Opprette tråd for oss som sliter med sosial angst

[AnonymBruker]

Nå er det litt over en uke til jeg skal begynne i gruppeterapi. Både gruer og gleder meg. Noen som har vært med på det før som kunne tenke seg å fortelle litt om det?

Jeg har kjempegod erfaring med gruppeterapi! Etter relativt kort tid, merket jeg bedring, og nå har jeg det bedre enn på veldig lenge :D Skjønner at du gruer deg litt også, men tenk at dette er begynnelsen på veien tilbake til det gode liv Lykke til!

[Gjest uAnonymBruker]

Fikk svar på søknaden om å bli ufør i dag, og jeg fikk ja så da er jeg visst varig ufør. Syns det er helt grusomt, nå er jeg virkelig gitt opp liksom, ikke noe mere å gjøre for meg, bare pensjoner meg fra verden i en alder av 25 liksom.

Hadde visst egentlig håpet på et avslag

[sequin]

Fikk svar på søknaden om å bli ufør i dag, og jeg fikk ja så da er jeg visst varig ufør. Syns det er helt grusomt, nå er jeg virkelig gitt opp liksom, ikke noe mere å gjøre for meg, bare pensjoner meg fra verden i en alder av 25 liksom.

Hadde visst egentlig håpet på et avslag

Wow det må være veldig merkelig å få den følelsen.. Ting kan jo forandre seg etterhvert da

[Gjest uAnonymBruker]

Wow det må være veldig merkelig å få den følelsen.. Ting kan jo forandre seg etterhvert da

Ja det er jo det de sier, at varig ikke betyr for alltid. Men nå har jeg liksom papirer på at meg er det ikke noe håp for, og det gjør skikkelig vondt

Men takk for klemmen, klemmer er alltid gode selv om de kommer via "den store spindelwebben" som bestemoren min tror det heter

[sequin]

Ja det er jo det de sier, at varig ikke betyr for alltid. Men nå har jeg liksom papirer på at meg er det ikke noe håp for, og det gjør skikkelig vondt

Men takk for klemmen, klemmer er alltid gode selv om de kommer via "den store spindelwebben" som bestemoren min tror det heter

Ja, det skjønner jeg, kanskje det er akkuratt dette du trenger for å begynne på nytt igjen en gang? Det kan jo være et håp?

Værsågod du haha spindelwebben, det var gøy! hah

Skal til NAV for første gang i morgen jeg, guuudameien, det gruer jeg meg til

[Gjest uAnonymBruker]

Ja, det skjønner jeg, kanskje det er akkuratt dette du trenger for å begynne på nytt igjen en gang? Det kan jo være et håp?

Værsågod du haha spindelwebben, det var gøy! hah

Skal til NAV for første gang i morgen jeg, guuudameien, det gruer jeg meg til

Ja jeg må jo bare ta det som en mulighet til å kunne bruke så mye tid som mulig på å bli frisk uten å måtte gjøre det i andres tempo. Skal være takknemlig og se positivt på det i morgen, men i kveld skal jeg bare spise is, furte og være lei meg, så blir jeg ferdig med det:)

Nav har aldri vært noe problem for meg, de har bare vært snille og hjelpsomme hele veien. Skal krysse fingrene for at opplevelsen din med dem blir like god som min har vært:)

[Gjest otrivin]

Joda, men trodde dette var en tråd for sosial angst, beklager at jeg misforstod..

Jeg prøvde bare å poengtere at siden noen her har gitt opp, så at DET går an å bli helt frisk selvom man har både sosial angst og angst som er langt verre men man må jobbe for det selv. Beklager for at jeg prøvde. Forstår nå hvorfor mamma hatet meg da jeg hadde angst. Dere vil jo ikke hjelpes

[Nio]

Jeg prøvde bare å poengtere at siden noen her har gitt opp, så at DET går an å bli helt frisk selvom man har både sosial angst og angst som er langt verre men man må jobbe for det selv. Beklager for at jeg prøvde. Forstår nå hvorfor mamma hatet meg da jeg hadde angst. Dere vil jo ikke hjelpes

Åja, okei da forstår jeg

Jeg har prøvd å få hjelp (og å hjelpe meg selv) i flere år, men alle har til slutt gitt opp når ingenting funker. Sist gang jeg prøvde å få hjelp ville ingen hjelpe og da ga jeg opp jeg også.

[Gjest otrivin]

Åja, okei da forstår jeg

Jeg har prøvd å få hjelp (og å hjelpe meg selv) i flere år, men alle har til slutt gitt opp når ingenting funker. Sist gang jeg prøvde å få hjelp ville ingen hjelpe og da ga jeg opp jeg også.

Det skjønner jeg, jeg hadde angst i 12 år, så har vært borti det meste. En psykolog som mente det beste var å forestille meg at det var en rosa elefant på brystet mitt med pusting (?), en psykiater som mente alt kunne kureres med vival (det kurerer ingenting, man blir bare avhengig og problemene blir større), en GAL tankefeltterapeut som egentlig gjorde alt verre (?), en psykolog som var REDD meg ogsåvidere ogsåvidere. Så det var ikke lett for meg, det var ikke det jeg mente heller.

Men ja, jeg skal ikke bosse denne tråden med råd eller noe, men HVIS noen har lyst til å snakke med meg eller noe, så kan dere sende en melding. Jeg kan skryte på meg at jeg har "kurert" en stk for sosial angst. Haha. Hobbypsykolog?

Neida, men ja, liker å snakke om det, for jeg kjenner liksom ingen som relaterer seg til noen av mine problemer.....

[AnonymBruker]

Dere som har sosial angst, jobber dere eller hva gjør dere? Bare litt nysgjerrig.

[AnonymBruker]

Dere som har sosial angst, jobber dere eller hva gjør dere? Bare litt nysgjerrig.

Har aldri klart å holde på en jobb, så nå er jeg i praksis med nav de dagene jeg får det til. Skulle egentlig begynne på skole igjen men det gikk ikke.

[AnonymBruker]

Dere som har sosial angst, jobber dere eller hva gjør dere? Bare litt nysgjerrig.

Student.

[AnonymBruker]

Dere som har sosial angst, jobber dere eller hva gjør dere? Bare litt nysgjerrig.

Jeg studerer og jobber litt i tillegg. Studier går greit, siden jeg jobber veldig selvstendig og slipper gruppearbeid og den type ting. Har en spesial avtale med lærerene mine om akkurat det der. Å jobbe i butikk er vanvittig tøft siden man møter så mange forskjellige mennesker hver eneste dag, men jeg begynt å "ta på meg en maske" før jeg går på jobb. Slik kommer jeg igjennom arbeidsdagen på en helt ok måte. Det hender at jeg får sammenbrudd etter arbeidstid, noe jeg ikke vil påstå er så rart. Jeg går å spenner meg, er redd, engstelig og slikt bak den maska hele tiden. Heldigvis er jeg til behandling, så det går fremover så smått. Det har vært en lang vei å gå, så jeg er virkelig stolt av meg selv som har fått til det jeg har klart!

[AnonymBruker]

Jeg studerer og jobber litt i tillegg. Studier går greit, siden jeg jobber veldig selvstendig og slipper gruppearbeid og den type ting. Har en spesial avtale med lærerene mine om akkurat det der. Å jobbe i butikk er vanvittig tøft siden man møter så mange forskjellige mennesker hver eneste dag, men jeg begynt å "ta på meg en maske" før jeg går på jobb. Slik kommer jeg igjennom arbeidsdagen på en helt ok måte. Det hender at jeg får sammenbrudd etter arbeidstid, noe jeg ikke vil påstå er så rart. Jeg går å spenner meg, er redd, engstelig og slikt bak den maska hele tiden. Heldigvis er jeg til behandling, så det går fremover så smått. Det har vært en lang vei å gå, så jeg er virkelig stolt av meg selv som har fått til det jeg har klart!

At en med sosial angst i det hele tatt klarer å jobbe i butikk, er kjempe bra synes jeg. Du burde være stolt at du kommer deg igjnnom en arbeidsdag. Kan ikke være lett det.

[sequin]

Ja jeg må jo bare ta det som en mulighet til å kunne bruke så mye tid som mulig på å bli frisk uten å måtte gjøre det i andres tempo. Skal være takknemlig og se positivt på det i morgen, men i kveld skal jeg bare spise is, furte og være lei meg, så blir jeg ferdig med det:)

Nav har aldri vært noe problem for meg, de har bare vært snille og hjelpsomme hele veien. Skal krysse fingrene for at opplevelsen din med dem blir like god som min har vært:)

er det litt bedre nå eller?

Nav gikk forresten helt greit, veldig rart, men det gikk greit

[sequin]

Dere som har sosial angst, jobber dere eller hva gjør dere? Bare litt nysgjerrig.

Jeg har jobbet imange forskjellige butikker og som servitør, men det går bare ikke. Så nå jobber jeg i eget firma hjemmefra og studerer selv.

[AnonymBruker]

At en med sosial angst i det hele tatt klarer å jobbe i butikk, er kjempe bra synes jeg. Du burde være stolt at du kommer deg igjnnom en arbeidsdag. Kan ikke være lett det.

Nei, det er overhodet ikke lett. Bare ved tanken på å skulle jobbe, gjør meg direkte kvalm og uvel. Heldigvis for maska, sier nå jeg. Uten den hadde jeg overhodet ikke klart meg noen steder. Jeg har jobbet i bortimot to måneder nå og hittil har det vært helt ok. Håper som sagt at det vil fortsette slik!

[Gjest uAnonymBruker]

er det litt bedre nå eller?

Nav gikk forresten helt greit, veldig rart, men det gikk greit

Du er så god

Ja det går mye bedre nå, har begynt å titte på muligheter for en måneds innleggelse, gruppeterapier, alternative terapimuligheter som musikkterapi og jeg er på let etter en fast psykolog igjen.

Jeg har ingen planer om å være evig ufør så her skal det jobbes

Bra det gikk fint med Nav, er alltid merkelig når man står i en ny situasjon hvor man er usikker på hva som skal skje:)

[Gjest Lebewesen93]

Hvordan fikk dere jobb, og når klarte dere det ? Jeg begynner liksom å bli "gammel" vil jo etter vært flytte for meg selv og det der. Går jo ikke uten en inntekt men virker så umulig at jeg en dag får det til. Trudde det skulle bli bedre etter at jeg begynte hos en psykolog, men synes ting har blitt litt verre på en måte. Har på en måte gått opp for meg at jeg har et problem som ikke går over av seg selv for å si det sånn. Tenkte ikke på det som et veldig stort problem før, var bare sånn. Og tenkte at selvfølgelig ordner alt sammen seg snart. Men har begynt å bli litt usikker. Begynte på lappen for litt siden, gikk ganske greit, kjørelæreren var grei og sånt, men var alikevel slitsomt å grue seg til hver time fordi jeg var redd for å gjøre feil og drite meg ut. Sist time gikk litt dårlig da jeg var veldig urolig så åh, vil ikke vise meg der i gjen. Har måtte avbestille to timer. Jeg gir så utrulig lett opp. Synes ikke det er så greit å snakke med psykologen heller, jeg klarer bare ikke å være meg selv. Blir bare så "falsk" og rar. Skal snart snakke med en annen psykolog-fyr å gruer meg noe så voldsomt.

Ja, går det egentlig an å bli heeelt "frisk" ? Eller vil vi alltid "vite" hva alle andre tenker ? Det hjelper ikke at jeg en sånn person som bare ikke blir likt. Seriøst, er ikke bare noe jeg sier. Folk liker meg ikke.

Og hvordan er psykologtimene deres ? Synes det er så rart jeg, på en måte. Virker så falskt og tilgjort på en måte ? ; p

Litt "gammel" tråd men, tenkte at det ikke kunne skade om den kom opp igjen

[AnonymBruker]

Jeg prøver å bare være meg selv mest mulig i psykolog timene.