Hvordan ble du lubben/overvektig?

[AnonymBruker]

Jeg lurer rett og slett på hva du anser som årsaken til at du er/har vært overvektig, lubben, noen kg for mye.. Det handler jo selvsagt om inntak vs. forbruk - men utover det? Latskap? For mye kos med mat? Lite kunnskap om livsstil? Dårlige vaner fra barndommen av? Psykiske problemer?

Selv var jeg alltid en av de rultne jentene i klassen da jeg var yngre, har liksom alltid hatt noen kilo for mye. Tror det hadde mye med hvordan mat ble brukt som kos hele tiden hjemme. Bestemte meg for å ta tak da jeg var i begynnelsen av tyveårene, gikk ned 15 kg gjennom trening/kosthold, og har holdt stabil og normal vekt siden det. Jeg var ikke ulykkelig som rulten, men merker jo at jeg har mer energi nå og at det er lettere å f.eks. bestille klær på nett uten å bomme fullstendig på størrelser o.l.

Kanskje har du bestemt deg for å akseptere at du har litt for mye på kroppen, kanskje ønsker du ikke å gjøre noe med det? Hvorfor, i så fall?

Er rett og slett litt nysgjerrig på å høre hva andre tenker

[I Grosny]

Hei har egentllig lagt på meg 3-4 kg i året siden 9 måneder før jeg ble født. Til å begynne med vokste jeg oppover, og når jeg var ferdig med det vokste jeg utover. En gang kjøpte jeg en fin sykkel, og sluttet å bli feitere. Så fikk jeg bil, og vekta økte igjen. Nå er det full stopp , og full fart bakover på langrennski. Grensa er nådd. Jeg SKAL bli lettere.

Endret 21. februar 2011 av I Grosny

[Knitcat]

Jeg la på meg en del ekstra rett og slett fordi jeg satte meg i sofaen og drakk brus og spiste sjokolade hver kveld. Jeg desverre har ingen annen unnskyldning - eller kanskje heldgivis, for nå hvor jeg har sluttet og drikke brus og spise sjokolade ser det ut som om kiloene forsvinner av seg selv igjen

[AnonymBruker]

Kjedet meg og trøstespiste, trøstespiste ofte på grunn av angst. Overspiste endel som tennåring og gjør det en gang iblandt nå også. I bakgrunnen min ligger det nær familie av jojoslankere og generelt dårlig kunnskap om helse og mat. Nye kunnskaper har jeg skaffet selv og klarer meg fint nå. Fra jeg var 13-14 år har jeg måttet lage all mat til meg selv på grunn av en far som aldri var hjemme og en mor jeg ikke kunne bo hos, noe jeg nesten er glad for siden jeg slapp å kopiere livsstilen deres som ikke er bra i det hele tatt.

Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om vekt. Jeg vil bare være sunn og slippe de dårlige uvanene mange andre har.

[Lissi]

Da jeg var 18 og jomfru ble jeg voldtatt og etter dette la jeg på meg 35 kg

Det tok mange år med terapi før kiloene rant av. Har 10 kg for mye enda, men glad for å gått ned 25 av dem.

Nå har jeg fått lavt stoffskifte som gjør at jeg forbrenner lite.

Å nei, jeg har ikke akseptert at jeg er feit, har ingen planer om å forbli sånn her

Pr i dag er jo for lite aktiv, men kostholdet er bra.

[AnonymBruker]

Ødelagt stoffskifte og stress, + jeg begynte med stress spising. Det er visst noe som heter det også. Nå får jeg hjelp, og bare den siste måneden har buksa begynt å sitte litt løsere

Jeg aksepterer at det er til en viss grad min feil, men jeg har også ikke forstått hvor skoen har trykket.

Jeg har omtrent 20 kilo for mye på kroppen, men jeg tror det blir lettere å håndtere det etterhvert som jeg får det bedre med meg selv.

Terapi er en fantastisk ting.

[Djungelvrål]

Da jeg fikk lappen, kjøpte hus og fikk meg samboer. Trener mye mindre, da jeg trente kunne jeg spise hva jeg ville uten å legge på meg. Er bare snakk om 4-5 kg, har gått ned 2 kg på en måned. Vil gå med de gamle ola-buksene uten at de er ubehagelige å ha på. Prøver å leve lav-karbo. Synes det går treigt, men har mistanke om at jeg får i meg for mye fett. Veier bare 65 kg og er 1,76 cm høy så er ikke akkurat stor nå heller.

Endret 21. februar 2011 av Vinnie

[Bluegreen]

Da jeg var 18 og jomfru ble jeg voldtatt og etter dette la jeg på meg 35 kg

Det tok mange år med terapi før kiloene rant av. Har 10 kg for mye enda, men glad for å gått ned 25 av dem.

Nå har jeg fått lavt stoffskifte som gjør at jeg forbrenner lite.

Å nei, jeg har ikke akseptert at jeg er feit, har ingen planer om å forbli sånn her

Pr i dag er jo for lite aktiv, men kostholdet er bra.

Dette var min grunn også. I kombinasjon med veldig veldig (!) mye arbeid - som gikk utover matvanene.

Jeg gikk ikke opp "mer" enn 13 kg og har gått dem ned igjen nå

Hvis man tenker på direkte matvarer som gjord at jeg la på meg var det sjokolade, potetgull og pizza. Ellers fant jeg også etterhvert ut at jeg er melkeintolerant, og jeg spiste masse melkeprodukter! Tror fraværet av melk i kosten min også har spart meg for mange kilo.

[Lissi]

Dette var min grunn også. I kombinasjon med veldig veldig (!) mye arbeid - som gikk utover matvanene.

Jeg gikk ikke opp "mer" enn 13 kg og har gått dem ned igjen nå

Hvis man tenker på direkte matvarer som gjord at jeg la på meg var det sjokolade, potetgull og pizza. Ellers fant jeg også etterhvert ut at jeg er melkeintolerant, og jeg spiste masse melkeprodukter! Tror fraværet av melk i kosten min også har spart meg for mange kilo.

Ikke bra! Men fint at du ikke gikk opp så mye!! Jeg sluttet jo å trene og spiste usunn mat jeg også! Har lagt totalt om kostholdet så på sikt er jeg vel nødt å gå ned

Drikker ikke så mye melk, men spiser jo ost. Tror ikke det er så sunt det heller

[Usikker23]

Jeg la på meg 20 kg etter ett brudd med kjæresten min, de kom av trøstespising, og mye tenking på sofaen. det var 4 år siden, jeg etter det blitt sammen med samme fyr og blitt nok en gang dumpet av han, eneste forskjellen nå er at de 20 kg skal av, så har begynt å trene, og har tenkt å legge om kostholdet mitt, for de 20 kg er en byrde som jeg fikk pga han, og de skal av så jeg kan vise han at jeg er bedre enn som så :-)

[Gjest Heloise]

Fordi jeg spiste mer enn jegbeveget meg, helt enkelt. Men da jeg var liten var dette ikke noe jeg var klar over (en 4-åring forstår ikke slikt.) Jeg har alltid elsket mat! "Avhengig", mat mat mat... Mmm.

Så har vi dette med skyldfølelse, aldri legg igjen noe på tallerkenen! Slikt lærer man av besteforeldre som vokste opp i fattige tider. Men vi er jo ikke fattige, så det skorter ikke på mat...

Forkjærlighet for det søte og det fete hjelper heller ikke!

Men det er ikke ille nå lenger Nå går det rette veien, håper jeg.

[Gjest Quelleriel]

* slettet *

Endret 8. juni 2014 av Quelleriel

[Nuith]

Jeg har alltid vært rund. Var en tykk baby, der klær som passet i lengden aldri passet i bredden. På alle barndomsbildene veier jeg en 10-20% mer enn alle mine jevnaldrende. Foreldrene mine gjorde aldri noen grep for å lære oss sunt kosthold heller, Cola var hverdagsdrikke og potetgull middagstilbehør istedenfor grønnsaker. Godteri ble det flere ganger i uka, å kose seg var jo viktig.

Så lenge jeg fremdeles vokste å høyden gikk det forsåvidt greit nok, men da jeg kom over puberteten gikk det værre, og fra jeg var 14 til 18 la jeg på meg i overkant av 20 kg, før jeg skjønte at kostholdet mitt og mangelen på trening faktisk var et problem.

Nå 10 år senere veier jeg fremdeles en 10 kg for mye (i mine øyne, BMI på 24-25). Sliter fremdeles med vrangforestillingen om at godteri = kos...

[Teriyaki]

Ikke det at jeg noensinne har vært tykk, men var på et punkt litt smålubben. Dvs. veide vel 73 kg på mitt "værste". Det kom i hovedsak av at jeg bevegde meg lite, brukte pengene mine på snop (dette var på ungdomskolen) og satt inne foran tv pga. mangel på andre ting å gjøre. Så fikk jeg hund som bidro til en mer stabil vekt, så begynte jeg å trene og spise sunnere. Nå er jeg slank og fin med muskler. Veier 67 kg. Eller mulig jeg veier 68 nå. La på meg litt mellom oktober og desember, men holder på å fjerne det ene kiloet. Er i alle fall fornøyd med kroppen min nå. Det var jeg ikke før.

Ikke bra! Men fint at du ikke gikk opp så mye!! Jeg sluttet jo å trene og spiste usunn mat jeg også! Har lagt totalt om kostholdet så på sikt er jeg vel nødt å gå ned

Drikker ikke så mye melk, men spiser jo ost. Tror ikke det er så sunt det heller

Litt of topic, men lurer veldig på hvordan det går med deg om dagen! Dagboken din tok så brått slutt. Håper ting går bra i alle fall!

Endret 22. februar 2011 av Teriyaki

[AnonymBruker]

Jeg er ganske sikker på at mine 4 år som student gjorde sitt. Jeg var på fylla 2-3 dager i uka, med påfølgende nattmat/snack og drittmat dagen derpå. I tillegg til et ukritisk inntak av mat og godteri. Var ikke bevisst i det hele tatt. Ikke trente jeg heller.

Da jeg slutta med 20 øl i øka, samt innførte et bevisst fokus på hvor mye / hva slags mat jeg fikk i meg har jeg ikke hatt noe problem med å gå ned masse i vekt.

Men sånn utover dette, mitt største problem i forhold til vekt er kjedespisingen. Har jeg ikke noe å gjøre, så spiser jeg. Vet jeg at jeg skal være hjemme en kveld (alene) så bruker jeg mat som en aktivitet, noe å glede sge til

[AnonymBruker]

jeg gikk først mye ned i vekt ifbm høyt stoffskifte(visste ikke om det da) - og da kunne jeg jo spise akkurat hva jeg ville uten negativ effekt.

når jeg da fikk for lavt kom 20 kg på i en heidundrende fart, og plutselig var det helt omvendt; ingenting kunne stoppe vekta.

tipper ti av kiloene var delvis selvforskyldt(ingen bevegelser grunnet sykdom+litt for mye kos), mens de ti resterende nok var stoffskiftet.

jeg gjorde helt om på kostholdet(type 13-1600 kcal dagen i 2 år) og trente 3 gng i uken, kun 2 skarve kilo forsvant med det.

fikk så for høyt igjen, som førte til at de 20 kg forsvant på få måneder - og foreløpig har jeg stabil vekt.

men jeg merker jeg legger på meg noen kilo for hver gang jeg må endre på medisinene jeg tar for stoffskiftet...så regner ikke med at den vil være stabil resten av livet, nei, selv om jeg trener mye og spiser sunt.

[Gjest Consensio]

Jeg har vært nærmest undervektig hele min første del av livet. Bikket aldri over 45 kg før jeg var 20 år.

Nå veier jeg nærmere 100kg.

Det er minst to grunner til at kiloene bare kom uten å gå igjen.

Den første er p-sprøyte. Etter at jeg begynte på den så forandret hele kroppen seg. Aktiviteten og inntak av mat var stort sett det samme, så jeg klarer ikke se noe annen sammenheng.

Jeg mistet mensen helt, gikk opp MYE på kort tid og når jeg til slutt stoppet med p-sprøyta så var det for sent.

Samtidig så begynte jeg å få stadig mer smerter i kroppen. Jeg hadde vondt for å gå, bevege meg osv. Jeg avfeide det dette over flere år, fortsatte å gå timesvis i skogen med bikkjene, jobbet hardt og løftet mye når jeg jobbet som sjåfør av vogntog.

Etter flere år gikk jeg rett i veggen, klarer knapt å bevege meg uten å få sterke smerter i dag. Ble satt på masse medisiner, legene visste ikke hva som kunne hjelpe meg så jeg fikk rett og slett teste meg frem.

Da kom det flere kilo krypende på kroppen.

I dag klarer jeg å sykle rooooolig på min ergometer sykkel i kanskje en halvtime hver dag.

I tillegg så trener jeg tai chi så godt det lar seg gjøre, i tillegg til å svømme de få gangene jeg får noen til å kjøre meg til svømmehallen.

Jeg er ikke hysterisk rundt maten, jeg spiser det jeg vil, men jeg spiser alt med måte. Jeg vet jo at enkelte retter ikke er så sunne, og derfor spiser jeg også veldig lite av det.

Har prøvd lavkarbo, men det gjorde meg sykere.

Jeg går ned i vekt, men det går veldig sakte, VELDIG sakte, men så lenge jeg ikke går mer opp i vekt så er jeg veldig fornøyd.

[Inwe]

Har egentlig vært litt større enn alle andre hele livet. Alltid bare litt da. Litt høyere og litt feitere, men aldri ordentlig feit. Så gikk jeg 2 år på folkehøyskole og flyttet deretter for meg selv og sammen med samboeren min. Da gikk jeg opp endel kilo til en vekt jeg ikke selv liker. Nå spiser jeg sunnere og trener, dermed renner kiloene av meg og jeg er mer og mer fornøyd med kroppen min for hver dag!

[AnonymBruker]

Jeg har også alltid vært litt rundere enn andre.

Jeg utviklet et rimelig usunt tankesett, der mat var straff og belønning. Gjorde jeg noe galt spise jeg, og gjorde jeg noe riktig så spiste jeg. Det hjalp ikke heller at hjemme ble alt vi spiste overvåket av en kontrollerende mor med et svært usunt forhold til mat, så jeg spiste mer i smug enn noe annet.

Resultat: Som 18-åring hadde jeg 25 kg for mye.

Da jeg flyttet hjemmefra var det billigere å leve på nudler, makaroni og potetbåter enn sunn mat, og jeg la på meg mer. Dette, kombinert med dårlige vaner og tankesett, OG jobb på gatekjøkken (spiste selvfølgelig på jobb hver dag) gjorde at jeg la på meg en del til.

Nå er jeg endelig på vei ned igjen.

[AnonymBruker]

Jeg ble født. Så la jeg på meg, og alle var fornøyde.

Jeg fortsatte bare med det liksom. Vanens makt.