Gå til innhold

Nettopp fått border collie valp i hus...


BellaRose

Anbefalte innlegg

Stakkars deg, uff... har ikke noe annet å si enn at jeg syns fryktelig synd på deg som har havnet i denne situasjonen, og jeg syns samboeren din er en tufs som trumfet gjennom noe sånt. Enig med andre her; det å i det hele tatt tenke på å få valp når mens du er gravid eller har små barn, høres veldig vanskelig ut. Uavhengig av rase så er det utrolig krevende å ha en valp eller unghund. Syns også det er utrolig uansvarlig av samboeren din å velge så feil rase for deres familie.

Håper han skjønner at dette ikke går, før både du og hunden blir for ødelagt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg lurer på hvor mye kjeft denne lille valpen har fått allerede, med høygravid matmor som er frustrert pga valpeherjing, og en dust av en samboer. Kjenner jeg får vondt i hjertet bare å tenke på det.

Akkurat det overlever den nok. :roll:

Ellers vil jeg si som de andre; lever valpen tilbake.

For øvrig kan det være et fint tidspunkt å få valp på, selv fikk vi valp da jeg var gravid med nummer to. Da visste jeg at jeg kom til å være masse hjemme fremover og hadde tid til valpen. Men det forutsetter en veldig viktig ting; nemlig at man er enige om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det ble litt vel mye kosemose svar på deg.

Det hjelper sikkert veldig for hunden å skjelle ut TS så hun føler seg enda dårligere enn hun allerede gjør og kommer i forsvar. TS er da full av selvkritikk og legger seg paddeflat så vidt jeg kan se. Er det så veldig konstruktivt å sparke henne da??

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, hund hadde kanskje ikke vært så lurt i utgangspunktet, og så boarder collie i tilegg...

Jeg kjenner (kjente) to bc, veldig snille begge to, men begge understimulerte. Den ene bodde på et slags småbruk langt utpå landet, omringet av stier og turveier, så den fikk mye tur i skog og mark, men eiere var gammle, og de brukte den ikke til noe annet enn turer, så den var heeeelt klin gal etter å kaste pinne, man kunne ikke se på den, snakke til den, klappe den, den bare løp og hentet pinnen og hoppet opp og var helt vill.

Den andre gikk jeg tur med, veldig lydig og snill, men denne gjetet biler, så det var et stort problem for eiere, mareritt å kjøre med den.

Man får SÅ mye igjen for å bruke GOD til på å finne rase, lese det du finner, ta kontakt med oppdrettere, gå på noen utstillinger og snakke med eiere etc. Vi forbredte oss godt her i huset før valpen kom, bandt opp gardiner, ryddet unna masse ting. Jeg merker hvor mye hunden min krever av meg, og jeg har kanskje verdens "letteste" rase. Syntes mannen din virker litt umoden og ansvarsløs, du må være strengere ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lottiplott

Mamma var i omtrent samme situasjon som deg da jeg var liten. Hun jobbet som dagmamma, og hadde seks ett- og topringer rundt seg hele dagen. En dag kom pappa hjem med en BCvalp, selv om mamma hadde sagt nei. Det ende med at Timmi ble mammas ansvar, og det er jo umulig å holde en slik valp stimulert og fornøyd dersom man ikke har tid eller ork.

Jeg anbefaler deg å levere hunden tilbake, det gjorde vi. Dere kan heller vente til babyen er født, og så tenke på en roligere hund, som er glad i barn og hele den pakka der.

Dersom du ikke tør å snakke med mannen din, kan du jo "tilfeldigvis" la denne tråden stå oppe på dataen mens du ordner noe annet? Men uansett; dersom han ikke er tilsnakkelig, kanskje det funker at du tar en venninnedag en lørdag mens han har de fire ungene og valpen alene. Han slipper riktignok gravidmagen, men det bør hjelpe på følelsen av ditt ansvar.

Til syvende og sist er det også til hundens beste å få et hjem som har tid til henne, jeg håper dere finner ut av det! :)

Og som de andre sier - jeg er heller ikke sint på deg, men heller på sambo. Han høres dessverre fryktelig barnslig ut :-/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg fortalt han hva jeg har på hjertet, og han ble lynsint, kjeftet på meg og stormet ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det hjelper sikkert veldig for hunden å skjelle ut TS så hun føler seg enda dårligere enn hun allerede gjør og kommer i forsvar. TS er da full av selvkritikk og legger seg paddeflat så vidt jeg kan se. Er det så veldig konstruktivt å sparke henne da??

Legger seg padde flat?

Hun orket ikke å ta en diskusjon med samboeren!

Det er jævlig lett å legge seg paddeflat, hvis det betyr at en ikke trenger å gjøre noe ubehagelig etterpå. og ta selvkritik er også lett på et forum, så lenge en ikke trenger å gjøre noe i virkligheten. Da er det faktisk sinnsykt lett å ligge paddeflat og være selvkritisk....

Jeg beundrer ikke folk bare fordi de legger seg "pladdeflate", det gjør jeg først når de går til aksjon, og gjør NOE som det går an å gi skryt for. Å skrive et innlegg på KG er ikke mye til aksjon.

TS skulle ønske hun hadde "mere bein i nesa til å stå imot samboeren sin".....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg fortalt han hva jeg har på hjertet, og han ble lynsint, kjeftet på meg og stormet ut.

Bra, et miniskritt på veien, men han glemte jo bikkja si!

Du får ringe og be han hente den også, siden det er hans.....

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke tenk på hvordan han reagerer Tittitt. Jeg skaffet meg en omplasseringshund som var 2 og et halvt nå i januar. Han hadde levd i et hjem som dere (par med mange barn og lite tid), og var totalt understimulert. Når jeg fikk han spiste han på alt han fant i huset, kunne finne på å bite og stresset rundt som en liten unge HELE tiden. Man kunne se at bikkja ikke hadde det godt i det hele tatt. Han var aggressiv og usikker (de får lett dårlig selvtillit om de ikke får nok stimulering). Er det virkelig slik du vil at hunden din skal bli?

Edit: Altså ikke tenk på hvordan mannen din reagerer/reagerte. Gjør det rette, tenk på hunden. :)

Endret av KaDust
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke rart Border Collier får dårlig rykte på seg når sånne som dere kjøper dem...

Du er like mye skyld i det som han er. Hadde det vært meg så hadde jeg kjørt valpen tilbake igjen til der dere kjøpte den fra.

Jeg har to Border Collier selv (fra en seriøs oppdretter, som jeg også jobber hos), og jeg forstår virkelig ikke at dere valgte en slik rase når dere har så mange barn og sier selv at dere ikke er aktive. Å gå etter den billigste og nærmeste hunden er det dummeste jeg har hørt på lenge.

Du burde aldri latt det gå så langt at dere fikk valpen i hus. Sett deg i bilen og lever tilbake valpen, istedenfor å sanke sympati her på Kvinneguiden.

Btw, mannen din virker jo tilbakestående som ikke forstår at det han holder på med er helt på jordet. Hvis han absolutt skal ha valp så får han ta permisjon fra jobben da..

Feil timing, feil rase, FAIL mann og kone...

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg fortalt han hva jeg har på hjertet, og han ble lynsint, kjeftet på meg og stormet ut.

En "voksen" familiefar stormer ut fordi han ikke får viljen sin :fnise:

Hvor gammel er han?

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med slipset om at det er dumt å gå etter nærmeste og billigste hund. Jeg dro fra Østfold til Koppang for å hente hunden min, og da møttes vi på midten. Man skal jo finne en hund som passer deg, UTEN å tenke på hverken penger eller hvor den er fra. Er det DET, det går på er man ikke klar til å ha hund altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lottiplott

Men vet du hva? Det er hans ansvar å gi hunden et godt hjem også. Han må jo vite at du har nok å gjøre allerede. Dersom han skjønner at du ikke har kapasitet til å ta vare på hunden får han ta den tilbake.

Så flott at du sa det til han! :) Da hjelper det vettu:) Han får heller være barnslig å fyke ut og få ut frustrasjonen sin. Han må jo være ansvarsfull nok til å se at dere ikke kan ha hunden sånn situasjonen er nå.. :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hva med å skaffe en voksen omplasseringshund som er vant til barn i stedet? Mange voksne hunder trenger et nytt hjem pga allergi ol, ikke alle omplasseringshunder er problemhunder(de færreste er vel det). Da får mannen din hund og du slipper å bli sittende med en hund du ikke har kontroll på og som kan bli en skikkelig problemhund. Han derre mannen din burde skjerpe seg forresten! Kan ikke velge en hunderase bare fordi det var et valpekull i nærheten. Ærlig talt, han er da ikke 12?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS: Da benytter du anledningen mens han er ute og surmuler, og leverer hunden tilbake. Hvis han vil oppføre seg som en liten unge, så får du være den voksne som tar ansvar. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste for valpen er nok å levere den tilbake. Ellers så må faktisk din mann melde seg på et valpekurs, kjøpe inn biteleker, kjøpe eller lage stimuleringsleker og ta ansvar. Og en hundegård er fornuftig. Han må også stimulere valpen når han kommer fra jobb eller før han går på jobb, og ikke minst gå turer med den.

Det å kjøpe valp krever forberedning og tilrettelegging hjemme før valpen kommer, også enighet om rutiner etc. Valpen har også godt av å ha sitt eget sted i huset hvor du kan "legge" den slik at den kan være i ro en stund om gangen. Når tid det skal skje bestemmer eier, valper har godt av å lære å slappe av og sove en stund om gangen.

Vil ikke din mann levere tilbake så må du tvinge han til å ta ansvar for valpen, be han kjøpe hundebur til å ha i bilen og la han ta den med når han er på jobb, da må han ut med jevne mellomrom og se etter valpen samt lufte den og leke litt med den. Da vil han faktisk se hvor mye arbeid det er den første tiden, eller han kan venne den til med å være i luftegården når han er på jobb.

Aller helst hadde valpen hatt det best hos en annen famillie som hadde et høyere aktivitetsnivå og interesser for turer i skog og mark, aquliti, lydighetstrening eller spor. Lykke til TS og stå på ditt for valpen sin del.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

I dette tilfellet stiller jeg meg skeptisk til hundegård. Med mannen på jobb og TS opptatt med barn, og ingen av dem har interesse for å ta seg skikkelig av hunden, så er jeg redd for at hunden kommer til å bli fastboende der ute.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har samboer fått beskjed om at selgeren vil ikke ha tilbake hunden..Hva gjør vi da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...