Barnemor vil ha mer i barnebidrag.

[Gjest Johannes]

Hei.

Sliter med at barnemor stadig vil jeg skal betale mer i barnebidrag. Betaler det som er fastsatt av NAV og det blir regulert når barna går over i ny aldersgruppe.

Hun mener det er altfor lite til å dekke deres utgifter.

Forteller henne at jeg ikke har økonomi til mer. Dette tror hun ikke på og har en masse motargumenter.

Men siden jeg betaler de jeg skal og overholder samvær blir jeg lei av maset hennes, noe jeg kan gjøre med dette? Noen forslag?

For øvrig bidrar jeg også når det er ekstra utgifter, eks .konfirmasjon.

[Gjest Krizzy]

Si nei?

[Gjest Johannes]

Si nei?

Nei til hva?

[Monica1968]

Nei til hva?

Til å betale mer bidrag?

TS gjør akkurat som han skal, i følge loven, ved å betale det fastsatte bidraget. I tillegg har han samvær med barna, og deler på de store utgiftene(konfirmasjon, som han selv nevnte). Mer kan ikke mor kreve.

[Gjest Krizzy]

Nei til hva?

Si nei når hun spør til å betale mer i barnebidrag.

[Gjest Johannes]

Til å betale mer bidrag?

TS gjør akkurat som han skal, i følge loven, ved å betale det fastsatte bidraget. I tillegg har han samvær med barna, og deler på de store utgiftene(konfirmasjon, som han selv nevnte). Mer kan ikke mor kreve.

Takk for svar,er vel noe av det samme jeg mener.

Er fryktelig lei maset hennes, hver gang vi snakkes så kommer dette opp. Hun lager oppstyr når andre er i nærheten, og er nedlatende mot meg. Kommer dette til å føre til dårligere samarbeid framover lurer jeg. Hvor lenge skal jeg finne meg i dette.

Tenker ikke endre meg, kommer til å gjøre som jeg gjør nå.

[ViljaH]

Si fra at alle pengediskusjoner skal tas på tomannshånd, strengt om nødvendig. Si fra at dere ikke kan ha denne samtalen hver gang dere snakkes. Si at det er greit å spørre om du vil være med å spleise på ekstra ting på tomannshånd uten forvarsel, men hvis hun ønsker å forhandle om bidraget så skal hun avtale tid for det på forhånd. Hvis hun gjør det en gang, så tar dere en ordentlig samtale på det. Så sier du nei hvis du gjør ditt. Så sier du at dere kan ta en ny samtale når det er kommet nye momenter i saken. Inntil det skjer, forventer du at ballen legges død. Det er ikke lenger ditt ansvar hvordan hun balanserer inntekter mot utgifter i sitt liv.

Endret 18. februar 2011 av ViljaH

[Gjest Gjest]

Til å betale mer bidrag?

TS gjør akkurat som han skal, i følge loven, ved å betale det fastsatte bidraget. I tillegg har han samvær med barna, og deler på de store utgiftene(konfirmasjon, som han selv nevnte). Mer kan ikke mor kreve.

Så lenge moren ikke klarer dekke utgiftene til barna med det hun får fra TS, må det være noe galt med NAV sin fastsettelse av bidrag. Bidraget må settes såpass høyt at barna får sine behov dekket og slik at barnemoren slipper å ha betalingsproblemer. Moren må ta kontakt med NAV og forlange at bidraget settes opp til et anstendig nivå, med mindre TS gir etter og betaler det som barnas underhold krever.

Forøvrig er bidragsreglene generelt laget slik at fedrene slipper alt for billig, men dette er jo naturlig i et patriarkat som det vi har i Norge i dag. Det er på tide at kvinnesaksorganisasjonene tar opp denne kampen slik at bidragsreglene i det minste endres slik at bidragssummen dobles.

[shetalks]

Nå er det vel ikke meningen at far alene skal betale alle utgifter som mor har på barnet.

Mor må jo bidra hun og, og om far har samvær med barnet, så regner nav ut fra hvor mange overnattinger pr. mnd. barnet er hos far.

Er bidraget fastsatt av nav, så må jo mor forholde seg til det, og selv bidra med resten.

Jeg har selv vert alenemor i nesten alle år med mitt barn, og har måtte forholde meg til det nav fastsetter. Så var det jo opp til meg om jeg ville tjene mer ved og jobbe mer.

[AnonymBruker]

Be henne slutte å sløse penger, så skal hun se hvor langt pengene faktisk strekker.

[Gjest Johannes]

Så lenge moren ikke klarer dekke utgiftene til barna med det hun får fra TS, må det være noe galt med NAV sin fastsettelse av bidrag. Bidraget må settes såpass høyt at barna får sine behov dekket og slik at barnemoren slipper å ha betalingsproblemer. Moren må ta kontakt med NAV og forlange at bidraget settes opp til et anstendig nivå, med mindre TS gir etter og betaler det som barnas underhold krever.

Forøvrig er bidragsreglene generelt laget slik at fedrene slipper alt for billig, men dette er jo naturlig i et patriarkat som det vi har i Norge i dag. Det er på tide at kvinnesaksorganisasjonene tar opp denne kampen slik at bidragsreglene i det minste endres slik at bidragssummen dobles.

Ser vel på dette som et tulleinnlegg.

[AnonymBruker]

Forøvrig er bidragsreglene generelt laget slik at fedrene slipper alt for billig, men dette er jo naturlig i et patriarkat som det vi har i Norge i dag. Det er på tide at kvinnesaksorganisasjonene tar opp denne kampen slik at bidragsreglene i det minste endres slik at bidragssummen dobles.

Det er vel heller slik at det er ideen om at far skal forsørge mor som er patriarkalsk. At mor er ett selvstendig invidivid som kan tjene sine egne penger er feminisme i praksis.

[Gjest Gjest]

Det er vel heller slik at det er ideen om at far skal forsørge mor som er patriarkalsk. At mor er ett selvstendig invidivid som kan tjene sine egne penger er feminisme i praksis.

Du har helt rett i dette. Farens bidrag skal forsørge barnet og ikke moren. Problemet er likevel at fedrene slipper alt for billig unna. Spesielt med dagens høye boutgifter, dekker farens bidrag kun en brøkdel av den andel av boutgiftene som faller på barnet. I tillegg kommer mat, klær, fornøyelser, utgifter i forbindelse med skolegang etc.

Mor er et selvstendig individ som selv skal kunne tjene penger på linje med mannen (hvilket hun dog sjelden får anledning til så lenge kvinner lønnes betraktelig dårligere enn menn). Dette fritar ikke faren for å dekke sin del av barneunderholdet. Det er utregningen av denne som er så vanvittig urettferdig, med den følge at mange mødre strever med økonomien mens fedrene lever livets glade dager med et minimum av ansvar.

[AnonymBruker]

Be henne holde munn.

Du betaler jo det fastsatte bidragsbeløpet og har samvær med barna. Men er du ikke forpliktet til og hun kan ei heller forlange mer.

[AnonymBruker]

Si til henne når hun maser og setter deg i forlegenhet, at du betaler satsen NAV har satt. Hvis hun har noe å utsette på det, så må hun bestille time hos NAV. Ferdig med det!

[Gjest chickpea]

Du har helt rett i dette. Farens bidrag skal forsørge barnet og ikke moren. Problemet er likevel at fedrene slipper alt for billig unna. Spesielt med dagens høye boutgifter, dekker farens bidrag kun en brøkdel av den andel av boutgiftene som faller på barnet. I tillegg kommer mat, klær, fornøyelser, utgifter i forbindelse med skolegang etc.

Mor er et selvstendig individ som selv skal kunne tjene penger på linje med mannen (hvilket hun dog sjelden får anledning til så lenge kvinner lønnes betraktelig dårligere enn menn). Dette fritar ikke faren for å dekke sin del av barneunderholdet. Det er utregningen av denne som er så vanvittig urettferdig, med den følge at mange mødre strever med økonomien mens fedrene lever livets glade dager med et minimum av ansvar.

Samværsforelder må jo også dekke boutgifter hos seg selv - av egen inntekt uten noen som helst støtte. Jeg ser ingen grunn til at bostedsforelder ikke skal gjøre det samme, de får tross alt barnetrygd, skatteklasse 2 (så lenge de ikke har giftet seg på nytt i hvertfall) og bidrag i tillegg til vanlig inntekt. Det er dyrt å ha barn, uansett om man er SF eller BF og da må man legge opp livet til hva man har råd til.

[Gjest Johannes]

Du har helt rett i dette. Farens bidrag skal forsørge barnet og ikke moren. Problemet er likevel at fedrene slipper alt for billig unna. Spesielt med dagens høye boutgifter, dekker farens bidrag kun en brøkdel av den andel av boutgiftene som faller på barnet. I tillegg kommer mat, klær, fornøyelser, utgifter i forbindelse med skolegang etc.

Mor er et selvstendig individ som selv skal kunne tjene penger på linje med mannen (hvilket hun dog sjelden får anledning til så lenge kvinner lønnes betraktelig dårligere enn menn). Dette fritar ikke faren for å dekke sin del av barneunderholdet. Det er utregningen av denne som er så vanvittig urettferdig, med den følge at mange mødre strever med økonomien mens fedrene lever livets glade dager med et minimum av ansvar.

Hei igje alle. Mange innlegg som støtter meg, takk for det.

Dette innlegget her støtter meg ikke, hva vet den som skriver innelegget om at far her lever lives glade dager. Dette et flåste skrevet, og bunner i like mye synsing som at BM lever på barnebidrag fra en rik BF og spekulerer i dette uten å jobbe slev.

Dagen bidragsregler der en bidrar etter evne med inntekt, og mors inntekt legges til grunn,samt samvær virker nokså ok. Er bedre enn det var før der en betalte like mye i bidrag eneten deltok eller ikke i barnas hverdag. Det oppmuntret til mye som førte til negative ting.

[AnonymBruker]

Samværsforelder må jo også dekke boutgifter hos seg selv - av egen inntekt uten noen som helst støtte. Jeg ser ingen grunn til at bostedsforelder ikke skal gjøre det samme, de får tross alt barnetrygd, skatteklasse 2 (så lenge de ikke har giftet seg på nytt i hvertfall) og bidrag i tillegg til vanlig inntekt. Det er dyrt å ha barn, uansett om man er SF eller BF og da må man legge opp livet til hva man har råd til.

Samværsforelder får også dekket inn dette: Samværsfradrag heter det.

Dessuten blir fordelen av skatteklasse 2, barnetrygd og evt andre stønader lagt til bostedsforelders inntekt - så det kommer også samværsforelder til gode på den måten.

[Monica1968]

Så lenge moren ikke klarer dekke utgiftene til barna med det hun får fra TS, må det være noe galt med NAV sin fastsettelse av bidrag. Bidraget må settes såpass høyt at barna får sine behov dekket og slik at barnemoren slipper å ha betalingsproblemer. Moren må ta kontakt med NAV og forlange at bidraget settes opp til et anstendig nivå, med mindre TS gir etter og betaler det som barnas underhold krever.

Forøvrig er bidragsreglene generelt laget slik at fedrene slipper alt for billig, men dette er jo naturlig i et patriarkat som det vi har i Norge i dag. Det er på tide at kvinnesaksorganisasjonene tar opp denne kampen slik at bidragsreglene i det minste endres slik at bidragssummen dobles.

Far har, efter eget utsagn, ikke råd til å betale mer i bidrag enn hva han gjør i dag, og så lenge vi ikke har noen beviser mot det, må vi legge det til grunn for denne diskusjonen. Det ville da være urimelig å forvente at han skulle betale mer i bidrag. Far har ikke ansvar for at mor har skral økonomi, og bidraget hans er ikke ment til å dekke barnets utgifter som helhet; det skal kun dekke deler av det.

Man er to foreldre, og da er det naturlig at mor betaler halvparten av utgiftene til barnet/barna. Bidraget har aldri vært ment som en sovepute for mødre, og langt ifra alle mødre som syter efter mer bidrag har grunnlag for sytingen sin.

[ViljaH]

Mor er et selvstendig individ som selv skal kunne tjene penger på linje med mannen (hvilket hun dog sjelden får anledning til så lenge kvinner lønnes betraktelig dårligere enn menn).

Det er ikke menns feil at kvinner frivillig velger seg lavtlønnsyrker. Kvinner lønnes der ikke lavt fordi de er kvinner, men fordi lønnsnivået på den sektoren er lavere enn andre sektorer.

M.a.o. kvinner har ikke sjelden, men alltid! anledning til å velge lønnsnivå.