Berg- og dalbaneturen, sorg og glede hånd i hånd.

[pusilus]

7 timer siden, dreia skrev:

Innom med ein lang, god

Takk 

[pusilus]

En tin er sikkert og visst, selv om jeg er våken på nettene i år som i fjor og året før disse nettene, så er det ti ganger bedre å ha minstesøster på utsiden enn på innsiden. Det er slitsomt å ikke få søvnen sin, men det å slippe angstanfallet som var i fjor- er godt. 

Det å bli nedspydd av en tufs minstesøster er liksom helt greit. 

[Gjest Blondie65]

Masse store følelser - bokstavelig talt sorg og glede når samme årstid inneholder både død og fødsel.

Årsdager og høytidsdager er de verste som finnes når det gjelder sorg.

[pusilus]

Mange store følelser ja, natten her for to år siden husker jeg som om. Det skulle vært i går. Stjernene, månen, morgengry og måkene. Dyp fryste druer, har nesten ikke spist druer på to år. Jordmoren som var så bister, som gjorde det hele enda vanskeligere, som ikke var til stede. Jeg lå der for å føde, jeg ville ikke, samtidig lengtet jeg etter skatten min. Jeg skulle få se hvem hun var, hvem hun lignet på. Den søte lille nesen, de bitte små fingrene og tærne. Bitte små. Jeg satt her om dagen og tittet i minneboken fra sykehuset, og da slo det meg når jeg så på et svart-hvitt bilde. Minstesøster og stjerneskatten, de er så utrolig lik. Jeg ser det på de første bildene av minste, men jeg hadde glemt det litt siden vi enda ikke har noen bilder av minsten i rammer. Fotavtrykkene fra sykehuset, da jeg strøk over dem kunne jeg ikke tenke på annet enn at skatten sin hud hadde vært på det papiret. Den nydelige lille vennen. Jeg følte meg nære. 

Og Stjerneskatten er så lik Lita når lita sover. Utrolig lik, noe med trekket over øynene. 

Den kjærligheten og stoltheten som grep meg da jeg fikk den lille kroppen på brystet, hjertet svulmet. 

 

Lille stjerneskatten, alltid i våre hjerter. Kjærligheten til deg vil aldri blekne, ikke til søstrene dine heller. 

Storesøster så god, inkluderende og omtenksom. Hun savner deg også mer enn et hjerte kan forstå. Hun gråter både titt og ofte fordi hun ikke ville at mellomsøsteren skulle dø, hun ville jo leke med henne og bli kjent med henne. Gi kos og klem. 

[Synne-Marie]

[Småkjekset]

[pusilus]

Dagene går, livet fyker avgårde. Ikke mange som husket dagen, en håndfull kanskje utenom besteforeldrene. Det inkluderte to andre mødre som også har mistet en av sine kjæreste. 

Livet fyker videre, men vi glemmer ikke. Vi hadde en fin markering, vi fire på kirkegården. Det ble muffins på Lita der, og is og muffins her hjemme. Minstesøster fikk muffin hun også, men det sier vi ikke til noen, det var jo tross alt bursdag. 

 

 

Hverdagen, dagen etter var minstesøster og jeg på besøk i barnehagen. Vi besøker fremdeles et par ganger i uken til hun er klar til å begynne, hun spiser for dårlig på dagtid til å være der lenge alene. Puppeguri er hun. Det er to toåringer på avdelingen hennes, det synes jeg er vanskelig. Jeg vet hun kommer til å trives, i dag var hun "alene" med de andre barna og to ansatte mens jeg satt på kjøkkenet og hørte på. Vi jobber med spisingen, og venter i spenning. 

[Tussi!]

Hei Pusilus, 

Takk for sist Vet ikke når sist jeg var her inne og skrev, men sikkert 4 år siden i alle fall. Men jeg husker jo noen navn når jeg så gjennom mine favoritter  

 

Så trist å lese om den vanskelig tiden du har vært gjennom. 

Klem

[pusilus]

2 timer siden, Tussi! skrev:

Hei Pusilus, 

Takk for sist Vet ikke når sist jeg var her inne og skrev, men sikkert 4 år siden i alle fall. Men jeg husker jo noen navn når jeg så gjennom mine favoritter  

 

Så trist å lese om den vanskelig tiden du har vært gjennom. 

Klem

Hei tussi, så koselig å se deg  

Håper alt er vel med deg og dine  

Det har vært tøffe tak ja, men vi har hverandre og mange gode gamle og nye fine vi har blitt kjent med som har gjort tiden lettere for oss. Gode venner som stiller opp er fantastisk, andre i samme situasjon er godt for å lufte tanker og få bekreftelse på at man ikke er et utskudd. 

Har ei av de som jobbet på litas avd da mellomsøster døde som har vært så utrolig god med oss, holdt et ekstra øye åpent for henne også så lenge hun jobbet i bhg, hun vet selv hvordan det er å miste et barn. Hun har vært så verdifull for oss, og er fremdeles det selv om hun ikke jobber der lenger. Traff henne på butikken i dag, så omtenksom  Hun mistet sitt barn for over 30 år siden, et hav av erfaring på sorg og et bevis på at livet kan være godt selv om savnet alltid er der. 

 

Jeg er heldig, jeg har fått tre flotte jenter og en liten isrose før alle de tre  Dessverre så er det bare to jeg kan klemme og kose på, men jeg elsker de like mye alle fire. 

[Gjest Blondie65]

Jeg lærte utrolig mye da min bestemor var syk. I tillegg til å være gammel, fikk hun kreft og lå for døden. Men hun var ikke bekymret for seg selv. Nei, hennes barn (min forelder) fikk også kreft. Det eneste hun spurte om hver gang vi besøkte henne var: hvordan går det med NN, vet de mer vil h*n leve?

Hun døde, i en alder av 90+, og hennes barn døde et år senere. Heldigvis klarte vi å skåne henne for den grusomme beskjeden om at hennes barn også var dødssyk.

Jeg var i tyveårene og husker at jeg tenkte: det spiller ingen rolle om mor er 25 eller 95: det er vondt og unaturlig for en mor å se sitt barn dø. Det er den livserfaringer jeg har lært meg om forholdet mellom mor og barn.

Jeg har også sett på nært hold venner som har mistet sine ufødte og nyfødte. Det er ikke noe man kommer over. Det er noe man lærer å leve med i større eller mindre grad. Vi rundt blir noen klønete klovner som forstår lite eller ingenting av det dere går gjennom og hvor vondt temaet er. 

 til alle med englebarn generelt, og deg Puslius spesielt.

[pusilus]

Den 14. september 2016 at 21.28, Blondie65 skrev:

Jeg lærte utrolig mye da min bestemor var syk. I tillegg til å være gammel, fikk hun kreft og lå for døden. Men hun var ikke bekymret for seg selv. Nei, hennes barn (min forelder) fikk også kreft. Det eneste hun spurte om hver gang vi besøkte henne var: hvordan går det med NN, vet de mer vil h*n leve?

Hun døde, i en alder av 90+, og hennes barn døde et år senere. Heldigvis klarte vi å skåne henne for den grusomme beskjeden om at hennes barn også var dødssyk.

Jeg var i tyveårene og husker at jeg tenkte: det spiller ingen rolle om mor er 25 eller 95: det er vondt og unaturlig for en mor å se sitt barn dø. Det er den livserfaringer jeg har lært meg om forholdet mellom mor og barn.

Jeg har også sett på nært hold venner som har mistet sine ufødte og nyfødte. Det er ikke noe man kommer over. Det er noe man lærer å leve med i større eller mindre grad. Vi rundt blir noen klønete klovner som forstår lite eller ingenting av det dere går gjennom og hvor vondt temaet er. 

 til alle med englebarn generelt, og deg Puslius spesielt.

takk for velreflekterte ord som alltid kloke Blondie  

 

[pusilus]

Her er vi i dag. 

En gledens dag, minsta er ett år. For to pr siden turde jeg ikke en gang drømme om en slik dag.

Så mye som har skjedd det siste året, så mye du har lært deg. Du er stadig den blide, humørfylte kosejenten vår. Puppen er fremdeles nr en, du lar aldri en sjanse gå i fra deg. Du er en liten luring og har humor i fleng, du elsker sang/musikk og dans, du elsker å disse og gå på tur i bæresjal, du elsker mamma-kos, pappa-kos og Lita-kos. Lita er ditt store idol og hun elsker deg like mye tilbake. Du elsker småstein og tittitt Bø, hviner i fryd og ler så hjertelig. Du, som din søster kan erobre verden med storm, bli akkurat hva dere ønsker. Drøm stort og jobb mot det, men husk å alltid vær en god venn. 

Elsker deg til månen og tilbake igjen

[Mayami]

 Forsinket hurra for minstesøster! Høres herlig ut! 

[pusilus]

På 27.9.2016 den 14.22, Mayami skrev:

 Forsinket hurra for minstesøster! Høres herlig ut! 

Takk  

 

[pusilus]

Oh boy, tiden flyr. Lita har sitt første overnattingsbesøk i kveld/natt.  Det tar på flere enn en liten 4-års gammel kropp å ha besøk av ei på 6 år. Det var ikke noen som skulle få komme på overnatting noen gang igjen, sa den slitne jenta 30 min før hun sovnet 22.30.. Hun har alltid hatt vanskelig for å sovne og i dag ikke noe untak. Gjesten sovnet en liten time før min frøken. 

De startet på samme rom, men etterhvert som de ble trøttere kom uenighetene flygende. Så til slutt ble det hvert sitt rom, en ville ha det lyst med lydbok (lita) og den andre får ikke sove hvis det ikke er mørkt og stille.. Godt vi har gjesterom og det var ny-oppredd sier jeg bare. 

Har noen noen gode innsovningstips å komme med tar jeg i mot med åpne armer, vi har prøvd det meste.. det går ikke å legge henne på vårt rom, da er det ingen som får sove og søsteren blir vekket.... 

[pusilus]

Nå er det snart tre uker siden jeg var på graven til mellomsøster, liker ikke når det går så lang tid. Jeg blir så urolig i kroppen av det, selv om regnet styrter så liker jeg å ha det fint der. Sist var det minstesøster, foreldrene mine og jeg som var der, og da ble det ny lyng og friske roser som sikkert er visne og slengt omkring nå   

Håper jeg får tatt meg en tur i morgen. 

[FrkRose]

Ønsker dere en god og fredelig jul. Klem. 

 

[Småkjekset]

God jul

[pusilus]

Julen,  høytiden, nyttår. Jeg ser det levende for meg toåringen min -midt mellom de to jeg har her. Det er så vondt, høytidene gjør det ekstra synlig. Bildene jeg tok av mine to på nyttårsaften, de stod så fint- akkurat nok plass mellom dem til mellomsøsteren som ikke er her. Klumpen i magen vokste og sprengte seg plass. Jeg er dårlig på å ta bilder av dem sammen ellers i året, fordi det er vondt å se den vi mangler i tomrommet rundt dem. Men nå i høytiden og alle selskapene er det"obligatorisk" å ta bilder, og fordi de "andre" gjør det så gjør jeg det også. 

 

Farmoren;" 0åååh se da- tripp trapp tresko, kusinene aaaah. Tre fine jenter vi har, ikke sant farfar". 

hjertet mitt får et nytt skår hver gang. De skulle vært fire kusiner. De to midterste skulle vært som tuppen og lillemor, kusiner, 6 uker mellom dem. 

Det er sårt, at hun overskygger mellomsøster som ikke er her. Ja jeg er glad i henne, hun er en herlig toåring. Ikke noe med det, men vårt tap blir så ekstra synlig. 

Ekstra takknemlig for de to fine jeg har her som beriker livet vårt. 

Tenk, nå er vi inne i det tredje året- to år og fire og en halv måned ville hun vært nå. 

[dreia]