Ravens lune vrede

[Antheia]

Hvordan gåe det med deg? Henger du ihop?

[Antheia]

Gratulerer med 30 uker!

[Raven Emerald]

32 uker i dag (eventuelt 32+2)... Begynner å glede meg så mye til fødselen, at tiden nesten går saktere. =P

Har hatt mye vondt, så har ærlig talt ikke tenkt så mye på hvor langt jeg egentlig har kommet. Enkelte netter har jeg sovet på sofaen, fordi jeg rett og slett ikke kommer meg opp trappa til soverommet. Og når jeg de siste dagene har vært forkjølet, og hatt vondt i halsen på toppen av det hele, kan jeg ikke skryte av annet enn at jeg har hatt uutømmelige mengder selvmedlidenhet. =P

I går var jeg derimot i fin form, og fikk den briljante ideen om at her skulle det vaskes. Mix hypomanisk og gravid med redebygger-behov, and that's what you get. =P Og som sagt, så gjort; jeg satte i gang. Jeg støvsugde, vasket golvene, tørket støv, ryddet, og styrte verre. Fikk skrekkelig vondt, men da var jeg nesten ferdig, så jeg var fornøyd likevel. Helt til...jeg skulle vaske ei glassplate som ligger på kjøkkenvifta... Tørket littegranne av den, men det var så vanskelig å komme til å vaske den skikkelig, så jeg bestemte meg for å vaske den i vasken istedet. Jeg løftet den opp...og mistet den. Og så klart, glassplate som det var, knuste den. I komfyren, med keramisk topp. Så ble noen riper der, kan man si.

Og sammen med glassplata, knuste humøret mitt. Jeg gikk rett i kjelleren, og gråt, og følte meg sååå mislykket og verdiløs. Jeg var helt ute av meg. At jeg hadde vasket og ryddet i 8 timer i forkant av dette, ble helt uviktig. Det eneste som betød noe, var at jeg hadde ødelagt noe.

Og nei, det var ikke eneste gangen jeg gråt over den ødelagte glassplata. Samboeren min kjøpte boller til meg; det fikk meg til å gråte, for det fortjente jeg jo slett ikke, så klumsete som jeg var. Litt senere laget han kakao til meg, og det fikk meg til å gråte, også, for jeg fortjente jo ikke dét heller. =P

Dramatiske greier. Skulle gjerne skylde på hormoner her, men det er dessverre en del av gleden ved å ha bipolar lidelse. Man vet aldri hvor dagen bringer en. =P Spenning i hverdagen, kalles det. =P

Jaja, jeg er iallefall fornøyd med at jeg fikk unnagjort det som trengtes å gjøres her nede. Nå er det bare småtterier som å legge sammen klær, få dem på plass, og rydde litt ovenpå. Støvsugingen der oppe, får mannen ta... Må nemlig bare bite i det sure eplet, og tilstå at gårsdagen ble litt i meste laget for et allerede skrøpelig bekken.

Men det var verdt det, altså. Jezral skiftet på senga da han kom hjem, og vi fikk tatt hver vår dusj før leggetid (jeg avkrever at alt skal være rent i senga første natta den er nyskiftet på). Det er bare sååå deilig å legge seg nyvasket i ren seng, ved siden av nyvasket mann.

Vi har forresten ultralyd i dag..! Nest siste før fødsel.

Bare 8 uker igjen, hjelpe meg... Synes det var nå nylig at jeg testet positivt, men det er jo faktisk et halv-år siden... Tenk det!

[Antheia]

Spennende med ultralyd!! Håper alt står bra til med frøkna i magen (og for øvrig mammafrøkna og).

[Niennas]

Haha, så søt du er! Jeg er veldig glad i hormon-historier, for jeg føler meg som det verste trollet av og til her hjemme. En gang begynte jeg å gråte hysterisk fordi det var så mange dyr på Finn.no som ble gitt bort ("Stakkars dyrene. Det er jo ingen som vil ha de!"...

Bare åtte uker igjen (og noen dager for meg ), vi får bare bite tennene sammen, og se lyset i tunellen, når det gjelder bekkenløsningen. Har du hatt den lenge?

[Raven Emerald]

@ Søs, vi har det bra, begge to. Froskeline vokser perfekt, og har det visst helt glimrende.

@ Niennas, sånn skikkelig fra rundt uke 20, men hadde murringer før det. Så sånn alvorlig lenge er det jo ikke, da. Men fysj, så vondt det er. I tillegg har jeg mengder med vann i føttene, spesielt i den ene. Så mye at jeg har vondt for å gå normalt. Virkelig kjedelig. Heldigvis er det hele snart over. Synes tida har gått uhyre fort, så føles ikke som om jeg har hatt vondt alvorlig lenge. Og nå er den tiden jeg har igjen med vondter, kortere enn den tiden jeg har holdt ut. Og da er det jo til å leve med, føler jeg.

Men åh, nå er jentene våre her snart..!

Skal forresten få slengt inn et bilde av henne, så snart vi får det scannet. Det er bare fjeset, da, siden hun er blitt for stor for helfigur.

Hun er litt sjenert, da, for etter at vi fikk tatt bilde av fjeset hennes, snoket sykepleier rundt etter en bedre vinkel, uten å finne en. Så hun gikk tilbake til opprinnelses-vinkel...og der hadde snuppa plassert hendene sine godt foran ansiktet. Litt kamera-sky, ja. Får håpe hun vokser det av seg til hun blir født, ellers blir det en lidelse å være henne.

[Havbris]

Å, så spennende Raven. Jeg kjenner det rykker bittelitt i livmora men det går over når jeg tenker på alderen min. Og at gutta våre er 18 og 19!! Får heller følge med litt i dagboken din og suge inn babyprat og babybilder. Jeg slutter aldri å forundre meg over hvilket mirakel det er at to celler blir til et ferdig barn i løpet av 9 måneder...Og hvor heldige vi er som får oppleve disse miraklene.

Hold deg i ro, ikke start med de store vaskeprosjektene som resulterer i glassbiter og tårer. Du fortjener boller, kakao og tusen roser for at du er den du er. Kg trenger slike kloke og skarpe kvinner som deg!! Klemmer

[Antheia]

Jentene?? Typ, flere?

[Raven Emerald]

@ Havbris, så snill du er..! Rosende ord fra deg gjør ekstra godt, siden du er en av dem jeg setter størst pris på. Tusen takk!

Den gikk heldigvis over til i dag, da, hele den nedturen. Bekkenet er sånn rimelig grettent, men har vært veldig flink å ta det med ro i dag. Jezral puffet meg rundt i rullestol da vi var på sykehuset på kontroll, og jeg har ikke gått mange metrene til sammen, nettopp for å unngå at gårsdagen skal henge igjen over lengre tid.

Nei, jeg visste nok at jeg kom til å få lide for den rundvasken i dag, men alt i alt er det likevel verdt det, har vært en del smådeppa den siste tiden. Nettopp fordi jeg må være så uvirksom. Føler meg som en belastning mer enn en partner. Og det trengtes en god vask. Og jeg må jo innrømme at i dag er jeg ganske fornøyd, fordi det er godt å få det rent og ryddig rundt seg. =)

Du må gjerne få utnytte baby-stemningen her litt. =) Bare koselig, det.

@ Søs, Niennas skal ha en liten jente, også. Hun har termin noen få dager etter meg, derfor "våre"; hennes og min. =) De er forlovet. Jentene våre, altså. =P

[Niennas]

Hva er det de sier? Det er de beste som blir tatt først

[Raven Emerald]

Hva er det de sier? Det er de beste som blir tatt først

Og våre ble tatt alt før kjønnet var kjent. Hvor ofte skjer dét, liksom?

Men det beviser jo bare hvor supre de er.

[Raven Emerald]

Må bare linke til denne, verdens beste bryllups-tråd.

Hadde nesten glemt den, og har storkost meg med å lese gjennom den nå.

[Raven Emerald]

Her er lille Froskeline...

Synes hun er så nusselig..! Men så er jeg muligens en bitteliten anelse inhabil... =P

[Havbris]

Her er lille Froskeline...

Synes hun er så nusselig..! Men så er jeg muligens en bitteliten anelse inhabil... =P

Nusselig lita frøken som gjør seg klar til verden utenfor livmoren! Mødre har det privilegium å kunne være subjektive heeeeeeeele tiden.

[Raven Emerald]

Nusselig lita frøken som gjør seg klar til verden utenfor livmoren! Mødre har det privilegium å kunne være subjektive heeeeeeeele tiden.

Ja, det er veldig praktisk.

Synes det er ekstra kos med akkurat det bildet, for jeg får en bedre anelse om hvordan hun faktisk ser ut nå, enn man kan si jeg får fra tidligere bilder...

Bare én UL til, så får jeg se henne "på ordentlig"...

[Raven Emerald]

Usj.

Har det skikkelig kjipt om dagene... Kjenner selvmedlidenheten slå om seg vilt og hemningsløst. Og gudene må vite hvor all selvfølelsen har tatt veien.

Noe av det bunner nok i bekkenløsningen. Det er et slit i seg selv. Og jeg får jo heller ikke lov å gjøre så mye, for å unngå at den blir verre, noe som gjør at jeg føler meg unyttig og belastende. Og de siste ukene har jeg attpåtil begynt å føle meg stygg og ekkel. Samboer er veldig flink til å vise meg at han elsker meg; der er jeg ikke i tvil. Han trør til med husarbeid (jeg må opplyse ham om at det trengs, men det er sjelden jeg får høre "tar det senere"), han kommer hjem med roser, og han handler ting jeg plutselig får lyst på, og mer til. Problemet er at han ikke er like flink å gi komplimenter. Og nå for tiden trenger jeg komplimenter, også. Og det igjen gir meg dårlig samvittighet, for jeg vet jo så godt at dette er en svakhet hos ham, det er ikke hans feil. I tillegg er han ikke så veldig på å ta på magen, så jeg har fått det for meg at han synes det er ekkelt, og unngår det etter beste evne, bortsett fra en og annen gang om hun skulle sparke. Og når den tanken først har fått feste, er det ikke så greit å prøve å nedkjempe hormonene, og komme på bedre tanker.

Jeg forteller ham jo hvordan jeg har det, og sier jo at det er jeg som er en smule sær om dagene. Men i går toppet det seg... Han drev og koste på meg, uten at jeg skal gå i detaljer. =P Og idet jeg tittet ned, fikk jeg øye på den digre magen, og brøt helt sammen. Jeg følte meg som det ekleste kvinnemennesket på jord..! Og alt jeg ønsket der og da, var at magen bare skulle forsvinne. Ikke misforstå, det var ikke babyen jeg ønsket bort, bare den digre magen. Og så knakk jeg sammen i dårlig samvittighet, for det er ikke hans skyld. Og da jeg omsider fikk samlet meg litt, knakk jeg sammen fordi jeg kjente på den vonde følelsen jeg får når jeg så inderlig håper å få et kompliment, for å så innse at det ikke kommer. Og løsningen er som regel å spørre ham rett ut, men den er dessverre ikke så velfungerende nå om dagen. =P Og så fikk han dårlig samvittighet, og da ble selvsagt min samvittighet enda svartere... Ond sirkel much?

Så i natt har jeg rett og slett ikke hatt det noe særlig... Ikke ble det bedre av at jeg måtte sove på sofaen, siden jeg ikke klarer å ligge rolig nok i senga, til at jeg får lagt med føttene høyt...noe jeg må, fordi de er så hovne at de gjør fysisk vondt. Enkelte dager klarer jeg knapt å gå.

Kan virkelig ikke vente til fødselen, og til disse plagene begynner å avta... Og til hormonene slutter å slå meg vrang. For som sagt, jeg vet jo hvordan mannen er på slike ting, og jeg vet at jeg må se på det han gjør fremfor det han ikke gjør. Men hormonene har rett og slett bestemt seg for at sånn skal det ihvertfall ikke være, her skal man ha i pose og sekk... Æsj. Stakkars mann, som må leve med gravid-monsteret... Og så kommer han med at vil prøve å endre det, og bli flinkere til det. Men jeg er ikke så sikker på at det er noe han har kommet på av seg selv, eller om det kommer av at jeg er over-sensitiv.

Meh...hate-dag...

[Niennas]

Uff, det er ikke lett å føle det sånn! Kjenner til denne hatfølelsen, der alt er negativt, mye på grunn av svangerskapsplager. Men det er bare hormonene som er ekle med oss Jeg håper du får noen gode dager nå

[Audry76]

Hei igjen Raven:-)

Så spennende med en liten i magen:-)

Morsomt å lese hormon-historiene dine . Høres søt ut kjæresten din da! Deilig å bli dulla med.

[Raven Emerald]

Uff, det er ikke lett å føle det sånn! Kjenner til denne hatfølelsen, der alt er negativt, mye på grunn av svangerskapsplager. Men det er bare hormonene som er ekle med oss Jeg håper du får noen gode dager nå

Det er litt opp og ned, så gleder meg voldsomt til jeg får glad-dager igjen, såpass at jeg får samlet energi til neste dose av duste-dager. =P

Hei igjen Raven:-)

Så spennende med en liten i magen:-)

Morsomt å lese hormon-historiene dine . Høres søt ut kjæresten din da! Deilig å bli dulla med.

Han er veldig, veldig god. Jeg er bare så flink til å glemme det innimellom, når hormonene raser som verst. Man legger liksom mye bedre merke til alt det kjipe da. Og når det blir så synlig, kommer alt det gode i bakgrunnen. Synd det er sånn, men... Det er jo ikke så mye jeg kan gjøre, annet enn å prøve å holde fokus på virkeligheten, og ikke hormon-monstrene.

Og den lille i magen, er kjeeeempe-diger, føler jeg. Akkurat nå, iallefall... =P Hun breier seg noe voldsomt! Forklarte samboer i dag, at jeg ikke føler meg som en hval, men mer som et hav hvor det svømmer en liten hval oppi.

[Raven Emerald]

Vi fikk forresten baby-utstyret i hus i dag.

Gleder meg veldig til å få tatt det i bruk. Ikke så lenge igjen nå, heldigvis. =)

Tror nok det er noen flere småting som må kjøpes inn enda, men tror det meste er i havn. Og så må jeg få lagt sammen klær, og vasket det som gjenstår, før jeg skal til Norge for å hente ny ladning. =P

Og så må det ommøbleres litt her, ser jeg. Det er liksom ikke så praktisk anlagt for baby-stell her nå, så det må gjøres litt mer baby-vennlig.

Kan nesten ikke vente til å få alt klart. Det vil (heldigvis) ta litt tid å få alt gjort. Innen den tid, er det vel på tide å få opp litt juledekorasjoner. Regner med julekulene i vinduene må opp. Og så må jeg gå til innkjøp av et par julestjerner. Den som overlevde fjoråret, har selvsagt ikke et eneste rødt blad igjen, og de må de nesten ha, synes jeg. Men den er veldig fin likevel. Tett med blader, frisk og grønn.

Jeg liker å få bittelitt jul i hus tidlig i desember. Det sniker seg liksom litt julestemning inn da. Og så får den fantastiske kjæresten min vaske vinduer, tenker jeg. Og da er vi vel relativt rede til jula er litt nærmere.

Blir nok tidlig jul her i år. Tenker at jeg skal sørge for å få alt på plass i god tid i år, med unntak av juletreet. Baby eller ikke, det skal ikke opp før lille julaften. Og juletre skal vi ha, samme søren. =P

Vi får nå se, hvordan løpet legges opp i år...