Utakknemlig stedatter

[Gjest Hikken]

Du er en av de som tydeligvis mener det er helt greit å oppføre seg som en drittunge, og som legger skylden på alt annet for barna vil jo aldri gjøre noe gale. Du er en mor til skrekk og advarsel, fordi du unnskylder en drittungeoppførsel. Hadde mine barn oppført seg slik som denne jenten, så hadde jeg jaggu meg kalt de drittunger. er de drittunger, så er det det de er.

Du er helt sikkert en cvurlingforeldre, som skyver unna alt for at barna skal få det letteste mulig, og der det ikke skal være hindringer på veien. og barna dine og stebarn også selvfølgelig, vil aldri gjøre noe gale, for det er alle andre sin feil at de gjør som de gjør. Eller det er hormoner, og det er ditten for datten. mennesker som deg får det til å krølle seg i meg, fordi du unnskylder drittsekkoppførsel.

Og om du nå ahdde giddet å lese litt flere innlegg fra ts, ville du klart å lese at faren til denne jenten IKKE har familie. Så i følge deg, skal de da heller feire hjemme, for barna kan jo umulig trives andre steder enn hos sin biologiske familie. For noe forbannade tøv, for selv bonusfamilie er og blir bonusfamilie. Eller er det bare du som har fått bonusbarn, men din familie har ikke fått noe bonustantebarn, bonusbarnebarn osv?

Vel i vår familie er vi en stor familie, der selv min mann sin familie blir kalt for familie. merkelig i følge deg, for de burde jo ikek være mine barns familie siden de ikke er biologiske.

Man unnskylder ikke dårlig oppførsel,l men tar tak i det og gir jenten beskjed om at slik oppførsel ikke er akseptabel. Noe annet ville vært helt vanvittig, og jeg håper virkelig du sluutter å ansvarsfraskrive alt dine barn gjør, for av og til kan det faktisk være at de oppfører seg dårlig. Og da er det faktisk din jobb å sørge for å fortelle de at de har oppført seg dårlig, for det er en del av jobben å være foreldre.

[AnonymBruker]

En menneskehjerne fungerer jo slik at lærdom absorberes bedre jo yngre man er.

Skal man lukke øynene og håpe på at alle de stakkars bortskjemte og utakknemlige skilsmissebarna plutselig endrer oppførsel av seg selv?

Det er da vel ingen unnskyldning at livet har opp og nedturer innkluderende skilte foreldre.

En av de viktigste tingene å lære her i livet er hvordan håndtere de mange hindringer man har i møte, men istedet velger oppdrageren å heller sy puter under armene på barnet.

Jeg vil da tro at det går ann å både veilede, irettesette OG være forståelsesfull med hensyn til situasjon og omstendigheter for barnet.

Det å bli skjermet for grunnleggende oppdragelse ser ut til å være en trend blandt mange i disse dager. Utrolig å lese at mange forsvarer uhøflig oppførsel fra en 14-åring. Ja, det er normalt, men det burde aldri aksepteres.

Nei, bedre å måtte lide seg igjennom litt tilsnakk i barndommen enn å bli sett på som socially awkward resten av livet!

Klart du skal reagere, TS. Om din reaksjon blir til handling fra fars side, har du hjulpet denne 14-åringen i det lange løp.

[Lillemeg25]

Du er en av de som tydeligvis mener det er helt greit å oppføre seg som en drittunge, og som legger skylden på alt annet for barna vil jo aldri gjøre noe gale. Du er en mor til skrekk og advarsel, fordi du unnskylder en drittungeoppførsel. Hadde mine barn oppført seg slik som denne jenten, så hadde jeg jaggu meg kalt de drittunger. er de drittunger, så er det det de er.

Du er helt sikkert en cvurlingforeldre, som skyver unna alt for at barna skal få det letteste mulig, og der det ikke skal være hindringer på veien. og barna dine og stebarn også selvfølgelig, vil aldri gjøre noe gale, for det er alle andre sin feil at de gjør som de gjør. Eller det er hormoner, og det er ditten for datten. mennesker som deg får det til å krølle seg i meg, fordi du unnskylder drittsekkoppførsel.

Og om du nå ahdde giddet å lese litt flere innlegg fra ts, ville du klart å lese at faren til denne jenten IKKE har familie. Så i følge deg, skal de da heller feire hjemme, for barna kan jo umulig trives andre steder enn hos sin biologiske familie. For noe forbannade tøv, for selv bonusfamilie er og blir bonusfamilie. Eller er det bare du som har fått bonusbarn, men din familie har ikke fått noe bonustantebarn, bonusbarnebarn osv?

Vel i vår familie er vi en stor familie, der selv min mann sin familie blir kalt for familie. merkelig i følge deg, for de burde jo ikek være mine barns familie siden de ikke er biologiske.

Man unnskylder ikke dårlig oppførsel,l men tar tak i det og gir jenten beskjed om at slik oppførsel ikke er akseptabel. Noe annet ville vært helt vanvittig, og jeg håper virkelig du sluutter å ansvarsfraskrive alt dine barn gjør, for av og til kan det faktisk være at de oppfører seg dårlig. Og da er det faktisk din jobb å sørge for å fortelle de at de har oppført seg dårlig, for det er en del av jobben å være foreldre.

Signerer alt dette.

Ikke rart folk blir så bortskjemte når de under hele oppveksten fikk lov til å oppføre seg så dårlig som de ville og slapp unna med absolutt alt. Det er jo aldri barna sine feil når de oppfører seg som utakknemlige snørrunger

Endret 28. desember 2010 av Lillemeg21

[Miss Puddel]

hm, nå har jeg lest hele tråden, og selvom jeg synes at en fjortenåring burde være gammel nok til å vise takknemlighet, (enten ved et smil, eller ved å si ordet takk) så er det som sjokkerer meg mest i denne tråden det at TS tydeligvis ikke skal ta med bonusbarna sine til foreldrene i julen?

ord som å "drasse" med seg barna blir brukt hyppig her.

Nå er ikke jeg skilt, og jeg har ikke vokst opp med skilte foreldre, men broren min har et bonusbarn, og svigerinnen min hadde det en periode, og det var da ingen som har stusset det minste om broren min har tatt med sin kone med barn til mine foreldre i julen, eller når svigerinnen min tok med seg samboer og egne og bonusbarn hjem til SINE foreldre en jul?

Hallo, det er da helt naturlig, bonusbarna feirer jul sammen med pappa/mamma og dennes nye livsledsager, og da gjør man det på den måten DE bruker å feire julen, eller i dette tilfelle man dro bort, siden den ene av bonusbesteforeldrene var syke så man dro dit. Det å skulle ta så mye hensyn til skilsmissebarn og pakke dem slik inn i bomull at man undskylder alt fordi "stakkars, de er skilsmissebarn" holder ikke lenger vann i dagens samfunn, da det er mere vanlig med at foreldrene er skilte enn det er vanlig med at foreldrene holder sammen. Og da må det nødvendigvis bli slik at bonusbarna henger med dit man feirer. Det tar de ikke skade av, og det skal i allefall ikke være noen unskyldning til ikke å takke for seg.

Når det gjelder jenta det dreier seg om her i tråden, så tror jeg at TS må snakke med mannen sin, og be ham å ta en alvorlig samtale med datteren, så hun forstår at hun støter folk fra seg med den oppførselen hun viser.

Å "ta igjen" med å gi henne sokker neste jul er å senke seg selv ned på fjortisnivå.

[AnonymBruker]

Kan det være en blanding av usikkerhet og at hun har problemer på andre plan? Han hun mange venninner? Kan det være at hun sliter med sosiale antenner? Er hun sjenert? Jeg var dårlig til å takke når jeg var liten, men det var fordi jeg var sjenert og ikke likte å utlevere meg selv. Jeg ville helst snike meg fra bordet uten å si noe.

[AnonymBruker]

hm, nå har jeg lest hele tråden, og selvom jeg synes at en fjortenåring burde være gammel nok til å vise takknemlighet, (enten ved et smil, eller ved å si ordet takk) så er det som sjokkerer meg mest i denne tråden det at TS tydeligvis ikke skal ta med bonusbarna sine til foreldrene i julen?

ord som å "drasse" med seg barna blir brukt hyppig her.

Nå er ikke jeg skilt, og jeg har ikke vokst opp med skilte foreldre, men broren min har et bonusbarn, og svigerinnen min hadde det en periode, og det var da ingen som har stusset det minste om broren min har tatt med sin kone med barn til mine foreldre i julen, eller når svigerinnen min tok med seg samboer og egne og bonusbarn hjem til SINE foreldre en jul?

Hallo, det er da helt naturlig, bonusbarna feirer jul sammen med pappa/mamma og dennes nye livsledsager, og da gjør man det på den måten DE bruker å feire julen, eller i dette tilfelle man dro bort, siden den ene av bonusbesteforeldrene var syke så man dro dit. Det å skulle ta så mye hensyn til skilsmissebarn og pakke dem slik inn i bomull at man undskylder alt fordi "stakkars, de er skilsmissebarn" holder ikke lenger vann i dagens samfunn, da det er mere vanlig med at foreldrene er skilte enn det er vanlig med at foreldrene holder sammen. Og da må det nødvendigvis bli slik at bonusbarna henger med dit man feirer. Det tar de ikke skade av, og det skal i allefall ikke være noen unskyldning til ikke å takke for seg.

Når det gjelder jenta det dreier seg om her i tråden, så tror jeg at TS må snakke med mannen sin, og be ham å ta en alvorlig samtale med datteren, så hun forstår at hun støter folk fra seg med den oppførselen hun viser.

Å "ta igjen" med å gi henne sokker neste jul er å senke seg selv ned på fjortisnivå.

Helt enig med deg. En annen ting jeg stusser over er alle de som omtaler denne stedatteren som en "bortskjemt dtittunge". Hva om deres barn ble omtalt på denne måten, hadde ikke vært mye hyggeelig det.

Nå aksepterer jeg ikke jentas oppførsel, men dere som voksne burde kunne omtale et barn med andre ord.

[Gjest Harriet]

hm, nå har jeg lest hele tråden, og selvom jeg synes at en fjortenåring burde være gammel nok til å vise takknemlighet, (enten ved et smil, eller ved å si ordet takk) så er det som sjokkerer meg mest i denne tråden det at TS tydeligvis ikke skal ta med bonusbarna sine til foreldrene i julen?

ord som å "drasse" med seg barna blir brukt hyppig her.

Nå er ikke jeg skilt, og jeg har ikke vokst opp med skilte foreldre, men broren min har et bonusbarn, og svigerinnen min hadde det en periode, og det var da ingen som har stusset det minste om broren min har tatt med sin kone med barn til mine foreldre i julen, eller når svigerinnen min tok med seg samboer og egne og bonusbarn hjem til SINE foreldre en jul?

Hallo, det er da helt naturlig, bonusbarna feirer jul sammen med pappa/mamma og dennes nye livsledsager, og da gjør man det på den måten DE bruker å feire julen, eller i dette tilfelle man dro bort, siden den ene av bonusbesteforeldrene var syke så man dro dit. Det å skulle ta så mye hensyn til skilsmissebarn og pakke dem slik inn i bomull at man undskylder alt fordi "stakkars, de er skilsmissebarn" holder ikke lenger vann i dagens samfunn, da det er mere vanlig med at foreldrene er skilte enn det er vanlig med at foreldrene holder sammen. Og da må det nødvendigvis bli slik at bonusbarna henger med dit man feirer. Det tar de ikke skade av, og det skal i allefall ikke være noen unskyldning til ikke å takke for seg.

Når det gjelder jenta det dreier seg om her i tråden, så tror jeg at TS må snakke med mannen sin, og be ham å ta en alvorlig samtale med datteren, så hun forstår at hun støter folk fra seg med den oppførselen hun viser.

Å "ta igjen" med å gi henne sokker neste jul er å senke seg selv ned på fjortisnivå.

Selvsagt burde jenta takket for gaver og maten ... men siden hennes yngre bror takket så har det neppe med oppdragelsen å gjøre - det har nok mer med tenåringsnykker å gjøre, tipper jeg.

Ser at du mener at skilsmissebarn må godta å feire julen der sine skilte foreldre feirer julen - fordi det nå er så vanlig med skilsmisser og skilsmissebarn. Det gjør det faktisk ikke enklere og mer trivelig for det enkelte skilsmissebarn selvom det er mange andre i samme situasjonen. Å feire jul i et hjem hvor man ikke føler seg hjemme og ikke skikkelig inkludert er ikke enkelt - det vet jeg fra min egen familie. Det er de voksne som velger å skille seg og som velger å starte sine egne familier - og dermed drar barna sine med seg og forventer at de skal være like "happy" som dem selv for dette nye og spennende som skjer. Slik er det ikke i svært mange tilfeller. Jeg har hatt en kompis av min eldste sønn på trappen med bagen sin - fordi han ikke lenger orket forholde seg til det du så fint kaller bonusfamilie ... altså farens nye (og ofte langt yngre kone), hennes barn og deres nye felles barn .. Tror du virkelig at det er så positivt for en tenåring å måtte forholde seg til en ny familie annenhver uke eller annenhver helg? Bare fordi faren har gått hen og forelsket seg på nytt så betyr ikke det at hans barn fra tidligere ekteskap synes dette er så veldig hyggelig å forholde seg til.

Julen er en tid med masse minner og tradisjoner. Barn har lyst til å feire jul som de alltid har feiret julen uten å måtte forholde seg til en ny familie. Om jenta er tenåring spiller ingen rolle her - gå inn i juletrådene og les om alle kvinnene som ikke engang klarer å feire jul med sin samboers familie fordi det er ikke jul uten at de er hos mamma. Og så kritiserer dere en tenåring som har opplevd foreldrenes skilsmisse og at faren har skaffet dem "bonusmor" og "bonusbesteforeldre" som barna skal feire jul med og antagelig synes dette er helt pyton. Jeg hadde sikkert stukket av dersom mine foreldre gjorde det samme med meg da jeg var tenåring. Julen måtte feires på gården til mormor og morfar sammen med storfamilien - noe annet hadde ikke vært jul og jeg hadde neppe vært god å være sammen med om jeg hadde blitt nektet dette.

TS snakker om at jenta godtod dette ... ja, hvor lett er det å si nei rett opp i fjeset til mennesker? Jeg synes det er veldig vanskelig og jeg er en voksen person. Man er redd for å såre andre - og det tipper jeg at denne jenta også var. Da sier man ja, det er helt ok for meg - men det betyr ikke at man mener det.

[AnonymBruker]

hm, nå har jeg lest hele tråden, og selvom jeg synes at en fjortenåring burde være gammel nok til å vise takknemlighet, (enten ved et smil, eller ved å si ordet takk) så er det som sjokkerer meg mest i denne tråden det at TS tydeligvis ikke skal ta med bonusbarna sine til foreldrene i julen?

ord som å "drasse" med seg barna blir brukt hyppig her.

Nå er ikke jeg skilt, og jeg har ikke vokst opp med skilte foreldre, men broren min har et bonusbarn, og svigerinnen min hadde det en periode, og det var da ingen som har stusset det minste om broren min har tatt med sin kone med barn til mine foreldre i julen, eller når svigerinnen min tok med seg samboer og egne og bonusbarn hjem til SINE foreldre en jul?

Hallo, det er da helt naturlig, bonusbarna feirer jul sammen med pappa/mamma og dennes nye livsledsager, og da gjør man det på den måten DE bruker å feire julen, eller i dette tilfelle man dro bort, siden den ene av bonusbesteforeldrene var syke så man dro dit. Det å skulle ta så mye hensyn til skilsmissebarn og pakke dem slik inn i bomull at man undskylder alt fordi "stakkars, de er skilsmissebarn" holder ikke lenger vann i dagens samfunn, da det er mere vanlig med at foreldrene er skilte enn det er vanlig med at foreldrene holder sammen. Og da må det nødvendigvis bli slik at bonusbarna henger med dit man feirer. Det tar de ikke skade av, og det skal i allefall ikke være noen unskyldning til ikke å takke for seg.

Når det gjelder jenta det dreier seg om her i tråden, så tror jeg at TS må snakke med mannen sin, og be ham å ta en alvorlig samtale med datteren, så hun forstår at hun støter folk fra seg med den oppførselen hun viser.

Å "ta igjen" med å gi henne sokker neste jul er å senke seg selv ned på fjortisnivå.

Når man er skillsmissebarn har man full rett til å oppføre seg dårlig fordi de har det jo så grusomt og fælt i følge noen her. Give me a break. De har vært skilt i 7 år nå. Hvor lenge skal hun være et offer og oppføre seg elendig egentlig?? Jeg er selv skillsmissebarn (skilte seg da jeg var 11-12)men kunne ikke ha falt meg inn i å oppføre meg som en utakknemlig snørrunge ovenfor min stefamiie! Vi har også feira julen hos min stefamilie et par ganger og det har gått helt fint. Selvfølgelig ville jeg heller være hjemme men jeg satt ikke å sutret og oppførte meg så dårlig som ts sin stedatter gjorde. Sånn er livet. Det er det mye man må gjøre i livet som man synes er kjipt osv. Men man gjør det beste ut av situasjonen.

Uansett så skal hun sikkert være hos mora neste jul så da slipper hun nok å bli "drasset" hit og dit

[Gjest hermine]

Selvsagt burde jenta takket for gaver og maten ... men siden hennes yngre bror takket så har det neppe med oppdragelsen å gjøre - det har nok mer med tenåringsnykker å gjøre, tipper jeg.

Ser at du mener at skilsmissebarn må godta å feire julen der sine skilte foreldre feirer julen - fordi det nå er så vanlig med skilsmisser og skilsmissebarn. Det gjør det faktisk ikke enklere og mer trivelig for det enkelte skilsmissebarn selvom det er mange andre i samme situasjonen. Å feire jul i et hjem hvor man ikke føler seg hjemme og ikke skikkelig inkludert er ikke enkelt - det vet jeg fra min egen familie. Det er de voksne som velger å skille seg og som velger å starte sine egne familier - og dermed drar barna sine med seg og forventer at de skal være like "happy" som dem selv for dette nye og spennende som skjer. Slik er det ikke i svært mange tilfeller. Jeg har hatt en kompis av min eldste sønn på trappen med bagen sin - fordi han ikke lenger orket forholde seg til det du så fint kaller bonusfamilie ... altså farens nye (og ofte langt yngre kone), hennes barn og deres nye felles barn .. Tror du virkelig at det er så positivt for en tenåring å måtte forholde seg til en ny familie annenhver uke eller annenhver helg? Bare fordi faren har gått hen og forelsket seg på nytt så betyr ikke det at hans barn fra tidligere ekteskap synes dette er så veldig hyggelig å forholde seg til.

Julen er en tid med masse minner og tradisjoner. Barn har lyst til å feire jul som de alltid har feiret julen uten å måtte forholde seg til en ny familie. Om jenta er tenåring spiller ingen rolle her - gå inn i juletrådene og les om alle kvinnene som ikke engang klarer å feire jul med sin samboers familie fordi det er ikke jul uten at de er hos mamma. Og så kritiserer dere en tenåring som har opplevd foreldrenes skilsmisse og at faren har skaffet dem "bonusmor" og "bonusbesteforeldre" som barna skal feire jul med og antagelig synes dette er helt pyton. Jeg hadde sikkert stukket av dersom mine foreldre gjorde det samme med meg da jeg var tenåring. Julen måtte feires på gården til mormor og morfar sammen med storfamilien - noe annet hadde ikke vært jul og jeg hadde neppe vært god å være sammen med om jeg hadde blitt nektet dette.

TS snakker om at jenta godtod dette ... ja, hvor lett er det å si nei rett opp i fjeset til mennesker? Jeg synes det er veldig vanskelig og jeg er en voksen person. Man er redd for å såre andre - og det tipper jeg at denne jenta også var. Da sier man ja, det er helt ok for meg - men det betyr ikke at man mener det.

Fullstendig enig i det som sies her.

Spesielt dette med at utrolig mange voksne klager over, og gruer seg til julen hvor de skal feire med svigers. Disse innleggene har det ikke vært få av opp gjennom årene.

[smalls]

Selvsagt burde jenta takket for gaver og maten ... men siden hennes yngre bror takket så har det neppe med oppdragelsen å gjøre - det har nok mer med tenåringsnykker å gjøre, tipper jeg.

Ser at du mener at skilsmissebarn må godta å feire julen der sine skilte foreldre feirer julen - fordi det nå er så vanlig med skilsmisser og skilsmissebarn. Det gjør det faktisk ikke enklere og mer trivelig for det enkelte skilsmissebarn selvom det er mange andre i samme situasjonen. Å feire jul i et hjem hvor man ikke føler seg hjemme og ikke skikkelig inkludert er ikke enkelt - det vet jeg fra min egen familie. Det er de voksne som velger å skille seg og som velger å starte sine egne familier - og dermed drar barna sine med seg og forventer at de skal være like "happy" som dem selv for dette nye og spennende som skjer. Slik er det ikke i svært mange tilfeller. Jeg har hatt en kompis av min eldste sønn på trappen med bagen sin - fordi han ikke lenger orket forholde seg til det du så fint kaller bonusfamilie ... altså farens nye (og ofte langt yngre kone), hennes barn og deres nye felles barn .. Tror du virkelig at det er så positivt for en tenåring å måtte forholde seg til en ny familie annenhver uke eller annenhver helg? Bare fordi faren har gått hen og forelsket seg på nytt så betyr ikke det at hans barn fra tidligere ekteskap synes dette er så veldig hyggelig å forholde seg til.

Julen er en tid med masse minner og tradisjoner. Barn har lyst til å feire jul som de alltid har feiret julen uten å måtte forholde seg til en ny familie. Om jenta er tenåring spiller ingen rolle her - gå inn i juletrådene og les om alle kvinnene som ikke engang klarer å feire jul med sin samboers familie fordi det er ikke jul uten at de er hos mamma. Og så kritiserer dere en tenåring som har opplevd foreldrenes skilsmisse og at faren har skaffet dem "bonusmor" og "bonusbesteforeldre" som barna skal feire jul med og antagelig synes dette er helt pyton. Jeg hadde sikkert stukket av dersom mine foreldre gjorde det samme med meg da jeg var tenåring. Julen måtte feires på gården til mormor og morfar sammen med storfamilien - noe annet hadde ikke vært jul og jeg hadde neppe vært god å være sammen med om jeg hadde blitt nektet dette.

TS snakker om at jenta godtod dette ... ja, hvor lett er det å si nei rett opp i fjeset til mennesker? Jeg synes det er veldig vanskelig og jeg er en voksen person. Man er redd for å såre andre - og det tipper jeg at denne jenta også var. Da sier man ja, det er helt ok for meg - men det betyr ikke at man mener det.

Når folk skiller seg får man ny familie. Dette er noe barn bare må godta og lære seg å leve med. Sånn er det bare. Selv om man er skillsmissebarn er det ingen unnskyldning for å oppføre seg dårlig og unnskylde dårlig oppførsel.

[AnonymBruker]

TS her

Nå har vi snakket med henne. Jeg snakket med faren først og han gikk med på å prate med henne om åssen hun har oppført seg. Jeg har tenkt litt og tenker det kanskje ligger noe bak dette. Har aldri vurdert dette før men etter å ha lest denne tråden nå så begynte jeg å lure litt. Først hadde hun ikke lyst til å prate men faren sa at det var noe vi måtte gjøre nå. Å hun har forklart oss alt sammen til slutt. Hun lovet å ikke oppføre seg så dårlig no mer og hun angrer på sin dårlige oppførsel. Hun sa unnskyld til oss alle. Hun sa til og med unnskyld til mine foreldre. Hun ringte å sa unnskyld. Det var overhode ikke noe vi sa hun måtte gjøre men hun gjorde det av sin egen fri villje. Jeg vet hun mente alt hun sa. Hun virka oppriktig og unnskyldningene kom fra hjertet. Grunnen til hun var sånn hadde ingen ting med at vi feira hos mine foreldre. Som jeg har sagt så har hun et godt forhold til de. Hun sa selv hun kosa seg selv om hun oppførte seg sånn og hadde til og med lyst til å feire jul med oss igjen. Så hun kan ikke ha hatt det så fælt når hun selv sier hun vil feire jul med oss igjen Hun hadde ikke sagt det hvis hun ikke mente det. Jeg tror vi har klart å bryte isen her. Dette er en samtale vi burde ha hatt for lenge siden. Så er glad vi fikk løst noen ting. Vi fortalte henne at hun kanskje kom til å få en ny lillebror eller søster og hun var helt i fyr og flammer pga det Hun virka sikkelig glad og håpe på hun ville få en lillesøster.

Hun har ikke hatt det så bra pga flere ting. Men det er noe hun tenker mye på og har derfor ikke klart å være helt seg selv hvis dere skjønner. Ene grunnen er at hun føler seg dårlig behandla av sin stesøster på 15 ( altså dattra til stefaren og eksen hans) Hun mener stesøstra blir favorittisert (at stefaren behandler henne som en prinsesse og at hun får all oppmerksomheten fra han) og at hun har vært veldig stygg med henne. Sagt stygge ting og laget masse løgner om henne. Og at mora og stefaren har trodd på disse løgnene. Dette hadde vi ingen anelse om. Hun har heller ikke turt å snakke med oss om det. Dette er noe faren må ta opp med mora for det skal ikke være sånn. Hun kommer godt overrens med sin andre stesøster men ikke den eldste av de. De går å på samme skole og hun har vært litt fæl med henne der å tydeligvis. Hvordan vi skal få løst dette vet jeg ikke men faren bør vel snakke med mora om dette. Eller kanskje vi begge skulle gjøre det? Dette er vist noe hun har slitt med en god stund. Skulle ønske hun kunne ha kommet til oss før for da hadde vi vist hvorfor hun hadde oppført seg slik.

[AnonymBruker]

Synes vel det er farens ansvar, men når du er sammen med han kan du like gjerne oppføre deg som en tante og si i fra direkte til henne. Det er bare tull at stemødre må avklare alt med faren til barna. Barn forstår så mye mer enn vi tror.

Vil ikke gå inn på det som hendte i jula, men har hatt en sommerferie med en ny mann av min mor og jeg kan love at jeg ikke var lett, da var jeg fjorten år. Jeg sa ja og ble glad for ferien, men det var før vi kom dit. Han skulle styre alt. Det endte med at ingen sa noe til hverandre de siste to dagene. Jeg fikk ikke lov å bestille flybilett hjem osv.

Der er sikkert hormoner, når jeg ble eldre var det ikke den samme opplevelsen for noen.

Supert innlegg! Bra å vinkle det fra ei som selv har vært fjorten og med steforeldre... ikke så lett tror nå jeg. Men jeg har alltid hatt mine foreldre sammen, så hva vet vel jeg.. :gjeiper:

[AnonymBruker]

Kjære ts,så utrolig glad for at du tok denne samtalen! Tenk om du fortsatt kun ville tenkt at hun var bortskjemt!

Lykke til videre med nytt problem! Det må nok far ordne med moren, men du kan jo fortsatt være en støttespiller for jenta.