Gå til innhold

Tara II


Gjest Miss O'Hara

Anbefalte innlegg

Gjest Miss O'Hara

Sånn, da har vi vært gjennom vil-aldri-stå-opp-igjen-dagen, vi har vært igjennom ekstremt-kort-lunte-dagen og vi har vært igjennom griner-for-ingenting-dagen. Fint, da kan vi kanskje vende tilbake til det normale :ler: *puster lettet ut for denne gang* :sukk:

Forbi det, forbi de svingningene (som likevel er så veldig mye lettere nå enn før. Herregud, hvordan overlevde jeg før?!) så er jeg foruroligende harmonisk. Et eller annet har liksom skjedd etter sommerferien. Jeg klarer ikke sette fingeren på det, men det er iallfall i en god retning. Fra våren og til nå har det skjedd et skifte, som ble "operativt" etter som hverdagen har fått en form igjen på denne siden av ferien. En ro som ikke har vært der før. Den ligger liksom under. Jeg kan godt få skriveanfall her om småting, men de er glemt i det jeg poster, og det gjelder liksom ikke, det er ikke toneangivende i min tilværelse. Selv klarer jeg å lese mellom linjene når jeg leser bakover, jeg husker dagene og hvordan jeg hadde det og hendelser. I tillegg har jeg en liten notatbok hvor jeg i stikkordsform noterer søvn, sinnsstemning, jobbstatus og evt hvis det har skjedd noe utenom. Fem-seks ord per dag, at det kan gjøre en slik forskjell. Bevisstgjørende. Hjernen får ingen mulighet til å lure deg da.

Uansett. I dag er det en strålende klar septemberdag, en slik dag jeg har ventet på i månedsvis - det klamme er borte, varmen gir seg, nettene er kalde og klare og gode, og i natt sov jeg tvers i gjennom hele natten, som et barn :overrasket: Det er så sjeldent, og det er første gangen siden jeg begynte å notere ned søvn, at det har skjedd.

Magisk!

I dag fikk jeg en himmelsk tilbakemelding på jobb. To, faktisk. Etter to-tre uker hvor jeg i økende grad har gruet meg til jobb, helt til det punktet hvor jeg denne uken ikke har kommet på jobb før halv ni en eneste dag, så ser det ut til å løsne litt ift en del folk jeg må samarbeide med. Jeg gikk til sjefen, sjefen innkalte til møte, det ble kommunisert (:roll:) et voilà, så mye greiere ting blir når alle skjønner hva de må gjøre, assa!

I tillegg fikk jeg altså en veldig god tilbakemelding på noe jeg har produsert, fra en ekstremt kritisk person som "aldri" er fornøyd, så det var hakket før jeg hadde gåsehud her jeg satt. Hah! Neste steg i planen er at jeg vil ha et større kontor :sjarmor: for med de nye oppgavene mine har jeg allerede plassmangel, og jeg har knapt begynt... jeg liker ikke å flytte ift plassering i organisasjonen, jeg sitter veldig i hjertet av ting nå, men jeg ser at slik jeg skal jobbe og slik jeg har en tendens til å innrette meg, så vil det sannsynligvis være godt for meg å sitte et annet sted. Hm. Man skal jo lære.

Fredag. Det finnes ingen bedre dag, det er helt sikkert, noen lusne timer til man har en hel helg til å gjøre absolutt hva man måtte ønske (vel...), og denne helgen skal jeg ikke ha jobben i bakhodet som et tilbakevendende gnagsår. Mr. Butler spurte i går "Hva vil min kjære ha til mat i morgen?" og jeg prøver å komme på noe digg, jeg får lete litt :) så jeg skal ligge flat med en bok, jeg skal pludre med poden, vi skal spise noe, sjekke om fredagsprogrammene har startet igjen og bare glede oss til lørdag :happy:

:kaffe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Annonse

Gjest Miss O'Hara

Håper formen tar seg opp, Oktavia :klem:

Jeg lurer på hvorfor det er så lav valgdeltakelse. Jeg lurer på om det er lagt tilstrekkelig vekt på samfunnsfag og politikk i skolene, om man oppdrar unger til å stemme. Jeg lurer på om det er fordi det er for mange partier, budskapene for tåkete, for få klare forskjeller. At de som stemmer, stemmer det samme som de alltid har stemt, bare fordi man velger seg et parti og liksom føler tilhørigheten der, av ulike grunner, uten å egentlig ta aktivt stilling til sakene.

Fryder meg intenst og helhjertet over FrP's tilbakegang. Helhjertet, intenst, oppriktig.

De lokale resultatene for min kommune er jeg overrasket over. Overrasket over rekkefølgen på partiene. Men så lenge FrP tapte valget også her kan jeg ikke klage. Det er to partier jeg aldri kommer til å stemme, og det er KrF og FrP. Sånn er det bare.

Kjærsten og jeg klikket oss gjennom ymse valgomater i forkant. Jeg har lest de lokale sidene til ulike partier, jeg har lest partiprogrammer på hovedsidene til partiene. Det som går igjen er løfter om å prioritere ditt og datt, men lite redegjørelse for hva kostnaden blir. Fint med bedre slik og sånn, men hva må ofres for at det skal bli sånn? Må jeg og alle mine landsmenn på ramme alvor lese selve statsbudsjettet og prøve å forstå det? I så fall burde det være et ekstra fag i skolen for akkurat det :sjenert: og for å forstå hvem som gjør noe med det de fronter må man ha hele historikken. Jeg har fulgt med med middels interesse og forståelse, det skjedde et eller annet slutten av 90 og over i det nye tusenåret, jeg ramlet litt av, det var kjappe skifter og bare rot.

Åja, og så fikk jeg barn på den tiden :fnise: stemmer det... går ut fra politikk, som mye annet, ramlet nedover på huskelista mi :sukk:

Jeg er også så kjip at jeg synes det er digg å være på nett med Mr. Butler på verdier og politikk. Uavhengig av hverandre havner vi ca likt på valgomatene. Det var kult å snakke seg gjennom til ulike spørsmålsstillingene, vi var ikke 100 % enige om alt, men vi var enige om hva som var viktig og mindre viktig. Jeg ville fått toleransen min grundig testet dersom han hadde stemt på ett av mine to anti-partier, er jeg redd, jeg tror det kunne blitt mye friksjon av det. Jeg tror ikke jeg hadde klart å gi meg med å diskutere det :sjenert: viktige enkeltsaker, liksom, som sier noe om noens verdier. Men jeg slipper heldigvis å finne det ut :sjenert: Jeg kan klare ganske store ulikheter når det gjelder andre ting, men noen ting er liksom for viktige.

Og så er jeg så overfladisk at jeg digger hvor smart han er på sånne ting, kjapp på sammenhenger, observant, og har et godt hode for å se helhet. Han er mye bedre enn meg sånn, jeg tror jeg mistet datasamlingsevnene i hodet en gang i tidlig ammeperiode og aldri fikk den igjen :roll: eller kanskje det bare føles sånn. I hvert fall kult å diskutere med smarte folk :)

Endringer, endringer, endringer. Endre seg sammen, med langsiktig mål. Skummelt, vanskelig, men litt morsomt også. Når det er bra er det veldig bra, og når det er vanskelig er jeg overfølsom. Nåja, jeg skjønner det vaffal selv :sukk:

Kjip dag på jobb, tre oppgaver jeg ikke liker, men etter denne dagen er det overstått og jeg kan kanskje begynne å flytte blikket litt. En utfordring står foran meg, den er jeg spent på.

Hoppe i det.

:kaffekopp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I "min" kommune var valgdeltakelsen på 59%, det er sjokkerende dårlig. Og jeg tror faktisk at mange unge har stemt, og at undervisningen i hvertfall på allmennfagene er veldig bra. Jeg har veldig politisk engasjerte barn som stemte for første gang og følte det betydningsfullt. De fleste av deres venner har også stemt. Men jeg opplever folk flest som uinteresserte, de tror ikke det spiller noen rolle, de synes de har det ille uansett. For mye skatt, for mange innvandrere, for mye bompenger, for dårlige skoler og helsevesen etc. Mye klaging, liten vilje til å gjøre noe med det. Jeg tror vi er bortskjemte, vi forventer å få alt, og når vi ikke gjør det så er det lett å skylde på elendige politikere. Man tenker ikke over at samfunnet er bygget på at alle engasjerer seg, og at man har plikter, ikke bare rettigheter. Når det gjelder hva man skal stemme, så tror jeg neppe man finner et parti som oppfyller alle ens krav og drømmer. Det går vel mest på ideologi, hvor man føler at menneske- og samfunnssyn stemmer til en viss grad med egen oppfatning.

Ellers er jeg enig med deg, fornøyd og forundret på samme tid.

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også veldig overrasket og skuffet over valgdeltakelsen, iår igjen. Har hatt endel samtaler med mine barn som går på ungdomsskole og videregående (almenne fag), og er virkelig overrasket og bekymret over hvor lite de har lært.

Og jeg er sikker på at det ikke er fordi de ikke har fulgt med. For begge spør og er interesserte. De har ikke engang fått forklart de store linjene. Forskjellen mellom blått og rødt, sentrum osv. Jeg hører de har fått med seg valgflesket og løftene, men som begge sier; det må jo være noe mer, for bedre skole, mer penger til eldre osv osv er jo noe de fleste er enige om.

Jeg tegner og forteller etter beste evne, men merker at det er vanskelig og være objektiv i forklaringene mine. Tror likevel jeg har klart og gi dem ett lite innblikk.

Håper dagen den kjipe dagen din går fort :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Undervisningen er nok veldig avhengig av læreren, så mine har kanskje hatt flaks med sine. Men det kommer kanskje også an på hvilke fag de har valgt, jeg vet ikke. :forvirret:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Miss O'Hara

Jeg prøver ikke å være objektiv, engang. Det vil si, jeg sier hva jeg overhodet ikke stemmer på, og så forklarer jeg hvorfor det er riktig for meg å gjøre det slik. Passer meg helt fint om han blir farget av det. Uansett kommer det en dag når han lærer mer om dette og liker å følge med, de har også hatt en del om det på skolen, så han kommer selvfølgelig til å danne sine egne meninger om det uansett - men de grunnleggende verdiene skal de jo liksom få med seg hjemmefra, og jeg har ikke LITT dårlig samvittighet engang for å forklare hvorfor fremmedfrykt og homofobi blir helt feil for meg.

Jeg forklarer selvsagt også at det ikke er slik at alle i et parti er slik og sånn, at man ikke kan være enig i alt og så videre, men vi snakker mye om menneskeverd hjemme, likeverd, og mangfold. Guttemiljøer er ofte ubevisst homofobe, de har i enkelte miljøer en spøkende tone som oppfattes som harmløs, men jeg slår beinhardt ned på det... ikke ett ord i retning av vitsing rundt etnisitet eller legning her i huset :sjenert: og etter at jeg ble bevisst på det selv er det jaggu ganske oppdragende for de voksne også. For ikke å snakke om hvor mye det syndes mot på TV :overrasket:

Usj, for en heavy start på dagen, må snakke om noe hyggeligere :ler: har kramper av en annen verden. Avledningsmanøver kunne vært sjokolade, og DET er hyggelig å snakke om :biggrin: Meldt fint vær et par dager (før det pøser ned nesten en hel uke igjen), det er onsdag og snart helg (optimistens julenummer), jeg hadde en rolig og fin kveld i går :hjerte: og jeg har til og med sovet ganske bra i natt :)

Det rasler i sablene på jobb her, jobben min utvikler seg i retninger jeg overhodet ikke har forutsett. Sjefene virker fullstendig uvitende om hva som trengs, og konsekvenser av ting de gjør. Jeg forbauses stadig, selv etter snart tjue år i arbeidslivet, over hvor mye snålt som skjer på en arbeidsplass :ler: her er det bare å holde armer og ben innenfor og ta på hjelmen, liksom, og tilpasse seg best mulig - og først og fremst ikke la meg stresse.

Akkurat :roll:

Treningssak. Ikke la seg stresse. Ta en ting om gangen. Alt ordner seg uansett.

:kaffekopp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Miss O'Hara

Så effektiv at jeg blir svimmel av meg selv. Formiddagen var litt tung fordi jeg hadde noen drøye kramper, men etter lunsj har jeg gjort og lært veldig mye :)

Strålende sol ute, og siden jeg har nytt kontor har jeg glede av det også :biggrin:

Kan ikke tro at klokken er over to allerede :overrasket:

Huskelista er halvert, og jeg kan endelig for første gang på to uker begynne å se på andre oppgaver som har ligget, til fordel for en hel haug med oppgaver som alle var merket "pri 1" :roll:

:hoppe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Intet som å krysse ut på listen! :jepp:

Jeg holdt på å skrive god helg... :sjenert:

Skjønner ikke hvor den helgefølelsen kommer fra? Kanskje fordi jeg også har krysset ut så mye på listen de siste dagene, at jeg føler at jeg liksom er ferdigjobba på en stund? :klo:

Uansett, god lillelørdag! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Miss O'Hara

Går litt i surr med dagene selv, de flyr så fort forbi :)

I natt har jeg sovet på meg hodepine :overrasket:

Jeg har seriøst sovet som en stein hele natten, og sto opp tjue minutter før dagslyslampa var skikkelig på. Gikk idusjen og hadde god tid, og var tidlig på jobb. Goodness, hvorfor gjør jeg ikke det oftere, som jeg gjorde hele vinteren og våren?! Ramlet av i sommer, i kjølvannet av elendig søvnperioder og en del greier som har surret i bakhodet...

Føler meg klar i hodet i dag. Disse innsiktene som tidvis ramler inn i hodet som lyn fra klar himmel kan ta motet fra en stakkar... hadde en sånn opplevelse i går, og det kunne fint ha stilt seg som en vegg mellom Mr. Butler og meg, men det gikk fint, jeg krøp inn i armkroken og fikk støtte i stedet. Nå må jeg bare ta sakens fakta innover meg :( og ikke minst komme meg forbi det. Det virker veldig uoverkommelig, på en måte, så jeg har lyst til å overse det, arkivere det, men jeg kommer ikke unna. Hvis jeg skal være realistisk, burde jeg se på det som en bra ting, å oppdage noe om seg selv og ikke minst få muligheten til å gjøre noe med det - det er vel egentlig en gave.

Gave schmave :sjenert:

Jobb. Torsdag allerede, nydelig.

Ukene flyr. Går ut fra det er en bra ting. Hender jeg stanser opp og lurer på hva som er vitsen med dette 8-4 livet, ukene er like, man går samme løypa hver dag, ungen går på skolen hver dag, lekser, trening, natta. Om og om og om igjen. Er det ikke egentlig litt rart? Vi er en planet i et univers vi ikke vet noenting om, en bitteliten planet hvor vi er bare ett av mange millioner ulike vesener som holder til her, og så lever vi slik? Hvordan skjedde det?

Herlig, en dag for existential shit :fnise: her må jeg bare dra tankene ned på mikronivå litt brennkvikt. Skal vi se. Jeg skal lage meg liste over dagens gjøremå, jeg skal lage handleliste for hva som trengs til folk og heim de kommende ukene, jeg skal ut på tur i dag og jeg har planer om å sove som en stein til natten også.

Mikrolivet mitt. Highly manageable.

:kaffekopp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hender jeg stanser opp og lurer på hva som er vitsen med dette 8-4 livet, ukene er like, man går samme løypa hver dag, ungen går på skolen hver dag, lekser, trening, natta. Om og om og om igjen. Er det ikke egentlig litt rart? Vi er en planet i et univers vi ikke vet noenting om, en bitteliten planet hvor vi er bare ett av mange millioner ulike vesener som holder til her, og så lever vi slik? Hvordan skjedde det?

Åååå, sånn tenker jeg masse også. Ser meg selv som en pitteliten prikk på en kjempestor klode. Egentlig har vi muligheten til å utforske en fantastisk stor verden og se hva som finnes av evetyr. Men en eller annen fant på at det er mye bedre å bruke masse tid på utdanning sånn at man får det best mulig på jobben sin resten av livet. Og dagene blir helt like, full av plikter og regninger og forventninger. Det er vel sikkert veldig lurt :sukk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Prat med verdens søtaste niese, 4 år, som kjem på besøk neste veke:

Meg: Men eg begynne å bli litt tjukk på midten altså!

Niese: Ja, men det er jo fordi du har en bebi i magen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Miss O'Hara

Åååå, sånn tenker jeg masse også. Ser meg selv som en pitteliten prikk på en kjempestor klode. Egentlig har vi muligheten til å utforske en fantastisk stor verden og se hva som finnes av evetyr. Men en eller annen fant på at det er mye bedre å bruke masse tid på utdanning sånn at man får det best mulig på jobben sin resten av livet. Og dagene blir helt like, full av plikter og regninger og forventninger. Det er vel sikkert veldig lurt :sukk:

Sikkert dritsmart. Og vi er jo gruelig heldige på alle måter. Bare ved å bo i Norge. Og alt det der.

:sukk:

Prat med verdens søtaste niese, 4 år, som kjem på besøk neste veke:

Meg: Men eg begynne å bli litt tjukk på midten altså!

Niese: Ja, men det er jo fordi du har en bebi i magen!

Sier du det for at jeg skal få rasling i eggstokkene? :fnise:

Fredag.

Lang tur i skog og mark i går.

Skraping under bilen i dag, må på verksted.

:(

Hvis jeg ikke hadde hatt mine "episoder" så presist klokket etter syklusen, ville jeg vært av den oppfatning at jeg er certifiably insane. Tre venninner i går som kjenner meg ganske godt på hvert sitt vis mener jeg er ca normal, så det får meg gjennom slike dager. Det er tungt, dog. Jeg har vurdert å få målt hormonnivået mitt, for det er såpass tungt at det er vanskelig å bære, og det går direkte ut over forholdet mitt på måter som ikke er så enkle å forklare. Tungt. Veldig tungt å bære.

Tviholder på fakta i dag, at jeg er en heldig person som har alt man kan ønske seg. Tviholder på det, ramser opp for meg selv. Og det er ikke like ille hver måned, heldigvis. Men tungt nok. Veldig, i dag.

Lurer på hva jeg skulle gjort uten venninner. Dvs, jeg lurer ikke. Jeg tror jeg vet ganske godt hva jeg ville gjort da :forvirret:

Venninner :hjerte: heldig jeg.

:kaffekopp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nah, seie det for å vise deg kor fantastisk begavet niesen min e ;) Egstokkrasling ska det nok bli ordnings med i april tenke eg ;) så det tar vi med knusande ro her oppe i alle fall. Berre eg får kjøpt ny bil snart, for den eg køyre no e K A L D. Men så ve eg ha max 5 år, diesel og automatgir, og den kombinasjonen e visst sjelden. Men eg ska få det eg ve ha! Basta.

Om det er mogleg bør du kanskje måle hormonnivået ditt, mest for din eigen del, for det verkar veldig slitsomt å få ei veke øydelagd så ofte! Så er det mogleg å gjere noko med det, så hadde vel det vore toppers vel? Ikkje at eg veit om slikt er mogleg ein gong, men dei kan jo fikse det meste i dag, eller i alle fall redusere symptom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Miss O'Hara

Jeg tenker at det ikke er så ofte, siden det er kanskje annen hver måned, i forhold til da jeg var fra 16 til 25 og hadde det sånn absolutt hele tiden :sukk: Jeg har det jo helt sjef nå i forhold. Og livet skal liksom ha variasjoner. Det bare blir en smule slitsomt de dagene som er verst. Når de går over er det fullstendig borte, og da kjennes det så bagatellmessig, litt sånn "jaja, såpass må jeg vel tåle" og så går det fint helt til neste gang. Jeg er veldig, veldig glad for at jeg tidligere gikk til en shrink over en lengre periode, som fulgte med på moods og alt, fordi uten det ville jeg ha trodd jeg hadde en seriøs diagnose :roll: men "diagnosen" er at jeg rett og slett har ekstrem overfølsomhet for hormonelle svingninger. Siden jeg nekter å putte i meg kjemiske greier kan jeg vel takke meg selv, tenker jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...