Hvordan ble du lubben/overvektig?

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at p piller kan påvirke forbrenningen og at p piller og antidepressiva øker matlysten, men det er ikke pillen i seg selv vi legger på oss av, det er fordi vi spiser mer enn vi klarer å forbrenne. Og har det først kommet på så renner det ikke av når vi slutter. Fett er fett.

Men det er jo pillen som øker matlysten, så da er det jo dens feil allikevel. Sultfølelse over tid kan føre til ennå mer depresjoner. Jeg hadde valgt et par kilo for mye enn mer depresjoner anyday.

[AnonymBruker]

Jeg lurer rett og slett på hva du anser som årsaken til at du er/har vært overvektig, lubben, noen kg for mye.. Det handler jo selvsagt om inntak vs. forbruk - men utover det? Latskap? For mye kos med mat? Lite kunnskap om livsstil? Dårlige vaner fra barndommen av? Psykiske problemer?

Selv var jeg alltid en av de rultne jentene i klassen da jeg var yngre, har liksom alltid hatt noen kilo for mye. Tror det hadde mye med hvordan mat ble brukt som kos hele tiden hjemme. Bestemte meg for å ta tak da jeg var i begynnelsen av tyveårene, gikk ned 15 kg gjennom trening/kosthold, og har holdt stabil og normal vekt siden det. Jeg var ikke ulykkelig som rulten, men merker jo at jeg har mer energi nå og at det er lettere å f.eks. bestille klær på nett uten å bomme fullstendig på størrelser o.l.

Kanskje har du bestemt deg for å akseptere at du har litt for mye på kroppen, kanskje ønsker du ikke å gjøre noe med det? Hvorfor, i så fall?

Er rett og slett litt nysgjerrig på å høre hva andre tenker

Jeg var tynn som en flis til ca 21 års alderen.

Hadde eksperimintert med ymse ting i slutten av tenårene...

Flyttet, hadde det herlig på jobb ( flere )...plutselig en dag kom angsten ( visste ikke hva det var ) Og deperesjon....

Gikk til lege...satt mye hjemme, gikk aldri ut, tok medisiner, gikk til behandlingn nye medisiner, isolert... o.s.v....over fire år blir det mange kg...

Jeg er klar for å gå ut i verden igjen

Kommer til å ta litt tid, men jeg håper og føler meg klar

For det værste jeg vet er å se meg i speilet....og ikke kjenne meg igjen :/

Ikke bare fysisk...men psykisk også...hvor ble det av meg?

[AnonymBruker]

Depresjon fikk meg til å overspise.

Og har siden det brukt mat som trøst. :frown:

[Gjest Rosaleen]

Arvet mine foreldres vaner.

Lider også av depresjon og sosial angst. Det er i utgangspunktet ingen unnskyldning, men når alt i livet er svart, hvorfor skal jeg ikke da få unne meg ekstra god mat? Utseende er det siste man tenker på når selvmordstankene er på det verste. Man gir rett og slett F i seg selv under en depresjon, både kosthold og trening går rett vest.

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at p piller kan påvirke forbrenningen og at p piller og antidepressiva øker matlysten, men det er ikke pillen i seg selv vi legger på oss av, det er fordi vi spiser mer enn vi klarer å forbrenne. Og har det først kommet på så renner det ikke av når vi slutter. Fett er fett.

Men hvorfor går da noen opp i vekt på p-piller/minipiller selv om de ikke spiser mer eller beveger seg mindre?

Når jeg startet på p-piller gikk jeg litt ned i vekt (ca en halv klesstørrelse) og fikk større pupper (ca en cup-størrelse). Det er jo helt usannsynlig siden puppene burde bli mindre når man går ned i vekt. Når jeg gikk over til minipiller økte vekta mi ekstremt fort uten at jeg spiste mer eller beveget meg mindre. Faktisk begynte jeg på pillene i en periode der jeg gikk tur daglig (i motsetning til å sitte i sofaen foran laptopen), og likevel var flere av buksene mine for små iløpet av veldig kort tid. Jeg fikk til og med dårligere matlyst av minipillene og spiste derfor ikke mer heller.

Jeg vet om flere som føyk opp i vekt på p-piller, og som gikk raskt ned igjen når de sluttet på pillene. Du kan være så påståelig du vil, men ting er ikke alltid så svart/hvitt og bastant som man tror.

[Tibbie]

Jeg var ekstremt undervektig til jeg ble 15/16 år...

Grunnen til undevekten var at jeg hadde spiseproblemer. Ikke på grunn av vekt eller utsèende, men fordi mat fikk meg til å brekke meg. Likte altså veldig lite!!

Derfor spiste jeg aldri med familien, og levde stortsett på kjeks...

MEN da jeg ble litt eldre og skulle flytte hjemmefra på grunn av studiene som 15åring, kunne jeg kjøpe hva jeg ville. Pizza grandiosa, bacon og pommes frites var det eneste jeg spiste, fordi det var det eneste jeg likte!

Hele livet har jeg hatt lyst til å bli vegetarianer (pga. dyrene), men det har vært svært vanskelig for meg, siden jeg kun kan spise ca. 5 middagsretter. Om jeg skulle kutte ut alt med kjøtt, hadde jeg bare 2 middagsretter igjen jeg kunne spise!

Men som 18åring dro jeg til USA, og der er alt tilrettelagt for vegetarianere, og levde som en der. Da jeg kom hjem fortsatte jeg med det...

Nå er jeg vegetarianer og halvt veganer. Bare ved å kutte kjøtt, mistet jeg mye vekt!

Er foresten 21 år nå...

De siste årene har jeg veid 60 kg. Er ganske lita "inni meg", så vekt har ingenting å si. Vil prøve å miste minst 5 kg til

Men et tips til å kjapt gå ned i vekt; dropp kjøttet!! Funker som F

[pinkbubble]

Nei, huff. Har slitt med vekten hele livet mitt, jeg. Har ALLTID hatt litt mer på kroppen enn de fleste, men aldri så mye at det har gått utover min egen helse. Var ganske god og rund som barn, og det endret seg ikke jo eldre jeg ble.

Men ting forandret seg litt da jeg ble bestevenninne med ei jente med spiseforstyrrelser. Dag inn og dag ut pratet hun om kalorier,trening og hvor stygg hun følte seg. Dette smittet jo selvfølgelig over på meg, og jeg gikk ned 10 kilo på kort tid. Der og da klarte jeg ikke å se hvor fin jeg egentlig var, så jeg fortsatte å pine meg selv med lite mat og for mye trening, noe som bare resulterte i ett ødelagt kne og et fucked up hode og syn på hva som er sunt eller ikke. I og med at jeg forsåvidt sultet med selv endte jo det med at jeg ble dødssliten og ikke klarte en dritt. Så da ble jeg deprimert og ville ikke mer.Gav opp og begynte og trøstespise. Det hjalp jo heller ikke at jeg flyttet for meg selv og fikk dårligere råd.. Sunn mat koster. Gikk fra mine herlige 60 kg (er 175cm)til 79 kg... I dag veier jeg 77 og er på god vei ned for å si det sånn. :gjeiper: Er bare så trist at jeg ikke så hvor "slank og fin" jeg var da. Ser på bilder fra den tid og angrer på at jeg ikke stoppet og var fornøyd..

[Lura Lotta]

Ble mobbet og følte at ingen likte meg. At alle så stygt på meg, at jeg ikke var verdt noe. Så jeg låste meg inne på rommet og spiste og drakk det jeg ville fra jeg var 16-19.. Jeg var så deprimert at hver gang jeg spiste noe usunt så tenkte jeg at jeg skal jo uansett da livet av meg snart, så hva har det å si hva jeg spiser?

I tillegg så har tanken min alltid vært at jeg er feit uansett, så hva hjelper det å spise sunt og trene.

Ettersom at jeg fikk kommentarer om at jeg var feit da jeg faktisk ikke var feit så trodde jeg at jeg var det. Og selvbildet mitt har vært ødelagt siden. Og da jeg fikk den kommentaren så kunne jeg ikke se hvordan jeg kunne bli tynnere heller, for en 14-15 åring blir det veldig forvirrende og ødeleggende:( Nå vet jeg ikke selv hva jeg er.. Vet at jeg ikke er sykt overvektig, fordi jeg er frisk og rask, spiser sunt osv. Men noe ordentlig bilde på hvordan kroppen min er har jeg ikke, og jeg syns det fortsatt er vanskelig å forholde seg til kroppen. Så jeg unngår det mest mulig, utenom når jeg må gå ut og nå som det er så varmt så klarer jeg ikke å dekke meg 100%, så nå må jeg bare ta et opprør med selvbildet mitt, noe som virkelig er på tide!

[AnonymBruker]

Du synes 70kg på 175 cm kvalifiserer som god og rund?

[Tibbie]

Ble mobbet og følte at ingen likte meg. At alle så stygt på meg, at jeg ikke var verdt noe. Så jeg låste meg inne på rommet og spiste og drakk det jeg ville fra jeg var 16-19.. Jeg var så deprimert at hver gang jeg spiste noe usunt så tenkte jeg at jeg skal jo uansett da livet av meg snart, så hva har det å si hva jeg spiser?

I tillegg så har tanken min alltid vært at jeg er feit uansett, så hva hjelper det å spise sunt og trene.

Ettersom at jeg fikk kommentarer om at jeg var feit da jeg faktisk ikke var feit så trodde jeg at jeg var det. Og selvbildet mitt har vært ødelagt siden. Og da jeg fikk den kommentaren så kunne jeg ikke se hvordan jeg kunne bli tynnere heller, for en 14-15 åring blir det veldig forvirrende og ødeleggende:( Nå vet jeg ikke selv hva jeg er.. Vet at jeg ikke er sykt overvektig, fordi jeg er frisk og rask, spiser sunt osv. Men noe ordentlig bilde på hvordan kroppen min er har jeg ikke, og jeg syns det fortsatt er vanskelig å forholde seg til kroppen. Så jeg unngår det mest mulig, utenom når jeg må gå ut og nå som det er så varmt så klarer jeg ikke å dekke meg 100%, så nå må jeg bare ta et opprør med selvbildet mitt, noe som virkelig er på tide!

Du skriver at du ikke vet om du er overvektig eller normal... Har du regnet ut BMI'en din for å finne det ut?

Det kan du gjøre på linken under

http://www.slankenett.no/interaktivt/bmi.php

[Lura Lotta]

Du skriver at du ikke vet om du er overvektig eller normal... Har du regnet ut BMI'en din for å finne det ut?

Det kan du gjøre på linken under

http://www.slankenett.no/interaktivt/bmi.php

Nei. Fordi jeg klarer ikke å veie meg..

[AnonymBruker]

Jeg var alltid slank som barn, jeg var aktiv, glad og utadvendt. Men etter 15 år med mobbing på det groveste om at jeg var stygg og feit selv om jeg var slank gjør det noe med deg. Det hjalp jo ikke da jeg måtte begynne på medikament som het Prednisolon. Dere kan jo gå på wikipedia og lese om det. Du blir kort sagt til en smultbolle og ser ut som du veier 150 kilo. At jeg ikke hadde noe kontroll over hva jeg spiste hjemme hjalp heller ikke, jeg ble utsatt for omsorgssvikt og da var det bare å spise det som var i huset, noe som stort sett var junk food.

Så innen jeg var 19 hadde jeg gitt opp absolutt alt. Jeg sank inn i depresjon og det eneste jeg ønsket i livet var en utdannelse og en brukbar jobb som jeg kunne leve av. Nothing more, nothing less.

På dette punktet var jeg 19 år, 170 og 80 kg. Jeg så forferdelig ut, stelte ikke håret, sminket meg ikke, barberte meg ikke, you name it.

Men så flytta jeg på hybel da jeg skulle studere, og jeg fikk total kontroll over alt jeg spiste. Da jeg kom hjem til jul og gikk på vekta(hadde ikke på hybelen den gang), så var 10 kg plutselig borte! Beste julegaven ever!:D Siden holdt jeg meg der før jeg tok grep og mistet 10 til. Og der har jeg vært siden:)

[AnonymBruker]

JEg gikk litt opp i vekt når jeg flytta hjemmenifra og ble student. Ung og dum,hehe.

Jeg flyttet til utlandet og spiste mye billig takeaway og div godteri. Dette var i irland.

Flyttet hjem og gikk ned 8 kilo over sommeren pga gåturer og vanlig husmanskost, men stod fast da..

Så holdt jeg vekta i ca fire år til jeg dro til ernæringsspesialist pga magevondt. Gikk ned videre 15 kilo. Dritfornøyd og kom inn i str 38.

Trente ikke..

Fant mannen og ble gravid, nå har jeg gått opp 15 kilo siden jeg var på min idealvekt, og er gravid i mnd 7.

Skal ned i vekt igjen etterpå for å passe de gamle klærne mine.