Alenemødre og trygdeytelser

[Rosalie]

Krav om aktivitet frå ungen fyller 3 år:

Hvis du fyller vilkårene, kan du ha rett til overgangsstønad. Dersom barnet er under tre år, står du i utgangspunktet fritt til å velge om du vil være i aktivitet (arbeid eller utdanning). Det er imidlertid til din egen fordel at du starter å tenke på aktivitet før barnet fyller tre år. Fra barnet fyller tre år, må du være i aktivitet som utgjør minst halvparten av full tid, for eksempel halvtidsarbeid eller utdanning som utgjør halvparten av fullt studium. Dersom du ikke har arbeid eller skoleplass, må du være registrert hos NAV som reell arbeidssøker.

Aktivitetskravet kan falle bort midlertidig hvis du eller barnet er sykt, eller hvis du ikke har noen som kan passe barnet (barnehageplass, SFO-plass eller lignende). Du må da dokumentere sykdommen ved legeattest og for eksempel bekrefte at du har fått avslag på søknad om barnehageplass.

http://www.nav.no/Familie/Enslig+mor+eller+far/Overgangsst%C3%B8nad

[AnonymBruker]

Men hva skal en aleneforsørger gjøre da, hvis permisjonstida er ute, og en får ikke barnehageplass. Er en ikke da berettiget til overgangsstønad? Hva skal en leve av hvis ikke?

Da får du vel gjøre som andre som ikke har barnehageplass: Ty til privat barnepass eller flytte på deg der de har tilbud om jobb og barnehage. I mange kommuner blir vel også spesielt enslig mødre (foreldre) prioritert i barnehagekøene.

Hva hvis du er så uheldig å få en alvorlig sykdom som det tar lang tid å bli frisk av. Kreft f.eks. Første året du er sykemeldt så får du sykepenger. Greit, du har jobbet og betalt din skatt. Det har også jeg. SÅ da vil det si da, at du skal "gå hjemme" med mine skattepenger. Hva hvis du ikke blir frisk etter et år, og må gå over på AAP. Det er 66% (tror jeg) av din tidligere inntekt. Fortsatt så lever du da på andre folk sine skattepenger. Men dette er da bare en periode i ditt liv. Forhåpentligvis blir du frisk igjen og kan begynne å jobbe uten å snylte på samfunnet. En aleneforsørger har 3 år på seg med overgangstønad før han, eller hun, må ute i jobb eller utdanning. Si at det tar 3 år før du blir frisk og kan jobbe igjen da? Akkurat det samme. Skal en ta opp lån da, og leve på det?

Er du alene om et barn under 3 år og du har kreft ser jeg absolutt at du har behov for ekstra hjelp. Det er da jeg mener at ved hjelp av en "erklæring" fra legen vil de med slike behov få fortjent hjelp.

Livet er hele tiden i endring, en vet ikke hva som venter. Plutselig er det din tur, og det kan hende en må bite i seg endel fordommer og tidligere uttalelser.

Det er jeg helt enig i, og det er da jeg mener at vi må passe på at landet i framtiden kan ha trygdeordninger til de som trenger det aller mest.

[Gjest BettyBoop28]

Om du leser det jeg har skrevet lengre opp så ser du at jeg mener det er greit å være hjemme med barna når de er små.

Jeg er likevel så teit at jeg har fått med meg at ikke alle går fra hverandre når barna er knøttsmå og fremdeles sover i bagvogn. Jeg har heller ikke klaget over at skattepengene mine går til noe som helst, ikke vet jeg hvor du har det fra.

Det er ingen som har sagt at alle går fra hverandre. Likevel er det mange som gjør det

[Gjest Consensio]

Jeg synes 3 år er alt for lenge.

Lediggang er roten til alt ondt pleide jeg å høre hjemme, og det er faktisk noe sannhet i det etter senere personlig erfaring. Det er bare vanskeligere å venne seg til jobb igjen etter 3 år med overgangsstønad. De burde komme sesg tilbake på jobb så fort som mulig etter min mening.

Har ikke lest hele tråden, men...

Det finnes så utrolig mange mødre som har valgt å være hjemmeværende til barna når tenårene, og de har ikke hatt noe problemer med å starte i jobb igjen.

Jeg er ikke mor selv, men til og med jeg forstår at det å være hjemme med barn ikke bare er å sitte i sofaen og se på daytime soaps og spise usunn mat. Få barna opp om morgenen, gjøre dagens gjøremål, sørge for at barna er med på aktiviteter, holde huset rent osv er jo en heldagsjobb bare det.

JA, jeg er helt enig i at fullt oppegående mennesker som er på dagpenger, som ikke gjør noe annet enn å holde på med sitt og snylter på staten, burde komme seg ut i jobb. Er helt enig i at lediggang er roten til mer vondt dersom man lener seg for mye på statens penger. At det er vanskeligere å komme seg ut i jobb når man bare går å sløver hjemme over lengre perioder.

Men jeg vil ikke påstå at alenemødre er en del av denne kategorien.

Men som sagt...jeg vet ikke hvordan det er å ha barn...har passet en gutt på 1 år i 3 dager. Syns det var ganske så slitsomt jeg. Opp tidlig, frokost, prøve å gjøre rent hjemme med han masende rundt meg, en tur til helsestasjonen tok meg jo 2 timer lengre enn om jeg selv skulle tatt en tur til legen, så var det å passe på at han fikk mat når det var spisetid...ikke som jeg selv gjør at jeg godt kan vente en time ekstra med middagen fordi jeg holder på med noe annet...nei, slippe det man har og sørge for at barnet fikk mat. Så når han endelig sovnet på dagen, så var det å puste ut og så prøve å få gjort en del ting jeg ikke fikk gjort når han var våken. Så våknet han, ville leke og finne på ting så da gikk vi ut og var ute til middag. Etter middagen så var det en time på badet med stell og vask og på med pysj. Når han endelig sovnet for kvelden så sloknet jeg på sofaen midt i yndlingsserien min.

Skjønner godt at mødre er hjemme de første 3 årene jeg....all ære til alenemødre

[~white lady~]

slettet

Endret 5. mai 2011 av ~white lady~

[AnonymBruker]

Jeg har da aldri påstått at alle emslige forsørgere er snyltere!

Kun at mine tanker om "alenemødre som heller velger å gå hjemme de tre årene de mottar overgangsstønad istedenfor å jobbe" er snyltere.

Tre år er faktisk mye!

Igjen: med den elendige økonomien barnehager i Norges land har i dag, vi snakker små barn på 2 voksne så forstår jeg slike valg, kunne gjort det selv for barnets beste-og det selv om jeg er høyere utdannet og har en god jobb.

De første årene er veldig viktig og legger mye basisgrunnlag for hvordan ett barn utvikler seg, en barnehage kan aldri erstatte en god, tilstedeverende mamma de første årene.

[AnonymBruker]

Men hva skal en aleneforsørger gjøre da, hvis permisjonstida er ute, og en får ikke barnehageplass. Er en ikke da berettiget til overgangsstønad? Hva skal en leve av hvis ikke?

Hva hvis du er så uheldig å få en alvorlig sykdom som det tar lang tid å bli frisk av. Kreft f.eks. Første året du er sykemeldt så får du sykepenger. Greit, du har jobbet og betalt din skatt. Det har også jeg. SÅ da vil det si da, at du skal "gå hjemme" med mine skattepenger. Hva hvis du ikke blir frisk etter et år, og må gå over på AAP. Det er 66% (tror jeg) av din tidligere inntekt. Fortsatt så lever du da på andre folk sine skattepenger. Men dette er da bare en periode i ditt liv. Forhåpentligvis blir du frisk igjen og kan begynne å jobbe uten å snylte på samfunnet. En aleneforsørger har 3 år på seg med overgangstønad før han, eller hun, må ute i jobb eller utdanning. Si at det tar 3 år før du blir frisk og kan jobbe igjen da? Akkurat det samme. Skal en ta opp lån da, og leve på det?

Livet er hele tiden i endring, en vet ikke hva som venter. Plutselig er det din tur, og det kan hende en må bite i seg endel fordommer og tidligere uttalelser.

TS her.

Denne venninna det er snakk om, har all mulighet til å skaffe seg barnepass. Det er som sagt full bhg dekning her vi bor, og i tillegg kjenner hun en dagmamma som tilfeldigvis hadde en ledig plass...

Men så lenge hun får såpass mye i diverse stønader så velger hun heller å være hjemme med ungen frem til hun MÅ begynne å jobbe.

Hun har også tenkt å ta noen ekstravakter på sykehjemmet der hun jobbet før, så lenge hun holder seg under den magiske grensa før stønadene blir redusert.

Hun har spurt meg om jeg kan sitte barnevakt da, gratis selvfølgelig...

Snakk om å grafse til seg mest mulig penger.

[AnonymBruker]

TS her.

Denne venninna det er snakk om, har all mulighet til å skaffe seg barnepass. Det er som sagt full bhg dekning her vi bor, og i tillegg kjenner hun en dagmamma som tilfeldigvis hadde en ledig plass...

Men så lenge hun får såpass mye i diverse stønader så velger hun heller å være hjemme med ungen frem til hun MÅ begynne å jobbe.

Hun har også tenkt å ta noen ekstravakter på sykehjemmet der hun jobbet før, så lenge hun holder seg under den magiske grensa før stønadene blir redusert.

Hun har spurt meg om jeg kan sitte barnevakt da, gratis selvfølgelig...

Snakk om å grafse til seg mest mulig penger.

Hvis du er så innmari uenig i din vennines valg her i livet, hvorfoe sier du det ikke til henne, istedet for å vrenge ut dine holdninger her på forumet? Det synes jeg egentlig er ganske falskt.... Hvordan kan du være vennine med ei som går i mot det du mener og står for? Hun snylter på samfunnet, grafser til seg penger......og vil ha deg til å sitte gratis barnevakt. Er det ikke en selvfølge at venniner passer barna til hverandre uten vederlegg? Jeg gjør det iallefall. Passer både venniners barn og tantebarn. Uten betaling. Det ville ikke fallt meg inn å ta i mot penger! OG jeg skjønner godt at vennina di vil ta vakter på et sykehjem for å spe på økonomien, jeg synes det er positivt! Da er hun jo ikke arbeidssky... Vet ikke om du har satt deg inni hvor mye penger en enslig forelder får i måneden, men det er faktisk ikke noe å gjøre seg rik på. De fleste plasser i Norges land og rike har ganske høye boligutgifter. At strømmen er dyr er ei kjennsgjerning. I tillegg koster det endel å ha barn. En skal og enten bruke penger på bil, og hvis en ikke har bil så får en utgifter på kollektivtrafikk...

Etter at din vennine har betalt alle sine faste utgifter, inkludert mat til seg selv og barnet, og alt barnet trenger (bleier drar litt ivei...) så vil jeg tro hun ikke sitter igjen med så mange kroner til fornøyelse og moro...husk hun er alene om alle utgifter. Hadde hun vært samboer har de vært to om alle utgiftene. Og ja, far betaler sikkert bidrag, men med mindre han tjener knakende godt og har null samvær, så er det ikke mye hun får i bidrag heller.

Glad jeg ikke har ei vennine som deg! I min vennekrets så støtter vi hverandre på godt og vondt.....

[AnonymBruker]

Hvis du er så innmari uenig i din vennines valg her i livet, hvorfoe sier du det ikke til henne, istedet for å vrenge ut dine holdninger her på forumet? Det synes jeg egentlig er ganske falskt.... Hvordan kan du være vennine med ei som går i mot det du mener og står for? Hun snylter på samfunnet, grafser til seg penger......og vil ha deg til å sitte gratis barnevakt. Er det ikke en selvfølge at venniner passer barna til hverandre uten vederlegg? Jeg gjør det iallefall. Passer både venniners barn og tantebarn. Uten betaling. Det ville ikke fallt meg inn å ta i mot penger! OG jeg skjønner godt at vennina di vil ta vakter på et sykehjem for å spe på økonomien, jeg synes det er positivt! Da er hun jo ikke arbeidssky... Vet ikke om du har satt deg inni hvor mye penger en enslig forelder får i måneden, men det er faktisk ikke noe å gjøre seg rik på. De fleste plasser i Norges land og rike har ganske høye boligutgifter. At strømmen er dyr er ei kjennsgjerning. I tillegg koster det endel å ha barn. En skal og enten bruke penger på bil, og hvis en ikke har bil så får en utgifter på kollektivtrafikk...

Etter at din vennine har betalt alle sine faste utgifter, inkludert mat til seg selv og barnet, og alt barnet trenger (bleier drar litt ivei...) så vil jeg tro hun ikke sitter igjen med så mange kroner til fornøyelse og moro...husk hun er alene om alle utgifter. Hadde hun vært samboer har de vært to om alle utgiftene. Og ja, far betaler sikkert bidrag, men med mindre han tjener knakende godt og har null samvær, så er det ikke mye hun får i bidrag heller.

Glad jeg ikke har ei vennine som deg! I min vennekrets så støtter vi hverandre på godt og vondt.....

Utgifter har vi da alle.

Hun får forresten utbetalt en god slump penger i mnd. Har råd til fin leilighet, egen bil og fritidsaktiviteter. Jeg unner henne selvfølgelig det, men synes hun kunne jobbet for pengene nå som ungen er blitt såpass stor og det ikke er noe som hindrer henne i å jobbe.

Jeg sitter også stadig barnevakt for mine venninners unger, tar såklart ikke betalt for det. Men nå var det jo ikke det som var poenget heller, da.

Og det handler vel heller ikke om å "støtte hverandre på godt og vondt..."

TS.

[AnonymBruker]

Utgifter har vi da alle.

Hun får forresten utbetalt en god slump penger i mnd. Har råd til fin leilighet, egen bil og fritidsaktiviteter. Jeg unner henne selvfølgelig det, men synes hun kunne jobbet for pengene nå som ungen er blitt såpass stor og det ikke er noe som hindrer henne i å jobbe.

Jeg sitter også stadig barnevakt for mine venninners unger, tar såklart ikke betalt for det. Men nå var det jo ikke det som var poenget heller, da.

Og det handler vel heller ikke om å "støtte hverandre på godt og vondt..."

TS.

Alle har utgifter, ja. Men har du utgifter på et barn og er alene som din vennine, sånn at du har et realt sammenligningsgrunnlag? Du kan ikke sammenligne deg med henne med mindre du har samme utgangspunkt.

Ang det å støtte hverandre på godt og vondt; Ja, jeg mener det. Virkelige gode venniner er der for hverandre uansett hva som skjer. Hvis jeg hadde oppført meg helt idiot og prioritert feil så hadde jeg satt stor pris på om min vennine hadde snakket til meg og hjulpet meg med å åpne øynene og ta mere riktige valg, i stedet for å jatte med og late som ingenting, for så å henge meg ut på et forum. Er dere flere venniner så antar jeg at du er typen til å klage og bakvaske din vennine til andre og....

Men, som sagt. Er du i samme situasjon som henne, alene med et barn, så har du all rett til å si hva du ville ha gjort anerledels..

Det er lett å være belærende når en ikke er der selv.

[AnonymBruker]

Utgifter har vi da alle.

Hun får forresten utbetalt en god slump penger i mnd. Har råd til fin leilighet, egen bil og fritidsaktiviteter. Jeg unner henne selvfølgelig det, men synes hun kunne jobbet for pengene nå som ungen er blitt såpass stor og det ikke er noe som hindrer henne i å jobbe.

Jeg sitter også stadig barnevakt for mine venninners unger, tar såklart ikke betalt for det. Men nå var det jo ikke det som var poenget heller, da.

Og det handler vel heller ikke om å "støtte hverandre på godt og vondt..."

TS.

Ang det å være barnevakt så var det du som skrev at vennina di hadde tenkt å ta vakter på sykehjem for å spe på økonomien, og at du sikkert ville bli spurt om å sitte barnevakt. Gratis. Så akkurat den biten var det du som tok opp, og jeg svarte på den.

Jeg ville ha hjulpet vennina mi med å sitte, gratis, barnevakt, sånn at hun kunne fått litt bedre råd. En BLIR ikke rik av å være hjemmeværende aleneforsørger på overgangsstønad, De tiltakene din vennine har er: Overgangstønad på ca 12000 før skatt (trekk fra ca 2500 etter skatt). Barnetrygd for to barn (ca 1950), er ungen over et år får hun kontantstøtte (ikke sikker på hva den ligger på, mulig 3500?), og bidrag fra far alt etter samvær og fars inntekt. Som oftest er ikke det så mye.

Så har hun sikkert husleie. To soverom, antar jeg, og da tviler jeg på hun kommer under 6000. Hun har vel og strømutgifter som er på endel tusen i året. Internett og tv har hun nok også, noe de fleste har. Du skriver hun har bil, det drar og endel tusen i året (selvfølgelig, hun kan selge bilen og gå for kollektiv). Et barn koster utrolig mye, selv om en er fornuftig og handler brukt, billige kjedebutikker osv. Og som aleneforsørger, skal en ikke ha fritidsaktiviteter?? Har ikke du det? I såfall; hvorfor skal du kunne finne på noe i fritiden og ikke vennina di? Skal ikke din vennine ha samme livskvalitet som deg? I såfall ikke?

[AnonymBruker]

Ang det å være barnevakt så var det du som skrev at vennina di hadde tenkt å ta vakter på sykehjem for å spe på økonomien, og at du sikkert ville bli spurt om å sitte barnevakt. Gratis. Så akkurat den biten var det du som tok opp, og jeg svarte på den.

Jeg ville ha hjulpet vennina mi med å sitte, gratis, barnevakt, sånn at hun kunne fått litt bedre råd. En BLIR ikke rik av å være hjemmeværende aleneforsørger på overgangsstønad, De tiltakene din vennine har er: Overgangstønad på ca 12000 før skatt (trekk fra ca 2500 etter skatt). Barnetrygd for to barn (ca 1950), er ungen over et år får hun kontantstøtte (ikke sikker på hva den ligger på, mulig 3500?), og bidrag fra far alt etter samvær og fars inntekt. Som oftest er ikke det så mye.

Så har hun sikkert husleie. To soverom, antar jeg, og da tviler jeg på hun kommer under 6000. Hun har vel og strømutgifter som er på endel tusen i året. Internett og tv har hun nok også, noe de fleste har. Du skriver hun har bil, det drar og endel tusen i året (selvfølgelig, hun kan selge bilen og gå for kollektiv). Et barn koster utrolig mye, selv om en er fornuftig og handler brukt, billige kjedebutikker osv. Og som aleneforsørger, skal en ikke ha fritidsaktiviteter?? Har ikke du det? I såfall; hvorfor skal du kunne finne på noe i fritiden og ikke vennina di? Skal ikke din vennine ha samme livskvalitet som deg? I såfall ikke?

Men i alle dager da!

Bare for å koke dette ned, for nå synes jeg det begynner å bli rotete; Venninnen min (som altså tidligere var svært skeptisk til Nav brukere og trygdede ellers,) har altså valgt å gå hjemme i 3 år fordi hun ikke har lyst til å jobbe når hun faktisk kan slippe.

Det synes jeg er latskap. Som sagt, hun har gode muligheter til barnepass.

Hun har ikke dårlig råd. Hadde hun hatt det, ville hun nok jobbet isteden.

[AnonymBruker]

Men i alle dager da!

Bare for å koke dette ned, for nå synes jeg det begynner å bli rotete; Venninnen min (som altså tidligere var svært skeptisk til Nav brukere og trygdede ellers,) har altså valgt å gå hjemme i 3 år fordi hun ikke har lyst til å jobbe når hun faktisk kan slippe.

Det synes jeg er latskap. Som sagt, hun har gode muligheter til barnepass.

Hun har ikke dårlig råd. Hadde hun hatt det, ville hun nok jobbet isteden.

Hvis vennina di hadde hatt så innmari god råd, ja så tviler jeg på at hun ville ha jobbet ekstra på sykehjem for å spe på økonomien.......

Det er du som sitter her og skriver på forumet for å kritisere vennina di. Ikke meg. Du er jo veldig i mot din vennines valg her i livet....bruker bl.a ord som å grafse til seg, kritiserer at hun har fritidsaktiviteter og fin leilighet. T.o.m bil...

For å være ærlig så skjønner jeg godt at hun ikke har lyst å ha barnet i barnehage når permisjonstida er over... Jeg hadde heller ikke lyst til det. Nå var ikke jeg enslig forsørger da, så jeg tok et år uten lønn fra jobben, og jeg tok vakter for å spe på økonomien når mannen var hjemme fra jobb. Det er ikke kjekt å sende en baby på 10mnd i barnehage. Ikke alle barnehager er like gode heller. Og før barnet er et år, så har det, etter min mening, ingenting i en barnehage å gjøre så sant barnet har mulighet til å være hjemme!

[AnonymBruker]

Overgangsstønad

Full overgangsstønad utgjør 12 607 kroner pr. måned og reduseres dersom arbeidsinntekten omregnet til årsinntekt er 38 000 kroner eller mer.

Hvor mange klarer seg på denne summen og synes det er en gullgruve? I tillegg skal barna være små, og under 8 år.

Når min mann gikk fra meg og ungene kom det som ett sjokk. Vi satt på ett stort huslån, jeg var arbeidsledig da vårt fosterbarn akkurat hadde begynt i barnehage og min kontrakt var i ferd med å gå ut. Det betød 3 barn, og valget mellom å selge huset og gå på overgangsstønad eller ordne opp selv. Det er klart det er tøft å sitte alene med små barn, men det er min påstand (som har 3 barn fra 3-12 år) at de to eldste krevde og krever fremdeles mye mer i denne perioden enn den minste. Heldigvis klarte jeg å stå på og fikk en avtale som gjorde at jeg fikk være hjemme 1 1/2 år til med lønn. Det var virkelig ikke fett, men både ungene og jeg trengte det. Vi har trengt denne tiden til å etablere oss på nytt som familie, til å få fokus på lekser og til å bli trygge i vår egen tilværelse igjen. Huset har jeg også klart å beholde. Nå er jeg i jobb igjen, og den tiden jeg har hatt hjemme med ungene etter bruddet har vært utrolig viktig for oss alle 4. Vi har hatt ro om morgenen, ungene har hatt noen hjemme når de har kommet fra skolen, og de har fått all den tid og oppmerksomhet de har hatt behov for.

Det sitter sikkert noen aleneforeldre som ikke har hatt ett tøft brudd og som "snylter" fordi de ikke gidder å jobbe, men det er viktig å huske på at man kan bli alene etter mange års ekteskap også, og da er bruddet tøft både for små og store, og man er nødt til å prioritere riktig. Det å få muligheten til å ha tid til å lande igjen er utrolig viktig.

12607 kr er ikke det eneste. Du har dobbel barnetrygd,bidrag,skattefradrag,ofte bostøtte,kontantstøtte. Det er en så stor mndbetaling at for mange så er det ikke lønnsomt å jobbe. Tenker da på de uten utdannelse.

For meg blir det feil at man sal ha mere netto i mnd enn hva man har i en jobb.

Og hvorfor skal enslige ha tre år med "svangerskapspermisjon" Det er mage som er alene om omsorgen for barn. Tenker på ukespendlerne,de som er på båt,eller andre som er borte fra hjemmet. Ofte har far bare den helgen med barna. Mødrene har kun et år permisjon.

[AnonymBruker]

12607 kr er ikke det eneste. Du har dobbel barnetrygd,bidrag,skattefradrag,ofte bostøtte,kontantstøtte. Det er en så stor mndbetaling at for mange så er det ikke lønnsomt å jobbe. Tenker da på de uten utdannelse.

For meg blir det feil at man sal ha mere netto i mnd enn hva man har i en jobb.

Og hvorfor skal enslige ha tre år med "svangerskapspermisjon" Det er mage som er alene om omsorgen for barn. Tenker på ukespendlerne,de som er på båt,eller andre som er borte fra hjemmet. Ofte har far bare den helgen med barna. Mødrene har kun et år permisjon.

Du skal ha en ganske så dårlig betalt jobb i utgangspunktet hvis det heller lønner seg å gå hjemme med overgangsstønad. Greit en har skatteklasse 2, men det utgjør ikke så mange tusen i måneden av det du skatter på overgangstønad. Utgjør mere hvis du har skatteklasse 2 på inntekt fra jobben. Bidrag behøver ikke være så mye hvis faren har samvær og ikke så høy inntekt. Bostøtte er behovsprøvd.

Alene med omsorgen er en gjerne hvis far (eller mor) er ukependler på båt eller rigg f.eks. Men du kan virkelig ikke sammenligne de som er alene med omsorgen fordi partneren er ukependler eller jobber på båt. De som har en partner som ikke er hjemme i ukedagene pga jobb har fortsatt to inntekter. OG de som jobber på båt eller rigg tjener godt. Så da har mor i teorien eneansvaret i hverdagen, men inntekta er god.

Mannen min har nå ukependlet i to år. Han er hjemme tre helger i måneden pga han spesialiserer seg iht legeyrket. Jeg er alene i hverdagen, og ganske så ofte i helger og ferier. Men jeg kan overhodet ikke sammenligne meg med en aleneforsørger som har alt alene, både med barn og utgifter. Ja, jeg er alene med barn, men vi har god råd. Tenk på de som er helt alene, bortsett fra de helgene faren har ungene, i tillegg har de det økonomiske alene...

[AnonymBruker]

Hvis vennina di hadde hatt så innmari god råd, ja så tviler jeg på at hun ville ha jobbet ekstra på sykehjem for å spe på økonomien.......

Grunnen til at hun velger å ta noen vakter på sykehjemmet, er fordi de maser på henne (de har vel for få ansatte) og fordi, som hun sa så kunne det være godt å komme seg ut litt og være sosial med kollegaer. Hennes egne ord!

Det er du som sitter her og skriver på forumet for å kritisere vennina di. Ikke meg. Du er jo veldig i mot din vennines valg her i livet....bruker bl.a ord som å grafse til seg, kritiserer at hun har fritidsaktiviteter og fin leilighet. T.o.m bil...

Si meg, HVOR er det jeg kritiserer at hun har leilighet, bil og fritidsaktiviteter?? Du vrir og vender på det jeg skriver, du.

For å være ærlig så skjønner jeg godt at hun ikke har lyst å ha barnet i barnehage når permisjonstida er over... Jeg hadde heller ikke lyst til det. Nå var ikke jeg enslig forsørger da, så jeg tok et år uten lønn fra jobben, og jeg tok vakter for å spe på økonomien når mannen var hjemme fra jobb. Det er ikke kjekt å sende en baby på 10mnd i barnehage. Ikke alle barnehager er like gode heller. Og før barnet er et år, så har det, etter min mening, ingenting i en barnehage å gjøre så sant barnet har mulighet til å være hjemme!

Gutten er halvannet år, ikke 10 mnd.

[AnonymBruker]

Men i alle dager da!

Bare for å koke dette ned, for nå synes jeg det begynner å bli rotete; Venninnen min (som altså tidligere var svært skeptisk til Nav brukere og trygdede ellers,) har altså valgt å gå hjemme i 3 år fordi hun ikke har lyst til å jobbe når hun faktisk kan slippe.

Det synes jeg er latskap. Som sagt, hun har gode muligheter til barnepass.

Hun har ikke dårlig råd. Hadde hun hatt det, ville hun nok jobbet isteden.

Du er ihvertfall ingen god venninde sånn som du kritiserer venninden din.

Hadde du villet hennes beste så hadde du tatt en prat med henne istedenfor å kritisere henne på et forum, men det er du tydeligvis for feig til.

[AnonymBruker]

Du skriver at hun har fin leilighet, bil OG har fritidsaktiviteter, i en ganske så syrlig tone.

Jeg skrev ikke at gutten til vennina di var 10 mnd. Da jeg skrev 10 mnd er den tiden da de fleste som har vært i permisjon må ut i jobb igjen, om en er alenerforsørger eller ikke. Er en ikke aleneforsørger så har en mulighet til å ta ett år med 80% lønn, eller mindre med 100% lønn. Endel uker tilfaller far, og 3 uker må en ta ut før termin.

Jeg synes det er positivt at din vennine vil jobbe på sykehjemmet for å opprettholde kontakt med kollegaer, for å ikke havne helt bakerst i arbeidsmarkedet når den tid kommer, og absolutt for det sosiale sin del! Det er til tider ganske ensomt å være alene hjemme med barn når de fleste er i jobb.

(iallefall hvis en har venniner som fordømmer en nedenom og hjem fordi en "grafser til seg penger, utnytter systemet og snylter på samfunnet" )

[AnonymBruker]

Du skal ha en ganske så dårlig betalt jobb i utgangspunktet hvis det heller lønner seg å gå hjemme med overgangsstønad. Greit en har skatteklasse 2, men det utgjør ikke så mange tusen i måneden av det du skatter på overgangstønad. Utgjør mere hvis du har skatteklasse 2 på inntekt fra jobben. Bidrag behøver ikke være så mye hvis faren har samvær og ikke så høy inntekt. Bostøtte er behovsprøvd.

Alene med omsorgen er en gjerne hvis far (eller mor) er ukependler på båt eller rigg f.eks. Men du kan virkelig ikke sammenligne de som er alene med omsorgen fordi partneren er ukependler eller jobber på båt. De som har en partner som ikke er hjemme i ukedagene pga jobb har fortsatt to inntekter. OG de som jobber på båt eller rigg tjener godt. Så da har mor i teorien eneansvaret i hverdagen, men inntekta er god.

Mannen min har nå ukependlet i to år. Han er hjemme tre helger i måneden pga han spesialiserer seg iht legeyrket. Jeg er alene i hverdagen, og ganske så ofte i helger og ferier. Men jeg kan overhodet ikke sammenligne meg med en aleneforsørger som har alt alene, både med barn og utgifter. Ja, jeg er alene med barn, men vi har god råd. Tenk på de som er helt alene, bortsett fra de helgene faren har ungene, i tillegg har de det økonomiske alene...

Ikke nødvendigvis.

Om mor ikke har vært i jobb så har hun kun krav på engangsstønaden om hun bor sammen med barnefaren. Eventuelt foreldrepenger i opptil et år. (80 % av full lønn.) Skal hun være hjemme lengre, har hun ikke krav på noe som helst.

Alenemødre har derimot krav på å være hjemme i 3 år, med overgangsstønaden, osv.

[AnonymBruker]

Syns det er rart å hevde at det lett å få seg jobb etter å ha vært hjemmeværende til ungen er tenåring, altså minst 12 år. Veldig få arbeidsgivere vil ansette noen som de siste 12 årene ikke har hatt jobb. Ikke minst fordi veldig få klarer overgangen mellom hjemmevære i et tiår + til en hverdag som innebærer fullt jobb også husarbeid og barneoppdragelse.