Grenser

[AnonymBruker]

Så har vi også noe alle "den andre kvinnen/mannen" må huske på:

Hun sier til sin elsker at hun over lang tid har følt at ekteskapet ikke fungerer.

Hun sier til sin elsker at mannen ikke ser problemene, vil ikke diskutere dem, eller gjøre noe som helst konstruktivt.

Hun flytter til slutt ut (med sin elskers hjelp, spesielt økonomisk).

Hun fortsetter å fortelle sin elsker at ektemannen ikke vil at hun skal flytte ut.

At han etter ett år fortsatt vil ha henne tilbake.

Hun flytter da tilbake, til sin elsker sier hun at det delvis er fordi hun ikke liker seg i leiligheten, og hinter noe om at det også er for å prøve om noe har blitt bedre.

Deretter påstår hun til sin elsker at det fortsatt ikke fungerer og at hun ikke skulle flyttet tilbake.

Problemet er bare det at hun ikke har noe annet sted å bo - ennå i hvertfall. (så lenge han ikke hjelper henne igjen da, økonomisk, slik han har gjort før)

Hun bruker kortet "vi har mindreårige barn sammen" for alt det er verd, for å få elskeren til å tro på hennes løgner om at hun er "trofast kun mot elskeren" (noe som liksom skal bety at hun ikke har seg med ektemannen hun bor sammen med, i troskap til elskeren på andre siden av landet?).

Hun har lurt ham så godt inn i det at hun nå kan gjøre hva hun vil, han vil alltid være hennes, uansett hva hun finner på, og det VET hun! Derfor fortsetter løgnene, i håp om at han på nytt skal åpne lommeboka for henne, slik at hun får noe ekstra å kose seg for, samtidig som hun deler alle de virkelige utgiftene med sin ektemann, som hun lever sammen med og har ett godt liv.

For alt dette hun påstår ovenfor sin elsker, alt det er jo bare ett bilde hun maler for ham for at han skal bli, så hun får i pose og sekk. Hun har aldri tenkt å forlate sin ektemann for å flytte på andre kanten av landet, for en elsker som finner seg i slik behandling.

Hadde hun vært ærlig, hadde hun sagt noe slik som "hvorfor tror du jeg vi HA deg? du som ikke har ryggrad en plass og sitter i årevis og venter på ei som er GIFT og har småbarn med ektemannen sin!"

Til tross for at det er HAN som burde sagt, for lenge siden; "Hvorfor tror du jeg vil ha ei som deg, du som glatt er utro mot mannen du er gift med, har barn med og velger å bo sammen med i hverdagen! Du som ikke tar en krone for å lure og loppe folk for penger, kun for egen forlystelse! Hvordan kan du TRO at jeg vil ha ei som deg?"

Men han har ikke ryggrad til det, og det vet hun.

Jeg har mer enn nok av grenser.

Grenser er ikke grenser når det ikke er noen konsekvens for å bryte dem!

Du har satt opp diverse "grenser", ultimatum og diverse de siste årene, hun har blåst i dem alle som en, og det har ikke ført til andre konsekvenser en midlertidig stopp på pengestrømmen, som hun VET kommer igang igjen om hun spiller kortene sine riktig nå.

Tja, det blir faktisk vanskelig når den andre fortsetter å påstå at hun er interessert, og det samtidig finnes reelle skjær i sjøen som hindrer passasjen.

Hvis hun faktisk da HADDE vært interessert, så hadde du visst det! Det er mange fine ord man kan slenge ut av seg, så lenge det ikke er en eneste liten handlign som støtter ordene, så betyr de ikke mer en "bladiblabla"-

Det har du ønsket i to år ... uten å komme noe lenger. Er det ikke snart på tide å innse at det ikke er liv laga. At hun ikke er noe å satse på.

Jepp, vil bare ha en prat. Men hun vil jo ikke prate ansikt til ansikt, så så lenge hun ikke lar det skje, så vet hun at han sitter og logrer som ei bikje og bruker hele livet sitt på at hun kanskje skal kaste noen smuler til ham nå og da. Kaster hun gjeve nok smuler, så får hun alltids penger i retur.

[Gjest Passing by]

En annen mulighet er at hun vet at det ikke kommer til å gå bra når vi først får pratet i sammen ansikt-til-ansikt.

Den muligheten finnes selvfølgelig.

Og hvordan har hun tenkt å forklare mannen sin at hun skal avgårde på en helgetur til det mørke østfold for å prate ansikt til ansikt med deg?

[Gjest KateW]

Jeg gir råd, så er det opp til dem å følge eller ikke. Hva er vitsen med å komme med en problemstilling om man allerede har bestemt seg? Den vil jeg aldri forstå. Da kan man forklare hva man har bestemt seg for i stedet for å fremsette det som en problemstilling. :gjeiper:

Jeg har iallefall gjort mitt, og føler meg bedre med meg selv i forhold til den venninna som har sittet og strøket henne medhårs rett inn i uløkka...

Poenget er at menn KOMMER med råd, selv om man ikke vil ha dem. Altså, man ber ikke om råd, man ønsker å lufte noe, og da kommer menn med løsninger, uten unntak.

Dessverre er jeg rimelig maskulin på det området selv, til stor frustrasjon for mange kvinnelige venner.

(men derfor forstår jeg og frustrasjonen hos en del kvinner)

[MissStiles]

Tråden er ryddet pga avsporing.

MissStiles, mod