AnonymBruker Skrevet 5. mars 2011 #61 Skrevet 5. mars 2011 Helt riktig som ble nevnt over her, røyking har da søren meg ikke noe med forbrenningen å gjøre, eller med at du spiser færre ganger. Når man har sluttet å røyke, så får man mer apetitt fordi smaksløkene begynner å "våkne til liv" igjen, det er derfor alle som slutter å røyke går opp i vekt, noen mer enn andre. Dette er fakta, ikke noe jeg bare antar. Jeg og 2 andre som sluttet å røyke, sluttet samtidig. Jeg og venninnen min motstod all behov og lyst som oppstod i senere tid og forandret ikke matinntak eller noe, gikk ikke opp et gram. Vår tredje venninne spiste veldig mye mer plutselig og la på seg 20 kg. Samme går forøvrig for min tante som la på seg nesten 15kg innen 3 måneder etter.
Gjest Ruccola Skrevet 5. mars 2011 #62 Skrevet 5. mars 2011 P-piller, p-piller og p-piller........ Var 62 kg i mange år. (Sikkert fra jeg var 14 og fikk former og til jeg var 19 ) Begynte på p-piller og spratt opp til 67. Lå der i mange år og måtte skifte p-piller fordi de sluttet å lage den jeg gikk på. Gikk da opp til 72 kg på kort tid Noen sa man går nedigjen disse kiloene når man slutter på pillene, men det gjorde ikke jeg ihvertfall. (Gikk på dem i 11 år i strekk) Kommer aldri mer til å gå på p-piller etter jeg nå har hatt et år uten og endelig får kjenne hvordan kroppen min hvirkelig er!
Batteri Skrevet 5. mars 2011 #63 Skrevet 5. mars 2011 Slutta å røyke, la på meg fem kilo. Etter to svangerskap kom ytterligere ti kilo. Nå er yngstemann tre måneder, og jeg har bestemt meg for at jeg skal kvitte meg med disse slik at jeg blir "meg selv" igjen. Derav tickeren min
krem Skrevet 7. mars 2011 #64 Skrevet 7. mars 2011 I min familie er det mange som har hatt en del ekstra kilo på kroppen, ingen, verken besteforeldre, foreldre, tanter eller onkler, var eller er tynne. Min mor bestemte seg for å endre kostholdet hjemme da jeg var 14 og hele familien har siden levd veldig sunt. Jeg er vant til middager uten saus og salat uten dressing, brus og godis hører helga til. Jeg begynte å gå opp i vekt da jeg flyttet ut for å studere, var ikke slank eller noe sånt, men hadde en helt grei vekt. I mange år ble jeg mobbet, og da jeg møtte mannen i mitt liv, turte jeg å slippe frem de vonde følelsene jeg hadde slitt lenge med. Det endte med anti-depressiva. Kombinasjonen av p-piller og depresjon (ikke nødvendigvis medisinene mot det) førte til en stillesittende tilværelse. Nå prøver jeg å gjøre noe med det, jeg trener tre ganger i uka og spiser sunnere enn noen gang, men kiloene sitter fast. Det er utrolig frustrerende å vei 30 kilo for mye, trene masse, men ikke se resultater... men jeg skal ikke gi opp, for jeg SKAL ned i vekt
krem Skrevet 7. mars 2011 #65 Skrevet 7. mars 2011 I min familie er det mange som har hatt en del ekstra kilo på kroppen, ingen, verken besteforeldre, foreldre, tanter eller onkler, var eller er tynne. Min mor bestemte seg for å endre kostholdet hjemme da jeg var 14 og hele familien har siden levd veldig sunt. Jeg er vant til middager uten saus og salat uten dressing, brus og godis hører helga til. Jeg begynte å gå opp i vekt da jeg flyttet ut for å studere, var ikke slank eller noe sånt, men hadde en helt grei vekt. I mange år ble jeg mobbet, og da jeg møtte mannen i mitt liv, turte jeg å slippe frem de vonde følelsene jeg hadde slitt lenge med. Det endte med anti-depressiva. Kombinasjonen av p-piller og depresjon (ikke nødvendigvis medisinene mot det) førte til en stillesittende tilværelse. Nå prøver jeg å gjøre noe med det, jeg trener tre ganger i uka og spiser sunnere enn noen gang, men kiloene sitter fast. Det er utrolig frustrerende å vei 30 kilo for mye, trene masse, men ikke se resultater... men jeg skal ikke gi opp, for jeg SKAL ned i vekt
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2011 #66 Skrevet 7. mars 2011 Jeg ble født sånn. Familiens dårlige spisevaner ble mine, og jeg har kjempet med det hele livet. Opp og ned mellom 20-50 kilo hvert år, hele livet. Kjempeslitsomt.
AnonymBruker Skrevet 11. mars 2011 #67 Skrevet 11. mars 2011 Familien spiste dårlig, rett og slett. Fra jeg var liten var det sjokoladepålegg på hvitt brød, ferdigmat, potetgull og godterier hverdag som fest. "Ingen får gå før tallerknen er tom" og "Du spiser som en mus, ta en porsjon til!". Jeg var godt på vei til å bli mer enn bare lubben da jeg gikk ut av videregående og flyttet for meg selv. Det var da jeg enedelig skjønte hvor ille det faktisk var. Det var ikke vanskelig å gjøre noe med for å si den sånn. Hjemmelaget mat og snacks kun i helegen! Gikk ned 15 kg før jeg nesten innså at jeg hadde begynt å krympe. Kan ikke forklare hvor forbannet jeg er over at foreldrene mine ikke hadde mer vett enn dette. De er begge overvektige, og det er nå også begge av mine yngre søstre. Jeg er den eneste i familien som har 'klart meg', og jeg skal aldri utsette mine egene barn for det samme! 2
Gjest Loverdose Skrevet 23. mai 2012 #69 Skrevet 23. mai 2012 Trøstespising under en svært depressiv periode.
FruN Skrevet 23. mai 2012 #70 Skrevet 23. mai 2012 Alltid vært lubben. Ble kalt Michelin-ungen når jeg var liten. (noe jeg kan si meg enig i) Men har ikke forandra seg stort etter at jeg flyttet for meg selv, selv om jeg da brukte beina til det meste.
AnonymBruker Skrevet 23. mai 2012 #71 Skrevet 23. mai 2012 Helt riktig som ble nevnt over her, røyking har da søren meg ikke noe med forbrenningen å gjøre, eller med at du spiser færre ganger. Når man har sluttet å røyke, så får man mer apetitt fordi smaksløkene begynner å "våkne til liv" igjen, det er derfor alle som slutter å røyke går opp i vekt, noen mer enn andre. Dette er fakta, ikke noe jeg bare antar. Jeg røyket 15-25 røyk for dagen i nesten 7 år. Jeg sluttet på dagen og gikk ikke opp en kg en gang, gikk i ettertid faktisk ned i vekt fra 58kg til 55kg pga trening. Så det stemmer ikke. Begynte å trene aktivt 5 måneder etter røykslutt for ikke å daue mens kroppen enda kvittet seg med avfallet.
AnonymBruker Skrevet 23. mai 2012 #72 Skrevet 23. mai 2012 Jeg har variert mellom litt smålubben og slank hele livet. Ordentlig lubben ble jeg ikke før jeg var ferdig med studiene begynte å jobbe fulltid. Er mamma til flere barn (svangerskapene var faktisk ikke noe problem, ingen ekstra vekt der), og hverdagen er utrolig hektisk. Spiser for å holde meg våken, gumler sjokolade for å holde konsentrasjonen, litt for mange raske mellommåltider på vei til og fra. Jeg skjønner jo selv hva som er galt og hvor de ti ekstra kiloene kommer fra, men det er søren ikke så enkelt å få gjort noe med det
Frøkna20 Skrevet 23. mai 2012 #73 Skrevet 23. mai 2012 Sluttet å røyke, samtidig som jeg fikk meg kjæreste! Har alltid kunnet spise sjokkis når jeg vil uten å legge på meg, uregelmessige måltider og burger king flere ganger i uken og holdt meg på en 70 kg. Nå spiser jeg sunnere enn aldri før, og er mye mer aktiv enn jeg noen hang har vært vekta viser uansett 84 kg!
MaiTai Skrevet 23. mai 2012 #74 Skrevet 23. mai 2012 Akkurat nå veier jeg 6-7 kilo for mye fordi jeg har spist alt for mye, spiser masse godteri og annen mat på kvelden som jeg har gjort i 3-4 år. Jeg er alenemor og bruker mat og godis/sjokolade som trøst når jeg sitter alene hver eneste kveld. Jeg var flink og slanket meg 5 kilo i høst, men så kom jula og jeg kom meg ikke tilbake til de gode vanene etter det. Jeg har veid alt mulig forskjellig, etter bruddet med eksen for 4 år siden gikk jeg ned 15 kilo på 1,5 mnd. Skal sies at det var bare noen mnd etter fødsel så jeg var litt overvektig da. Men da var det mange som kommenterte at jeg var blitt for tynn. Men etter det så har jeg gått sakte men sikkert oppover i vekt. Og ligger nå 6-7 kilo over der jeg burde være. I min familie har vi brukt mat og godt som kos, og jeg fikk godteri om jeg var lei meg. Det var liksom redningen. Tror det har gjort at jeg bruker mat som trøst nå også. Hvis jeg har en dårlig dag eller har opplevd en vanskelig situasjon, ja da MÅ jeg ha sjokolade eller noe annet for å komme meg igjen. Ganske sykt. Men det er jo bare mentalt. Jeg har lært mye om kosthold, så det ligger ikke i det at jeg ikke vet, men jeg spiser usunt på tross av at jeg vet at det gjør meg ikke godt. Når jeg var barn var jeg den lubne jenta, og når jeg ble tenåring ble jeg tynn som en strek, og folk var bekymra for meg. Jeg hadde bare ikke tid til å spise på den tia Mellom der og nå har jeg gått opp og ned i vekt, avhengig av om jeg har hatt kjæreste (pleier å gå ned i vekt når jeg er forelska, hehe) og da jeg slutta og røyke gikk jeg opp igjen... mye som spiller inn.
AnonymBruker Skrevet 23. mai 2012 #75 Skrevet 23. mai 2012 Jeg gikk opp 10kg da jeg sluttet å drikke lettbrus. Jeg drakk 3-6 liter til dagen og var vant med å konstant ha noe godt, brusen ble da erstattet med andre kaloririke søtsaker.
AnonymBruker Skrevet 23. mai 2012 #76 Skrevet 23. mai 2012 studielivet : Store mengder øl/alkohol flere ganger i uka med påfølgende nattmat, dårlig form dagen etterpå (ingen bevegelse) og masse drittmatt. Generelt drittmat. hele tiden.
AnonymBruker Skrevet 23. mai 2012 #77 Skrevet 23. mai 2012 Lite kan måle seg med de gode følelsene jeg får av å spise noe godt. Også bare fortsetter jeg, etter at virkningen er over, som i et desperat forsøk på å holde det fast. Det er som om alt i livet kjeder meg, stresser meg eller plager meg. Det er som om jeg egentlig helst vil ligge inne og spise istedenfor alt det andre jeg gjør. Jeg kan holde meg i perioder, men livet kjennes ekstra meningsløst uten disse stundene med ekte glede. Jeg kan skjønne at enkelte kan føle glede og få kick av å ha en slank og veltrent kropp, men jeg klarer ikke kjenne sterk glede over det i lengden. Jeg kjenner større glede over umiddelbar fysisk tilfredsstillelse enn forsakelser, selvkontroll og innsats over tid. 1
AnonymBruker Skrevet 23. mai 2012 #78 Skrevet 23. mai 2012 Jeg hadde begynnende sosial angst, var ensom og deprimert, sluttet å trene, begynte å trøstespise(noe som har eskalert til overspising(lidelse?))Nå har jeg ikke sosial angst, men depresjon og angst.
Ryvre Skrevet 23. mai 2012 #79 Skrevet 23. mai 2012 En blanding av PCOS og diverse kroniske sykdommer som fibromyalgi. Har aldri vært noe godtemoms, aldri spist særlig usunt heller. Var veldig aktiv tidligere, men klarer ikke det lengre. I tillegg så hjalp ikke medisinene så veldig mye heller ang vekta
LittleJ Skrevet 23. mai 2012 #80 Skrevet 23. mai 2012 Det ligger litt i familien min å ha noen kilo ekstra, så er vel der de kommer fra... Men jeg har alltid vært oe aktiv og for noen år siden sykla jeg, jogga, trente noe styrke, red masse og jobba i stall og var egentlig grei i kroppen. Også måtte jeg operere kneet, gikk på krykker i 3 mnd, da bare este jeg ut no j**lig! Så begynte jeg å trene litt igjen etter laaang tid, men det var bare å glemme - Ny operasjon! Begynte å trene IGJEN! Trente styrke, jobba i stall osv. før jeg begynte jobbe i butikk til alle døgnets tider og det ble mindre trening. Nå har jeg tatt meg sjøl i nakkeskinnet igjen og trener på en ell annen måte 4-5 ganger i uka =) Så håper de ekstra kiloene går vekk snart =)
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå