Vil du en gang ha barn?

[AnonymBruker]

Sannsynligvis ikke, jeg sammenlignet det fint med barnemisshandling å få barn uten å være i ett bunnsolid forhold med en bunnsolid økonomi. Sunne interesser og en jobb du trives helt ypperlig med

For min del er det alt for mye annet jeg mye heller vil oppleve enn det å få barn.

[AnonymBruker]

Nei, fordi jeg tror jeg vil være en dårlig og utålmodig og frustrert mor, og det er mange ting jeg mestrer mye bedre enn å ha omsorg for noen. Dersom jeg trodde jeg ville bli en god mor ville jeg ganske sikkert hatt barn. Synes ikke livet trenger å være perfekt for at man skal få barn, men man bør jo ha tilstrekkelig omsorgsevne.

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har bestemt oss for ikke å få barn. Det er flere grunner til det. Begge setter frihet høyt, det å kunne dra på trening, kino, konsert eller hva det måtte være uten å måtte planlegge mer enn nødvendig. Vi setter også pris på å bare kunne være oss to. Jeg kunne godt tenkt meg å skaffe en hund, men slik det ser ut til å bli de neste 6+ årene har vi dessverre ikke tid et kjæledyr engang.

Jeg har aldri følt behovet for å få barn og i likhet med andre som har svart så langt blir jeg irritabel av barnegråt og skrik. Jeg tror ikke jeg har nerver og tålmodighet til å gi et barn den oppvekst det fortjener. Jeg er ikke redd for å ødelegge kroppen ved å bli gravid.

Jeg mener at samfunnet er lite tilrettelagt for å få barn. Hvis man plasserer ungen i barnehage, leverer kl. 8 og henter kl 16.30, så ser man hverandre bare et par timer før barnet må legges. Jeg synes det er uheldig for barn å tilbringe nesten all sin våkne tid med barnehagepersonale/dagmamma.

Alternativet blir ofte at en forelder er hjemme på heltid eller jobber deltid, som oftest mor. Jeg skal ikke gå inn på hvor destruktivt det er karriere- og pensjonsmessig, men det resulterer ofte i at far må jobbe ekstra. Barnet får en overdose av mor og ikke mulighet til å knytte et like sterkt bånd til far.

Det ideelle er nok at begge foreldre jobber deltid slik at barnet får mulighet til å tidbringe omtrent like mye tid til begge. Det skjer dog i de færreste tilfeller, pga. ønske om å avansere karrieremessig, lite fleksibel arbeidsplass ol.

Så kommer samfunnet barnet skal vokse opp i. Et samfunn med pedofili, terrorisme og kriminalitet er ikke et godt samfunn å vokse opp i.

Der er noen av mine tanker om hvorfor jeg ikke ønsker å få barn. Det er godt å se at det er flere av oss, kanskje det vil skape større aksept for oss som velger et barnefritt liv.

[Tonka]

Nei, jeg vil ikke ha barn.

Barn er helt ok så lenge jeg kan levere dem fra meg når det har gått noen timer. Har sittet barnevakt for barna til venninnene mine flere ganger og har blitt favorittbarnevakten til flere av dem, men når kvelden er omme er jeg alltid glad for å kunne reise hjem til meg selv uten barn.

Mange unger er kjempesøte de, altså, men jeg er ikke spesielt moderlig av meg og har helt andre prioriteringer i livet mitt. Kan ikke se for meg en fremtid der livet er å levere i barnehagen, jobbe 6 timer, hente i barnehagen, lage en kjapp dårlig middag for at barna skal rekke å spise før de må i seng, vaske og rydde etter dagens eventyrferd og så krepere foran "Det store korslaget". Nei, ellers takk.

[AnonymBruker]

Jeg er veldig enig med AB over meg her, selv om jeg er tilbøyelig til å endre mening etter hvert som jeg har gjort ferdig utdanningen og vært noen år i jobb. Dvs., jeg har ikke bestemt meg, men heller mer mot ingen barn enn barn.

[MissStiles]

Jeg vil ha barn. Elsker barn. Alltid gjort det. Et par venninner har barn. Og jeg elsker å besøke dem. Har god kontakt med barna til venninnene mine. Jeg vil oppleve hvordan det er å få barn selv ved å bli mor. Alt sammen ved det. Gleder meg til jeg får mine egne barn.

[Gjest Glad i reiser]

Jo,jeg vil ha barn men ikke enda. Forstår ikke helt disse som stresser med å få barn.og sier at hun skal ha alle barn innen hun er 30

Jeg skal ikke ha barn før jeg er minst 35 har jeg sagt. Bare tull at man er for gammel til å få barn da. Da er man voksen nok vil jeg påstå. Bare tull å få en,to og tre når man er ung i 20 åra mener nå jeg. Hvor mange forhold går ikke i stykker fordi de fikk barn altfor tidlig?

Nei jeg venter til jeg er gammel og moden nok. Jeg er 27,og har ikke lyst å ødelegge kroppen min enda!

Det står at du er mann, så kroppen din blir vel ikke ødelagt med å få barn

Nei, jeg vil ikke ha barn.

Barn er helt ok så lenge jeg kan levere dem fra meg når det har gått noen timer. Har sittet barnevakt for barna til venninnene mine flere ganger og har blitt favorittbarnevakten til flere av dem, men når kvelden er omme er jeg alltid glad for å kunne reise hjem til meg selv uten barn.

Mange unger er kjempesøte de, altså, men jeg er ikke spesielt moderlig av meg og har helt andre prioriteringer i livet mitt. Kan ikke se for meg en fremtid der livet er å levere i barnehagen, jobbe 6 timer, hente i barnehagen, lage en kjapp dårlig middag for at barna skal rekke å spise før de må i seng, vaske og rydde etter dagens eventyrferd og så krepere foran "Det store korslaget". Nei, ellers takk.

Jeg var i utgangspunktet enig med deg. Etter jeg har hatt besøk av tantebarna mine er jeg helt utslitt. Hadde ikke tenkt å få barn, men nå har jeg blitt gravid så da blir jeg en mamma likevel.

Jeg håper og tror at det ikke er så slitsomt som å passe andre barn, jeg kan komme tilbake med et svar om noen måneden

[Gjest imli]

Eg har allereie barn, to stk. Eg er ikkje typen som "likar barn" (eg meiner det er like teit som å seie at ein "likar vaksne" - alle ungar er ulike, akkurat som vaksne. Altså likar eg enkelte ungar, medan andre likar eg ikkje). Uansett har eg alltid ynskja meg eigne ungar, trur det er eit instinkt hos mange.

Det har ikkje øydelagt kroppen min heller

Håpar eg ein dag kan få eit eller to barn til.

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke ha barn, pga:

* Oppførselen deres og oppdragelse i dag i forhold til hvordan det var for 10+ år siden.

* De er blitt frekke, dramatiske, bortskjemte, egoistiske ++

* Barn har fått for mange rettigheter som en person sa. Man kan ikke kjefte uten at man kan få barnevernet på døra eller at ungen bestemmer seg for å flytte til far/mor.

* De kan finne på å spre løgner til politi og barnevern hvis noe ikke går deres vei.

* Avføringen til barn stinker helvette og jeg takler ikke bleier.

* Jeg kan ikke fordra barneskrik som varer i en evighet noen ganger.

* Jeg vil ikke miste friheten og må alltid sette dem fremfor meg.

osv..

[Cata]

Nei. Jeg har aldri likt barn, selv ikke da jeg selv var barn. De får meg til å føle meg utrygg, og jeg kan ikke tenke meg at en utrygg mor ville være noe særlig suksess for poden.

Dessuten er jeg kjemisk fri for omsorgsgen og ville antakelig bare blitt sur og frustrert av nattevåk, en uendelighet av bleier og perioder med "sykt barn". Kunne jeg fått dem ferdigprodusert i en alder av ca. 7 så skulle jeg vurdert det. Da er de store nok til å være morsomme å kommunisere med og gjøre ting sammen med, men som alle vet - barn kommer ikke fiks ferdig i 7-års alderen.

Dermed ingen barn på meg. Har nå passert 40 så jeg ville uansett ikke valgt å få barn nå og har sørget for å sikre meg mot "uhell" (sterilisering). Dermed kommer jeg til å forbli barnløs, og det angrer jeg faktisk ikke på.

[sequin]

Nei, jeg vil ikke det egentlig...

Kanskje en atpåkladd når jeg er godt over førti.

[Tears.of.the.Sun]

Jeg og sambo er fortsatt unge, og alt er på plass; hus, bil, hund, men vi mangler barn. Men vet du hva? Vi har det utrolig bra akkurat sånn som vi har det Jeg ser ikke hvordan et barn skal gjøre ting noe bedre, det ville vel heller blitt vanskeligere. Jeg ser mange unge par på vår alder som får barn i denne fasen, de ender opp med brudd og det er noe jeg ikke ønsker.

Kanskje en gang i fremtiden når jeg har tålmodighet til å roe kroppen ned, når jeg ønsker å prioritere annerledes og når jeg har muligheten til å gi barnet den økonomiske og fysiske stabilheten som jeg føler at et barn har krav på, da kanskje at vi vurderer å få barn. Adopsjon eller egne barn, det er det samme for meg.

[Nessy]

Kjekt å se så mange svare Og i tillegg er det ingen som har begynt å preke/rakke ned på andre pga synet sitt som jeg er litt sjokkert over ;p

Er litt spennende å se hva andre tenker rundt dette for det er jo en veldig stor del av livet og det å være menneske. Hadde f.eks selv aldri tenkt tanken på at damer bekymrer seg for å "ødelegge kroppen" ved fødsel (kanskje åpenbart for andre men hadde ikke tenkt så langt selv ).

Kjenner igjen mange av fryktene som andre skriver opp, det at verden begynner å bli en fæl plass å vokse opp i er noe som stikker veldig ut for meg. Har selv hatt en dårlig barndom (mobbing/dårlig selvbilde) og tanken på å utsette noen jeg er glad i for det, i tillegg til sjangsen for pedofili/kriminalitet eller terrorisme gjør egentlig at jeg ikke synes de positive sidene gjør opp for de dårlige.

Hadde jeg vært i ett forhold med noen jeg var glad i, dama ble gravid og bestemte seg for å beholde ungen så hadde jeg nok gjort om på livsituasjonen og gjort det beste utav det men blir det opp til meg så tror jeg nok ikke at jeg viderefører genene.

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig aldri likt barn, selv ikke da jeg selv var et. Men jeg kommer helt sikkert til å få et, to eller tre når jeg er ferdig utdannet. Jeg vokste opp med tre søsken, og de ble fra ungdomsårene og oppover noen av mine beste venner. Så jeg har selv lyst på en stor familie.

[AnonymBruker]

Velger å være anonym jeg

Vel jeg vil ikke ha barn. Jeg liker ikke barn og det har jeg aldri gjort. Bare jeg hører en unge skrike blir jeg sikkelig stresset og irritert. Kan nesten ikke tenke meg noe mer plagsomt enn å sitte på fly, buss, tog osv med en unge like ved meg som hyler for full hals. Jeg blir bare så stresset av det. Å skulle ha egne barn gjør meg bare sliten av tanken. Jeg har jo flere venninner med barn og det er ingen dans på roser har jeg sett. Mange av de sier jo at de er sikkelig slitene og kunne de ha fått sovet en hel natt uten å bli vekt, så hadde de vært i himmelen. Jeg vet jeg ikke har tålmodighet eller krefter til å ha barn. Jeg har heller ikke lyst. Det frister meg ingen ting. Jeg vil være egoistisk og kun tenke på meg selv. Jeg vil kunne gjøre hva jeg vil uten å måtte skaffe barnevakt osv. Jeg liker å ha denne friheten jeg. Selvsagt kan jeg endre mening men jeg tviler på det altså. Har tross alt aldri likt barn.

[Gjest Eurodice]

Nei jeg venter til jeg er gammel og moden nok. Jeg er 27,og har ikke lyst å ødelegge kroppen min enda!

Hvor har du og andre i tråden det fra at kroppen blir ødelagt og at man legger på seg mange kilo? Det normale er 10-12 kilo, det er vekten av barnet, fostervann, morkake, forstørret livmor. Disse kiloene forsvinner når barnet er født. Kroppen bruker ikke så veldig lang tid på å se ut som før. Før du spør, jeg har født barn.

[Tears.of.the.Sun]

Nei jeg venter til jeg er gammel og moden nok. Jeg er 27,og har ikke lyst å ødelegge kroppen min enda!

Hvis du mener at en baby ikke er verdt et par strekkmerker og et par kilo ekstra, har du kanskje rett i at du ikke er moden nok til å få barn enda.

[Skylines]

Jeg er 23 og har aldri ønsket barn. Problemet er at min forlovede SKAL ha barn uansett i løpet av livet, så jeg håper sterkt at jeg endrer meg...

Er nok altfor egoistisk og for glad i frihet til å få barn.

[Envy]

Jeg er 23 og har aldri ønsket barn. Problemet er at min forlovede SKAL ha barn uansett i løpet av livet, så jeg håper sterkt at jeg endrer meg...

Er nok altfor egoistisk og for glad i frihet til å få barn.

Det er så leit når personen man elsker har et annet synspunkt på en så viktig del av livet. Har selv en samboer som for ikke veldig lenge siden var fast bestemt på at han ikke skulle ha barn (og jeg er veldig bestemt på at jeg skal ha barn). Trist for begge to når det er slik! Håper dere kommer til enighet!

Endret 4. mars 2011 av Envy

[AnonymBruker]

Man mister lysten på barn når man ser hvoir selvsentrerte og egoistiske mange nybakte mødre er. Er sjokkert over hva noen på facebooken min presterte å si.