Så skjedde det igjen

[Gjest Trist mann]

Hallo der ute, skriver dette mest for å "ha noen å snakke med", har dere oppmuntring "bring it on", har dere "shit" så knip igjen.

Etter 10 års samboerskap, og to barn, sa dama takk for seg, følelsene er der ikke lenger.

Hun mener det er såpass labert at det ikke er noe vits i å prøve, så da lager ikke jeg noe "krøll".

Jeg har ikke fått noen tegn på at dette var forestående, hvis man da ikke regner med et heller labert sexliv (jeg skaper visstnok ikke noe seksuell tenning hos henne).

Forrige samliv gikk i vasken etter 12 år, også da med to barn, men den gangen var det jeg som gikk, var ikke så grei mot Xen (følelsesmessig) da så jeg fortjener vel det jeg får. What comes around gets around eller hva det nå heter.

Jeg har akkurat greid å komme meg opp på et relativt greit økonomisk nivå, det går til hel.... nå.

Det er jo bare trist på egne veier at det ikke skal være mulig å opprettholde en stabil familie, hele runden med delte bursdager, jul, ferie og så videre gjentas.

Jeg har ikke fått et klart svar på hva som gjør at disse følelsene forsvant men jeg er jo hverken psykisk eller fysisk voldelig, er ikke en "feit og lat gris", og tar min del av husarbeidet og vel så det. Ja ja...det ikke lett å bli klok på...

Så hva skal en "stakkars avdanka" firebarnsfar midt i de 40 gjøre nå?

Jeg er ikke akkurat klar for nytt forhold med det første, får fordøye dette først.

[AnonymBruker]

Det handler om å gi og ta... og å pleie forholdet regelmessig

[AnonymBruker]

Uff da så synd. Uansett, du forlat din forrige etter 12 år. Og dette 10 år. Hadde denne kjerringa her ventet i to år til med å gå i fra deg, så hadde vel du vært kjappest for dumpet damen!

[Gjest Gjest]

Trist det skjer igjen da, du vett jo litt hva det går i fra sist.

Kanskje du ikke skulle gått så fort i ditt første ekteskap. Jeg ville ikke satset på deg nei. Mann med 4 barn med 2 forskjellige damer, huff nei takk. Du blir nok lenge alene nå ja, men slik er det.

[Gjest Trist mann]

Uff da så synd. Uansett, du forlat din forrige etter 12 år. Og dette 10 år. Hadde denne kjerringa her ventet i to år til med å gå i fra deg, så hadde vel du vært kjappest for dumpet damen!

Jeg kategoriserer dette under "shit", men er vel redd du har rett, to år til uten sexliv hadde jeg ikke klart.

[Gjest Trist mann]

Trist det skjer igjen da, du vett jo litt hva det går i fra sist.

Kanskje du ikke skulle gått så fort i ditt første ekteskap. Jeg ville ikke satset på deg nei. Mann med 4 barn med 2 forskjellige damer, huff nei takk. Du blir nok lenge alene nå ja, men slik er det.

Jeg ba om oppmuntring, langt ifra oppmuntring dette svaret, selv om det sikkert er sant var det ikke det jeg ville høre nå.

[Gjest Gjest]

Jeg ba om oppmuntring, langt ifra oppmuntring dette svaret, selv om det sikkert er sant var det ikke det jeg ville høre nå.

Du kan ikke forvente sympati og klemmer når du er skyld i det selv. Hvor mange forhold varer livet ut når en tror gresset er grønnere med nr. 2.? Det er sjelden de varer. Men ekteskap nr 1 derimot. De holder for alltid om man gjør en innsats og vanner der det gror. Stopper man å vanne, ja da dør gnisten ut. Ingen er forelsket livet ut, og forhold tåler en trøkk om de bare vil. Du skulle helle skamme deg for å drite i ditt første ekteskap, og tenk på de 4 barna dine. STAKKARS DEM.

Endret 15. januar 2011 av enois

[Gjest Gjest]

Sitter antakelig en annen kar i buskene og venter på at du skal pakke veska di antar jeg. Stort sett er det det som kalles "å miste følelsene".

[AnonymBruker]

Vel, først og fremst skal du bare drite i de negative svarene du har fått her inne. Kvinneguiden lider ikke av mangel på bitre folk som rakker ned på andre her inne for å få ut litt av frustrasjonen sin, for å si det sånn.

Det er utrolig mange andre single mennesker i midten av 40-årene som har både barn og ei fortid de ikke er så altfor stolt av. Det at du har vært i to lengre forhold og har fire barn betyr så absolutt ikke at du kommer til å være lenge alene (selv om jeg vil anbefale deg å ikke hoppe inn i et nytt forhold med en gang, med tanke på barna). For meg høres det egentlig ikke ille ut i det hele tatt - du har jo tross alt vært i to seriøse forhold, noe som tyder på at du er en ordentlig mann. Det verste er jo rundbrennere på din alder som absolutt ikke klarer å slå seg til ro.

Akkurat nå synes jeg du skal fokusere på å få dette med barna på stell, slik at de, til tross for samlivsbrudd, kan ha et stabilt forhold til både moren og faren sin. Ellers kan du jo fokusere på jobb, venner og kanskje har du en hobby du kan bruke litt ekstra tid på framover?

Ting vil nok ordne seg for deg selv om det kanskje ser mørkt ut akkurat nå, bare ha litt selvironi og vær positiv.

[Kosemose]

Føler med deg, og med barna dine. Er ikke noen lysrig tid dere går i møte.... Håper ting ordener seg og går seg til raskt fir dere!

[enois]

Tråden er ryddet,

enois, mod

[Gjest Trist mann]

Vel, først og fremst skal du bare drite i de negative svarene du har fått her inne. Kvinneguiden lider ikke av mangel på bitre folk som rakker ned på andre her inne for å få ut litt av frustrasjonen sin, for å si det sånn.

Ting vil nok ordne seg for deg selv om det kanskje ser mørkt ut akkurat nå, bare ha litt selvironi og vær positiv.

[Gjest Gjest]

Kan hende du føler deg litt maktesløs nå og bare finner deg i det som skjer. Men det er ikke sånn at det er selvfølgelig at det er du som må være samværsforelder. Hun kan gjerne flytte men det er vel ikke automatikk i at hun tar med seg barna.

Gjør oppgjøret skikkelig slik at dere får det dere skal begge. Ellers vil bitterheten ta en av dere etterhvert.

Jeg kan ikke se at du ikke skal finne deg noen igjen. Ikke verre med en mann med 4 barn og to exer, enn en dame med to barn og to fedre.

Du kan enten se det som en utfordring å ta en runde med deg selv i fht hva du kunne gjort annerledes både første og andre gangen eller la være og gå samme runde tredje gangen.

Har egentlig ingen annen trøst enn at ingen tilstand varer evig:)

[Lissi]

Jeg ba om oppmuntring, langt ifra oppmuntring dette svaret, selv om det sikkert er sant var det ikke det jeg ville høre nå.

Måtte le litt av denne.. så skal se om jeg klarer hoste opp noen godord!

Se det positive i det at nå får du sjansen til å starte et nytt forhold som kanskje er litt heftig i starten hvertfall :D

Et forhold uten sex er jo ikke det noen ønsker seg. Skjønner at det å dele opp familien ikke var det du ønsket, men er helt vanlig at folk skiller seg i 40 årsalderen, for å leve livet..

Istedet ender man oppkravstor, bitter og alene.

Vær åpen for noe nytt om det skulle bli sånn! Ta ikke med deg bitterheten videre, da vil du finne kjærligheten fortere

Samlivsbrudd er aldri godt for noen!

Et annet tips er å ha så ryddig forhold til eksene dine som overhode mulig. Ofte ser ikke single på hvor mange barn mannfolka har, men hvilket forhold de har med eksene

Bare kan de fleste takle, men ei bitter og gal eksdama som vil gjøre alt hun kan for å stikke kjepper i hjula.. say no more!

Ta vare på deg selv! Sov godt, klipp håret,spis sunt, gå tur, vær sosial med venner, hold deg i form Ikke noe vil plage eksen din mer!

Til slutt: En

[Wonders]

Huff det var trist å lese. Jeg har noen spm jeg, ikke nødvendig å

svare om du ikke føler for det.

Når merket du at dere ikke hadde noen connection i hverdagen lenger?

Hva gjorde du av anstrengelser ved å imøtekomme henne dersom hun mente noe manglet?

Når var dere alene i lenger tid i strekk sist, som en date eller ferie eller noe? For å pleie kjærligheten?

Ble dere kvalt av hverdagen?

Masse lykke til i fremtiden.

[Gjest Trist mann]

Huff det var trist å lese. Jeg har noen spm jeg, ikke nødvendig å

svare om du ikke føler for det.

Når merket du at dere ikke hadde noen connection i hverdagen lenger?

Hva gjorde du av anstrengelser ved å imøtekomme henne dersom hun mente noe manglet?

Når var dere alene i lenger tid i strekk sist, som en date eller ferie eller noe? For å pleie kjærligheten?

Ble dere kvalt av hverdagen?

Masse lykke til i fremtiden.

Takk til deg og alle andre med oppmuntring.

Jeg ante virkelig ikke at hun ikke har følelser for meg før hun sa det, hun har heller ikke klaget på en eneste konkret ting, men tydeligvis bare latt kjærligheten dø ut uten egentlig interesse for å holde liv i den.

Jeg er jo bare en mann og ikke tankeleser. Vi har vel ikke vært så flinke til å kommunisere, (vi har heller aldri krangle!), men jeg har jo "merket" og kommentert at sexlivet var heller kjedelig, tror faktisk hun aldri har tatt initiativ til det.

Fikk beskjed om at jeg heller ikke tenner henne seksuelt, takk for det!.

Og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har stått for minst 1/2 parten av huslige gjøremål inne, 1/1 av det ute og at jeg i tilleg er både renslig og grei. Så det hele kom egentlig som en overraskelse de lux.

[Gjest En mann]

Hallo der ute, skriver dette mest for å "ha noen å snakke med", har dere oppmuntring "bring it on", har dere "shit" så knip igjen.

Etter 10 års samboerskap, og to barn, sa dama takk for seg, følelsene er der ikke lenger.

Hun mener det er såpass labert at det ikke er noe vits i å prøve, så da lager ikke jeg noe "krøll".

Jeg har ikke fått noen tegn på at dette var forestående, hvis man da ikke regner med et heller labert sexliv (jeg skaper visstnok ikke noe seksuell tenning hos henne).

Forrige samliv gikk i vasken etter 12 år, også da med to barn, men den gangen var det jeg som gikk, var ikke så grei mot Xen (følelsesmessig) da så jeg fortjener vel det jeg får. What comes around gets around eller hva det nå heter.

Jeg har akkurat greid å komme meg opp på et relativt greit økonomisk nivå, det går til hel.... nå.

Det er jo bare trist på egne veier at det ikke skal være mulig å opprettholde en stabil familie, hele runden med delte bursdager, jul, ferie og så videre gjentas.

Jeg har ikke fått et klart svar på hva som gjør at disse følelsene forsvant men jeg er jo hverken psykisk eller fysisk voldelig, er ikke en "feit og lat gris", og tar min del av husarbeidet og vel så det. Ja ja...det ikke lett å bli klok på...

Så hva skal en "stakkars avdanka" firebarnsfar midt i de 40 gjøre nå?

Jeg er ikke akkurat klar for nytt forhold med det første, får fordøye dette først.

Hei.

Du får møte forbredt til mekling og ikke gi fra deg barna.

Krev bosted på barna,eller i det minste delt.

Ikke gi de gi det hele i det hele tatt, ikke gi mor bolig, dere eier sammen? Del som dere skal ,evt ved salg.

Får mor bosted kan hun flytte langt avsted selv om hun sier noee annet nå.

Ikke la deg manipulere under meklingen, kvinner som "jobber for kvinner" i det skjulte.

Få alt skriftlig og signert.

Ta med advokat,kontakt en så fort så mulig.

Du har vel erfaring fra siste forhold som gikk skeis.

Lykke til med kampen om barn og bolig,samt livet videre.

Det er nå den begynner

[Gjest Trist mann]

Hei.

Du får møte forbredt til mekling og ikke gi fra deg barna.

Krev bosted på barna,eller i det minste delt.

Ikke gi de gi det hele i det hele tatt, ikke gi mor bolig, dere eier sammen? Del som dere skal ,evt ved salg.

Får mor bosted kan hun flytte langt avsted selv om hun sier noee annet nå.

Ikke la deg manipulere under meklingen, kvinner som "jobber for kvinner" i det skjulte.

Få alt skriftlig og signert.

Ta med advokat,kontakt en så fort så mulig.

Du har vel erfaring fra siste forhold som gikk skeis.

Lykke til med kampen om barn og bolig,samt livet videre.

Det er nå den begynner

Takk for tips, forrige gang var det jeg som gikk, så da ga jeg bort "alt" untatt samværsrett. Denne gangen går hun så da skal jeg nok kreve min rett.

Men jeg ønsker jo ikke at det skal ende i et helvete, så man må vel gi noe begge veier.

Huset skal i utgangspunktet jeg beholde, da hun ikke vil klare det alene.

Barna har vi tenkt å "dele" en hver, dvs at begge har daglig omsorg og samværsrett.

[Gjest Gjest]

Forrige samliv gikk i vasken etter 12 år, også da med to barn, men den gangen var det jeg som gikk, var ikke så grei mot Xen (følelsesmessig) da så jeg fortjener vel det jeg får. What comes around gets around eller hva det nå heter.

....

Jeg har ikke fått et klart svar på hva som gjør at disse følelsene forsvant men jeg er jo hverken psykisk eller fysisk voldelig, er ikke en "feit og lat gris", og tar min del av husarbeidet og vel så det. Ja ja...det ikke lett å bli klok på...

Svaret er vel egentlig ganske klart; det du følte (eller ikke følte) for henne i det første ekteskapet, er vel det samme din 2. kone føler nå... så da er det vel ikke så vanskelig å skjønne. Hun var vel heller ikke fysisk eller psykisk voldelig sikkert, og kanskje heller ikke lat og feit osv. Men følelser har det ofte med å bare forsvinne etter en stund.

Dvs. de forsvinner vel ikke nødvendigvis, det er bare ikke så lett å kjenne de etter så mange år når alt er blitt en selvfølge. Da ser man alt det kjedelige hos seg selv. Samtidig savner man nyforelsket-følelsen og drømmer om å få oppleve den igjen, sammen med alt som man vil gjøre da. Bare ikke med den man har.

Hva du skal gjøre? Vente på at lykken kommer igjen, for det gjør den. Men ikke stress, den kommer når den kommer. I mellomtiden kan du slappe av og nyte singellivet litt. Bli ikke desperat og ta det første som byr seg, men vent til du finner en som er virkelig spesiell. Dra ikke med deg hjem alt som byr seg, det gjør ikke deg særlig spesiell for den rette som før eller siden dukker opp. En mann med 4 unger med to damer er vel ikke en drømmesituasjon, men skremmer heller ikke vettet av meg og sikkert flere også, men en som har vært på "halve byen" ville jeg holdt meg langt unna!

[Gjest En mann]

Takk for tips, forrige gang var det jeg som gikk, så da ga jeg bort "alt" untatt samværsrett. Denne gangen går hun så da skal jeg nok kreve min rett.

Men jeg ønsker jo ikke at det skal ende i et helvete, så man må vel gi noe begge veier.

Huset skal i utgangspunktet jeg beholde, da hun ikke vil klare det alene.

Barna har vi tenkt å "dele" en hver, dvs at begge har daglig omsorg og samværsrett.

Høres bra ut, godt du er våken.

Lykke til.