Ethereal Skrevet 9. mai 2011 #81 Skrevet 9. mai 2011 Jeg reagerer skikkelig på at de fleste syns det er helt greit at en mor lugget sin datter. Altså mishandlet barnet sitt. Om min mor noensinne hadde gjort noe slikt med meg, hadde jeg pakket sakene mine og dratt. Man skal ikke trenge å vokse opp i et slikt hjem - uansett om det bare har skjedd en gang og aldri vil skje igjen. For å si det på en annen måte: hvordan hadde dere damer reagert hvis ei jente hadde skrevet at kjæresten hennes lugget henne etter en krangel? Det kan jo forsåvidt likestilles, da moren er vesentlig større og sterkere enn sin datter, og har mer autoritet. Trukke det er så mange av dere som hadde sagt at det var greit at mannen lugget kjæresten sin så lenge han sa unnskyld etterpå.
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2011 #82 Skrevet 9. mai 2011 Jeg reagerer skikkelig på at de fleste syns det er helt greit at en mor lugget sin datter. Altså mishandlet barnet sitt. Om min mor noensinne hadde gjort noe slikt med meg, hadde jeg pakket sakene mine og dratt. Man skal ikke trenge å vokse opp i et slikt hjem - uansett om det bare har skjedd en gang og aldri vil skje igjen. For å si det på en annen måte: hvordan hadde dere damer reagert hvis ei jente hadde skrevet at kjæresten hennes lugget henne etter en krangel? Det kan jo forsåvidt likestilles, da moren er vesentlig større og sterkere enn sin datter, og har mer autoritet. Trukke det er så mange av dere som hadde sagt at det var greit at mannen lugget kjæresten sin så lenge han sa unnskyld etterpå. Jeg fikk en ørefik av min mor da jeg var 15 etter å ha vært aledeles jævlig. Jeg er ikke merket for livet ei eller skadet. Og vi har et fint forhold. Nei vold er ikke greit, noe min mor selv forklarte til meg. Vi snakket ut om epiosden, men det fikk meg til å forstå at selv mødre har en grense og at noen ganger krysser vi den grensen. Og at man bør ha mer respekt for foreldre. 1
Gjest Gjest Skrevet 11. mai 2011 #83 Skrevet 11. mai 2011 Jeg reagerer skikkelig på at de fleste syns det er helt greit at en mor lugget sin datter. Altså mishandlet barnet sitt. Om min mor noensinne hadde gjort noe slikt med meg, hadde jeg pakket sakene mine og dratt. Man skal ikke trenge å vokse opp i et slikt hjem - uansett om det bare har skjedd en gang og aldri vil skje igjen. For å si det på en annen måte: hvordan hadde dere damer reagert hvis ei jente hadde skrevet at kjæresten hennes lugget henne etter en krangel? Det kan jo forsåvidt likestilles, da moren er vesentlig større og sterkere enn sin datter, og har mer autoritet. Trukke det er så mange av dere som hadde sagt at det var greit at mannen lugget kjæresten sin så lenge han sa unnskyld etterpå. Tillitten er borte vekk når noe sånt skjer. Dessverre er det ikke alle som har styrke nok til å bryte med foreldrene når de har blitt mishandlet.
AnonymBruker Skrevet 11. mai 2011 #84 Skrevet 11. mai 2011 Jeg fikk ris av pappa hvis jeg hadde vært slem da jeg var liten.. Vi har verdens beste forhold og jeg har overhodet ikke tatt skade av litt ris! Synes dog det er litt annerledes når datteren er såpass gammel... hva om hun tar igjen og det uttarter seg til en slåsskamp? Mor bør deffinitivt søke hjelp, NÅ!
Gjest Gjest Skrevet 11. mai 2011 #85 Skrevet 11. mai 2011 Jeg reagerer skikkelig på at de fleste syns det er helt greit at en mor lugget sin datter. Altså mishandlet barnet sitt. Om min mor noensinne hadde gjort noe slikt med meg, hadde jeg pakket sakene mine og dratt. Man skal ikke trenge å vokse opp i et slikt hjem - uansett om det bare har skjedd en gang og aldri vil skje igjen. For å si det på en annen måte: hvordan hadde dere damer reagert hvis ei jente hadde skrevet at kjæresten hennes lugget henne etter en krangel? Det kan jo forsåvidt likestilles, da moren er vesentlig større og sterkere enn sin datter, og har mer autoritet. Trukke det er så mange av dere som hadde sagt at det var greit at mannen lugget kjæresten sin så lenge han sa unnskyld etterpå. Tillitten er borte vekk når noe sånt skjer. Dessverre er det ikke alle som har styrke nok til å bryte med foreldrene når de har blitt mishandlet. Barnevernet er ikke til å stole på heller.Griper inn der de ikke burde,men tar som regel ikke tak i saker der hvor barn/ungdom blir fiket til,lugget,filleristet,jult opp eller i verste fall drept.De er mere opptatt av tykke brødskiver,om barnet ser for mye tv eller blikkkommunikasjon mellom barn og foreldre. Mye vold i barnehjem,foster og adoptivhjem også.Se bare på "mora" som spylte ungen i iskaldt vann og tvang han til å ha brennsterk saus i munnen. Biologiske foreldre som slår og lugger er derfor noen jævla judaser.De overlater barnet sitt til en tilværelse i frykt og uten sikker forankring.
Gjest Gjest Skrevet 11. mai 2011 #86 Skrevet 11. mai 2011 Jeg fikk ris av pappa hvis jeg hadde vært slem da jeg var liten.. Vi har verdens beste forhold og jeg har overhodet ikke tatt skade av litt ris! Synes dog det er litt annerledes når datteren er såpass gammel... hva om hun tar igjen og det uttarter seg til en slåsskamp? Mor bør deffinitivt søke hjelp, NÅ! Ikke for å oppfordre til vold for det er ikke samfunnet tjent med ...men ville ikke akkurat ha syntes så innmari synd på mora om datteren tok igjen nei. Mulig at du er en sterk person som ikke tok skade av å bli ydmyket av faren din ,men det gjelder ikke alle. Har selv blitt slått gjentatte ganger i barndommen og jeg bærer på et enormt hat til mine foreldre og de som støttet mine foreldre i volden mot meg.Det var alt fra "mild" vold til regelrett skambanking.Faren min sto for mesteparten av det fysiske,moren min for det psykiske.Jeg tok ofte igjen på moren min og knuste en del innventar. Eneste person jeg har dårlig samvittighet ovenfor er meg selv fordi jeg ikke fikk stoppet mishandlingen mot meg.Pluss at dette indirekte rammer mitt eget barn.Ikke i form av fysisk og psykisk vold som slag,lugging,trusler og nedsettende kommentarer som i bvs "sosiale arv",men en form for sosial arv som rammer mitt barn psykologisk og økonomisk fordi jeg ikke kan være til stede mentalt hele tiden og har økonomiske problemer og nerveproblemer. Mitt barn må derfor ta til takke med en redusert utgave av meg takket være mine foreldre og deres støttespillere. Ingen kan helbrede dette og gjøre meg hel igjen,og ja jeg mottar hjelp for dette,men jeg er så ødelagt at jeg uansett aldri kan bli helt frisk uansett.
Gjest Gjest Skrevet 11. mai 2011 #87 Skrevet 11. mai 2011 Min mor gjorde det samme på meg når jeg var 14-15. Tok tak i håret mitt og dro meg bokstaveligtalt opp trappen. Hun viste ikke at hun angret så veldig over det hun hadde gjort i ettertid. Tok ikke mange ukene før jeg rømte til andre siden av Norge. Jeg flyttet aldri hjem igjen. Skulle ønske jeg hadde gjort det samme.Det var utrolig smart gjort av deg. Misunner folk som får sånne klare øyeblikk og løsriver seg fra jævlige forhold og siuasjoner.
Gjest Gjest Skrevet 30. mai 2011 #88 Skrevet 30. mai 2011 Hun var frekk og kalte meg stygge ting fordi jeg maste. Jeg var sliten og stressa og klikket fullstendig på henne. Jeg lugget henne ganske kraftig i luggen. Fikk med en del hår. Jeg har aldri brukt vold mot henne og er så fortvilet. Hun nekter plent å snakke med meg. Hva kan jeg gjøre for at hun skal tilgi meg? Kjøpe noen nye klær? Hudpleietime,spa,frisør hva som helst? Er helt i panikk...Det har vært sånn siden dette hendte på tirsdag.Hun sier ikke et ord til meg.Er redd hun skal si det til læreren også(hun går på ungdomskoletrinnet).Er redd for å bli meldt til barnevernet. Hilsen fortvilet mamma.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå