Lille overaskelsen er på utsiden <3

[Teriyaki]

Ja det er godt han har matvett slik at han slipper NAN. De måtte jo gi han det litt i starten før jeg fikk skikkelig med melk, men det tok ikke lange tiden før jeg praktisk talt ble til ei melkeku I går sto spruten ut av den ene puppen samtidig som han gulpet, så der satt jeg da, med gutten i den ene hånda, og fanget melk fra puppen i den andre, uten muligheter for å ta meg av hverken gulpekrise eller melkekrise Godt samboer var i nærheten

Nå skal jeg skrive fødselshistorien. Får se om jeg rekker det før han våkner.

[Teriyaki]

Fødselshistorie min!

Ca. klokken 11:30 den 15 november kjente jeg et slags rart dunk i magen. Jeg tenkte med en gang vannavgang, men det var ikke det kneppet alle snakker om, så jeg tenkte at det gikk ikke an. Et par minutter senere kjente jeg at jeg lekte litt. Forstod da at vannet hadde gått.

Kom meg akkurat ned på do før det begynte å fosse for fullt. Herregud så mye vann som kom. Satt på do i nesten en time mens det regelmessig rant. Gikk greit da, for jeg var så full av adrenalin og jeg hadde mobilen min, så fikk sendt melding/ringt de som skulle meldes/ringes.

Etter ca. en time kom første ri, de ble fort regelmessig. Klokken to var de såpass vonde at jeg lå og vurdere for og i mot om vi skulle dra innover til sykehuset. Men var litt usikker siden jeg ikke hadde lyst til å bli sendt hjem. Klokken halv tre var det ingen tvil lenger. Var da 4-5 min mellom hver rie, og de var blitt såpass vonde at jeg måtte stoppe opp og ikke orket å høre på sambo hvis han pratet til meg. Så da hoppet vi i bilen.

Det var vaktskifte da vi kom, så måtte vente en halv time på sjekk. I løpet av den tiden kom riene med tre minutters mellomrom, og de var så vonde at jeg ikke klarte å sitte i ro.

Sjekken viste beskjedne en cm åpning, men jordmor sa at siden vannet hadde gått og jeg hadde så vondt allerede så slapp vi å dra hjem.

Samboeren min var veldig flink (og masete ) til å få meg til å drikke, og maste konstant om at jeg måtte spise. Hadde jo bare spist to boller den dagen. Men jeg hadde ikke matlyst. Det gjorde så vondt! Klokken halv seks, to timer etter første sjekk, hadde jeg så vondt at jeg klynket skikkelig og viste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, men pga. dårlig hjerterytme så måtte jeg ligge i sengen.

Fikk da en til sjekk, og var da 3-4 cm. Hadde altså åpnet meg dobbelt så fort som "normalen". Endelig! Det betydde at jeg kunne få epidural. Hadde prøvd lystgass, men det var ekkelt. Tok dessverre i alle fall en time før anestesilegen kom. Så jeg rakk å bli nesten 5 cm innen den ble satt.

Samboeren min besvimte nesten Han hadde helt glemt av å spise og drikke selv den dagen, kun fokusert på meg. Så han fikk fort en stol av jordmor, et glass vann og beskjed om å spise litt han og. :gjeiper:

Etter en stund virket epiduralen. Det var HIMMEL! var som et nytt menneske. Sulten kikket også inn, så samboer bestilte pizza fra peppes Vi spiste nesten hele pizzaen

Etter hvert begynte epiduralen å miste virkningen. Til tross for at den gradvis var blitt skrudd på max pga. den hele tiden mistet litt virkning. Da klokken var sånn rundt ni-ti så hadde jeg igjen sterke smerter, skrek og vridde meg i smerte. Lå og grudde meg til hver ri i pausene, som forøvrig var veldig korte. Det ble snakk om spinalbedøvelse, men jordmødrene klarte å overtale meg til å gi lystgassen en sjanse til.

Fikk fantastisk virkning! Riene gjorde jo enda såpass vondt at jeg klep meg i låret, men jeg var ikke hysterisk lengre, klarte å puste veldig bra, og i riepausene så var jeg full! Kjæresten har filmet meg en del etter en dose lystgass..Blitt noen lattere av det ja.. Hadde forresten 9 cm åpning på det tidspunktet, så alle trodde jo at nå var det snart over.

Etter litt tid måtte epiduralen skrus helt av fordi at riene rett og slett mistet effekten. Hadde ikke vondt under riene. Lystgassen hadde jo litt av skylda da, men riene skal gjøre vondt selv om man har lystgass. Sååå da tok smertene seg opp. Den siste centimeteren tok laaang tid, og den var veldig vond, i tillegg var jeg sliten og hadde feber.

Tre jordmødre og en fødselslege hadde undersøkt meg veldig mye, fordi de merket han roterte seg feil, så her var det vist stjernekikkerfødsel på gang. Jippi..Men til vår store lettelse så klarte han å snu seg riktig etter hvert.

Sakte, men sikkert fikk jeg pressrier, men de var svake, så jeg sleit med å vite helt når jeg skulle presse. Ble satt på drypp, men tok en stund før de ble skikkelige. Dessuten så gjorde riene inn i h***** vondt, og det sprengte og var utrolig smertefullt mellom hver rie, som forøvrig ikke kom ofte nok. Mistet totalt kontrollen over meg selv, ropte at de skulle skjære han ut osv. Men klarte heldigvis å holde pusten og presse når jeg hadde pressrier, så selv om det ikke kjentes sånn ut, så kom han gradvis lenger og lenger ned. Begge jordmødre og samboeren min roste meg og sa jeg var så flink og gjorde alt de kunne for å motivere meg videre, for nå var jeg utrolig utmattet.

Det var helt ubeskrivelig vondt å presse gutten ut, og det var helt jævelig da hodet stod i åpningen og jeg måtte vente på en ny ri. Kjentes ut som en evighet før den kom. Plopp sa det, så var hode ute, deretter måtte vi vente på en ny ri for å få ut resten. Et enda større plopp og et lettelses brøl fra meg og gutten var ute!

Endelig! Han skrek etter hvert, men ingen hylskriking. Tok derimot en stund før han sluttet å gråte. Så fikk samboer han mens jeg ble sydd. Grad 2, men ikke så mye. Litt muskel og noen pyntestind på kjønnslepper. Det kjipe var bare at bedøvelsen gikk ut, så ble sydd uten bedøvelse på slutten. Brukte lystgass, men hadde lite effekt. Var som om noen skjærte meg i underlivet.

Mistet mer blod enn normalt, så de satt meg på drypp for å få livmoren til å trekke seg sammen.

Så var det å spise litt. Herregud de tre brødskivene var de beste jeg noensinne har smakt, selv om de var tørre. Deretter fikk jeg tatt meg en dusj før det endelig var på tide å sove. Ikke det at jeg fikk det til, men..Kjæresten hadde forresten dratt hjem.

Så ja, sånn gikk da den fødselen. Jeg og samboer som hadde avtale om at han skulle være ved hodeenden og ikke se meg der nede når pressingen startet, så ALT!

Ble ganske langt dette her, men..Jeg er litt skuffet over at jeg mistet sånn kontrollen og at jeg ikke klarte å la vær å rope og hyle, men det var umulig å kontrollere. Klarte å holde fokus når jeg skulle presse, men i mellom riene hadde jeg minst like vondt om ikke værre, og da var det umulig!

Jeg har ikke fått helt denne morsfølelsen enda. Er glad i han, og har ansvarsfølelse, men blir ikke overveldet av kjærlighet. Men det kommer vel etter hvert.

[Zia]

Så koselig med fødselshistorie allerede

Ser ut til at du hadde en ganske tøff fødsel ja - synes du var veldig flink jeg

Det er jo ikke så rart at morsfølelsen ikke alltid kommer umiddelbart - den kommer nok snikende sakte men sikkert - det er jo egentlig ikke rart heller, at det tar litt tid - man må jo lære seg å kjenne den lille, og komme seg over hele fødslen og alt rundt det.

Håper dere finner rutiner i hverdagen etter hvert, og koser dere sammen - blir gøy å lese om fortsettelsen

[Neala]

Synd at du syns det er ekkelt at det ikke ble som håpet. Men du skal ikke være skuffet over deg selv. Du har gjort en knallgod jobb - akkurat som alle verdens fødende!

Helt normalt at morsfølelsen ikke kommer med en gang, men det vet jeg jo at du er klar over.

Det er rart hvor mye hemninger man mister under fødsel Jeg trodde aldri at jeg kom til å la mamma liksom... Stirre.. Men det ble helt glemt i hele prosessen!

Du er flink, Teriyaki, og du har en nydelig sønn!

[Teita]

Fin og ærlig fødselshistorie!

Ikke vær skuffet over deg selv! Du har FØDT, og det er det tøffeste og villeste en kan gjøre! Du var flink!

Håper det går bra med deg..

[Umuriel]

Høres ut som en flott fødsel! Og du, det er ikke lov å være skuffet over seg selv når man har utført en sånn bragd! Jeg er selv stille og kontrollert av meg, men har ult og brølt som bare det under begge mine fødsler. Fødsel er hardt og tøft arbeid (og ikke minst grisevondt), hør bare på vektløftere som brøler når de løfter vektene Det er småtteri i forhold.

Morsfølelsen kommer - bare gi det tid og ikke stress med det. Første gang kom morsfølelsen min etter flere måneder, andre gang var den på plass umiddelbart.

Endret 21. november 2011 av Umuriel

[Gjest Alabama]

Synes det hørtes ut som om du gjorde en kjempejobb, jeg! Tenk på hva du klarte å få til, til tross for at han lå feil, epiduralen etterhvert ikke virket godt nok, at pressriene ikke var sterke nok og at du hadde feber!! Skjønner at du følte at du mistet kontrollen, men det tror jeg mange opplever når det er så vondt og man føler at det ikke er noen vei ut av situasjonen.

Fint med en så ærlig historie!

[Redlady]

Så fin fødselshistorien. Selv om det sjelden går som en tenker, går det som regel bra på en eller annen måte.

Så lurt å bestille pizza underveis! En trenger energien

[Teriyaki]

Så koselig med fødselshistorie allerede :hoppe

Ser ut til at du hadde en ganske tøff fødsel ja - synes du var veldig flink jeg :pl:

Det er jo ikke så rart at morsfølelsen ikke alltid kommer umiddelbart - den kommer nok snikende sakte men sikkert - det er jo egentlig ikke rart heller, at det tar litt tid - man må jo lære seg å kjenne den lille, og komme seg over hele fødslen og alt rundt det.

Håper dere finner rutiner i hverdagen etter hvert, og koser dere sammen - blir gøy å lese om fortsettelsen :klemmer

Ja jeg har jo etter å ha lest inne på KG i noen år funnet ut at den ikke kommer med en gang for alle. Godt at jeg vet det, så slipper jeg å bli lei meg for det i alle fall. Men en voldsom ansvarsfølelse har jeg da, og et behov for å hjelpe han når han gråter, så det kommer vel det andre etter hvert også.

Synd at du syns det er ekkelt at det ikke ble som håpet. Men du skal ikke være skuffet over deg selv. Du har gjort en knallgod jobb - akkurat som alle verdens fødende! :klem

Helt normalt at morsfølelsen ikke kommer med en gang, men det vet jeg jo at du er klar over.

Det er rart hvor mye hemninger man mister under fødsel Jeg trodde aldri at jeg kom til å la mamma liksom... Stirre.. ler: Men det ble helt glemt i hele prosessen!

Du er flink, Teriyaki, og du har en nydelig sønn! :klemmer

Knallhard var jobben i alle fall

Takk! Synes også han er nydelig Hehe, jeg er glad mamma ikke var med, vurderte det en liten stund. Men jeg tror at i og med at fødselen ikke ble som forventet så hadde hun nok bare blitt redd og ikke klart å støtte meg da det stod på som værst. Hun har jo hatt veldig enkle fødsler, og har hele tiden vært så sikker på at jeg kom til å arve henne. Men den gang ei. :gjeiper:

Fin og ærlig fødselshistorie! :

Ikke vær skuffet over deg selv! Du har FØDT, og det er det tøffeste og villeste en kan gjøre! :jepp Du var flink!

Håper det går bra med deg.. :klemmer

Det er noe av det tøffeste jeg har gjort i alle fall!! Var en utrolig intens opplevelse. Selv om det gjorde veeeldig vondt, så er det nesten vemodig at det er over. Men det blir vel flere barn i framtiden, får bare håpe det går litt mer rolig for seg.

Høres ut som en flott fødsel! Og du, det er ikke lov å være skuffet over seg selv når man har utført en sånn bragd! Jeg er selv stille og kontrollert av meg, men har ult og brølt som bare det under begge mine fødsler. Fødsel er hardt og tøft arbeid (og ikke minst grisevondt), hør bare på vektløftere som brøler når de løfter vektene Det er småtteri i forhold.

Morsfølelsen kommer - bare gi det tid og ikke stress med det. Første gang kom morsfølelsen min etter flere måneder, andre gang var den på plass umiddelbart.

Hehe, ja ikke sant, de brøler jo de også

Får håpe den kommer ja. Vil jo tro det da!

Synes det hørtes ut som om du gjorde en kjempejobb, jeg! Tenk på hva du klarte å få til, til tross for at han lå feil, epiduralen etterhvert ikke virket godt nok, at pressriene ikke var sterke nok og at du hadde feber!! Skjønner at du følte at du mistet kontrollen, men det tror jeg mange opplever når det er så vondt og man føler at det ikke er noen vei ut av situasjonen.

Fint med en så ærlig historie!

Ja jeg klarte jo å få han ut til tross for at det ble hardere enn forventet! Men det var også mye takket være samboeren min og jordmødrene som var flinke til å motivere meg!

Så fin fødselshistorien. Selv om det sjelden går som en tenker, går det som regel bra på en eller annen måte.

Så lurt å bestille pizza underveis! En trenger energien

Ja det var en veldig god pizza! Både det at jeg hadde fått epidural og det at jeg endelig klarte å få i meg mat var deilig. Akkurat den tiden der var en veldig fin del av fødselen!

[Teriyaki]

Hva gjør forresten dere i forhold til mat? Jeg er så redd for kolikk, så hver eneste gang jeg skal spise noe jeg ikke har spist enda, så blir jeg skeptisk i forhold til om det er mat som kan gi magevondt. Sånn som i dag så har jeg spist et stykke sjokoladekake, og vi hadde hvitsaus til fisken. Er spent på om det blir gråting og magevondt i kveld.

Han pleier å ha litt magevondt på kvelden, men det går over etter en eller max to timer. Ellers sover han godt om natten når vi ikke ammer. Det ammes tre ganger per natt, og så og si hver gang må det skiftes bæsjebleie. Så systemet virker i alle fall. Likevell er jeg SÅ redd for å få kolikkbarn. Tror ikke jeg takler det!

Det ene brystet mitt har en del kuler..Huff, nå melder frykten for brystbetennelse seg. Skal få ammet han snart, også skal jeg massere brystet leeeenge i håp om å få kulene ut..

[^^Belle^^]

Så fin fødselshistorie. Synes du er skikkelig tøff!

Ang. mat er det kun prøving og feiling som gjelder. Du finner fort ut hva som går og ikke går for å si det sånn. Det som kanskje er greit er å spise bare én potensiell nei-ting om gangen. Da er det lett å finne ut hva det var som du ikke skal spise igjen.

Du må ikke massere puppen etter at han har spist, men mens han spiser! Det har jeg lest på ammehjelpen.no nemlig. Massering uten at melken er i omløp kan visstnok gjøre ting verre. Jeg har forresten alltid kuler i puppene dersom de er sprengte, men jeg har aldri hatt hverken betennelse eller tette melkeganger.

[Ripsy]

Fin fødselshistorie! Takk for at du deler med oss. Synes også du var tøff. Jeg var også sikker på at jeg ikke kom til å skrike noe, men der tok jeg feil - det var mye som bare måtte ut, så var nok ganske høylydt til tider .

Belle har rett, du må kun massere mens melken renner. Du kan evt gjøre det når du tar en varm dusj. Tror forresten du skal være forsiktig med å massere for hardt, mer strykninger. Nå har ikke jeg noen erfaring med brystbetennelse, men jeg har hatt harde bryst og kuler. Dette har gjerne gått over etter amming, evt har jeg pumpet litt for å tømme brystene litt.

Hvordan går det med deg og sambo etter at det nye familiemedlemmet kom til verden da? Viser han glede og interesse? Håper dere har det bra sammen .

[Teriyaki]

Så fin fødselshistorie. Synes du er skikkelig tøff!

Ang. mat er det kun prøving og feiling som gjelder. Du finner fort ut hva som går og ikke går for å si det sånn. Det som kanskje er greit er å spise bare én potensiell nei-ting om gangen. Da er det lett å finne ut hva det var som du ikke skal spise igjen.

Du må ikke massere puppen etter at han har spist, men mens han spiser! Det har jeg lest på ammehjelpen.no nemlig. Massering uten at melken er i omløp kan visstnok gjøre ting verre. Jeg har forresten alltid kuler i puppene dersom de er sprengte, men jeg har aldri hatt hverken betennelse eller tette melkeganger.

Ja vil tro det bare må prøves og feiles. Men jeg er usikker på gårdagen..Spiste kjøttdeig og spagetthi med tomatpure..Han hadde magevondt på kvelden....Kan da ikke ha vært det? Altdi hørt om baby som reagerer på tomat..

Takk for info! Men nå forsvant kulene etter amming Så da er det vel bare som du sier, at det er kuler i puppene når de er sprengte. Heldigvis, for brystbetennelse høres vondt ut!

Fin fødselshistorie! Takk for at du deler med oss. Synes også du var tøff. Jeg var også sikker på at jeg ikke kom til å skrike noe, men der tok jeg feil - det var mye som bare måtte ut, så var nok ganske høylydt til tider .

Belle har rett, du må kun massere mens melken renner. Du kan evt gjøre det når du tar en varm dusj. Tror forresten du skal være forsiktig med å massere for hardt, mer strykninger. Nå har ikke jeg noen erfaring med brystbetennelse, men jeg har hatt harde bryst og kuler. Dette har gjerne gått over etter amming, evt har jeg pumpet litt for å tømme brystene litt.

Hvordan går det med deg og sambo etter at det nye familiemedlemmet kom til verden da? Viser han glede og interesse? Håper dere har det bra sammen .

Hehe ja ikke sant. Man vet aldri hvordan man reagerer før man er i situasjonen!

Varm dusj ja, det skal jeg også ta med meg som tips dersom jeg får kuler en eller annen gang.

Det går utrolig fint med meg og sambo. Han er så flink så flink. Han skifter bleier, prater med babyen, hjelper meg hvis jeg blir sliten osv. Virker som om han liker den nye tilværelsen, så det er virkelig godt å se!

_-

Akkurat når jeg hadde skiftet bleie så kommer det en ladning til! :gjeiper: Får vente noen minutt for å se om det kommer mer, også er det vel bare å gå ned og skifte igjen.

På lørdagen veide jeg meg forresten. Det var da tre dager siden fødsel,og hadde allerede gått ned 12 kg! Har vel gått ned mer nå..Svetter mye om dagen, og spiser mindre enn hva jeg gjorde som gravid, så vil tro ammingen gjør sitt også da.

[kisskissbangbang]

Så fin fødselshistorie!

Og jeg synes du er knalltøff! Det hørtes veldig vondt og slitsomt ut, og du gjorde en kjempejobb.

Godt å lese om samboeren din også, at det går så fint med ham, deg og baby. Det er virkelig gull verdt med en mann som trår ordentlig til!

Også håper jeg at jeg får hilse på den fine lille gutten en dag, da.

Nå er du vel både sliten og har masse besøk, men når du begynner å føle at du har ordentlig kontroll på situasjonen, og maset om besøk har roet seg så vil jeg veldig gjerne komme en tur på besøk og kose litt, om jeg får lov?

Hvordan føler du deg ellers,da? Er det mye å ta innover seg?

[Teriyaki]

Så fin fødselshistorie!

Og jeg synes du er knalltøff! Det hørtes veldig vondt og slitsomt ut, og du gjorde en kjempejobb.

Godt å lese om samboeren din også, at det går så fint med ham, deg og baby. Det er virkelig gull verdt med en mann som trår ordentlig til!

Også håper jeg at jeg får hilse på den fine lille gutten en dag, da.

Nå er du vel både sliten og har masse besøk, men når du begynner å føle at du har ordentlig kontroll på situasjonen, og maset om besøk har roet seg så vil jeg veldig gjerne komme en tur på besøk og kose litt, om jeg får lov?

Hvordan føler du deg ellers,da? Er det mye å ta innover seg?

Er vel bare unødvendige tanker å være skuffet over seg selv over at det ble sånn som det ble. Kjæresten min er i alle fall stolt over meg.

Ja det hørtes koselig ut! Må jo få se hvor stor gutten din har blitt også.

Ja det er mye å ta innover seg. Føler jeg mestrer mammarollen veldig godt, og det å måtte amme hele tiden takler jeg bra også. Har bare akseptert det at ting tar mye lenger tid nå når man har baby, for han skal ammes, stelles og trøstes. Men har også litt slitsomme tanker som at jeg savner det gamle livet mitt. Det var egentlig et ganske bra liv. Men nå vil jeg tro at jeg vil føle meg bedre om noen uker når ting har roet seg og det blir lettere å være sosial, når jeg kan trene igjen og slikt. Er jo en liten unntaksperiode nå hvor ALT dreier seg om den lille.

Men alt i alt så føles det veldig naturlig. I dag satt jeg og ammet mens jeg betalte regninger. Her må det multitasking til dersom man skal få gjort noe!

[Gjest Misteltein]

For en nydelig fødselshistorie!

[Teita]

Alle barn reagerer ulikt på forskjellig mat. På barsel fikk jeg beskjed om å prøve meg frem, rett og slett. Hun sa de hadde gått vekk fra de gamle listene med, "Dette kan du ikke spise mens du ammer".

Men jeg prøver å være litt forsiktig med de "verste" tingene som; løk, kål og kullsyre. Det er liksom de vanligste tingene de reagerer på. Ting som gir oss magevondt og luft, gir ihvertfall de det.

Men prøv deg frem

Håper du fikk bort kulene, og at det ikke er en betennelse som har meldt seg.

[kisskissbangbang]

Ja, det er jo en kjempeomstilling! Helt umulig å se for seg hvordan det kommer til å bli. Uansett hvor godt forberedt man føler seg så vil det bli overraskelser. Både positive og negative.

Og den første tiden er absolutt unntakstilstand. Det er et vakuum av baby, bæsj, pupp, gråting, glede og fortvilelse. Jeg slapp helt unna barseltårene, og hadde ikke noen "blues" heller, men likevel var jo den første tiden fylt av masse nye tanker og følelser. Både om hva man har vært så heldig å få, og hva man hadde før som man har mistet. Men det skulle jo bare mangle at det er litt kaos, det er jo den største omveltningen man kan ha i livet.

Likevel er det helt sært hvor utrolig fort de blir en helt naturlig del av livet. Jeg og mannen var en tur på City Nord her en dag mens L var hos farmoren sin, og da tok jeg meg selv i å både synge og snakke til ham som om han satt i baksetet. Det er liksom sånn det skal være nå. Jeg, mannen og L.

Jeg satt forresten med puppen ute KONSTANT den første tiden. Enten så spiste han, eller så lå han med puppen i munnviken og sov. Lærte meg fort å gjøre det meste med en hånd, ja.

[Teriyaki]

For en nydelig fødselshistorie!

Takk!

Alle barn reagerer ulikt på forskjellig mat. På barsel fikk jeg beskjed om å prøve meg frem, rett og slett. Hun sa de hadde gått vekk fra de gamle listene med, "Dette kan du ikke spise mens du ammer".

Men jeg prøver å være litt forsiktig med de "verste" tingene som; løk, kål og kullsyre. Det er liksom de vanligste tingene de reagerer på. Ting som gir oss magevondt og luft, gir ihvertfall de det.

Men prøv deg frem

Håper du fikk bort kulene, og at det ikke er en betennelse som har meldt seg.

Ja det er vel sant det. Nå har jeg spist rester, så hvis det blir magevondt etter neste amming så må jeg vel bare ta det som et tegn på at han ikke tålte tomatpureen fra i går. Håper ikke det da, håper på en like flott natt som forrige natt.

Kulene forsvant så fort melkesprengen ble ammet bort!

Ja, det er jo en kjempeomstilling! Helt umulig å se for seg hvordan det kommer til å bli. Uansett hvor godt forberedt man føler seg så vil det bli overraskelser. Både positive og negative.

Og den første tiden er absolutt unntakstilstand. Det er et vakuum av baby, bæsj, pupp, gråting, glede og fortvilelse. Jeg slapp helt unna barseltårene, og hadde ikke noen "blues" heller, men likevel var jo den første tiden fylt av masse nye tanker og følelser. Både om hva man har vært så heldig å få, og hva man hadde før som man har mistet. Men det skulle jo bare mangle at det er litt kaos, det er jo den største omveltningen man kan ha i livet.

Likevel er det helt sært hvor utrolig fort de blir en helt naturlig del av livet. Jeg og mannen var en tur på City Nord her en dag mens L var hos farmoren sin, og da tok jeg meg selv i å både synge og snakke til ham som om han satt i baksetet. Det er liksom sånn det skal være nå. Jeg, mannen og L.

Jeg satt forresten med puppen ute KONSTANT den første tiden. Enten så spiste han, eller så lå han med puppen i munnviken og sov. Lærte meg fort å gjøre det meste med en hånd, ja.

Jeg har heller ikke barseltårer..Tror jeg..Men litt babyblues har jeg vel, hehe. Og ja det er vel som du sier, et vakum av baby, bæsj, gråting, amming osv.

Hehe, såpass ja. Ja man blir vel så vant til at dem er i nærheten.

__

Nå har jeg for første gang siden vi kom hjem lagt O før jeg selv har lagt meg. Legger meg jo sånn halv ti på kvelden for tiden, og jeg som planla å legge han i syv-åttetiden med en gang vi kom hjem har tatt han med meg når jeg har lagt meg. Men nå har han ligget nesten 20 min nede. Så får jeg endelig prøvd babycallen. Men kjenner jeg er litt stresset. Enn om den ikke oppfatter gråten hans..Men det er vel usannsynlig.

Her tar forresten gutten smokk. Det har vært mange ganger den har fungert som trøst når han har hatt litt magevondt eller vært urolig, men at det ikke har vært så ille at han har trengt å hylgråte.

Nå skal jeg slappe av en liten halvtime, også skal jeg legge meg for kvelden. Blir godt, for nå er jeg litt sliten. Men har alt i alt vært en fin dag da. Null gråting! Teller ikke med da han var sulten og vi ikke kunne amme før tre minutter senere fordi vi satt i bilen.

[Umuriel]

Angående mat så viste det seg tidlig at minsten reagerte når jeg spiste mat med melk eller drakk melk. Så jeg kuttet det en periode og prøvde på nytt innimellom. Etter ca 8 uker tålte han at jeg spiste mat med melk i. Jeg unngår kål og løk fremdeles (han er 13 uker gammel nå), men spiser ellers som normalt.

Men i min melkefri periode har jeg blitt veldig glad i rismelk, så jeg har begynt å drikke det uansett nå