Skriblerier

[Escribiresvivir]

Lei. Kan jeg levere inn dette i retur? Evt bytte?

Endret 30. september 2012 av Escribiresvivir

[Escribiresvivir]

Nok en gang dukker jeg under, blir der til det ikke er mer luft igjen, og glir sakte opp mot overflaten. Panikken var på vei, den kjentes der nede i mørket, vond, altoppslukende, svart. Men jeg gisper ikke etter luft når jeg kommer opp. Jeg lager ikke stordrama. Kunne jeg? En del av meg har god lyst. Det er noen ganger befriende å være ærlig. Si det som det er når noen spør hvordan det går. Sånt kan man jo ikke.

Jeg er snart ved en heisoppgang som tar meg høyt opp og langt bort. Mest det siste. Og jeg må bestemme hvor innsiden skal ta veien. Eller går den selv? Jeg vet ikke enda. Kanskje det betyr at den ikke vil gå. Jeg er ikke sikker. Men gråte, vil jeg. I så fall. Jeg vil heller holde fast. Tror jeg.

[Escribiresvivir]

Opp, pent opp, så bratt ned, jeg bremser for harde livet. Lykkes til slutt sånn noenlunde med å rette opp kjølen. Kanskje. Men det ble ikke bra. Er ikke ok. Enda hvertfall.

[Escribiresvivir]

Opp, pent opp, så bratt ned, jeg bremser for harde livet. Lykkes til slutt sånn noenlunde med å rette opp kjølen. Kanskje. Men det ble ikke bra. Er ikke ok. Enda hvertfall.

[Escribiresvivir]

Kanskje går det bedre. Et håp, en test, en siste sjanse? Jeg vil.

[Escribiresvivir]

Tenk om jeg ønsket meg et lett og lykkelig liv? Vel, sånn er ikke livet. Det er vanskelig å navigere. Fullt av opp- og nedturer. Jeg innbiller meg at jeg pleide å være en annen. Sterkere, gladere, og ikke minst en som visste hvem jeg er. Hvor på veien mistet jeg meg selv?

[Escribiresvivir]

Leter. Finner?

[Escribiresvivir]

Hvor går denne grensen? Hva er greit for meg?

[Escribiresvivir]

Merkelig likegyldig til fravær av engasjement. Men det at jeg tenker på nettopp det er vel kanskje et godt tegn. Men jeg orker ikke gjøre noen av de tingene jeg tenker at jeg enten burde, vil, eller har lyst til. De tingene jeg husker som meg. De som får meg til å tenke på lykke. De som jeg innbiller meg at jeg vil. Hvorfor?

[Escribiresvivir]

Hm. Leter fortsatt etter fasiten. Til livet.

Endret 22. oktober 2012 av Escribiresvivir

[Escribiresvivir]

Liker ikke, vil ikke, skal ikke, må ikke, kan ikke, vs likegyldig, eller lyst på?

Ikke tom, men en slags nummen. Lam. Men allikevel ikke. Gjør jo ting, planlegger, jobber og styrer, men finner ikke det jeg vil. Ser jo at det er flere ting, kanskje jeg bør lage en liste og gjøre det tydeligere for meg selv. Høres ut som en plan. Prøver det.

Og booke noen positive ting, ikke bare burde-burder.

Endret 23. oktober 2012 av Escribiresvivir

[Escribiresvivir]

Fredag kveld. Alene hjemme med tv, magasin, telefon og internett. Litt jobb. Mye jobb, egentlig. Men det som er moro. Jeg liker å jobbe jeg

Og så har jeg booket flere ting jeg liker. Tvinger meg til å gjøre det, haha. For jeg vet jo at resultatet blir bedre humør. Og så skal jeg sette av litt tid til drømmen.

[Escribiresvivir]

Ja, men når da? Kanskje i kveld...

[Escribiresvivir]

Opp, ned, ned, opp, livet er en berg og dalbane. Noen ganger er jeg glad. Prøvelser, men de er mine. Ta det inn, prøve å eie. Bli bedre. Må.

[Escribiresvivir]

Opp å drømme. Men det andre da? Får se...

[Escribiresvivir]

Har rast av sted. Tar meg i å glemme å samle minnene. Hvordan vil jeg føle det når jeg en gang ligger for døden og ser tilbake? Vil jeg huske? Vil jeg angre? Hvis jeg ikke dør plutselig da. Hva da.

Det som betyr noe, er vanskelig å sette ord på, overfor dem som er der, som betyr noe. Eller betyr de noe? Hvem ser meg egentlig.

Naboen har fest. Bass. Det jeg i gamle dager husker som diskotek. House. Party. Husker ikke det lenger. Bassen dunker. En mann hyler. Eller, roper glad, gauler. Lurer på om han er oppriktig glad, eller om han skjuler, gjemmer, glemmer. Jeg gjør ikke det.

Jeg har ikke hatt tid til å føle, eller kjenne. Men jeg kjenner på sinne, frustrasjon og tristhet når jeg opplever å ikke bli forstått, men bebreidet i stedet. Anklaget. Vondt. Og jeg blir sint. Så trist.

Kjenner på tyngden bak øynene. Vannet, som er der, som kan sive frem. Bassen insisterer så voldsomt at jeg får lyst til å hyle 'stopp!' Men de ser meg jo ikke. Jeg finnes jo ikke for dem. Hvem finnes jeg egentlig for? Hvorfor gidder jeg? Har lyst til å finnes bare for meg. Savner å føle. Savner å smake. Leve. Jeg lever, men jeg lever ikke. Jeg streber og forsvarer meg og prøver å overleve. Hvorfor har jeg så stort bekreftelsesbehov? Huff. Jeg vet jo hvorfor, men har ikke lyst til å se på det. Vil ikke dykke i fortida, i det som var vondt, det som jeg ikke vil relatere meg til. Det jeg har fjernet meg fra, det jeg har glemt. Fortrengt. Bassen må stoppe. Kanskje er det på tide å ta det inn. Kanskje må jeg tilgi meg selv og andre. Men må jeg gjenoppleve det vonde for å komme dit? Må jeg bli hun jeg ikke vil være? Må jeg resignere i kampen om å bli en annen? Jeg vet ikke. Jeg vil ikke. Men kanskje ligger det noe der, som må røskes i. Selv om det er hårsårt. Og vondt. Hva fortjener jeg egentlig? Har jeg noen verdi? Er det selve selvfølelsen det bunner i?

Jeg ønsker meg... Trygghet. Respekt. Kjærlighet. Annerkjennelse. Glede.

Fem ønsker til jul. Om jeg bare kunne.

[Escribiresvivir]

Sukk

[Escribiresvivir]

Jeg har gledet i hvert fall to mennesker. Bør jeg være glad for det når jeg til dels går på kompromiss med meg selv? Ikke helt, men stykkevis og delt. Søker etter... Noe. Vet ikke hva som er riktig for meg. Mistenker. Vil gråte. Men ikke nå, kan ikke gråte nå.

Vil støtte. Men hva vil jeg?

[Escribiresvivir]

Har en plan. En slags i hvert fall. Skal prøve å gå ekstra langt utenfor instinkt for å glede for å sjekke om jeg blir gladere av det selv. Og deretter bruke tiden som blir til overs til meg selv, til drømmen. Det burde være smart. Jeg håper det. Og så er det noe kun for meg og mine som jeg gleder meg til.

Bonanza på jobb. Prøver å håndtere, sliter med grenser og flere ting. Vil så mye. Blir noen ganger oppgitt.

Ubalanse. Prøver å fikse.

Vil så mye.

[Escribiresvivir]

Og så ble det jul!

Omtrent sånn som den var før, i 'gamle dager'. Noe bedre, kanskje, noe er i hvert fall greit. Helt ok. Skal gjøre det jeg har lyst til, men prøve å tilpasse meg.

Småtrøtt, håper det går ok. Kunne trengt en blund, men det blir det vel ikke.

Må pakke noe.

Prøver å kjenne. Vet liksom ikke helt.

Men må ønske god jul da, i stover og hus, til menn og mus.