Vil du en gang ha barn?

[Gjest Glad i reiser]

Overhodet ikke!

Jeg ofrer ikke kropp, utseende, jobb, økonomi, eller fritid for noen små mennesker som bråker og lukter vondt og er i veien for det du ønsker å gjøre. Har ikke behov for å være bundet på hender og føtter til barnet flytter ut i 18-22 års alderen.

sorry mac, den biten kan andre ta seg av.

Jeg hadde noen av de tankene dine, det med økonomi og fritid. Nå sitter jeg her gravid, og tankene har endret seg. Jeg og samboeren skal gjøre det vi kan for å få en veloppdragen unge, og det skal aldeles ikke lukte av dem annet enn hvis det er bæsj i bleia! Og da skal den skiftes

[Gjest Carleigh-Ann]

Jeg har jo egentlig ikke bruk for en unge da.. hva skal jeg med det lissom? Men kanskje om noen år, får se. Er jo ikke bare opp til meg heller, hvis jeg er singel så kan jeg ikke bare få barn uten videre. Jeg kan jo leie en au pair til å ta vare på den så jeg kan sove og sånt. Og angående det å ødelegge kroppen så skal jeg ta all plastisk kirurgi som er mulig som fettsuging etc.

[AnonymBruker]

Jeg kan jo leie en au pair til å ta vare på den så jeg kan sove og sånt.

God idé!

[Sola^]

Eg ønsker barn pga. eg liker barn og koser meg med familieliv. Eg har 3 søsken og mange søskenbarn. Har kost oss masse i sommarferier o.l. da me møttes. Kjempekos. Er fascinerende med utviklingen til barn. Det går så fort. Også blir dei så forskjellige individer. Gleder meg til me får starta familien vår.

Jo,jeg vil ha barn men ikke enda. Forstår ikke helt disse som stresser med å få barn.og sier at hun skal ha alle barn innen hun er 30

Jeg skal ikke ha barn før jeg er minst 35 har jeg sagt. Bare tull at man er for gammel til å få barn da. Da er man voksen nok vil jeg påstå. Bare tull å få en,to og tre når man er ung i 20 åra mener nå jeg. Hvor mange forhold går ikke i stykker fordi de fikk barn altfor tidlig?

Nei jeg venter til jeg er gammel og moden nok. Jeg er 27,og har ikke lyst å ødelegge kroppen min enda!

Det er mange som sliter med å få barn og bruker meir enn eit år på å bli gravide. Så sånn sett så er det eit poeng med å begynne tidlegare.

Jeg og mannen har bestemt oss for ikke å få barn. Det er flere grunner til det. Begge setter frihet høyt, det å kunne dra på trening, kino, konsert eller hva det måtte være uten å måtte planlegge mer enn nødvendig. Vi setter også pris på å bare kunne være oss to. Jeg kunne godt tenkt meg å skaffe en hund, men slik det ser ut til å bli de neste 6+ årene har vi dessverre ikke tid et kjæledyr engang.

Jeg har aldri følt behovet for å få barn og i likhet med andre som har svart så langt blir jeg irritabel av barnegråt og skrik. Jeg tror ikke jeg har nerver og tålmodighet til å gi et barn den oppvekst det fortjener. Jeg er ikke redd for å ødelegge kroppen ved å bli gravid.

Jeg mener at samfunnet er lite tilrettelagt for å få barn. Hvis man plasserer ungen i barnehage, leverer kl. 8 og henter kl 16.30, så ser man hverandre bare et par timer før barnet må legges. Jeg synes det er uheldig for barn å tilbringe nesten all sin våkne tid med barnehagepersonale/dagmamma.

Alternativet blir ofte at en forelder er hjemme på heltid eller jobber deltid, som oftest mor. Jeg skal ikke gå inn på hvor destruktivt det er karriere- og pensjonsmessig, men det resulterer ofte i at far må jobbe ekstra. Barnet får en overdose av mor og ikke mulighet til å knytte et like sterkt bånd til far.

Det ideelle er nok at begge foreldre jobber deltid slik at barnet får mulighet til å tidbringe omtrent like mye tid til begge. Det skjer dog i de færreste tilfeller, pga. ønske om å avansere karrieremessig, lite fleksibel arbeidsplass ol.

Så kommer samfunnet barnet skal vokse opp i. Et samfunn med pedofili, terrorisme og kriminalitet er ikke et godt samfunn å vokse opp i.

Der er noen av mine tanker om hvorfor jeg ikke ønsker å få barn. Det er godt å se at det er flere av oss, kanskje det vil skape større aksept for oss som velger et barnefritt liv.

Kjenner også litt på det at barnehagedagene vil bli lange. For meg er ikkje karriere så viktig, men å ha ein sunn økonomi er viktig. Eg kan godt gå ned i stilling, men eg veit ikkje korleis jobben stiller seg i forhold til det. Er ikkje alle jobber der det er enkelt å få til. Ein må sjølvsagt gjere justeringer for å få til det. Det å kjøpe hus vil bli vanskeleg med kun 1.5 inntekt, men ein grei leilighet eller rekkehus går gjerne an. Ein må finne balanse for at økonomien skal gå i hop.

Jeg er 23 og har aldri ønsket barn. Problemet er at min forlovede SKAL ha barn uansett i løpet av livet, så jeg håper sterkt at jeg endrer meg...

Er nok altfor egoistisk og for glad i frihet til å få barn.

Eg har vore i denne situasjonen der mannen ikkje ville ha barn nokon gang, og eg ønska familie. Det var frykteleg tøft. Prøvde å forestille meg livet utan barn med det var veldig vanskeleg. Me gjekk i frå kvarandre, men av fleire grunner enn denne. Dog var det ein frihet å kunne planlegge framtida med barn igjen.

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke ha barn hovedsakelig fordi jeg tror jeg vil bli en dårlig mor. Men liker andres barn veldig godt, og føler meg mer vel sammen med de og dyr enn med "vanlige mennesker". Av de "vanlige menneskene" foretrekker jeg gjerne de som er 30-40 år eldre enn meg Er 23 selv..

[Atdetvar]

Den eneste grunnen til at folk nå kan velge å ikke få barn nå er den jevne nordmanns økonomi. Folk vurderer det som bedre å ha råd til fete biler, ferier, hytter o.l enn å skaffe seg unger. Ikke noe mindre egoistisk enn å få barn. Men så er alle menneskelige handlinger egoistiske, da.

[Gjest D.O.A.]

Jeg vet ikke om jeg kommer til å få barn, før var dette selvsagt, men nå kan jeg helt fint tenke meg et liv uten barn. Det er så mye annet jeg også har lyst til, først skal jeg bli ferdig med både bachelor og kanskje master, og deretter har jeg lyst til å satse mye jobbmessig. Og jeg vil reise mer, lære masse om mat og bøker, osv.

Men samtidig tror jeg nok at jeg kommer til å få barn en gang, rett og slett fordi jeg har innsett at det er ganske sannsynlig at en eventuell partner vil ønske det (jeg vet hvertfall at min nåværende kjæreste vil ha barn).

Men det er utrolig viktig for meg at livet mitt også er fylt med andre ambisjoner som jeg klarer å nå, jeg vil ikke at det å få barn skal bli min eneste store drøm slik at jeg lar være å følge de andre ambisjonene mine, da tror jeg at jeg verken vil greie å være en bra mor, eller et menneske som er fornøyd med livet sitt.

[Fandenivoldsk]

-

Endret 13. januar 2018 av Fandenivoldsk

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke ha barn, pga:

* Oppførselen deres og oppdragelse i dag i forhold til hvordan det var for 10+ år siden.

* De er blitt frekke, dramatiske, bortskjemte, egoistiske ++

* Barn har fått for mange rettigheter som en person sa. Man kan ikke kjefte uten at man kan få barnevernet på døra eller at ungen bestemmer seg for å flytte til far/mor.

* De kan finne på å spre løgner til politi og barnevern hvis noe ikke går deres vei.

* Avføringen til barn stinker helvette og jeg takler ikke bleier.

* Jeg kan ikke fordra barneskrik som varer i en evighet noen ganger.

* Jeg vil ikke miste friheten og må alltid sette dem fremfor meg.

osv..

*Ungers oppførsel er et direkte resultat av hvordan de blir oppdratt.

*Har sett mange frekke, egoistiske, borskjemte osv barn, igjen foreldres feil.

*Er nok en meget stor overdrivelse. Om barnevernet kommer på døra og iallefall om de kommer på gjentagende besøk så er det nok en grunn til det. Mye sikkert med oppdragelsen som har gjort barna frekke, egoistiske osv. Dog mener jeg at et barn ikke aner konsekvensene av hva det gjør, en voksen person gjør det. Ergo synes jeg det er flott at vi får sterkere og sterkerebarnevern (Tenk på feks Alvdalsaken...)

*Barna sprer sjeldent løgner til politi eller barnevern. Er det noen som beskytter foreldre så er det de. Det er i ytterst få tilfeller det skjer isfall.

*Avføring til babyer stinker ikke om de bare ammes. Uansett stinker det mye værre av din egen avføring.

*Evvigvarende barneskrik kan være absolutt være slitsomt, tenk på hvor mye fælere barnet har det siden det skriker sånn, sjeldent gjort for å irriter deg.

*Du må vel ikke sette barnet fremfor deg, det kan godt gå på siden, og om du er litt oppmerksom så kan du til og med la det gå bak. Dog er det en ærlig og grei sak at du ikke vil prioritere barn framfor dine behov...

Uansett må jeg bare si at etter å ha lest din fremstilling av hvordan barn er, og din missnøye for barns rettigheter så tenker jeg det er ganske greit at du ikke får barn. Det er nå iallefall tydelig at du ikke har peiling på de. Håper for evt barnets del at du virkelig får deg et kurs i oppdragelse (og kjærlighet?) om du skulle velge å få barn....

[Gjest stillness]

Jeg har aldri ønsket meg barn,og da jeg var yngre så sa alle hele tiden at "Bare vent du til du blir litt eldre så får nok du deg også barn".Noe som er voldsomt provoserende,men det er vel mange unge som sier det også får de barn senere.

Fortsatt maser familie og andre om dette og noen prestrerer å bli sur og nesten forbannet for at jeg ikke har barn.Virker som de syns jeg er uansvarlig som nærmer meg 30 og fortsatt har jeg ikke det der mann,hus og barn livet som alle tydeligvis "må" ha for å oppleve lykke.

Har aldri vært glad i barn,verden er overbefolket nok,det er et STORT ansvar og jeg er redd for at jeg skal videreføre mine problemer til mine barn slike mine foreldre og besteforeldre har gjort.Vil ikke utsette barn for det og dessuten er vel sjansen stor for at de kunne ha fått psykiske problemer siden både jeg og samboer har det.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal jeg ha barn.

Det ville vært en synd å ikke få spre mine gener videre. Det ville vært synd for menneskeligheten om jeg ikke gjorde det, så jeg føler er stort ansvar.

[Tiarra]

Jeg fikk to barn, ingen av dem var planlagt. Men når de allerede var her i verden, tenkte jeg, at det likevel ikke var så ille med barn Nå har det gått snart 7 år siden minste var født, og akkurat nå som situajoen er, kan jeg ikke tenke meg flere barn.

[tette-nette]

Har veldig lyst på barn..

Men jeg vil at ting skal være på plass først. Vil at det/de barna jeg eventuelt skal ha ett stabilt familieliv.

Så selv om jeg er singel og klokka tikker ( og barn er noe jeg har veldig lyst på) så venter jeg til alt er på plass