Tara II

[Gjest Miss O'Hara]

Okei da. Don't break a sweat, lizm

[attegløyma]

Nei, har ikkje plana om det nei vi får pratast lzzm

[Gjest Miss O'Hara]

Dærsken, er klokka 4

Jeg har ikke akkurat tid til å gå hjem nå

Men jeg må, og jobben er her i morgen også og i dag skal jeg på lissomdate med kjærsten

*løper*

[Gjest Miss O'Hara]

Sover litt mer om nettene, merker god forskjell. SOver urolig og våkner litt, for det er totalt vindstille her, til tross for gjennomtrekk føles det ikke som om det er lufting i det hele tatt. Men utover det så sover jeg til sammen mye mer nå enn før. Jøss for en forskjell det gjør Søvn er totalt undervurdert.

Skjebnesvangre tider, men godt å stå midt opppi det fremfor å vente på det.

Jeg fryktet en del oppgaver på jobben, men ved å dra inn folk lærer jeg fort, hele tiden, og det ser ut til å gå greit hittil. Tenk om jeg faktisk klarer denne jobben? Da skal jeg klare å gi meg selv en klapp på skulderen

Glad det er torsdag. Praktisk talt helg!

[Molo]

Hehe, ser det er flere som drar frem det der med god (og nok!) søvn i dag Så bra at det funker bedre for deg nå, søvn er egentlig alfa og omega for å få hverdagen til å henge sammen på en god måte, iallfall her på adressen. Krysser fingre for en fortsatt søvnfylt uke

Ble det forresten kjærestedating i går? Synes alltid det er så hyggelig å lese om sånt, en blir jo rent inspirert til å være litt på dater'n selv

Ha en fin torsdag, Miss! Og ja, snart helg *lykke*

[Gjest Miss O'Hara]

Takk, Molo

Ja, vi hadde litt date i går, det har vært mange uker med reising pluss en lang periode med sen jobbing for gubben pluss at han forsvinner ut på hobbygreier ganske ofte, så i går dro jeg hjem, småryddet og fikk det strøkent, tente telys i vinduene, bakte muffins og kjøpte inn til taco, som er noe av det han liker best av den typen enkel mat. Hadde et glass rødvin til, og lå i mølje i sofaen og fniste av dårlige programmer på tv etterpå, til jeg sovnet i fanget hans halv ti Jeg er vel drømmedate'n!

Hverdagskos

[Oktavia]

Hverdagskos er den beste kosen! Og nok søvn er ikke oppskrytt

God helg til deg, Miss

[Molo]

Ah, så utrolig hyggelig med litt hverdagsdating Det hørtes jo helt perfekt ut, spør du meg, og å sovne halv ti er jo ikke noe nederlag Her har vi til tider operert med helt andre klokkeslett for når jeg har tatt kvelden

Hvilken dag er det i dag, hvilken dag er det i dag

[Gjest Miss O'Hara]

Et veiskille, som kunne gått riktig ille, men vi er forbi, og verden er mer stabil. Mannen jeg bor med, en fyr som fortjener alt godt jeg kan tenke meg, fikk innertier på et prosjekt og svever rundt med et lettet smil. Et lite skifte i balansen, men på en bra måte, helt nødvendig, og selv om jeg er utladet nå og ikke helt vet hva jeg tenker, så føles det som fremtiden plutselig er noen hakk lysere likevel.

Jeg har snudd om på soverommet i dag, flyttet sengen til en annen vegg. Kastet sengekappen, bestilt ny som passer til gardinene (...), rengjort grundig, sortert ut av ytterligere to kasser (ett år etter at vi flyttet inn ), min intense oppryddingsmani gir seg ikke, jeg gjør litt hver dag, fikk gjort litt i gangen og stua også, og kjøkkenet fikk unngjelde tidligere i måneden. Må rydde mer i gangen, har en tendens til å hope seg opp der, og så må jeg sortere og rydde i bokhyllene i stua. Tror jeg må benytte biblioteket i vinter, har egentlig ikke plass til så mye som en eneste bok til her (). Billigere og mer miljøvennlig er det også, dessuten elsker jeg lukten og atmosfæren på biblioteket.

På badet skal jeg få inn to smale hyller rundt speilet og et høyt skap med dør i stedet for den skranglete hylla som står der nå, jeg fant dessuten et morsomt antall parfymer, i grevens tid, jeg var blitt lei av de jeg har brukt en stund.

Neste prosjekt er stua. Intet budsjett for store endringer der på en stund, men jeg skal få hentet de to lenestolene mine og en fotskammel, snu sofaen og hive noen lyse tepper over og gjøre heimen beredt for den lange mørketiden. Det skal bli tv-krok til far og lesekrok for mor og plass til poden ved bordet hvor han liker å sysle med sitt.

Ni. Da gidder jeg ikke rydde mer. Nå går resten av uken fort.

Fått booket jentekveld, og hyttetur med vennepar og barn, og etter nyttår skal vi på kort reise.

Det renner over av gravide damer rundt meg for tiden, jeg trodde jeg var forbi den alderen, men overraskende mange er på nr 1, 2 og til og med 3 nå. Koselig det, men jeg trodde også jeg var ferdig med å føle meg i utakt Den gang ei.

Poden har hatt godt av sommerferien, og er glad for å være tilbake på skolen, virker som han trives og har falt på plass. Mannen svever som sagt. Jeg? I den grad jeg er svevende anlagt (ikke veldig) så svever jeg også, litt i hvert fall, færre brikker mangler, jeg er roligere, og det blir flere og flere av de trygge dagene hvor jeg ikke kjenner så mye på sorgen. Skal sies det er et halvt år siden jeg var i Oslo, det har vel ikke rent lite med det å gjøre... i oppryddingen fant jeg igjen prospektet på leiligheten min i Oslo og trodde hjertet skulle hoppe helt ut, men det gikk over, det også. Jeg klarte bare ikke kaste det Neste gang jeg kommer over det, da skal jeg kaste det.

Vel. Ett lite steg for et menneske...

[attegløyma]

Definisjonen på sindig mann kom på sms nett: "Er på legevakta no. Ikkje noko alvorleg, berre ei stålflis på auget."

[Oktavia]

Et skritt av gangen. Og akseptere at det tar tid å falle på plass. det tror jeg gjelder nesten uansett hvilke valg man tar, de innebærer jo endring.

Skulle ønske at jeg var like flink til å rydde som deg. Etter x antall år og forestående flytting kan du jo tenke deg. finnes ikke stor nok container. Mulilg garasjesalg er løsningen?

[Gjest Miss O'Hara]

Definisjonen på sindig mann kom på sms nett: "Er på legevakta no. Ikkje noko alvorleg, berre ei stålflis på auget."

På sms, faktisk

De er noen skruer, disse gutta... for et par uker siden kom gubben hjem med bandasje rundt fingeren. I løpet av dagen hadde han hatt et lite arbeidsuhell og vært på legevakten og sydd noen sting. Blodige klær og i det hele tatt. Jeg fikk ikke en sms engang. Da jeg sa "du kunne jo ringt?!" så bare glante han på meg som om jeg liksom er litt rar

På den annen side, hvis det ikke er alvorlig så... det er vel bare vi jenter som synes det er mer naturlig å dele smått og stort som skjer.

Et skritt av gangen. Og akseptere at det tar tid å falle på plass. det tror jeg gjelder nesten uansett hvilke valg man tar, de innebærer jo endring.

Skulle ønske at jeg var like flink til å rydde som deg. Etter x antall år og forestående flytting kan du jo tenke deg. finnes ikke stor nok container. Mulilg garasjesalg er løsningen?

Ja, og innerst inne vet jeg vel dette fra før, det første året er det mer enn nok å venne seg til nye omgivelser og få ny tilværelse på sporet. Det er først tredje året i storbyen jeg hadde landet skikkelig. Det går nesten ikke en dag uten at jeg angrer på at jeg flyttet, spesielt nå som poden er stor og selvgående... men det er for meg. For han er tilværelsen bra nå. Prøver å tenke oftere på det. Man kan ikke ønske ting for seg selv når man har barn. Noen skulle nevnt det FØR

Garasjesalg er genialt! Kjenner noen som nettopp gjorde det, overraskende stor interesse for sånt, litt penger inn, og enkel måte å kvitte seg med ting på Det som ikke forsvant da, gikk til veldedighet.

Vi har en container i tillegg, vi Da vi var to husholdninger som skulle spleises ble det slik. 30 stappfulle kubikk med ting vi ikke har savnet. Vanvittig. Noe av det vil vi selvsagt ha, som mine praktisk talt nyinnkjøpte Miele-hvitevarer, men veldig mye der burde vi få gjort noe med. Det står på høstens prosjektliste. ()

Henger ikke med på jobb for tiden, ukens hendelser fikk en boomerang-effekt og hjernen samarbeider ikke litt engang. Det er en kraftanstrengelse å motivere seg til de enkleste oppgavene, enda så lettet man er når det bare er gjort og overstått

Bare å komme seg gjennom uken. Går fint det, onsdag allerede og hyggelige planer står i kø fremover. Jeg vet hvor heldig jeg er.

[Gjest Miss O'Hara]

I dag er jeg i lett regnvær-humør, i tillegg til at konsentrasjonen er borte

Jeg prøver å riste meg ut av det, for man kan jo selvfølgelig til en viss grad gjøre noe med humøret, selv om man ikke kan styre alt som skjer rundt, men noen dager har sinnsstemningen liksom for godt grep om systemet. I dag er det litt sånn, jeg ligger litt low på skalaen, ikke svart, ikke skikkelig blå, bare litt blekgrå, kanskje? Mest lyst til å komme meg hjem og ligge i sterke armer, det er bare det at

Hm. Hive seg over oppgaver, så går tiden fortere til jeg kan begrave hodet under dyna *målsetning er viktig* og jeg kunne jo starte med å slutte med å sikle over disse sidene og liknende sider og gremmes over alt man ikke får gjort nå (prøvde å finne tilsvarende her jeg er og jeg booket riktignok en julekonsert i desember, men ellers er det til å gråte blod av).

Mer

Endret 31. august 2011 av Miss O'Hara

[attegløyma]

På sms, faktisk

De er noen skruer, disse gutta... for et par uker siden kom gubben hjem med bandasje rundt fingeren. I løpet av dagen hadde han hatt et lite arbeidsuhell og vært på legevakten og sydd noen sting. Blodige klær og i det hele tatt. Jeg fikk ikke en sms engang. Da jeg sa "du kunne jo ringt?!" så bare glante han på meg som om jeg liksom er litt rar

På den annen side, hvis det ikke er alvorlig så... det er vel bare vi jenter som synes det er mer naturlig å dele smått og stort som skjer.

Han hadde jo ikkje ringt om det ikkje var for at klokka var over 22, og han hadde lovd å vere tidleg heime (dvs før 21...). Så den snille fruen (meg altså...) sa: "Har du hørt om vernebriller? Tenkte du på å bruke sorten på nåke tidspunkt?" Svaret var at joda, men dei tok han på etterpå. Og så hadde han jobba eit par timar til før han innsåg, som dei andre gongane dette hadde hendt, at han nok måtte få flisa plukka ut av lege. Og no er eg sjukepleiar, med augedrypping som oppgave. Og det er ikkje lett når det er snakk om ein mann som skvett høgt når eg kjem nær augene hans. Må bruke musklar for å få det opp og få salven inn... Eg tykkjer jo det er spennande. Spørst om han har same oppleving... (og ka seie vi om ein mann med ei slik læringskurve forresten??)

[Gjest Miss O'Hara]

[Oktavia]

Vet ikke om det er med deg som med meg, men jeg glemmer å bruke de tilbudene jeg har rundt meg. Var du ofte i operaen da du bodde i byen? Jeg har riktignok billetter til en forestilling i høst, men det er lenge siden forrige gang.

[Gjest Miss O'Hara]

Jeg brukte tilbudene så snart jeg kunne, ift både barnefri og penger. Poenget var liksom at de gangene jeg hadde barnefri og penger så var tilbudene der, enten dyre eller billige, alle varianter og sjangre, til å hive seg på. Hvis jeg har anledning nå, så hjelper det fint lite... det er lenger mellom hver gang det skjer noe stort, ofte lenger reisevei, og helt klart temmelig vanskelig å ta noe på sparket. I storbyen kan du ta en tur til byen og havne midt i smørøyet når det passer deg. Her har jeg nettopp bestilt en konsert - i desember... Så joda, det er klart det skjer ting her, det er bare ikke innrettet så veldig enkelt og det er mye lenger mellom hver gang det er noe jeg er interessert i. Jeg er for eksempel ikke et jazzmenneske, og barneteater er vi litt over siden poden er blitt stor - und so weiter. I Oslo hadde jeg turløyper en masse rett utenfor døra, her må du i bilen og et stykke av gårde. Der inne kunne jeg velge mellom restauranter fra hele verden, her kan velge velge og vrake mellom take away pizza eller take awau chinese... nei, det er en overdrivelse, det finnes ypperlige restauranter her. En eller to. Så man blir fort lei, kan du si, det er ingen variansjon. Utested å ta en drink? Tjah. Flere steder men ikke som er interessant for meg/oss. Da må vi langt av gårde med taxi eller nattbuss. Gidder ikke. I Oslo var jeg aldri mer enn 200 kr i taxi unna noe som helst.

Operaen. Jeg savner Operaen. Nå er jeg i en alder og økonomisk situasjon som gjør at jeg kunne gått i Operaen så fort det var noe jeg ville se (og selvsagt forutsatt man klarte å grabbe til seg billetter), men nå bor jeg ikke der

Hudpleiesalonger drives av husmødre så de har åpent fra 10-15 så de av oss som har en ordentlig jobb har ikke sjans. Kveldsåpent en gang i uka og ventetid på to måneder til å flire av. Eller gråte blod, alt ettersom

Jaja, jeg visste det da jeg flyttet hit. Og poden har det bra. Han lengter etter Oslo, venner, miljøet der og byen, men har gitt opp å si noe, for mammaen hans insisterer på at det er bra for oss å bo her

Gudbedre.

Joda, jeg har skaffet ham en dugelig mannsfigur, han har pappaen nærmere (uten at det er synderlig merkbart så veldig ofte) og tenårene er muligens tryggere her (men ikke hvis jeg skal dømme etter den jeg hadde ift de jeg kjente i Oslo) og vi bor pent og idyllisk til. Det er masse bra med å bo her.

Det går ikke en dag uten at jeg lengter eller på et eller annet plan angrer.

Men jeg klarer å være glad for det som er bra. Som stort sett er ting som gjelder poden. For meg selv... vel. Jeg er mamma, først og fremst.

Thank God for jobben. Den tar av, er travel, hjernen min har føde åtte timer daglig, det gjør det lettere å bære resten av tiden. Sliter med helgene fortsatt, men må bli flinkere til å finne på noe da. Turer osv.

Uff, det var ikke et optimistisk innlegg, klumpen i halsen kommer så fort jeg tenker på Oslo, men ok, nå er jeg her, og det er bra. Ikke alltid man ser hele bildet med én gang, ikke alltid man ser hvor bra valgene er før i ettertid, ikke sant? Ikke sant? Det er bra. Jeg må tro på det, jeg ville ikke gjort dette hvis ikke en del av meg trodde dette ville bli bra på lang sikt. Og for all del, det er mye, mye bedre enn i vinter, da våknet jeg og ville ikke våkne.

Vel. Travel.

[attegløyma]

Eg og savne Oslo, men så tenke eg at når eg no tar meg turar dit innimellom, så får eg alt så herleg intenst, og kan ta meg råd til hotell og berre nyte byen min. Ser på det som ein slags bonus nesten at eg skal få lov å feriere i byen min resten av mitt liv

[attegløyma]

Har forresten fortalt nyhetene mine heime, og fatter blei gla og mutter sånn... passe Så eg får nyte papsen si glede

[Molo]

Huff, Miss, litt vondt innlegg om å savne. Om å ikke kunne få i pose og sekk, og velge det ene, og allikevel også ønske det andre. Jeg er der, jeg også. Har vært det i... skalvise... snart fem år. Altså, ikke et intenst savn etter Byen hver eneste dag, men stadig små stikk. Litt slitsomt at det alltid er nedtur å komme tilbake hit etter ferie, f.eks. Likevel er det mest fornuftig å bo her nå, det gir oss andre muligheter på sikt. Vi er nok mer "fristilt" enn deg på mange måter, vi har ingenting som binder oss til dette stedet (utenom Fantastisk Jobb), vi har ingen ekser å ta hensyn til. I prinsippet kan vi flytte i morgen, men vi velger å vente, litt til. Og å fortsette å gruble på hva vi skal velge, hva er smartest, hva vil vi egentlig. Jeg har ikke svaret, men gudene skal vite at det brukes litt energi på å spekulere på akkurat dette

Det er vel noe som heter at luksusproblemer også er problemer, er det ikke...?

Ha en flott, grublefri dag!