Låner dere bort bunaden deres?

[AnonymBruker]

Jeg har selv lånt bunaden til min yngre søster en gang jeg skulle i barnedåp og det viste seg at deler av utstyret mitt befant seg på en annen kant av landet. Men vi er omtrent samme størrelse. Dessuten var det i flere år jeg som hadde ansvaret for at bunadskjorter og slikt i familien ble strøket før 17. mai. (Samme med isying av knapper og småreparasjoner av vanlige klær.) Så jeg tror hun hadde ganske god tillitt til at jeg skulle være forsiktig med den.

Men hvorfor vil ikke din søster sy ut sin egen bunad slik at den passer igjen? De fleste bunader blir sydd med reguleringsmuligheter, og det er ikke veldig komplisert å justere litt. Hvis man ikke kan/tør å gjøre det selv så finnes det da sydamer som tar på seg slike oppdrag.

[Gjest Leonidene]

Ikke alt som kan renses heller... Og hundehår setter seg sykt godt fast :S

Editet innlegget mitt litt :gjeiper:

Det er sant nok det, når eg har bunad på så setter eg meg ikkje inn i bilen vår før den er skikkelig reingjort og støvsugd, eg vil heller ikkje inn i min leilighet med den på siden mine hunder røyter ein del. Min hund har kort kvit pels og det henger seg så sinnsjukt godt fast i enkelte plagg, så bunaden vil eg ikkje ha i nærheten av hunden min i det heile tatt.

[Gjest Linda sofie]

"Berre eit plagg" skriver du. Men det er et kostbart plagg. En bunad koster flerfoldige tusen kroner. Det er kjedeligere om den blir griset til og kanskje ødelagt, enn om det hadde vært en sommerdrakt eller kjole.

Enig. Synes det blir for dumt å si at bundaden bare er et plagg og det er bare å få den fikset liksom hvis noen skulle grise på den eller ødelegge den.

For meg er ikke bundaden min bare et plagg. Det er plagg som kosta meg mange tusen kr og også det plagget jeg er mest redd for. De andre klærene mine kan jeg fint låne bort, men ikke bunaden min. Jeg er såpass redd for den at jeg ikke tør rett og slett. Jeg kunne kanskje ha lånt den til en av søstrene mine, men jeg hadde aldri lånt den bort til venner eller noen andre.

[Luckyme]

Hei.

Jeg hadde ikke lånt ut min bunad. Om noe skulle skje med den, er din søster villig til å betale reperasjon eller i værste fall kjøpe en ny?

Av bitter erfaring låner jeg ikke ut min bunad til noen. Utrolig kjedelig å få tilbake en bunad med svimerke etter en sigarett som en ukjent hadde forårsaket. Bedre å ødelegge sin egen bunad, enn at andre skal ødelegge den for deg. Selv om det er din søster som bærer den.

Og jeg må si det er rimelig ulekkert å se høyvannsbunad med bleke legger

[KatteLatte]

Har dere samme type bunad? Hvis ikke, så er vel grunnen til at hun vil låne din at den er så fin!

[Gjest norah]

Overhodet ikke.

Jeg sparte lenge for å få kjøpt den(betalte alt selv, var vel i overkant av 30 000 uten tilleggsutstyr) - og den betyr mer for meg enn et annet plagg jeg noensinne kommer til å eie.(selv brudekjole).

Men, folk tenker ikke alltid over verdien på ting de enten har fått eller ikke har selv.

Vi har også blitt spurt om å låne bort kunst fordi vi "har så mye liggende"(samboer arvet etter faren som var kunstner - kun det og ingenting annet) - og da satte jeg foten ned.

Ser for meg at jeg skulle spørre dem tilbake om å få en stor pengesum "jeg hadde lyst å ha hengende på den ledige veggen" - eller om ikke jeg bare kunne låne huset etter deres døde mor/far noen uker i året. De har jo så mye av det, liksom.

Folk har nok veldig ulikt syn på ting ja

[LukaFrost]

Min bunad har stor affeksjonsverdi for meg siden det er min bstemor som har brodert den. Den er rett og slett uerstattelig. Den er verd en god del penger, men jeg har likevel lånt den bort til en venninne og min søster.

Når ts ikke vil låne bort bunaden sin bør søstera respektere det.

[DysterPytten]

Aldri i verden om jeg hadde lånt bort bunaden min, og i hvertfall ikke på 17.mai. Hadde det vært et bryllup eller konfirmasjon så kunne jeg vurdert det (der skal man jo sitte på en stol), men ikke på en dag hvor bunaden er så utsatt med barn, is, sukkerspinn etc etc etc!

[Gjest Lille-pus]

Jeg er redd for at det eneste mennesket jeg ville kunne låne ut min bunad til er min mor.

Jeg vet at hun ville være så forsiktig med den at hun snaut nok ville våge seg ut av døren.... noe som jo hadde vært veldig trist.

Men, hun er en "sped liten spurv" på 163 cm.... og en matchvekt på rundt 40 kg.... men jeg er en "diger drage" på 169 cm og 60 kilo

Stakkars lille mamman min ville "druknet" i min beltestakk.

Ikke engang min søster hadde jeg lånt den ut til

(Grunn: med alt utstyr, alt håndsydd og håndvevd, skjortkrave i smøyg, håndlagde dufsesko og håndsmidd sølv kom totalkostnaden på en sum som var over et halvt hundre tusen). Jeg hadde spart i mange år for å kunne realisere bunaden min.

Endret 13. mai 2011 av Lille-pus

[sequin]

hehe vi har ikke lik bunad nei, hun har den blå og røde gudbrandsdalbunaden, og jeg la den ut for henne i fjor så hun kunne bruke den da :gjeiper:

Som sagt jeg vet at hun ikke har mulighet for å betale om noe skulle skje den -noe ikke jeg har heller, så det er egentlig uaktuelt å låne den bort.

Det hører heldigvis med lange strømper til drakten min, så det ville ikke sett så rart ut om hun skulle gått med den, men den ville ikke passet heller

Og hunden hennes er jo strihåret og hvit, umulige hår å få bort, dessuten skal hun feire med min andre storesøster som også har to hunder..

Også er den ganske dyr, jeg vet ikke hvor mye hennes bunad kostet, men min ligger på rundt 30tusen, det kan jo hende hun ikke er klar over det mtp at hennes kanskje ikke koster like mye?

[Gjest Eurodice]

Har søsteren din tungt for det, eller har hun alltid fått det som hun ville? Slike mennesker er et mareritt. Du sier ganske enkelt nei til henne, du låner ikke bort bunaden din. Gi deg ikke inn i noen argumentasjon med henne. Slike som henne må man bare være "brutal" mot.

[Gjest Ruccola]

Ville bare vert ærlig jeg, og sagt at du ikke vil låne den bort fordi du vet at hundehår er bortimot umulig å få bort fra en stakk i ull

Hun har nok ikke tenkt på det, og skjønner mer når du da forklarer

[Gjest Ms. Raggsokk]

Du gjør da som du selc cil med din egen bunad. Jeg har lånt bort min til min mor, men ellers ingen. Jeg har fire stk da (arvet), men bruker bare en av gangen. Likevel er alle mine, og jeg bestemmeler følgelig over dem.

[sequin]

Jeg har jo faktisk sagt nei en del ganger nå, men hun er ikke vant med å få et nei

Hun var yngst i ni år før jeg ble født, og har alltid oppført seg yngst og er veldig vant med å ikke jobbe for å få ting.

Vi er en sammensveiset søsterflokk på fem, og det som er litt dumt er at min rolle i gjengen er at jeg alltid bøyer meg eller stiller opp, så når jeg først sier nei tar de det så veldig negativt, men her må jeg nesten sette ned foten egentlig.

[AnonymBruker]

Jeg har jo faktisk sagt nei en del ganger nå, men hun er ikke vant med å få et nei

Hun var yngst i ni år før jeg ble født, og har alltid oppført seg yngst og er veldig vant med å ikke jobbe for å få ting.

Vi er en sammensveiset søsterflokk på fem, og det som er litt dumt er at min rolle i gjengen er at jeg alltid bøyer meg eller stiller opp, så når jeg først sier nei tar de det så veldig negativt, men her må jeg nesten sette ned foten egentlig.

Det beste du kan gjøre er å sette ned foten ja! Ikke gi deg selv om hun maser. Man kan ikke få viljen sin hele tiden heller. Det er noe hun burde lære seg.

[lillsunshine]

Søsteren min spurte i går hva jeg skulle bruke på 17mai, svarte at jeg skulle ikke så mye på 17mai og at jeg da egentlig ikke skulle pynte meg.

Da lurte hun på om hun kunne låne min, og jeg svarte indirekte nei med at bunaden er dyr og alt for liten til meg, så hun passet den nok ikke.

Hun har egen bunad, men kunne ikke bruke den i år (fikk aldri vite hvorfor)...

Jeg syns det blir veldig rart om søsteren min skal bruke bdrakten min som min fars side av familien har betalt veldig veldig mye for (hun og jeg har ikke samme far), og hun har ikke familie eller tilhørighet fra stedet drakten er fra en gang. Dessuten har hun to små barn og en stor hvit hund (boxer)som hun skal drasse på hele den dagen.

Hun spurte i går igjen om hun kunne låne den og da svarte jeg nei, så ble hun sur og jeg fikk melding i dag igjen om hun kunne bruke den -jeg hadde jo tross alt brukt mye av klærne hennes.

Er det urimelig av meg å svare nei igjen?

Det er det dyreste plagget jeg har, og i motsetning til hennes bunad er den ikke "masseprodusert", men jeg har selv vært med å lage store deler av den sammen med syersken.

Får litt dårlig samvittighet og føler meg litt slem som ikke stoler på henne med den, og hun har nett vært i en bilulykke så det er jo litt "synd" på henne fra før av...

*la til bilde av den*

Så fin bunad

Ja, jeg hadde lett lånt bort bunaden til min søster. Men så har det seg slik at jeg fikk låne min søsters bunad i min konfirmasjon, og det ville bare være rett og rimelig. Nå har jeg også fått min egen i ettertid, der jeg har arvet livet fra bestemor. Begge vi har bunader og søsteren min er ikke så veldig glad i å gå i den, så jeg tviler på at hun kommer til å spørre meg om å låne min en gang. Vi har to forskjellige farger og litt forskjellig tilbehør, og litt ulik i størrelse. Jeg er høyere og livet er nesten for langt for meg. Hadde hun likevel spurt hadde jeg lånt den bort. Jeg har såpass 'robust' stoff på bunaden. Svart stak og grønt liv, så jeg tror det skal mye til for at den blir ødelagt.

Når det er sagt er din fin og hvit og ser ut som en bunad en lett kan få flekker o.l på. Siden dere ikke har samme far heller.. Nei, i din situasjon tror jeg ikke at jeg hadde lånt vekk. Det høres forresten veldig rart ut at han trur hun kan passe i den mtp på høydeforskjellen?Dessuten høres hun litt bitch ut (unnskyld uttrukket) når ho nekter å ta nei for eit nei.

[fruBeist]

Du trenger absolutt ikke å gi noen grunn for at du ikke vil låne vekk bunaden din. Det er nok å si nei, og ferdig med det. Blir din søster sur, så er det hennes problem.

[Gjest Cosette]

Jeg kunne nok ha lånt den bort til søstre, men det er fordi jeg stoler sånn på dem. Det har dog aldri vært noen problemstilling, ettersom alle i min familie får bunad til konfirmasjonen.

Om du ikke føler for å låne den bort, så lar du være. En bunad er kostbar, personlig og skjør, og det er ingen menneskerett å få låne andres.

Det er da uansett din søsters eget ansvar å få sydd inn/ut bunaden sin om den ikke passer. Det er bare å levere den til Husfliden, så justerer de den. Hadde det vært SÅ viktig for henne å ha bunad på 17. mai, så hadde hun vel gjort det?

[Gjest Tigress]

"Berre eit plagg" skriver du. Men det er et kostbart plagg. En bunad koster flerfoldige tusen kroner. Det er kjedeligere om den blir griset til og kanskje ødelagt, enn om det hadde vært en sommerdrakt eller kjole.

Eg synest det er meir vesentleg om det er mogleg å få erstatta plagga. Eg har masse klede eg meir redd for enn bunaden min - alt i bunaden min kan eg få erstatta. Det kostar masse pengar, men det er jo lånaren sitt problem. Eg omgjer meg ikkje med folk som ikkje reknar det som sjølvsagt at dei leverer att lånte ting/klede i same stand som dei fekk låne det.

Når det er sagt så må jo ein kvar få velje sjølv kva dei vil låne ut, men spørsmålet var altså om vi andre ville det, og det ville eg absolutt. Treng ikkje levere han att så snøgt heller, bunadfaen tek utruleg stor plass. :-)

[Kladd]

Jeg hadde latt søsteren min låne bunaden min, så klart med en avtale at dersom noe skjer med den (flekker, sigaretthull eller noe annet) så hadde det vært hennes ansvar å få det fikset/kjøpt nytt.

Men hvorfor ikke bare si ja TS, også la henne oppdage klokka 10 på 17. mai at den er for liten?