Berg- og dalbaneturen, sorg og glede hånd i hånd.

[dreia]

[honning]

Innom med en stor klem  

[pusilus]

Å leve med de kortene man har fått utdelt. 

Man har to valg

1. Legge seg ned og bli nede

2. Gjøre det beste utav det

 

Det beste er godt nok, er man trøtt, sliten og lei av å holde hodet over vann så har man lov å synke ned litt.  Noen dager så hjelper det med et tomt påklistret smil, ikke alltid det ser ut som et smil en gang, man får mange smil tilbake og da begynner det å bli mening bak ens eget også. 

Ja vi savner mellomsøster så det river og sliter i oss til tider, men vi koser oss med de to vi har her også. Jeg har sittet oppe med urolig minstesøster på natten nå og holdt henne mens hun sutret og slet med søvnen. Jeg kunne vært oppgitt og lei, bedt kjære ta henne, men nei - jeg koste meg med vekten av kroppen hennes og den rolige tunge pusten som etterhvert kom. Hun puster og lever, hun er et mirakel. 

 

[Småkjekset]

[pusilus]

Mars er endometriose måneden, og for en inngang til den måneden. Jeg har har hatt den vondeste syklusen på så lenge jeg kan huske, det må være før opr. i 2010. 

[dreia]

Eg merker eg tenker ekstra på deg og mellomstesøster nå om dagane. Eg nærmar meg den tida då mellomstesøster døydde i magen din, og eg kjenner eg går og kjenner ekstra etter liv om dagen. (Heldigvis er minstebror ein skikkelig sprellemann for tida, det hjelper på!) Så langt ut i graviditeten - det hadde vore så fryktelig om det verste skulle skje så seint! Eg klarer ikkje eingong å forestilla meg korleis du hadde det for 1,5 år sidan, korleis du hadde det i graviditeten med minstesøster og (til ei viss grad) fremdeles har det!

Huff, håper syklusane dine blir bedre framover. Går du fremdeles på "endo-diett"?

Endret 2. mars 2016 av dreia

[pusilus]

Dreia, endo-dietten er det dårlig med nå, så det må jeg skjerpe meg med.. 

 

Det var nervepirrende uker uke 26-29, selv om hele svangerskapet var skummelt. Har jo blitt kjent med så mange som har mistet på ulike måter så  var aldri sikker før vi satt i bilen på vei hjem etter minstesøster var født. 

Håper tankene letter litt for deg, men vet at man tenker mer på ting når man kjenner noen som har vært gjennom en slik opplevelse. 

[Mayami]

Innom med en liten til deg! Håper du slipper en sånn syklus igjen på en stund.. Synes det er ille nok uten endo til tider! Kjenner så godt igjen det du sier om å holde minstesøster og glede seg over det (til tross for søvnproblem og andre utfordringer). Klart hun er et mirakel! Jeg har det også sånn med vesla her, selv om jeg ikke har vært gjennom en brøkdel av det du har. Vi strevde med å få henne hit, og nå som hun er her blir de andre utfordringene litt greiere å håndtere. Tenk at vi har laget disse vidundrene!  Ha en fin dag, Pusilus! 

[pusilus]

Ja huff, må komme meg til legen og evt få en henvisning. Det er bare så kjedelig at eksperten på endo på mitt sykehus er pensjonert nå  Jeg må også ta meg sammen når det gjelder mat, men overskuddet er ikke helt der nå. 

 

Vi er heldig som har de små vidunderene våre ja  Når utfordringene står i kø med en 3,5 åring som vil bestemme alt selv er det ikke alltid like lett for oss foreldre å telle til ti, men jeg glemmer aldri å si at jeg er veldig glad i henne uansett hvor uenig vi har vært gjennom dagen.

 

Det er kun fem år siden jeg aldri i verden trodde jeg skulle bli utøvende mor, og etter det er det enda tre som har fylt mitt hjerte. Totalt 8 medisinerte sykluser, 7 innsett og 5 positive tester senere så har jeg to sovende barn i hus, en isrose på minnelunden der vi bodde før og mellomsøster på kirkegården her vi bor. 

 

Det er mange der ute, alt for mange som har gått samme veien som meg. Mange jeg er glad for jeg jeg har blitt kjent med når livet ble slik det ble, som har holdt meg oppe, vært der for meg når jeg har vært nede selv om de selv har vært midt oppe i det. Kanskje de har hatt en god dag på mine værste dager, og jeg har en god dag på deres værste. 

Flere av dem har gått veien før meg, godt å se at man kunne le, leve og nyte noe igjen. Godt å vite at sakte men sikkert kommer man tilbake til hverdagen, selv med den nye bagasjen. Til slutt så kommer de vondeste av de vonde dagene sjeldnere og i stedet for bitterhet så har jeg blitt fylt med mer kjærlighet, jeg er heldig som har fått kjenne på den store kjærligheten fire ganger. 

Så klart jeg skulle ønske å ha alle her, men slik ble det ikke. Jeg bærer de to som ikke fikk bli i hjertet for alltid. 

 

Endret 5. mars 2016 av pusilus

[Mayami]

Så fint du skriver! 🌸

[pusilus]

Takk mayami  

 

Det er rart å tenke på at hvis alt hadde gått bra første gang, så hadde jeg hatt en som skulle startet siste år i bhg til høsten. Men da hadde vi nok ikke hatt storesøster, eller faktisk så hadde vi kanskje det. Hadde egget hennes overlevd tining etter noen år i fryseren? Det er mange hvis om atte spørsmål jeg har lært meg å ikke tenke på, i alle fall ikle i hverdagen, vi har det vi har og er takknemlig for de to små solstrålene våre.

Minstesøster er en så fornøyd, tålmodig kosejente - griner kun når hun er trøtt og blir piller på for mye av Lita. 

Da blir lita forferdet og holder hendene for ørene og sier "mamma ho skrik", en uvant lyd for oss alle det, men godt at hun kan si fra. 

 

Det merkes at lita begynner å bli stor jente, hun kan og vet så mye at jeg flommer over av stolthet. 

[pusilus]

Minste har rukket å bli 8 mnd, klapper søte, leker "titte" (høres ut som hun sier det for titt-hei), sier mam-ma, bap-pa, og rister på hodet når det er noe hun ikke vil. Sitter fjellstøtt på gulvet, ruller som en helt og roterer som bare det. Hun er en mester på å skyve seg bakover og blir litt frustrert. Hun er en bedagelig jente og kan godt legge seg på magen for å hvile når hun leker. Hun er flink å kose seg alene med lekene sine mens jeg holder på med småting, men aller best liker hun å være der det skjer. 

Hun jabber for harde livet og synger når vi andre synger, dvs når vi har pauser. Hun elsker Lita, hun blir strålende glad når hun kommer hjem fra bhg, men sier fremdeles klart og tydelig fra når det blir for mye nærhet og pilling fra søsteren. 

Jeg smelter når denne jenta våkner fra duppen sin og enten ler eller sier mam-ma? med lystig stemme, mammahjertet blir ømt da   Hun er en kosejente, elsker å bli bært i sjal- søsteren også elsker sjal og mammakos. I helgen sovnet lita på ryggen min  Utslitt og slet med å roe seg, vi var på hotell og jeg hadde jentene alene. Da hun rampet og vekket minsten, da så jeg ikke annen løsning enn å knytte eldst på meg og yngst i vognen og ta turen i den delvis øde parkeringskjelleren. Mamma og sjal 1, lita 0. 

Vi har begynt på babymassasje, og det er tydeligvis godt, men hun er også nysgjerrig på det som foregår rundt. 

 

 

 

[dreia]

Så koselig med oppdatering. Jentene dine høyrest heilt fantastiske ut!

[Nótt]

Så utrolig koselig å lese om hvordan dere har det.

[Småkjekset]

Høres herlig ut

[Mayami]

Så koselig oppdatering!  Jentene høres helt fantastiske ut! (Godt å lese også at det ikke bare er lille som ramper så mye at man må ty til drastiske tiltak av og til...!) Håper det går fint med deg!

[Synne-Marie]

Koselig oppdatering 

[pusilus]

De er herlig tross utfordringer, men er man fire år så er man det, og uansett hvor sinna og sur man er på mamma så er det hun som er best når det har kommet et stykke.

Minsten, hun har begynt å bli mer skeptisk til andre voksne, og da er mamma definitivt best, og sjal er da en trygg plass og mest avlastende for mine armer. 

 

Lita er omtenksom, hun spør om å få gå på kirkegården for å passe blomstene og for å hilse på mellomsøster og oldefar, synger for dem gjør hun også. 

Sist vi var på kirkegården plukket hun tusenfryd for å legge på en grav som ikke hadde bed, og så satt hun seg ned på huk og begynte å synge og stryke litt på graven.. 

 

[Gjest Blondie65]

Å, unger altså. De er så utrolig herlige når de viser vei i sin åpenhet der vi voksne sliter i sorgen. Noen jeg kjenner feirer bursdag på en barnegrav hvert år. Og på samme vis er det barnets åpenhet og selvfølgelig inkludering av den avdøde som letter trykket på noe som også er en trist periode for et barn som døde den dagen det ble født. 

 

[pusilus]

1 time siden, Blondie65 skrev:

Å, unger altså. De er så utrolig herlige når de viser vei i sin åpenhet der vi voksne sliter i sorgen. Noen jeg kjenner feirer bursdag på en barnegrav hvert år. Og på samme vis er det barnets åpenhet og selvfølgelig inkludering av den avdøde som letter trykket på noe som også er en trist periode for et barn som døde den dagen det ble født. 

 

Hun er god, veldig inkluderende og åpen. Det er godt. Hun snakker mye om henne i barnehagen med to av de ansatte der, det er godt de ikke avfeier henne og begynner å snakke om andre ting. 

Vi feiret bursdagen til mellomsøster på graven i fjor, med blomster, ballonger og ny pynt. På vei hjem bestemte lita at vi skulle bake muffins, fordi bursdag er bursdag. Og vi pleier å ha muffins da. Det er noe vi følger opp i år til toårsdagen, muffins med gul glasur og sommerfugler på.