Opprette tråd for oss som sliter med sosial angst

[AnonymBruker]

Mener ikke å kuppe tråden (eller jo - det gjør jeg jo). Har nemlig lagt ut en tråd både her og under samliv og relasjoner, men får INGEN svar. Det er kanskje noen som kan svare meg her??

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=592341

[AnonymBruker]

Er sosial angst det samme som UTROLIG DÅRLIG SELVBILDE? Slik angsten beskrives av flere så høres det nesten slik ut.

[AnonymBruker]

Er sosial angst det samme som UTROLIG DÅRLIG SELVBILDE? Slik angsten beskrives av flere så høres det nesten slik ut.

Nei. Men angsten kan skyldes dårlig selvbilde.

[sequin]

Er sosial angst det samme som UTROLIG DÅRLIG SELVBILDE? Slik angsten beskrives av flere så høres det nesten slik ut.

Nei...

[Gjest Lebewesen93]

Er sosial angst det samme som UTROLIG DÅRLIG SELVBILDE? Slik angsten beskrives av flere så høres det nesten slik ut.

Jeg har vel ganske dårlig selvbilde, og kan dessverre "vite" hva alle tenker om meg.

Jeg er veldig misfornøyd med meg selv, samtidig som jeg ikke er det. Noen ganger kan jeg se meg i speilet å være fornøyd, mens andre ganger er det sånn at jeg må bruke over en time bare på å kle av og på meg, for jeg finner ingen ting å ha på meg. Selvom skapet er fult.

Er kun utseende jeg henger meg opp i ved meg selv. Jeg VET jeg er grei så er ikke det. Men utseende, jeg er blitt avhengig ( veldig og) av extension. Før jeg fikk satt i keratinfester ble jeg dårlig da jeg måtte ta av clipsene å vaske de, måtte sove med de og ble bare kvalm av å se meg selv uten. Bruker masse sminke, selvom jeg egentlig ikke har sånn veldig behov for det. Føler bare jeg "må" ha det på. Jeg er ikke fornøyd med kroppen, og sliter ganske mye der. Jeg var litt stor før, men så slanket jeg meg på en ganske dum måte og etter det har jeg blitt opphengt i mat. Samtidig er jeg avhengig av sjokolade, og må derfor spise lite mat så det ikke blir dobbelt opp med både mat og sjokolade. De dagene hvor jeg har spist mer enn vanlig sliter jeg med å være med familien også. Blir bare nervøs og "vet" hva de tenker. Jeg har lagt på meg, jeg er hol, jeg er mislykka, jeg er for stygg til å være bland andre, jeg kan aldri få en jobb for ingen vil ansette en som meg osv. Tør ikke jogge i skogen med bikkja fordi folk tenker " at hu gidder å prøve" osv.

Det er veldig slitsomt, og mitt aller største ønske i hele verden er å gå ned et pr kilo til. Jeg ønsker ikke å gå ned mye , men litt. Bare sånn at jeg føler jeg kan gå i det jeg vil. Men er vanskelig når jeg bytter på å tenke på sjokolade, slanking, utseende og problemer. Jeg vet at ting ville forandret seg da.Det første jeg skal gjøre når jeg er fornøyd med meg selv er å søke på en jobb. siden det jeg er redd for når jeg er ute, er at folk kanskje synes jeg er litt lubben. Det er bare så dumt, for jeg vet at om jeg bare hadde trent hver dag, kutta ut sjokoladen og spist mer mat ( sunn mat) så ville jeg nådd målet mitt ganske kjapt. Men jeg eier ikke "vanlig" matlyst og sjokoladen er livet mitt.

Jeg har derfor, i noen måneder nå, vurdert fettsuging. Kan det være en løsning?

[Kosemose]

Jeg har derfor, i noen måneder nå, vurdert fettsuging. Kan det være en løsning?

Nei, jeg tviler veldig sterkt på at fettsuging er løsningen for deg. Du beskriver at du tenker at du må være veldig slank og veldig pen for å kunne søke (og for å få) jobb, osv. Det er disse tankene du trenger å jobbe med, ikke kroppen, håret og ansiktet.

Jeg tror at hvis du løser problemet ditt med fettsuging, så vil du finne et nytt fokus. Fra før har du at du blir kvalm av å se deg selv uten extensions, og at du må sminke deg mye. Hva blir det neste og når blir du fornøyd? Jeg gjetter: Aldri. Dessverre. Jeg tror du må få hjelp til å jobbe med å godta deg selv og ditt eget utseende.

Se deg rundt. Se på alle menensker som lever livene sine, som går på jobb og som stuller med sitt. Noen er "perfekte" de aller fleste er det ikke. Jeg er garantert både tykkere, styggere, mer rynkete og eldre enn deg. Likevel er jeg verdsatt på jobb fordi jeg gjør jobben min. Ikke fordi jeg er spesielt pen eller tynn. Vil du kun omgås vakre mennesker? Og vil du kun verdsettes for ditt ytre? Du har så mye mer å by på, og du har så mye mer å gi til en arbeidsgiver. Man trenger ikke være pen eller tynn for å bety noe og for å ha en verdi (skjønt jeg er sikker på at du er både pen og tynn), og det er disse tankene du burde jobbe med, istedenfor å undre på om du skal operere bort fett fra magen.

[Gjest Lebewesen93]

Nei, jeg tviler veldig sterkt på at fettsuging er løsningen for deg. Du beskriver at du tenker at du må være veldig slank og veldig pen for å kunne søke (og for å få) jobb, osv. Det er disse tankene du trenger å jobbe med, ikke kroppen, håret og ansiktet.

Jeg tror at hvis du løser problemet ditt med fettsuging, så vil du finne et nytt fokus. Fra før har du at du blir kvalm av å se deg selv uten extensions, og at du må sminke deg mye. Hva blir det neste og når blir du fornøyd? Jeg gjetter: Aldri. Dessverre. Jeg tror du må få hjelp til å jobbe med å godta deg selv og ditt eget utseende.

Se deg rundt. Se på alle menensker som lever livene sine, som går på jobb og som stuller med sitt. Noen er "perfekte" de aller fleste er det ikke. Jeg er garantert både tykkere, styggere, mer rynkete og eldre enn deg. Likevel er jeg verdsatt på jobb fordi jeg gjør jobben min. Ikke fordi jeg er spesielt pen eller tynn. Vil du kun omgås vakre mennesker? Og vil du kun verdsettes for ditt ytre? Du har så mye mer å by på, og du har så mye mer å gi til en arbeidsgiver. Man trenger ikke være pen eller tynn for å bety noe og for å ha en verdi (skjønt jeg er sikker på at du er både pen og tynn), og det er disse tankene du burde jobbe med, istedenfor å undre på om du skal operere bort fett fra magen.

Du har sikkert rett i at det er disse tankene jeg burde endre på, og kanskje ikke utseende. Men det er jo lettere, å endre utseende enn tankegang.

Og når jeg ser rundt meg, ser jeg KUN vakre mennesker. Jeg kan med hånden på hjeret si at jeg aldri har sett et stygt menneske eller tenkt noe stygt om utseende til en annen person. Det er MEG det er noe galt med, og dessverre tror jeg at alle ser det samme som det jeg ser. Om jeg blir fornøyd med kroppen, vil det andre også være okei tror jeg.

Men det virker ikke som om noen helt skjønner meg. Ikke det at jeg forventer at folk skal kunne vite alt jeg tenker og mener da

Men jeg har alltid vært sjenert, ja, men det var først etter at jeg ble opphengt i kropp, utseende og mat at jeg begynte å unngå ting som skole, gå tur når og hvor jeg ville, gå alene i butikker osv. Men så klart, det var problemer før dette også, men på en annen måte

Jeg vet bare at, når jeg er blitt fornøyd med kroppen, så SKAL jeg i det minste gjøre et forsøk på å jobbe. For jeg vet jeg kan, og det vil ikke bli noe problem bare jeg er fornøyd med meg selv. Jeg møtte opp på ungdomskolen hver dag selvom jeg gruet meg hver dag, så jeg KAN jo om jeg bare kommer i gang.

[rigelgutten]

Jeg har tenkt litt på det hvis jeg flytter inn til han jeg har møtt.Ofte når jeg har vært der på besøk har det kommet en kompis av han, jeg har fått helt panikk og har bare måttet dra. Noen ganger sender han mld og jeg drar tvert.. De må jo begynne å lure på hva som feiler meg . Jeg skiller veldig på folk. Kommer det eks en slekting venn av ham på 6o år er det ingen antydning til panikk og jeg sitter helt normalt.. Jeg er veldig redd for å bli dømt pga utseende og det er klart at en ung gutt vil legge mer merke til meg enn en gammel gubbe på 70 år.

Han har mange venner og stor familie så det vil alltids komme noen og jeg vil da sitte på nåler. Det er ikke noe ekstra rom jeg kan gå på heller. Låse seg inn på badet? Derfor har jeg mest lyst å bo alene..Kan jo ikke nekte folk å ha besøk pga min angst. Stikker jeg av hver gang vil de begynne å reagere.

[Gjest idakaroline]

Hadde første time med psykolog i går. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om det, men jeg likte det overhodet ikke. Jeg satt der, følte meg fryktelig ubekvem og redd. Da jeg kom dit, trodde jeg at jeg skulle inn på et kontor, men det viste seg at psykologen jobbet hjemmefra. Jeg tror det var det som gjorde at jeg følte meg veldig utilpass og redd. Jeg satt jo i stua hans og snakket om et par av mine problemer. Hele settingen gjorde at jeg ikke klarte å åpne meg og snakke om det som er vanskelig. Vanligvis når jeg snakker om det, triller tårene. I går var det knusk tørt. Ikke kom jeg spesielt godt overens med han heller, han minnet meg fryktelig om en slem lærer jeg hadde på barneskolen. Det var jo første gangen, kanskje det vil bli bedre, men jeg har egentlig vondt for å tro det. Jeg vil ha en annen psykolog!

[Gjest Raggy]

Du har sikkert rett i at det er disse tankene jeg burde endre på, og kanskje ikke utseende. Men det er jo lettere, å endre utseende enn tankegang.

Og når jeg ser rundt meg, ser jeg KUN vakre mennesker. Jeg kan med hånden på hjeret si at jeg aldri har sett et stygt menneske eller tenkt noe stygt om utseende til en annen person. Det er MEG det er noe galt med, og dessverre tror jeg at alle ser det samme som det jeg ser. Om jeg blir fornøyd med kroppen, vil det andre også være okei tror jeg.

Men det virker ikke som om noen helt skjønner meg. Ikke det at jeg forventer at folk skal kunne vite alt jeg tenker og mener da

Men jeg har alltid vært sjenert, ja, men det var først etter at jeg ble opphengt i kropp, utseende og mat at jeg begynte å unngå ting som skole, gå tur når og hvor jeg ville, gå alene i butikker osv. Men så klart, det var problemer før dette også, men på en annen måte

Jeg vet bare at, når jeg er blitt fornøyd med kroppen, så SKAL jeg i det minste gjøre et forsøk på å jobbe. For jeg vet jeg kan, og det vil ikke bli noe problem bare jeg er fornøyd med meg selv. Jeg møtte opp på ungdomskolen hver dag selvom jeg gruet meg hver dag, så jeg KAN jo om jeg bare kommer i gang.

Lurer litt på hva det er som gjør at du tror alle er så opptatt av å se på deg????? Folk har stort sett nok med seg selv. Du er temmelig selvopptatt og hadde hatt godt av å tenke litt på andre enn deg selv. Gjør noe hyggelig for familien din feks!

Jeg går da slett ikke rundt å tenker hvordan andre ser ut, som oftest så legger jeg egentlig ikke merke til hvordan andre ser ut. Jeg kan bli inspirert viss jeg ser folk har klær jeg liker, men legger ikke merke til hår ol av den grunn. Det eneste jeg reagerer på er viss folk lukter vondt og er møkkete.

Synes du skal tenke litt over det for du får nemlig ikke byttet ut deg selv! Deg selv skal du ha så lenge du lever så hvorfor ikke gjøre det beste ut av det!!!????

[Gjest CrazyCatlady]

Lurer litt på hva det er som gjør at du tror alle er så opptatt av å se på deg????? Folk har stort sett nok med seg selv. Du er temmelig selvopptatt og hadde hatt godt av å tenke litt på andre enn deg selv. Gjør noe hyggelig for familien din feks!

Jeg går da slett ikke rundt å tenker hvordan andre ser ut, som oftest så legger jeg egentlig ikke merke til hvordan andre ser ut. Jeg kan bli inspirert viss jeg ser folk har klær jeg liker, men legger ikke merke til hår ol av den grunn. Det eneste jeg reagerer på er viss folk lukter vondt og er møkkete.

Synes du skal tenke litt over det for du får nemlig ikke byttet ut deg selv! Deg selv skal du ha så lenge du lever så hvorfor ikke gjøre det beste ut av det!!!????

Det er jo ikke akkurat få med sosial angst som tenker på den måten.Jeg tenkte sånn selv før jeg,at alle så meg og tenkte at jeg var stygg og forferdelig osv.Det høres jo veldig selvopptatt ut,men det er absolutt ikke meningen.Man blir bare veldig opptatt av hvordan fremstår for omverdenen selv om det absolutt ikke er sikkert at den oppfatningen man selv har stemmer og man tenker gjerne utrolig negativt om seg selv.

Samtidig som en gjerne tror at "alle" andre er mye penere,vellykket og at man selv er den største taperen i verden.

Så jeg syns ikke at det du skriver er til hjelp akkurat.

Man må jobbe ganske mye for å endre tankemønstrene sine og jobbe med å bygge seg selv opp igjen,men det er mulig om man går inn for det selv.

Det hjalp meg ganske mye å faktisk skjønne at folk ikke er spesielt opptatt av andre sånn egentlig og hvis folk ser på deg så er det egentlig bare fordi man passerte hverandre.Ti sekunder etterpå har nok de fleste glemt en Jeg måtte jobbe mye med meg seg selv og fortelle meg selv om igjen og om igjen at det jeg tenkte ikke var sant eller at jeg overdrev.

[sequin]

Jeg har jobbet i butikk i dag for første gang på åtte måneder!

[Gjest Lebewesen93]

Jeg har jobbet i butikk i dag for første gang på åtte måneder!

Så bra da :D

Hvordan er det egentlig å jobbe i butikk?

[Havtorn]

Et fint tips til dere som også sliter med telefonskrekk: Skriv "saksliste" før dere ringer, med kjappe formuleringer og tydelig gang i hva dere har tenkt å snakke om. Jeg får vondt i magen bare jeg tenker på å ringe, men det hjelper på å ha noe fast å forholde seg til.

[Havtorn]

Og jeg jobber også i butikk med SA. Går egentlig helt fint, forutenom når det kommer folk som er av typen "... impress me." om man kan si det på den måten. Jeg dekker godt over at jeg egentlig er redd, og skravler i vei om det jeg selger. Klart, jeg stresser som fy når jeg kommer hjem, sitter og tenker over dagen, alt jeg kunne sagt bedre, folk som ikke virket glade osv, men det blir som regel bedre for hver dag som går!

(Og øyh Lebe.. legg deg! *fnis*)

[Gjest Lebewesen93]

Det er ikke for å være negativ, men synes dere egentlig at det er noen hjelp i å gå til psykolog? Nå har ikke jeg gått så veldig lenge, men føler bare at det ikke har noe for seg.

Men så kan jeg ikke slutte å gå dit heller, vil sikkert ikke folka hjemme sette stor pris på.

Jeg vet ikke jeg, men det er noe " feil" med alt sammen, og jeg kan ikke forklare det, men det er noe...galt på en måte. Føler det nå også, er bare noe jeg ikke helt vet.

Tror jeg er trøtt jeg

[Gjest Lebewesen93]

Et fint tips til dere som også sliter med telefonskrekk: Skriv "saksliste" før dere ringer, med kjappe formuleringer og tydelig gang i hva dere har tenkt å snakke om. Jeg får vondt i magen bare jeg tenker på å ringe, men det hjelper på å ha noe fast å forholde seg til.

Det var egentlig en god ide

Slipper man liksom å leite etter ordene og endte opp med å glemme det man egentlig skulle si osv.

Liker ikke å snakke i mobilen, Må liksom si noe fornuftig hele tiden, og det er ikke alltid så lett

Haha, har tenkt på en ting. En grei øvelse kunne vært å ringt og snakket med 1881 eller noe. Da snaker man med et annet menneske, de ser deg ikke, de får maaaange telefoner hver dag og vil glemme samtalen, kan legge på når man vil og si det man vil

[Havtorn]

Jeg ser på psykolog som en lege som forsøker å finne årsaker og løsninger på psykiske problemer. Og psykiske problemer er jo vel så viktige som fysiske. Fortsett du, må jo uansett ikke betale så fryktelig mye før du slipper å betale mer.

Og ja, å lage liste på forhånd hjelper kjempemasse! Det er som regel det jeg stresser meg mest opp for når jeg må ringe andre. Skulle laget ringetjeneste via KG, folk med SA som fikk ringe hverandre og øve på å snakke i tlf. *bilder i hodet*

[Gjest Raggy]

Det er jo ikke akkurat få med sosial angst som tenker på den måten.Jeg tenkte sånn selv før jeg,at alle så meg og tenkte at jeg var stygg og forferdelig osv.Det høres jo veldig selvopptatt ut,men det er absolutt ikke meningen.Man blir bare veldig opptatt av hvordan fremstår for omverdenen selv om det absolutt ikke er sikkert at den oppfatningen man selv har stemmer og man tenker gjerne utrolig negativt om seg selv.

Samtidig som en gjerne tror at "alle" andre er mye penere,vellykket og at man selv er den største taperen i verden.

Så jeg syns ikke at det du skriver er til hjelp akkurat.

Man må jobbe ganske mye for å endre tankemønstrene sine og jobbe med å bygge seg selv opp igjen,men det er mulig om man går inn for det selv.

Det hjalp meg ganske mye å faktisk skjønne at folk ikke er spesielt opptatt av andre sånn egentlig og hvis folk ser på deg så er det egentlig bare fordi man passerte hverandre.Ti sekunder etterpå har nok de fleste glemt en Jeg måtte jobbe mye med meg seg selv og fortelle meg selv om igjen og om igjen at det jeg tenkte ikke var sant eller at jeg overdrev.

Jo men jeg setter det på spissen for at det skal hjelpe. Du sier jo selv at det hjalp når du forsto hvordan ting er.

Jeg har sosial angst sjøl så jeg veit hvordan det er og mener at en må forsøke å hjelpe seg selv isteden for å lulle seg inn i et hysteri rundt utseende. Det er kun en egoistisk negativ spiral....

[sequin]

Så bra da :D

Hvordan er det egentlig å jobbe i butikk?

Det er egentlig koselig, men det er en butikk som moren min drev for mange år siden, og så kjøpte storesøsteren min butikken fra mamma. Så jeg føler meg litt "hjemme" der og derfor blir det nok ganske koselig :gjeiper:

De gangene jeg har jobbet i andre butikker har det ikke vært bra, og jeg kunne ikke tenkt meg å jobbe i noen andre butikker egentlig.