Hvordan ble du lubben/overvektig?

[AmandaVI]

Utsultet på absolutt alt annet enn mat

[AnonymBruker]

Emma3

Var som å lese min historie. La også på 10 kg i løpet av noen få måneder da jeg gikk fra høyt til lavt stoffskifte. Har nå gått ned 5 kg og trenger ikke å gå ned mer. Nå mangler det bare litt energi sånn at man får litt dreis på livet igjen.

[AnonymBruker]

Jeg ble overvektig som følge at mitt forhold til søtsaker, sjokolade og snop.

Da jeg var 9 år flyttet jeg og familien min til et nytt sted. Jeg begynte på en ny skole og kjente ingen. Venner fikk jeg ikke før en god stund etter og jeg savnet mitt tidligere hjemsted. Min mor ga meg muligheten til å spise snop på andre dager enn lørdager, og det ble min trøst. Når jeg var ensom eller lei meg så spiste jeg sjokolade, is eller liknende. Kiloene kom naturligvis som en følge av dem. Men jeg var i aktivitet, syklet, fikk venner som jeg gikk til/syklet til, gymmet på skolen. Men jp eldre jeg ble, jo mindre aktivitet ble det. Nå er jeg 27 år og 110 kilo. Aktivitetsnivået er på bunn og søtsuget er på topp.

Har tatt noen skritt selv nå, og har bedt legen min om hjelp til livsstilsendring. Jeg regner med at det mentale har mye å si for min overvekt, det er min form for "selvskading".

[AnonymBruker]

Jeg lurer rett og slett på hva du anser som årsaken til at du er/har vært overvektig, lubben, noen kg for mye.. Det handler jo selvsagt om inntak vs. forbruk - men utover det? Latskap? For mye kos med mat? Lite kunnskap om livsstil? Dårlige vaner fra barndommen av? Psykiske problemer?

Selv var jeg alltid en av de rultne jentene i klassen da jeg var yngre, har liksom alltid hatt noen kilo for mye. Tror det hadde mye med hvordan mat ble brukt som kos hele tiden hjemme. Bestemte meg for å ta tak da jeg var i begynnelsen av tyveårene, gikk ned 15 kg gjennom trening/kosthold, og har holdt stabil og normal vekt siden det. Jeg var ikke ulykkelig som rulten, men merker jo at jeg har mer energi nå og at det er lettere å f.eks. bestille klær på nett uten å bomme fullstendig på størrelser o.l.

Kanskje har du bestemt deg for å akseptere at du har litt for mye på kroppen, kanskje ønsker du ikke å gjøre noe med det? Hvorfor, i så fall?

Er rett og slett litt nysgjerrig på å høre hva andre tenker

Jeg har hele livet hatt en stor matlyst. Spist godt til alle måltider. F.eks en hel kylling til middag. Eller 5brødskiver til frokost, eller 3speilegg og bacon til kvelds. Mye pære, banan, sjokolade, potetgull etc. Jeg kan spise og spise.. Jeg klarer ikke å legge om kostholdet mitt.. Jeg hadde en periode hvor jeg ikke trente.. Var mye stress med jobb og oppussing. Da gikk jeg opp til 110kg ifra ca 85. Det var fordi jeg spiste like mye som før, men hadde ikke tid til treningen jeg alltid har hatt.. Min måte på holde fedmen i sjakk er å trene mye. Trener kondisjon og trener styrke. Nå veier jeg 90kg har ikke så mye fett på kroppen. (har sixpack) Men vet at når jeg ikke trener så bare eser jeg ut som en vannballong hehe..

[AnonymBruker]

Prøv å småspise hele tiden, gjerne 500g cashewnøtter, like mye peanøtter, chips, sjokolade, brus, ekstra middager, gjerne middagsmat til alle måltid, fire-fem brødskiver med smør og masse pålegg, ekstra smør på alt, der var jeg.

La på meg 35 kilo i løpet av etpar år da jeg mistrivdes i forholdet. Ser tilbake og ser galskapen i det. Men det har vært en lang prosess å komme seg i normal form, det kan jeg love deg.

[Paine]

Trøstespising, og generelt for mye hvitt mel og sukker i kostholdet, sånn at jeg "aldri" føler meg mett.

Prøver stadig å gjøre små forandringer og å være i bevegelse, men vekta går likevel oppover, sakte men sikkert.

Kunne vært greit og lettvint å skylde på angst, depresjoner, lavt energinivå osv, men til syvende og sist er det dårlige vaner som jeg selv er skyld i, og som bare jeg selv kan gjøre noe med.

Endret 28. februar 2011 av Paine

[AnonymBruker]

Hos meg kom kiloene etter to tette svangerskap + sluttet å røyke.

Før det klarte jeg ikke å legge på meg. Spiste snacks og godteri og drakk over 1 liter cola hver kveld. Ingen aktiviteter. Kunne spise usunn mat uten å tenke over vektoppgang. Vekten stod stille.

Var over 30 år, da barna kom. Det rare er at vektoppgangen kom etter jeg sluttet med det usunne (snacks, godteri og cola) og stillesittende livet.

Min teori er at jeg la på meg pga hormonforandringer etter svangerskap (eller pga alder, var over 30 år da førstemann kom), samt at jeg glemte å spise (ble sjeldne, men store måltider) i tiden etter fødslene. Forbrenningen forandret seg også etter jeg sluttet å røyke.

[origin]

jeg veide med mine fine 65 kg før jeg kom til trondheim og ble samboer. etter det så gikk vekta stadig oppover prøvde desperat å stoppe det men funka ikke. I tillegg så fant jeg ut at det var vanskelig å få kontakt med folk i byen og da ble det mye trøste spising..dessverre veier nå 85 kg

Endret 1. mars 2011 av origin

[AnonymBruker]

Hos meg kom kiloene etter to tette svangerskap + sluttet å røyke.

Før det klarte jeg ikke å legge på meg. Spiste snacks og godteri og drakk over 1 liter cola hver kveld. Ingen aktiviteter. Kunne spise usunn mat uten å tenke over vektoppgang. Vekten stod stille.

Var over 30 år, da barna kom. Det rare er at vektoppgangen kom etter jeg sluttet med det usunne (snacks, godteri og cola) og stillesittende livet.

Min teori er at jeg la på meg pga hormonforandringer etter svangerskap (eller pga alder, var over 30 år da førstemann kom), samt at jeg glemte å spise (ble sjeldne, men store måltider) i tiden etter fødslene. Forbrenningen forandret seg også etter jeg sluttet å røyke.

Mine ekstra kg kom også etter to tette svangerskap i begynnelsen av 30- åra. Før det hadde jeg alltid vært slank, selv om jeg aldri har vært av den spinkle typen. Pleide å spise det jeg følte for, og trente ikke, bortsett fra vanlig fysisk aktivitet med turer om sommeren og ski om vinteren. Fikk også to barn i 20- åra, da gikk vekta ned igjen av seg selv.

Etter at jeg fikk de to siste barna vil jeg tippe at matchvekta økte med over 20 kilo. Amming hjalp overhodet ikke, jeg var kjempesulten hele tiden. Tror mye av den ekstra vekta skyltes brødskiver med sjokade, som et kjapt mellommåltid fordi jeg var så sulten. Dessuten var jeg konstant sliten av lite søvn og barn som ønsket oppmerksomhet hele tiden.

Etter hvert ble jeg lei av å se meg selv i speilet og lure på hva egentlig hadde skjedd med kroppen min. Jeg bestemte meg derfor for å gjennomføre drastiske endringer. Begynte på lavkarbo, var superstreng en periode, og raste ned i vekt og cm. Kunne begynne å ta fram igjen klær fra før graviditetene, og det var en super følelse! Jeg tegnet også medlemskap på SATS, men da hadde jeg allerede gått ned en del kilo. Barnepassen på SATS er uvurderlig…

Fortsatt ønsker jeg meg ned 5-7 kg til, men jeg synes jeg ser nesten ut som før, og føler meg utrolig mye bedre. Jeg får se når jeg finner styrken til å ta siste krafttak.

[AnonymBruker]

SMÅSPISING!! unødvendige kalorier rett inn..

[Xaphan]

Jeg tror det har mye med at jeg er kresen. Liker lite sunn mat, og da er det ikke rart jeg legger på meg. Er heldigvis bedre nå enn tidligere.

[Lykkelitenen]

Kommer fra en familie hvor alle kvinnene er lave, formfulle (rumpe, midje og store bryster) og lett legger på seg (vi bygger også lett muskler og merker utrolig stor og rask progresjon ved trening, men kg sitter ofte hardt i). Jeg ødela kneet mitt og fikk totalt tereningsforbud (selv før operasjonen, noe som senere viste seg å være totalt unødvendig siden det eneste som skjedde da var at jeg mistet muskler og kom ut av alt som het treningvaner og treningslys) noe som varte for lenge. Resultatet var at jeg mistet all treningslyst og energi og fant nye hobbyer som ikke krevde særlig bevegelse. Jeg kom også inn i dårlige matvaner siden jeg flyttet hjemme fra samtidig.

Siden har det ballet seg på, jeg eier ikke motivasjon, sitter for mye inne og er litt for glad i sjokolade. Men ting har begynt å løsne for meg nå, selv om kneet fortsatt stikker kjepper i hjulene for meg.

[lfcnino]

Aldri vert rundt i kantene, men har alltid hatt det bitte lille ekstra på magen Er veldig aktiv med trenings osv.

jula 2009 veide jeg 84kg, frem til sommeren greide jeg og gå ned til.. 69kg. Planen var aldri og ta av meg i det hele tatt. Trente bare og hadde det gøy. Nå har jeg uheldigvis, greid og lagt på meg opp til 77kg... ble VELDIG lite trening i høst pga lite fotball treninger. Og det ble en del "usunn" mat også Men har skjerpa meg og er i gang med all treninga igjen

Nå som jeg er singel merker jeg at når jeg var i et forhold så gikk det veldig mye ut over treninga. Prioriterte ikke treninga i det heletatt -.-

[Fortunatus]

Jeg ble venninne med ei god venninne (vi er gode venninner enda) og hun hadde en far som jobbet 2 uker av og 2 uker på og en mor som jobbe mye kvelds-skift, så vi var mye alene hjemme hos henne. Hun kjøpte inn sykt mye godis hver dag etter jobb, og vi kunne fint spise 2-300 g potetgull og 200 g melkesjokolade hver dag da vi var rundt 11-12 år. Jeg var ikke hos henne hver dag, men disse vanene førte til at jeg la på meg rundt 10 kg mer enn det jeg burde veie. Men etterhvert (rundt 8. klasse) fant jeg ut at denne livsstilen ville gjøre at jeg kom til å legge på meg 10 kg i året fremover og jeg ville veid 100 kg før u-skolen var omme.

Disse kilonene fulgte meg faktisk helt til jeg ble rundt 21 år da jeg bestemte meg for å ta tak i problemet. Jeg gikk ned 15 kg og jeg sliter nå med å holde vekten.

Jeg klarer rett og slett ikke å spise vanlig mat. Kroppen min er enten på alt for mye mat, eller alt for lite, og jeg er atter i gang gjennom en "slankekur". Men jeg begynner å nærme meg et normalt kosthold og et sunt forhold til trening. Jeg har hatt en tung høst bak meg som førte til mye kosespising fordi jeg syntes synd i meg selv. Jeg er kun 1 kg unna BMI på under 25, men jeg har lyst til å få en BMI på 22,5.

Venninna mi veier sikkert godt over 120 kg den dag i dag og sliter MYE med bare å bevege seg, og jeg synes veldig synd i henne.

Det verste er jo at jeg vet hva som er sunt, jeg liker sunn mat og jeg elsker å lage mat, men likevel.. Enkelte perioder er det kun ferdigpizza som gjelder med potetgull og sjokolade som dessert. Jeg blir flau av å tenke på det!!

[Beatee]

De ekstra kiloene kom da pappa ble syk, og enda fler kom da han døde. Mistet lysten til å trene, og spise riktig. I dag er dette forandret!

[AnonymBruker]

Vokste opp i en overvektig familie. Som 10-12-åring var det helt normalt for meg på en lørdagskveld å spise en hel Big One pizza alene, etterfulgt av en hel pose potetgull og en stor plate melkesjokolade, med en halvannen liter brus til. Gjerne litt ekstra smågodt også. Brødmåltider og O'Boy flere ganger om dagen. Tok med meg uvanene i studenttiden, men med mye alkohol (drinker og cider) i tillegg.

Først nå det siste halvannet året har jeg klart å snu livet mitt rundt, og har gått ned nesten 20 kg. Det er mye ekstra vekt på en kropp som er under 160 cm!

[AnonymBruker]

Hos meg kom kiloene etter to tette svangerskap + sluttet å røyke.

Før det klarte jeg ikke å legge på meg. Spiste snacks og godteri og drakk over 1 liter cola hver kveld. Ingen aktiviteter. Kunne spise usunn mat uten å tenke over vektoppgang. Vekten stod stille.

Var over 30 år, da barna kom. Det rare er at vektoppgangen kom etter jeg sluttet med det usunne (snacks, godteri og cola) og stillesittende livet.

Min teori er at jeg la på meg pga hormonforandringer etter svangerskap (eller pga alder, var over 30 år da førstemann kom), samt at jeg glemte å spise (ble sjeldne, men store måltider) i tiden etter fødslene. Forbrenningen forandret seg også etter jeg sluttet å røyke.

Her var det jaggu mye tull! Det at du spiser mindre har ikke noe med forbrenningen å gjøre, det er en gammel myte som er avlivet for lenge siden, at du sluttet å røyke har heller ikke noe med røyking å gjøre. Den ene teorien din er ikke helt ille, men selvom du blir eldre og mister muskelmasse så er det ikke snakk om mange kcal mindre pr år. Altså, en kvinne mister 10-15 % muskelmasse fra hun er 20 til hun fyller 50! Det utgjør et par kcal mindre iløpet av årene, jeg har fortsatt mistanke om at du bøtter nedpå med flere kcal enn kroppen forbrenner. Det er irelevant om disse kcal kommer fra freia melkesjokolade eller om de kommer fra sunn mat, inntar man mer enn man forbruker så går man opp i vekt.

[AnonymBruker]

Hos meg kom kiloene etter to tette svangerskap + sluttet å røyke.

Før det klarte jeg ikke å legge på meg. Spiste snacks og godteri og drakk over 1 liter cola hver kveld. Ingen aktiviteter. Kunne spise usunn mat uten å tenke over vektoppgang. Vekten stod stille.

Var over 30 år, da barna kom. Det rare er at vektoppgangen kom etter jeg sluttet med det usunne (snacks, godteri og cola) og stillesittende livet.

Min teori er at jeg la på meg pga hormonforandringer etter svangerskap (eller pga alder, var over 30 år da førstemann kom), samt at jeg glemte å spise (ble sjeldne, men store måltider) i tiden etter fødslene. Forbrenningen forandret seg også etter jeg sluttet å røyke.

Forbrenningen forandrer seg ikke, er det man tror det. Jeg sluttet å røyke på dagen etter 30 år som røyker, jeg røyket rundt 15-20 pr dag. Jeg følte suget i noen dager etterpå, men motstod å putte ting i munnen, og har ikke hverken gått opp i fettprosent eller vekt etterpå.

[K.A.]

Jeg ble 25 år.

Før det var jeg ekstremt tynn, og kunne ikke legge på meg uansett hvor mye jeg prøvde. Jeg strevde for å holde meg oppe på 60 kg. Etter fyllte 25 ble det plutselig motsatt, og nå strever jeg for å holde meg under 90.

[AnonymBruker]

Helt riktig som ble nevnt over her, røyking har da søren meg ikke noe med forbrenningen å gjøre, eller med at du spiser færre ganger. Når man har sluttet å røyke, så får man mer apetitt fordi smaksløkene begynner å "våkne til liv" igjen, det er derfor alle som slutter å røyke går opp i vekt, noen mer enn andre.

Dette er fakta, ikke noe jeg bare antar.