Vil du en gang ha barn?

[Nessy]

Selv kan jeg ikke se for meg å få unger hvis jeg hadde sjangsen (hverken biologisk eller adoptert). Ønsker ikke å få barn som som kanskje vil få det like ille som meg opp gjennom livet. Hadde heller aldri noensinne klart å hatt ett barn som hadde noen psykiske problemer eller downes syndrom eller lignende (høres kanskje fælt ut men er ikke sterk nok til å kunne gjort noe sånn).

Er enda ung så kan jo godt hende at jeg skifter mening etter hver men sånn som situasjonen er for øyeblikket (singel, uten noen ende i sikte. Og lite åpen for å sette hele livet mitt på vent pga barn) så kan jeg ikke se for meg å få barn.

Så hvorfor ønsker eller ønsker du ikke barn?

Dette er ikke en tråd for: "ÅÅÅÅ BARN ER ALT I VERDEN, DU ER GAL HVIS DU IKKE ØNSKER DEG BARN". Hvis du har barn eller ønsker det bare skriv hvorfor, ikke døm andre for deres syn på saken.

[Rights]

Har alltid likt barn.. fra jeg var barn selv faktisk.

Men jeg fikk vel egentlig ikke opplevd skikkelig HVA det innebærer å ha barn før jeg ble sammen med en tidligere eks av meg (hun hadde et barn på 2 år fra et tidligere forhold). Det kan være pes, men det var verdt det! Tenker stadig på det lille trollet. Dette til tross for at jeg "bare" var "reservepappa".

Men så har jeg søsken med barn også, som jeg har hatt mye kontakt med siden de ble født, og jeg er deres mest awesome onkel ever skal vite

Så jada, jeg bare vet med meg selv at jeg må ha meg et troll og 2, some day.

[Nessy]

Har ett søsken med barn selv og det har faktisk hatt stor innvirkning på mitt syn om hvorfor jeg ikke vil ha barn ;p Men har vel kanskje med barna å gjøre selvfølgelig, alt de gjør er å skrike og ødelegge ting så får kanskje ett dårlig inntrykk (eier ikke oppdragelse etter min mening men sånn er det nå iverfall)

[AnonymBruker]

Akkurat nå er jeg ikke villig til å risikere kropp, karriere eller forhold for et barn. Jeg er endelig fornøyd med kroppen min og hadde blitt knust av å legge på meg 20 kilo, jeg vil tjene gode penger på en jobb jeg kan gjøre en ekstraordinær innsats i og jeg er for lykkelig i forholdet mitt til at jeg vil gamble med å komme ut på den heldige siden av bruddstatistikken for nye foreldre. Jeg har aldri likt barn og var mobbeoffer hele barndommen, så jeg sliter med å se at de gode sidene veier opp for et liv fyllt av bekymringer for poden og tapte muligheter.

Men jeg har fyllt 30 år og i løpet av de neste årene må jeg finne ut om fremtiden er en hund eller om jeg kan overbevise meg selv om at barn kan være fint og verdt det. Gudene vet hva jeg konkluderer med.

[Chiyo]

Jeg gleder meg kjempe mye til å kunne få egne barn. Har lyst på barn nå, men det passer ikke siden jeg ikke er ferdig utdannet enda. Men jeg vil definitivt ha barn så fort som mulig. Alle i min familie har fått barn i ung alder.

Grunnen min til det er at jeg vokste opp i en familie med mange barn hvor vi hadde et sterkt familie bånd. Jeg og brødrene mine er utrolig glade i familieliv og vi ønsker alle en familie slik som foreldrene våre hadde.

Så langt er det bare en av oss som har barn og lille jenta er midtpunktet i familien.

[rigelgutten]

Jo,jeg vil ha barn men ikke enda. Forstår ikke helt disse som stresser med å få barn.og sier at hun skal ha alle barn innen hun er 30

Jeg skal ikke ha barn før jeg er minst 35 har jeg sagt. Bare tull at man er for gammel til å få barn da. Da er man voksen nok vil jeg påstå. Bare tull å få en,to og tre når man er ung i 20 åra mener nå jeg. Hvor mange forhold går ikke i stykker fordi de fikk barn altfor tidlig?

Nei jeg venter til jeg er gammel og moden nok. Jeg er 27,og har ikke lyst å ødelegge kroppen min enda!

[Gjest Linda sofie]

Selvsagt vil jeg ha barn, men ikke nå. Jeg er bare 22 år. Det er ikke noe stress. Jeg har ikke hastverk med å få barn. Akkurat nå passer det ikke. Verken for meg eller samboer. Vi er begge veldig fokuserte på jobb og karriere. Vi liker å feste og reise mye. jeg er ikke klar til å slå meg til ro med en unge. Jeg vil være ferdig med festing og sånt før jeg får barn. Samme tenker samboer. Det er ikke bare bare å få barn og vi vil begge være 100% klar for det. Det er vi overhode ikke nå, så nei det blir ikke noen kids på oss på en stund. Jeg vil ha 2-3 barn og vil ikke begynne på mitt første når jeg er i 30 åra men jeg synes ikke det er noe hastverk enda. Jeg vil leve livet og oppleve ting før jeg unge Være fri hvis dere skjønner.

[Fluffe]

Nei jeg skal aldri ha barn.

Grunn: Det er ett valg jeg og min mann har valg. Vi har ingen ønske eller behov for å få barn. Vi har det godt med hverandres selskap og jeg vil heller ha mange dyr.

[AnonymBruker]

Nei, fordi jeg ikke liker barn. Har aldri likt dem.

[Antlers]

Jeg vil ikke ha barn, og det finnes flere grunner til det.

Jeg har aldri vært særlig begeistret for barn. De er bråkete, og barneskrik/gråt går virkelig gjennom marg og bein på meg. Tanken på å vaske vekk gusjegrønn bæsj får nesten magen til å vrenge seg. Jeg har en søvnforstyrrelse som gjør at jeg sovner sent og våkner sent, i tillegg er jeg veldig avhengig av å få nok søvn. Jeg orker ikke tanken på at et barn skal være avhengig av meg resten av livet - det er jo ikke alle som er fiks ferdig etablerte voksne når de er 18 år - mye kan gå galt. Jeg har ingenting til overs for hvordan barn blir oppdratt i dag. For mye rettigheter, for lite ansvar. Skulle man se litt hardt på ungen, eller heve stemmen, kan barnet selv true med å ringe barnevernet. Det er vanskelig å få skikk på en vrang unge når man ikke har lov til å sette seg i respekt på andre måter i situasjoner hvor snakking ikke fungerer. Jeg ville blitt den kjipe forelderen, siden jeg ikke ville gitt luksusklær, sminke og push-up til jentungen, selv om "alle andre" fikk det. Barn har dessverre liten mulighet til å bare være barn i dag, og det er noe jeg misliker sterkt. I tillegg har jeg sykehusskrekk, og det å føde virker nærmest naturstridig fra de videoene jeg har sett - et gigantisk hode som spenger seg ut av noe som tross alt er mye mindre enn et babyhode.

Den eneste grunnen jeg kan komme på til å ville ha barn er for å ha noen til å ta seg av meg når jeg blir gammel. Det er først og fremst veldig egoistisk, og dernest veldig usikkert at kommer til å skje. Kanskje er "barnet" pleietrengende selv, eller kanskje vedkommende velger å gjøre helt andre ting enn å stille opp for meg. Jeg har stor respekt for mennesker som tar seg av sine foreldre når disse ikke klarer alt selv lenger, men samtidig vet jeg hvor utrolig slitsomt det kan være.

[Gjest Valiant]

Nei jeg vil ikke ha barn

Hvorfor ikke fordi jeg ikke liker barn vel med untak av niesene mine de kan jeg tåle

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke ha barn - og nå er jeg for gammel til å få også, høyst sannsynligvis.

Det er ingen som helst grunn til at jeg har valgt bort barn, jeg har bare visst bestandig at det er sånn jeg vil ha det.

[Gjest Uglefot]

Jepp,jeg skal engang ha et barn. Og det skal bli den kuleste ungen ever sier jeg bare!

[smalls]

Jeg vet egentlig ikke jeg. Jeg er 20 og har ingen planer om å få barn nå. Hadde jeg blitt gravid med et uhell hadde jeg nok tatt abort uten å si det for sikkert. Jeg er ikke spesielt glad i barn. Jeg blir veldig stresset rundt unger og bli fort irritert når unger hyler og skriker. Tanken på å skulle våkne flere ganger om natta, skifte bæsje bleie osv er ikke noe jeg har lyst til overhode. Jeg er veldig utålmodig av meg og jeg blir også veldig utålmodig rundt unger. Jeg vet ikke enda for å være helt ærlig. Akkurat nå må jeg si nei. Kan jo hende jeg skifter mening om noen år, men det frister ikke med en unge nå nei. Typen min er heller ikke så gira på å bli far.

Jeg har jo flere venninner som har unge. Noen har til og med 2 og de er like gammle som meg. De begynte tidlig. Noen har også spurt "ja skal ikke du og typen begynne å få barn snart da?" Eh nei overhode ikke. Vi har da ikke noe hastverk. Det er ikke noe krise å ikke få sin første unge som 20 åring heller. Jeg kan fint få min første som 30 åring. Det er ikke så gammelt som noen skal ha det til. Jeg gidder heller ikke å få unge pga det er vanlig å begynne tidlig eller at noen mener man er for gammel til å få barn som 30 åring.

Endret 4. mars 2011 av smalls

[Gjest Fikira]

Selvsagt skal jeg ikke ha barn. Aldri hatt noe ønske om det, hvorfor vet jeg ikke. Men sånn er det nå bare. =)

[Envy]

Jeg vil, og skal uansett ha barn. For meg er barn selve livet. De gir så mye av seg selv, og jeg merker jeg blir alltid så glad når jeg er med barn. Jeg er et veldig omsorgsmenneske, og merker at jeg har et behov for å ha noe/n å ta vare på. Stuller og steller for sambo og katt pr. dags dato, og kan neste ikke vente med å ha et lite menneske å stelle for

[suzie]

Både jeg og min mann kommer fra store søskenflokker med sterke bånd, så jeg har alltid visst at jeg ville ha barn. Nå får jeg snart mitt tredje og siste, og har en helt herlig familie!

[Gjest Cerridwen]

Nei, eg vil ikkje ha barn.

Eg er ikkje ein av dei som blir overhysteriske og kjennar den biologiske klokka hoppe vilt rundt kvar gong dei ser ein baby, og spring heim for å formere seg med typen.

Eg vil ha fridom til å kunne gjere det eg vil, når eg vil. Eg vil være egoistisk, eg vil kunne setje meg sjølv fyrst, og eg vil kunne praktisere og leve livet mitt akkurat slik som eg vil og har behov for.

Eg har null interesse av å spre genane mine vidare. Eg vil heller ikkje øydelegge kroppen min ved å føde, eller ha nokon som er avhengig av meg til dei er 18(kanskje mykje lengre enn det også, om ungen skulle bli født med ein sjukdom/feil).

[AnonymBruker]

Jeg har to barn. Jeg har bestandig vært klar på at jeg vil ha barn. Jeg var 24 når jeg fikk førstemann. Jeg er ikke veldig glad i andres barn, bortsett fra mine nieser og nevøer. Jeg kunne aldri ha jobbet med barn, men mine egne er noe helt annet.

[Anglofil]

Jeg vil gjerne ha barn, men jeg respekterer selvsagt ikke de som vil ha det. Derimot ønsker jeg meg bare ett barn, maks to. Jeg kan heller ikke tenke meg barn enda, venter nok sikkert en 4-5 år før det blir aktuelt.

For meg er det viktig med barn fordi jeg vil dele noe viktig med den jeg er glad i, samtidig, jeg har ikke noe behov for mange barn. Jeg har en drøm om å kunne reise masse sammen med mitt fremtidige barn og min kjære.

Mvh Yvonne