg mener er at alle som har sunne forhold med et annet menneske, har grenser i hva de tåler i det forholdet og hva den andre parten tåler. Uten at man har "listet opp" hva man anser som lovbrudd og mulig konsekvens. Jeg sier ikke at Steinar leser opp en liste som en robot, men satte det på spissen på det måten pga måten han fremlegger GRENSER + KONSEKVENS som da, i følge ham må tydeliggjøres og klart kommuniserer.

Det jeg mener er at i et forhold der Per og Lisa er enige om at de skal tilhøre hverandre og de skal være eksklusive med hverandre, så ligger det i kortene at forholdet deres trues dersom denne avtalen brytes. At Per sier "Jeg orker ikke tanken på deg sammen med noen annen mann enn meg" er en intim, søt og romantisk betroelse og dersom Lisa har mer IQ enn ett dørhåndtak, så skjønner hun at dette betyr at hun knuser Per dersom hun bøyer seg over et postkassestativ for å bli rundkjørt av naboen.

Dersom Per sier "Du, dersom du er utro mot meg, så er det slutt mellom oss, da kan du bare pakke sakene dine" så lyser det usikkerhet og mangel på tillit, som KateW så eksellent sa. Og der i ligger denne debatten om robotføring og listeføring. Intelligente mennesker i et forhold setter grenser gjennom bekjentskap, grenser kan nevnes og kommuniseres og de gjør det hele tiden OG de er i stadig endring etterhvert som et individ utvikler seg.

Men at det skal kommuniseres nøyaktig og strikse konsekvenser som om man forteller et barn at du ikke før lørdagsgodt om du kommer for seint inn døra, det blir for belærende og da blir hele forholdet dradd ned et nivå, fra et godt partnerskap, til noe foretningsmessig, eller nedlatende også, om du vil. Det er finesser til samtalen her.

Personlig ville jeg nok tidlig kastet meg inn i verdi og moraldiskusjoner i et datingprogram. Det vil føre til mye nyttig informasjon som jeg ønsker å vite.

Det gjør de fleste. Ang hva man ønsker å jobbe med, barn man måtte ønske, hvor man ser for seg å ville bo osv. Uten å sette seg ned å debattere etikk, så får man fort ferten av en persons etiske oppdragelse og moralske verdier gjennom å bli kjent med vedkommede. Det er noe som kommer helt naturlig, og som ikke trengs understrekes, dersom man er normalt oppegående. Man trenger ikke være spesielt intelligent for å se dette.

Jeg har kanskje tanker basert på norm og folkeskikk, men i mitt forhold er det mange naturlige grenser, ingen er satt opp med konsekvens, og mitt forhold fungerer veldig bra. F.eks vet jeg at han ikke har noe til overs for religion. Jeg er "religiøs" på tradisjonsbasis, dvs jeg er med i kirken når mine fadderbarn får 4-årsboken, og ser på lysmessen til konfirmanter i slekta, og han er ikke med på sånt, med mindre han må. Jeg vet jeg kan spørre om han vil bli med - men jeg vet han blir sint om jeg forsøker å presse ham.

Han har aldri uttalt til meg at en konsekvens av religionspress og religionsdeltagelse er at han bryter med meg. Men jeg forstår og vet at dersom jeg bedriver psykisk utpressing for å tvinge ham med meg i kirken, så blir forholdet vårt svekket av dette.

Og at en konsekvens av et svekket forhold er økt risiko til brudd - det trenger jeg ingen doktorgrad for å forstå.

(Edit: Derfor mener jeg Steinar skyter seg selv i foten om han tar denne holdningen til en ny partner, jeg ville følt med nedlatende behandlet, mistrodd og fordummet om en mann hadde følt behov for å understreke konsekvensen av hans grenser. Han må GJERNE be om mine moralske tanker rundt en handling eller informere meg om hans grenser, men å dertil klistre konsekvenser sammen med dette for å tydelig kommunisere det - der ligger fordummingen og hele problemet.

Jeg ser gjerne at Steinar gir meg konkrete eksempler på hvordan han mener slik direkte og klar kommunikasjon skal foregår uten fordumming og mistroelse på noe nivå, så skal jeg mer enn gjerne si meg enig i at god kommunikasjon og klar tale er positivt for et forhold! Men inntil videre så er denne tråden intet annet enn teorisering på et uklart nivå, der Steinar smiler overbærende til meg og peker forsiktig på at ni år sammen er litt lite, at jeg ikke vet hva jeg snakker om og at jeg gifter meg kun fordi "alle andre" gjør det. Diverse små stikk med hint om å fordumme sine med-debattanter er såpass billig og lavmål når man forsøker å være seriøs, så jeg "melder" meg ut og tror jeg unngår TS i fremtiden av. )

Endret 10. juni 2011 av Tirkes

[Gjest Eurodice]

De problemene dette ekteparet hadde før jeg kom inn i bildet, hadde helt åpenbart ingenting med meg å gjøre.

Dette dreide seg om et parforhold som ikke fungerte tilfredsstillende ifølge den ene parten. Dvs dama i forholdet.

At det så har vist seg i ettertid at hun har en personlighet som blant annet medfører at hun ikke klarer å bestemme seg selv for noe som helst ... kunne jeg vite det på forhånd?

Jeg gjorde akkurat det som du etterlyser her. Jeg tok altså en sjanse på henne. At oddsene var dårlige er en annen sak.

Dette er den klassiske "min kone forstår meg ikke", bare omvendt. At du kunne gå på den da, Steinar, du som er slik en intelligent, smart mann .

[Gjest KateW]

Dette er den klassiske "min kone forstår meg ikke", bare omvendt. At du kunne gå på den da, Steinar, du som er slik en intelligent, smart mann .

Dette var nok en helt unik og annerledes situasjon hvor målet var å få til et velfungerende forhold.

[Gjest Eurodice]

Jeg skulle gjerne gitt deg mange plusser for ditt innlegg (nr. 98), Fønix. Meget bra skrevet!

Endret 10. juni 2011 av Belladonna

[Steinar40]

Men du kan vel ha såpass respekt for andre mennesker at du godtar at det ikke nødvendigvis er bortkastet for dem, selv om det ikke varer så lenge? Jeg hadde selv en gang et forhold som bare varte et års tid. I dag, mange år senere, tenker jeg tilbake på det som en fantastisk og utbytterik periode, selv om det ikke varte så lenge. For meg består livet av mange ulike epoker. Hun bidro til at det ble en bra epoke. Da er det veldig langt fra å være bortkastet tid for meg, selv om forholdet ikke varte, og selv om jeg i dag er fornøyd med at det begrenset seg til den perioden.

Poenget mitt var først og fremst at et kortvarig forhold som ikke varer, IKKE kvalifiserer til et såkalt vellykket parforhold.

At du har hatt stor nytte av det forholdet du beskriver her, det ser jeg ingen god grunn til å tvile på. De fleste trenger å lære av egne erfaringer. Eller den harde veien som det så fint heter.

Når du utbasunerer at alt annet enn et livslangt forhold er bortkastet tid, tenker jeg at det først og fremst er et forsøk på å gi deg selv en forklaring på hva du har brukt de første 40++ årene av livet ditt på. Historien med dama i nord, viser jo at du åpenbart er hypp på et forhold. Du lot det jo gå så lenge med henne at du satte på båten alle de prinsippene du ellers predikerer her inne. For alt jeg vet, har du ennå ikke gitt opp håpet om å få henne.

Vi har ikke blitt formelt enige om noe ennå, nei. Av den enkle grunn at det fortsatt ikke har vært mulig å treffes.

Det har vært mange skjær i sjøen.

[Steinar40]

Hvordan skal du ellers finne ut om hun er bortkastet, ved å ikke møte henne? Sitte og teorisere uten treff?

Skal jeg møte noen så må jeg være motivert. Og tro på at det kan være en mening med det for meg.

Endret 10. juni 2011 av Steinar40

[Steinar40]

Jeg forklarer ting veldig knotete og KateW sier det mye enklere! :-)

Som jeg så utmalende forsøkte å forklare, så er et forhold en gradvis oppbygging av gjensidig tillit, respekt, kjærlighet og hensyn - og da skal det ikke være nødvendig å risse opp grenser og regler.

Du er nok et typisk kvinnfolk der det som regel går 20-30 minutter med en masse rundt-omkring (grøten) prat før du (kanskje) kommer frem til poenget hehe

Jeg er mer ... PANG! hehe

Og jeg ser lenger ned her at du nok er litt hårsår og tåler dårlig å få noen spørsmål som du oppfatter å være billig og lavmål.

Selv syns jeg det bare er litt moro å peke på ulikhetene mellom kvinner og menn.

At kvinner prater mer enn menn og er mer opptatt av kirkebryllup etc. - er det egentlig noe å bli fornærma for?

[Ahava]

Jeg synes dere er oppsiktsvekkende liberale i denne tråden. Selv har jeg masse grenser for kjæresten min.

Hun får ikke feste kasseroller til halen til katten min.

Hun får ikke barbere hodet mitt mens jeg sover.

Hun får ikke klippe over bremsewirene på sykkelen min.

Hun får ikke tenne bål på stuegulvet.

Hun får ikke spille Ricky Martin.

Hun får ikke tisse oppi potteplantene mine.

Hun får ikke suge ut den lille, røde biten som sitter i midten av noen olivener, og spytte den ut i fanget mitt.

Hun får ikke tulleringe til faren min og si at jeg er død.

Jeg har mange andre grenser også. Men dette er nok de viktigste.

[Steinar40]

men det er tryggest å fremstå som tøff og påstå man er kravstor og mannemann, er det ikke Steinar?

Jeg krever ikke noe mer enn den rette dama.

[Gjest Tirkes]

Du gjør deg dum.

Steinar sier:

Mitt syn på dette er langsiktig.

Det er sikkert mange her som mener at når man har levd i sammen et par år til man ikke gidder lenger, så kvalifiserer dette til et vellykket parforhold. Det tviler jeg ikke et sekund på.

Men i mine øyne kan man ikke snakke om noe vellykket parforhold før man har vært i sammen 10-15-20 år - eller lenger - og det fortsatt fungerer bra.

Alt annet er bortkastet tid.

Tirkes sier:

Jeg har ni år bak meg, planlegger bryllup og har derfor noen koselige år forran meg også. Regner ikke med det blir skilsmisse det første året med vår fartstid. Kan jeg få lov å ha en mening da?

Steinar sier:

Gifte seg etter ni år ... hmmmm ... det lukter litt moteavhengighet her, tenker jeg

Tirkes skrev:

Nei, vi har vært ringforlovet i seks år og har lenge hatt lyst til å gifte oss, men vi måtte vente på økonomien, for vi er ikke teite nok til å ta opp forbrukslån for en fest, og vi er for festsultne til å ta til takke med tinghuset.

Steinar skrev:

Mener du vi eller du her? hehe

Tirkes holdt seg for god til å kommentere at Steinar40 bør slutte å patronisere sine meddebatanter og svarte ikke ham noe mer på dette emnet. Jeg kan svare nå: Det er ikke din sak. Kanskje det er mammaen min som er festsulten. Eller naboen din. Eller katta til Trond-Viggo. Har ikke noe med saken å gjøre. Jeg himlet meg øynene når jeg skrev at jeg har et ni års seriøst forhold i ryggen og spurte om lov til å ha en mening, fordi DU satte grensen (ironisk nok mtp tittelen til tråden) til 10-15+ år.

Jeg er slettes ikke sår. Jeg tar meg ikke nær av dette, men jeg føler det sier mye om deg. Jeg føler det sier du er litt tåpelig som tyr til slike virkemidler og koselige hersketeknikker som jeg ville smilt av dersom jeg og du var venner. Men ikke når jeg føler du bruker det for å klappe meg på hodet og sette meg på plass. Derfor setter jeg deg på plass for å gjøre dette, og du kaller meg sår. Mer hersketeknikker. Eller patronisering om du vil.

Jeg forstår du sliter med damene dine.

[Steinar40]

Jeg ville ikke akseptert at han slo meg, og det vet han helt uten at jeg trenger å verken si det eller hinte om det.

Jeg aksepterer ikke at jeg blir sittende med hele økonomien og må betale alt, dette er heller ikke ting jeg må fortelle ham. Ei heller at det er totalt uaktuellt at det er jeg som blir sittende med alt husarbeidet. Han vet alt dette, uten at jeg trenger å forklare ham det.

Hvordan kan du vite at han vet alt dette når dere aldri har pratet om det?

For ikke å snakke om at han faktisk kommer til å respekterer det.

[Gjest Tirkes]

Hvordan kan du vite at han vet alt dette når dere aldri har pratet om det?

For ikke å snakke om at han faktisk kommer til å respekterer det.

Jeg kan svare for min del, siden jeg kunne sagt det samme som henne. Har heller aldri sagt det til min.

Jeg vet at han vet at vold er fy fy, fordi vold er fyfy, vold er ulovlig, og vold er slemt. Han er snill mot meg. Han er smart, han veit at om han ikke er snill, så har man ikke kjæreste.

For å snu på det: Dersom jeg hadde måttet visst at jeg har SAGT at han ikke får lov å slå, og han har sagt seg enig, for å være trygg. Da er jeg rimelig dum. For menn som slår sier ofte at de aldri skal gjøre det igjen, gjør de ikke?

Ord er tomme løfter, jeg foretrekker at en mann viser meg at han er en skikkelig Mann gjennom handling, ikke tomme løfter, teorier og endeløse avtaler om hvordan man har planlagt å behandle meg. Dont tell me, show me.

[Steinar40]

Det jeg mener er at i et forhold der Per og Lisa er enige om at de skal tilhøre hverandre og de skal være eksklusive med hverandre, så ligger det i kortene at forholdet deres trues dersom denne avtalen brytes. At Per sier "Jeg orker ikke tanken på deg sammen med noen annen mann enn meg" er en intim, søt og romantisk betroelse og dersom Lisa har mer IQ enn ett dørhåndtak, så skjønner hun at dette betyr at hun knuser Per dersom hun bøyer seg over et postkassestativ for å bli rundkjørt av naboen.

Vet du hva jeg sa sist gang da?

"Hvis du ikke er trofast så kommer jeg til å droppe deg som en sur sokk!"

Forhåpentligvis skjønte hun alvoret. Og det er faktisk det viktigste for meg.

[Gjest Tirkes]

For all del, deg om det.

Men for min egen del, så har jeg ingen grenser i mitt forhold annet enn folkeskikk.

Det er ikke god folkeskikk å lyve for kjæresten sin. Det er ikke god folkeskikk å bedra kjæresten sin. Det er ikke god folkeskikk å stjele fra kjæresten sin. Det er ikke god folkeskikk å plage kjæresten sin eller å mobbe kjæresten sin.

Fønisk satte opp noen vittige grenser som bl.a innebar å tisse i potteplantene. Hadde han villet tisse i potteplantene, så hadde det vært greit. Så sant han godtok å tisse i utvalgte potteplanter vi kunne hatt bak garasjen. Hadde han tisset i stua eller i en potteplante mens vi hadde gjester, så hadde det brutt all god folkeskikk. Men det er noe jeg hadde oppdaget første gang vi var sammen når han måtte tisse, og da hadde jeg nok blitt nesten lite skremt som å lese innleggene til Steinar40 og rygget gjennom veggen.

Hadde han sagt til meg at han dropper meg som en sur sokk om jeg er utro, så hadde jeg ledd høyt. Hadde han sett på meg i fullt alvor, så hadde jeg blitt litt sår av at han tydeligvis ikke har tillit til meg - og dersom jeg ikke hadde gitt ham noen grunn til å mistro ham, så hadde det gjort meg litt forbannet.

Det er noe helt annet om han fortalte at han hadde vonde opplevelser om dette, frykt for at det skal skje ham igjen eller lignende, da ville jeg vist mer forståelse for det.

Men da kommer vi tilbake til det å bli kjent på godt og vondt og vise hensyn til hverandre og ikke såre hverandre.

Å mistro en partner uten noe grunn annet enn at "sånn vil jeg ha det/ikke ha det" høres - jeg gjentar megselv - nedlatende ut.

...som om jeg ikke kjente til god folkeskikk.

[Steinar40]

Jeg kan svare for min del, siden jeg kunne sagt det samme som henne. Har heller aldri sagt det til min.

Jeg vet at han vet at vold er fy fy, fordi vold er fyfy, vold er ulovlig, og vold er slemt. Han er snill mot meg. Han er smart, han veit at om han ikke er snill, så har man ikke kjæreste.

For å snu på det: Dersom jeg hadde måttet visst at jeg har SAGT at han ikke får lov å slå, og han har sagt seg enig, for å være trygg. Da er jeg rimelig dum. For menn som slår sier ofte at de aldri skal gjøre det igjen, gjør de ikke?

Ord er tomme løfter, jeg foretrekker at en mann viser meg at han er en skikkelig Mann gjennom handling, ikke tomme løfter, teorier og endeløse avtaler om hvordan man har planlagt å behandle meg. Dont tell me, show me.

Joda, jeg er enig med deg i at det absolutt viktigste er hva man gjør. Det må være samsvar imellom det som sies og det som faktisk gjøres.

Men ellers vet man altså ingenting på forhånd.

At du nå vet at din mann er snill etter 9 år i sammen, betyr ikke at man vet noe om et nytt menneske man ikke kjenner. Og da er kommunikasjon eneste effektive metode. Helst så direkte som overhodet mulig. Hinting er som tidligere sagt en uting som ofte medfører misforståelser.

[Gjest Tirkes]

Jeg trengte ikke hint eller direkte kommunikasjon når vi ble sammen, fordi jeg ble kjent med et hyggelig menneske som hadde god folkeskikk.

For å ta et banalt eksempel.

Om et menneske i køen bak meg på Rema sparker meg hardt i skinnleggen, så vil jeg snu meg og brøle HVA FAEN?!

Men om jeg står i kø og et menneske stiller seg opp bak meg, så snur jeg meg ikke og vennlig sier "Unnskyld? Jeg vil bare si fra, om du sparker meg i skinnleggen, så kommer jeg til å brøle. Er det greit?".

- Jeg antar at mennesket bak meg hadde hevet et øyenbryn langt over hårfestet.

Og det er like surrealistisk for meg at en partner i starten av et forhold eller før et forhold skulle stille krav. Det er noe helt annet med ting som kommer opp i samtalen. Feks at man nevner "Jeg synes flørting er en uting når man er sammen med noen. For meg er det der grensen går for utroskap". Eller at man sier "Jeg kunne aldri tenkt meg å bodd sammen med noen uten å ha felles økonomi". Men om noen hadde sagt rett ut "Er du utro, så bærer det rett ut" - så hadde jeg blitt like paff som personen bak meg i køen i den hypotetiske Rema1000 butikken. Og lurt på hva pokker er det denne personen tror om meg?

....og forholdet hadde fått seg en brist før det i det hele tatt startet.

(Hadde personen bak meg i køen begynt å snakke om sparking i skinnlegger, da kunne jeg nevnt at jeg ikke ville likt det om vedkommede sparket MEG i leggen - med glimt i øyet. På samme måte kunne jeg fint tatt i mot beskjeden om at jeg vil bli dumpet som en sur sokk om jeg er utro - dersom sagt i rett tone og i en passende setting. Forstår du hva jeg mener? For jeg mistenker at vi kanskje er enige og krangler om semantikk her).

Endret 10. juni 2011 av Tirkes

[Steinar40]

Hadde han sagt til meg at han dropper meg som en sur sokk om jeg er utro, så hadde jeg ledd høyt. Hadde han sett på meg i fullt alvor, så hadde jeg blitt litt sår av at han tydeligvis ikke har tillit til meg - og dersom jeg ikke hadde gitt ham noen grunn til å mistro ham, så hadde det gjort meg litt forbannet.

Det er noe helt annet om han fortalte at han hadde vonde opplevelser om dette, frykt for at det skal skje ham igjen eller lignende, da ville jeg vist mer forståelse for det.

Hun lo faktisk når jeg sa dette hun også hehe

Samtidig som hun forsikret at hun var trofast.