Berg- og dalbaneturen, sorg og glede hånd i hånd.

[pusilus]

Det kommer til å bli mange merkedager fremover, men det blir lettere å takle dem etterhvert. Jeg gikk lenge og ventet på at alt skulle bli bra igjen, det gikk en stund før jeg skjønte at det jeg egentlig ville var at alt skulle bli som før. Det tok enda lengre tid å akseptere at det ikke kunne bli som før, det måtte bli på en annen måte, men at det nok også skulle nok bli bra.

Men du skal ikke bekymre deg for hvordan det skal bli senere. Lev nå. Lev ut sorgen og smerten selv om du ikke tror du skal bære det. Snakk og snakk om det til du er ferdig og tom. Ikke la sorgen gnage seg fast i deg. La den renne fritt.

Vi hadde vår merkedag i går. Et år siden vi spredde asken etter veslejenta og slapp henne ut i vinden. Det blåser mye her ute på kysten og hver lille vindpust kjennes som en hilsen Jeg brukte mye energi på å lage avskjedsfest for henne, og det hjalp meg, selv om det også var grusomt. Ingen forelder skal være nødt til å bisette ungen sin.

Jeg tenker masse på deg og sender varme tanker

Synne Marie, så fin avskjed dere hadde med veslejenta *rørt* Og ikke minst at dere har en hilsen i hvert vindpust

Takk for fine, trøstende ord.

Jeg vet jeg vil ha det som før lillesøster døde i magen, men vet også at det ikke går, at ikke noe blir som før, at jeg ikke blir som før selv om jeg er den samme. Jeg vet også at jeg klarer å komme meg helskinnet gjennom dette til slutt, jeg har styrken til det, så pass godt kjenner jeg meg selv. Jeg lar meg selv sørge og fasit på hvor lenge sorgen sitter finnes ikke, alle sørger ulikt pga bakgrunn og hendelser tidligere i livet, ingen kan fortelle noen at de ikke sørger "rett"

JM sa i dag at jeg ikke skulle nekte meg selv å sørge, men samtidig passe på at depresjonen ikke skulle komme å ta meg (eller kjære). Være ute blant folk når jeg orket, med de jeg orket å være med.

Med forklaringen til jordmor fikk jeg endelig den indre roen på at hverken jeg eller noen andre kunne ha gjort noe som helst annerledes for lillesøster, dette var noe som skjedde før hun ble et foster. Ikke de siste ukene hun levde. Nå skal jeg klare å la vær å gruble på hvis , om, atte, det var ikke noe noen kunne ha gjort. Trist er jeg, sorgen kommer til å være her og urettferdig er det, men jeg skal ikke lengre bebreide meg selv for at det skjedde. Det blir godt å slippe. Vi har et svar på hvorfor det skjedde, sånn sett er vi heldig for mange får ikke det svaret. Vi fikk det ikke med isrosen, det er fremdeles litt vanskelig , spesielt nå. Det blir lettere det også jeg vet.

Jeg griner når jeg trenger det, i dag gjemte jeg meg idog i bilen på parkeringsplassen etter en tur på det lokale kjøpesenteret med litt for mange kjente. Det blir bedre det også selv om jeg ikke taklet det i dag.

Jeg innså i dag at jeg ønsker meg tilbake til alt nettverket jeg hadde da isrosen forsvant, men igjen vet jeg at verden ikke ser sånn ut i dag som den var da. Jeg bor ikke der, det er flere som har flyttet og det er rett og slett ikke som før der heller. Jeg vet mine venner er der for meg uansett, uansett hvor de bor og hvor lenge siden det er jeg har sett dem.

Ikke minst har vi fått verdens herligste rampejente siden isrosen forlot oss, som får oss til å grine av latter selv oppi den vondeste sorgen av de alle. Den beste toåringen av alle, sjarmisen vår som får selv den biske, barnehageansatte som er lei av jobben sin til å smile når hun dukker opp, lurer seg inn i hjertene til alle hun treffer.

Sorgen over lillesøster kommer til å være med oss og høsten blir tøff, men Vi kommer oss gjennom det!

[pusilus]

Jeg har fått klarsignal for å trene litt mer enn bare gå tur, det vet jeg blir bra for sjelen min Starte rolig, sånn at jeg ikke treffer bakken i rakettfart. Fikk grei beskjed av JM, skulle nesten tro at hun har kjent meg hele livet og ikle bare siden februar

[*Joyce*]

:cry: Du står så imponerende støtt i en storm ingen foreldre skulle trenge å oppleve, pusilus. Ordene dine beveger meg så dypt. Og mine ord blir så fattige...

[Pasjonsblomst]

Innom dagboka di og leser litt sånn midt på natten... feller noen tårer og lar meg berøre sterkt! Her er det så mye kjærlighet og styrke- i tillegg til sorgen. Kjærlighet til både rampejenta (2 åringer er noen herlige skapninger!!), Isrosa og nå augustprinsessa også (eller hva du kaller henne).

Kjempeglad at du fikk en så god samtale med jordmor.. og at du kan trene igjen. Det gjør godt for både kropp og sjel.

stor klem fra meg!

[^^Belle^^]

Åh, så godt å lese at du har funnet fotfestet igjen. Sorg er helt ubeskrivelig vanskelig, og som en som selv har hatt god hjelp av utenforstående i en slik situasjon, finner jeg det betryggende at du også synes det har hjulpet.

Så bra at du kan begynne å trene litt igjen! Er du som meg kommer det nok til å gjøre underverker for både kropp og sjel.

[Haley]

Godt å høre at dere har fått litt klarhet i hva som har skjedd slik at dere slipper å gå og lure, og at du har hatt en god samtale med JM. Håper og tror at litt trening kan gjøre godt for både kropp og sinn.

Tenker masse på deg

[Yesterday]

ååå så trist Vet ikke hva jeg skal si, kan ikke forestille meg hvordan du har det Syns du er flink med ord

[pusilus]

Innom dagboka di og leser litt sånn midt på natten... feller noen tårer og lar meg berøre sterkt! Her er det så mye kjærlighet og styrke- i tillegg til sorgen. Kjærlighet til både rampejenta (2 åringer er noen herlige skapninger!!), Isrosa og nå augustprinsessa også (eller hva du kaller henne).

Kjempeglad at du fikk en så god samtale med jordmor.. og at du kan trene igjen. Det gjør godt for både kropp og sjel.

stor klem fra meg!

En toåring er den beste medisinen nå.

Hjemme kaller vi lillesøster ved navn, her på kg vil hun for alltid være lillesøster for det e det hun er.

Jeg gleder meg til trening Det hjelper meg å bearbeide sorg, det er en av mine ventiler.

Åh, så godt å lese at du har funnet fotfestet igjen. Sorg er helt ubeskrivelig vanskelig, og som en som selv har hatt god hjelp av utenforstående i en slik situasjon, finner jeg det betryggende at du også synes det har hjulpet.

Så bra at du kan begynne å trene litt igjen! Er du som meg kommer det nok til å gjøre underverker for både kropp og sjel.

Jeg vet det blir godt for kropp og sjel å få trene, det letter mye.

Gode samtalepartnerer i sorgen er også viktig for det er godt å vite at man har noen som er der når panikken tar en og kan bekrefte at man ikke er den eneste som reagerer slik som en gjør. Takk til andre mødre med et, eller flere barn for lite som hjelper meg gjennom dette.

Godt å høre at dere har fått litt klarhet i hva som har skjedd slik at dere slipper å gå og lure, og at du har hatt en god samtale med JM. Håper og tror at litt trening kan gjøre godt for både kropp og sinn.

Tenker masse på deg

Veldig godt å slippe å gruble

ååå så trist Vet ikke hva jeg skal si, kan ikke forestille meg hvordan du har det Syns du er flink med ord

Endret 16. september 2014 av pusilus

[pusilus]

Nå er det vask av div gulv som står på listen, det trengs etter mange lange uker uten Det er liksom ikke det som er prioritert her nå.

[Yesterday]

Prioriter det du vil

[Mirabella76]

Dobbeltpost...

Endret 16. september 2014 av Mirabella76

[Mirabella76]

Rart at du ikke hadde tilgang til bloggen, tror det skal være greit nå.

Tusen takk.

[pusilus]

Prioriter det du vil

Det ble litt av hvert i dag. Gulvene ble vasket og klær vasket/hengt opp.

Gulv blir klissete når man har en toåring i hus

Tusen takk.

[pusilus]

I dag var jeg ute og gikk meg en tur i ulendt terreng i det flotte høstværet, ryggen min var glad for det. Så både sommerfugl som ikke var mer enn 5-10 cm unna meg en lang stund og ørn som svevet så majestetisk høyt oppe.

Vi har vært på kirkegården og pyntet for lillesøster. Aller helst ville jeg grave henne opp å ta henne med hjem, men det går jo desverre ikke Jeg skal bestille album og fremkalle bilder slik at vi har å vise frem til de som vil se inkl oss selv.

[Mayami]

Tur ut i ulmende terreng gjør godt for både kropp og sjel det! Forsåvidt rene golv også...

Synes det er forferdelig trist at dere må ha en gravplass å holde... men kanskje godt å ha et sted å gå til, i alle fall om en stund...? Album er en kjempefin ide, er sikker på at det kommer til å bli velbrukt! Husk å lagre en kopi så dere kan bestille et til, hvis det blir utlest!

[pusilus]

Tur ut i ulmende terreng gjør godt for både kropp og sjel det! Forsåvidt rene golv også...

Synes det er forferdelig trist at dere må ha en gravplass å holde... men kanskje godt å ha et sted å gå til, i alle fall om en stund...? Album er en kjempefin ide, er sikker på at det kommer til å bli velbrukt! Husk å lagre en kopi så dere kan bestille et til, hvis det blir utlest!

Tenkte jeg skulle lage selv Ha i kortene vi har fått og bilder av buketter også.

[Mayami]

Stemmer det, du er jo flink med sånne ting! Kommer aldri lenger enn tanken jeg!

Endret 16. september 2014 av Mayami

[pusilus]

Jeg ønsker meg mer energi, men det kan jeg se langt etter med endoen som har våknet

[dreia]

[pusilus]

Verdens beste medisin er en forkjølet toåring som sover i fanget

Tok lita opp fra vognen etter ca 30 min som jeg pleier, satt oss i sofaen som vi pleier for å kose oss og snakke litt, da sovnet hun igjen og jeg har ikke hjerte til å vekke henne.

Skulle sovet litt jeg også...