Hvordan ble du lubben/overvektig?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært stor, alltid liggi 10 kg eller så tyngre enn de andre jentene i klassen. Så begynte jeg å sykle til skolen, da rente det på med kilo ekstra, også var jeg i en bilulykke, som satte meg ut en stund, og da kom magen poppende frem. Da jeg var 18 og russ, fikk jeg meg kjæreste og begynte på p-piller, og vips, 20 kilo til. Nå er jeg 22, samme kjæresten, og ligger stabilt på 130 kilo.

Jeg har prøvd mye rart opp gjennom. Aldri vært typen til å sitte heelt stille på sofaen, men skal innrømme at det er mindre aktivitet nå enn tidligere, pga bil, skole og jobb. Jeg har fått en del problemer innen nå, litt lite blæremuskulatur i kombi med mye press fra magen, sure oppstøt pga magen, beinhinnebetennelse (kjennes ut som om bena mine knekker når jeg går), sliter en del med ankler og føtter på jobben (jobber i butikk) osv osv.

Både jeg og samboer er forholdsvis store. Vi har lagt om en del på kostholdet vårt her hjemme, blitt flinke til å lage skikkelig mat og gå turer i ny og ne. Men foreløpig har ikke ting hjulpet.

Han er regelmessig hos leger for sjekking, og er satt på venteliste for Gastric Bypass. Jeg venter. Jeg har kommet til en avtale med legen om at jeg skal vente med sånt, til etter at jeg har fått barn. Hvis ikke vil det bli en ganske stor belastning på kroppen, er jeg blitt fortalt. Med tanke på hvor lang tid det tar etterpå å komme seg igjen.

Min mors side, er også en gjeng med store mennesker. Min søster har tilbrakt tid på slanke-camp gjennom helse-Norge, og gått ned noe der. Jeg har ikke mulighet til å reise fra studier og jobb på lik måte. Så da er jeg overlatt til meg selv hjemme så lenge.

Om jeg trives sånn? Det er ikke sånn halvgæli, men så kom plagene... Jeg har inget ønske om slank og fin kropp, jeg har et ønske om en sunn kropp. Så får vi se hvordan det går etterhvert.

Btw: Jeg er 1,66 høy, så BMI ligger vel på rundt 30-40 et sted sist jeg sjekka...

[Maddebs]

Jeg begynte som et helt vanlig barn, men under en ganske stygg skilsmisse så trøste spiste jeg masse i en alder av 6 år. Som foreldre og besteforeldre synes jeg vel kanskje at de kunne grepet inn og gjordt noe med vekt problemet mitt tidligere, men i stedet foret de på. Slet med det de kalte for "valpefett" helt frem til jeg ble 16, da gikk jeg ned masse og havnet på ideal vekten min. Så ble jeg sammen med en som hadde litt for dårlige matvaner og vekten steg og steg... Etter at det ble slutt mellom meg og han raste jeg 20 kilo og var veldig fornøyd med det Er 1.78 høy og veier (uten graviditeten) 70 kilo passer meg veldig bra Men må passe på, for ellers fyker vel vekta like raskt opp igjen

[AnonymBruker]

Btw: Jeg er 1,66 høy, så BMI ligger vel på rundt 30-40 et sted sist jeg sjekka...

47, faktisk.

[AnonymBruker]

Jeg spiste mer enn jeg uh, dreit. Og så la de kiloene på seg.

[madam_mim]

Elsker mat og har aldri hatt magamål. Må væra streng, trena mye og nekta meg sjøl ein heil del bare for å opprettholda normal kroppsvekt. Med meir eller mindre vellykka resultat.

[Mille_]

Ja la på meg da jeg flyttet inn hos typen (langt hjemmefra). Før det trente jeg flere ganger i uka og var tynn, da jeg flyttet inn hos han på et lite sted hvor det ikke fantes noe treningssenter (og han i tillegg lagd mye god mat) så kom kiloene snikende. Også la jeg på meg ekstra under graviditet, matlysten var bare heeelt ute av kontroll - huff

[AnonymBruker]

Fordi jeg ble voldsomt deprimert..

[Rød Heltinne]

Nå har jeg aldri egentlig vært så lubben eller overvektig, men jeg la på meg litt mer enn det jeg selv var komfortabel med. Det skyldtes også rett og slett at jeg unnet meg for mye i hverdagen. Jeg spise relativt sunt og riktig mengde. Det var godteri og brus i mitt tilfelle, hvertfall. Som regel hver dag. Hadde en kjæreste som var veldig glad i dette også. Blir ikke bedre at man bor sammen og støtter opp under det, akkurat. Gikk ned 12-13 kg etter dette. Depresjon har motsatt effekt på meg.

Endret 22. februar 2011 av Rød Heltinne

[AnonymBruker]

jeg har alltid ønsket å være rund å god. som barn å ungdom var jeg ekstemt tynn å hadde dårlig selvtillit på kroppen. jeg har alltid spist mer enn de fleste mannfolk, men jeg greide aldri å legge på meg. hadde en trøblete oppvekst uten så mye trygghet.

når jeg var 20år hadde jeg grusomme blodverdier(eks kolesterol på 11) selv om jeg bare veide 48-50kg. noen år etter skjedde det mye i livet, jeg ble trygg og lykkelig og raste opp i vekt. så har jeg svært god selvtillit på størrelsen min(at andre synes jeg er for stor bryr meg fint lite).

etter en stund i "stor str" fant jeg ut at jeg ville være så sunn som mulig, uten at det skulle gå ut over str/selvbildet. jeg bytta ut all usunnt fett med de sunne av planteojene og satte meg godt inn i hva slags mat som er kolesterolsenkende.

nå lever jeg med trivselsvekt på 100kg og blodverdier bedre enn samtlige av både venner og familie(kolesterol 2,3). trener ca 15 timer i uka. og legen sier hjertet mitt er uvanlig sterkt å i god stand(har medisiner hvor jeg må sjekke hjertet jevnlig).

spiser ca 1kg grønnsaker hver dag og prøver å holde meg til honning hvis jeg vil ha noe søtt(noen ganger i året blir det likevel en godtepose).

må indrømme jeg er strålende fornøyd!! :gjeiper:

[Gjest döderlein]

Har alltid vært litt større enn de andre, selv om vi for det meste har gjort like ting - har jeg inntrykk av. Spist likt og trent like mye, føles ikke som jeg har gjort så mye annerledes. Aner ikke, egentlig. Så ble vel litt verre da jeg måtte gi opp sporten jeg dreiv med pga sykdom, og har aldri kommet like godt igang igjen. De fleste av damene i familien ser ut som meg, men aner ikke om det er der det ligger.

[Wonders]

bekket over alderen 23 år,

fant kjærligheten

og fikk kontorjobb.

Mat-inntaket ble sunnere og mer regelmessig.

Var sykelig tynn av natur, 1,72 høy og veide 52 kg .

Nå er jeg 75 kg, og har epleform

http://www.google.no/imgres?imgurl=http://1.bp.blogspot.com/_pRrgVOeyl_Q/R41K44GSXBI/AAAAAAAAA6o/56EovirFhro/s400/19265.jpg&imgrefurl=http://newfoundlandnews.blogspot.com/2008_01_01_archive.html&usg=__SSXBnYT0Q4taGIX2b1JkQeaMi3Y=&h=320&w=400&sz=46&hl=no&start=0&zoom=1&tbnid=2HGN_uDI_XhJPM:&tbnh=155&tbnw=194&ei=t-dkTaCzCMe94AaG2diaBw&prev=/images%3Fq%3Dapple%2Bshape%26um%3D1%26hl%3Dno%26client%3Dfirefox-a%26sa%3DN%26rls%3Dorg.mozilla:nb-NO:official%26biw%3D1012%26bih%3D810%26tbs%3Disch:1&um=1&itbs=1&iact=rc&dur=413&oei=t-dkTaCzCMe94AaG2diaBw&page=1&ndsp=17&ved=1t:429,r:0,s:0&tx=82&ty=60

Kilone snek seg på 3 og 3 kg i året ca over 10 år og vips er jeg over 65 kg som er klinisk normalvekt, over til overvekt.

Endret 23. februar 2011 av Wonders

[AnonymBruker]

.

[AnonymBruker]

da jeg var 17 år la jeg på meg minst 15 kg etter gjentatte voldtekter i 3 måneder før jeg turte å å gå til politiet å anmelde dette, det ble henlagt og jeg ble deprimert og hadde angst, og dermed sluttet jeg på trening og begynte å trøstespise og overspise mye... dette er nå 6 år siden og jeg har tatt av meg ca 8 av de kiloene jeg la på meg, og jeg vil ha de vekk nå!

[Hanselot]

Fra en aktiv barndom/ungdomstid med mye idrett og store inntak av mat, så sluttet jeg liksom ikke å spise selv om treningsmengden gikk ned. Jeg har nå ikke selvdisiplin til å gjøre noe mer med det enn det jeg gjør nå.

All treningen var normalen den gangen og trengte ikke anstrenge meg noe særlig for å passe vekten e.l. og det henger igjen fortsatt, 15 år etter. Jeg prøvde ett helt år i fjor å trene 4-7 timer i uken, spise sunt i uka og kun spise godteri på lørdager/søndager, men stagnerte allerede etter 3 mnd, så da blir jeg nok lubben resten av livet og klarer fint å leve med det.

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært stor, alltid liggi 10 kg eller så tyngre enn de andre jentene i klassen. Så begynte jeg å sykle til skolen, da rente det på med kilo ekstra, også var jeg i en bilulykke, som satte meg ut en stund, og da kom magen poppende frem. Da jeg var 18 og russ, fikk jeg meg kjæreste og begynte på p-piller, og vips, 20 kilo til. Nå er jeg 22, samme kjæresten, og ligger stabilt på 130 kilo.

Jeg har prøvd mye rart opp gjennom. Aldri vært typen til å sitte heelt stille på sofaen, men skal innrømme at det er mindre aktivitet nå enn tidligere, pga bil, skole og jobb. Jeg har fått en del problemer innen nå, litt lite blæremuskulatur i kombi med mye press fra magen, sure oppstøt pga magen, beinhinnebetennelse (kjennes ut som om bena mine knekker når jeg går), sliter en del med ankler og føtter på jobben (jobber i butikk) osv osv.

Både jeg og samboer er forholdsvis store. Vi har lagt om en del på kostholdet vårt her hjemme, blitt flinke til å lage skikkelig mat og gå turer i ny og ne. Men foreløpig har ikke ting hjulpet.

Han er regelmessig hos leger for sjekking, og er satt på venteliste for Gastric Bypass. Jeg venter. Jeg har kommet til en avtale med legen om at jeg skal vente med sånt, til etter at jeg har fått barn. Hvis ikke vil det bli en ganske stor belastning på kroppen, er jeg blitt fortalt. Med tanke på hvor lang tid det tar etterpå å komme seg igjen.

Min mors side, er også en gjeng med store mennesker. Min søster har tilbrakt tid på slanke-camp gjennom helse-Norge, og gått ned noe der. Jeg har ikke mulighet til å reise fra studier og jobb på lik måte. Så da er jeg overlatt til meg selv hjemme så lenge.

Om jeg trives sånn? Det er ikke sånn halvgæli, men så kom plagene... Jeg har inget ønske om slank og fin kropp, jeg har et ønske om en sunn kropp. Så får vi se hvordan det går etterhvert.

Btw: Jeg er 1,66 høy, så BMI ligger vel på rundt 30-40 et sted sist jeg sjekka...

Om dere går litt oftere enn i ny og ne, så hjelper det kanskje.

[Gjest youlookslashy]

Alltids blitt lært at alt på tallerken skal spises opp - selv om man er mett. (tenk på de stakkars barna i afrika)

og

"Ta litt til da" - det skal ikke være igjen mat på fatet.

Sånn har jeg blitt tjukk. Heldigvis har jeg gått ned 13 kilo og er slank igjen, og er forsatt ung, så jeg får nyte mine beste år med godt selvbilde.

[Trillrund]

Jeg begynte på p-piller og ødela samtidig et kne...... Fra å være aktiv idrettsutøver ble jeg en "pusler. Og når man bare pusler rundt og fortsetter og spise som før, sammen med p-piller, så skjer det noe med kroppen gitt....

[AnonymBruker]

ble mobbet en del når jeg var mindre, og da begynte jeg å trøstespise... var egentlig aldri med i gjengen, om dere skjønner før på videregående, men gikk på matfag linjen, og det er ganske standard å gå opp et par kilo da. hjalp heller ikke å være lærling, jobbet blanding av sein vakter og tidlig vakter, og var overhode ikke flink til å ta vare på meg selv, spiste veldig skjelden men da var jeg blitt så sulten at jeg spiste alt for mye av feil type mat...

men nå begyner det å gå mye bedre spiser ordentlig, og får trent tre til fire ganger i uken.

går utifra at det på et eller annet tidspunkt kommer noen som føler for å fortelle oss alle at vi bare kommer med unskyldninger, og at det bare er vår egen feil, så vil bare legge til at det er selfølgelig min skyld, prøver ikke å bortforklare noe, men dette er altså noen av mine grunner.

[AnonymBruker]

ble mobbet en del når jeg var mindre, og da begynte jeg å trøstespise... var egentlig aldri med i gjengen, om dere skjønner før på videregående, men gikk på matfag linjen, og det er ganske standard å gå opp et par kilo da. hjalp heller ikke å være lærling, jobbet blanding av sein vakter og tidlig vakter, og var overhode ikke flink til å ta vare på meg selv, spiste veldig skjelden men da var jeg blitt så sulten at jeg spiste alt for mye av feil type mat...

men nå begyner det å gå mye bedre spiser ordentlig, og får trent tre til fire ganger i uken.

går utifra at det på et eller annet tidspunkt kommer noen som føler for å fortelle oss alle at vi bare kommer med unskyldninger, og at det bare er vår egen feil, så vil bare legge til at det er selfølgelig min skyld, prøver ikke å bortforklare noe, men dette er altså noen av mine grunner.

[Emma3]

Vart sjuk og fekk høgt stoffskifte. Var då så dårlig at eg gjekk frå 3 dagar trening i veka, til sofaen, så vekta vart ikkje påvirka. Gruna jodbehandling gjekk eg frå høgt til lågt stoffskifte, og kg kom fort, trass lite matintak. Skikkelig kiipt å sjå kg komme i rask fart. Enda med + 8 kg. Har gått ned 3 kg, og ikkje heilt frisk enno. Reknar med at ting vil gå seg til, ettersom eg bli bedre, meir i aktivitet og kan trene skikkelig igjen. Det var iallefall ikkje kjekt å sjå kg komme, og ikkje kunne gjere noko med det. Då eg var for sjuk til å kunne vere i fysisk akt, og spiste lite.