"du kan vel ta littegrann?"

[AnonymBruker]

Jeg må bare si det at nå er jeg så innmari lei av disse søtsakepressende menneskene! Jeg spiser sunt hele uka og ikke noe godteri bortsett fra på lørdager og det har jeg informert om! Allikevel hører jeg det samme hver gang jeg er på cafe med venninnener, og middagsbesøk. ta litt lakris da, det er jo tross alt tirsdag! sier de, og så svarer jeg at nei jeg blir tjukk om jeg spiser godteri.

Hvordan står man imot alt godteripresset? Det virker jo som alle har en unnskylding for å skeie ut uansett anledning...

[SusanneGullet]

Litt lakris av og til er faktisk sunt for deg da

[Gjest Cho]

Man sier nei..?

[Harlekin]

Jeg synes det er litt merkelig at voksne mennesker legger seg oppi hva andre spiser. Det er ganske uhøflig å kommentere andres spisevaner til stadighet også. Har du bedt dem slutte å "mase"?

[Gjest Kevlarsjäl]

Opplever dette selv, støtt og stadig. Driver ikke og slanker meg, men har gått opp en del i vekt av å kosespise fordi jeg har tenkt som RoseBedd ("littegrann er jo greit da" og "kan jo ikke si nei når det er bursdag, selv om jeg har vært i bursdag tre ganger den måneden her" og så blir det littegrann hver dag)

Jeg tror det er enkelte mennesker, både normalvektige og over/undervektige, som ikke forstår at andre ikke kan spise som dem.

TS: ville egentlig råda deg til å bare si nei. Men det er jo ikke alltid så enkelt, så jeg pleier å lage et kompromiss med meg selv. Bittelitt godteri på en tirsdag = ikke noe godteri på søndag. Og får man fler kakeforespørler på en uke, så får man bare si det som det er?

"Nei, jeg spiste kake i går" bør vel holde lissom?

Endret 21. desember 2010 av Kevlarsjäl

[AnonymBruker]

Hvis folk ikke tar hintet, så sier du bare "Nei,jeg er egentlig litt kvalm" eller noe sånt, hvis du ikke tør si ifra. Du risikerer at de tror noe verre om deg, men men.

[matentusiasten]

Enig med deg TS. For meg blir det rart at de som bevisst går inn for å leve sunt, skal måtte trenge å unnskylde seg. I de fleste tilfeller burde det være omvendt.

[aline]

.... og dette dreier seg da om så mye mer en bare godteri, men mat, drikke, alkohol, fast-food etc etc.

Jeg har masse intolleranser, og MÅ derfor være forsiktig med mye av dette. Det hender jeg velger å "være medgjørlig" og spiser noe jeg vet jeg kommer til å bli dårlig av, men stort sett prøver jeg å la det være.

Ett besøk med inntak av fløtegratinerte poteter f.eks (som selvsagt er kjempegodt og jeg skjønner at verten vil jeg skal nyte det), betyr som regel at jeg er dårlig enten hele natta, eller hele dagen etter. Dette ser jo ikke verten, så sånn sett skjønner jeg at det ikke er så lett å forstå hvor seriøst det faktisk er.

Jeg får også høre "du kan vel ta litt vel?" også om ting jeg ikke tåler, og når jeg sier nei blir det diskusjon. Og når jeg forklarer at jeg blir faktisk dårlig, så kommer også "men ikke av bare litt!!"

sier meg enig i at det faktisk er ganske håpløst at man så ofte må forklare seg og nesten krangle for at andre skal forstå at en har en livsstil som ikke innvolverer masse fett og/eller sukker, men det er lite å gjøre med dessverre. Det vil alltid være mennesker som så gjerne vil at du skal kose deg med det samme som dem, fordi DE jo synes det er så godt.

[Gjest Emera]

Jeg tror spisepress er noe av det samme som drikkepress. Mange tåler ikke at én person i gruppen ikke spiser søtt, eller ikke drikker alkohol fordi de føler det som en form for moralisering eller underliggende irettesettelse. Selv om det slettes ikke er ment sånn.

[Gjest Eurodice]

Jeg må fortelle om en tidligere kollega som inviterte meg til feiring av en rund dag for 4-5 år siden, til sen lunsj i bedriften der jeg også hadde hatt mitt virke. Jeg hadde flyttet 20 mil unna, men ville veldig gjerne være med på å feire henne. Det var morsomt å treffe kolleger igjen, fikk forfriskninger i resepsjonen før vi alle fortsatte i kantinen. Det var ikke så høytidelig at det var bordkort, så jeg var i ferd med å sette meg på en ledig plass. Da kommer en annen kollega og forteller meg hvor jeg skal sitte. Da hadde hun som hadde jubileum, sørget for at jeg fikk mat jeg kunne spise, eller tålte rettere sagt. I hovedsak var det noenlunde det samme som de andre fikk, men uten alt fettholdig som remulade, majones, rømme og sånt. Jeg ble rent rørt, fikk nesten tårer i øynene, at hun husket at jeg ble dårlig av slike matvarer. Så dette var en solskinnshistorie .

[AnonymBruker]

Det må sies at å svare "nei, jeg blir tjukk hvis jeg spiser det" ikke er sosialt intelligent. Du må jo skjønne at du da gir de andre dårlig samvittighet for at de spiser det.

[Harlekin]

Det må sies at å svare "nei, jeg blir tjukk hvis jeg spiser det" ikke er sosialt intelligent. Du må jo skjønne at du da gir de andre dårlig samvittighet for at de spiser det.

Enig i den.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner iallfall ikke at folk nøder noen som sier at dette tåler jeg ikke. Jeg ville heller ha spurt om jeg kunne tilby noen alternativer.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner heller ikke hvorfor det er så viktig for enkelte at man absolutt må spise det samme som dem. Jeg spiser det meste selv, men har ei venninne som har diverse intoleranser, og ei annen som lever på lavkarbo (hun var veldig overvektig før, men har slanket seg mange kilo med nytt kosthold og trening). Da er det ikke "bare" å spise litt fordi det er fredag/lørdag/jul, men mye lurere å holde seg unna. Mulig noen har dårlig samvittighet for sitt eget kosthold og derfor vil at andre også skal "gi etter", men det er jo bare dumt... det må være lov å kose seg med det man velger selv.

[Mixelite]

Da hadde hun som hadde jubileum, sørget for at jeg fikk mat jeg kunne spise, eller tålte rettere sagt. I hovedsak var det noenlunde det samme som de andre fikk, men uten alt fettholdig som remulade, majones, rømme og sånt. Jeg ble rent rørt, fikk nesten tårer i øynene, at hun husket at jeg ble dårlig av slike matvarer. Så dette var en solskinnshistorie .

Så flott!

Jeg forventer aldri at verten oppi alt annet som skal planlegges har husket at det er enkelte ting jeg ikke tåler, og setter desto større pris på det når verten _har_ husket, og tatt hensyn til, det. Man blir så utrolig glad for å kunne sitte der og spise sammen med "alle andre" uten å plukke i maten eller la fatene passere forbi! Da blir man rørt, da!

[Independent_]

Jeg hater det konseptet med at man kan skeie ut når man er på diett eller holder på med en slags slankekur. Jeg er ikke fan av slankekurer og dietter i utgangspunktet, men å spise lakris flere ganger i uken pga det visstnok er tirsdag eller lørdag, er for meg latterlig. Hvis man har bestemt seg for å ikke spise noe godteri må man jo holde seg unna. Enten det er tirsdag, fredag eller til og med julaften. Haha.

Hvis de ikke gir seg på første forsøk når du svarer nei, kan du bare ta imot lakrisen å kaste den i søpla eller noe. Du trenger ikke putte den i munnen. Legg den fra deg på tallerkenen, så skjønner de nok tegninga.

[Hotbots]

Ja, dette er temmelig irriterende, og som en her sier, det gjelder ikke bare godteri.. Det som også kan være slitsomt er folk (spesielt den eldre generasjon) som nekter å tro deg hvis du sier du er mett. Jeg mener, det er bare såpass stor plass til maten! Og er det ikke plass til mer- hva gjør man da? Og det trenger ikke ha noenting med at man slanker seg eller ikke vil å bli tykk å gjøre, men man må få lov til å slutte å spise når man er mett..

Men det med at folk insisterer på at man må spise litt av det eller det fordi det er den eller den anledningen tror jeg ofte er fordi da føler de at det rettferdiggjør at de spiser det selv hehe.. Må innrømme at jeg også gjerne vil at andre skal spise sammen med meg hvis vi ser på film og har laget f.eks popcorn.. Det blir liksom "koseligere".. Men å mase på andre- nei det gidder jeg rett og slett ikke..

[Kosemose]

Skjønner at det er vanskelig å bli nødet, når man er opptatt av å holde seg slank, men det er en annen side av dette og. (nå tenker jeg ikke på de som har allergier eller intoleranser - det blir noe annet). Vi har veldig sjeldent kake på jobben, men før jul hadde vi det. Og da var det to som ikke skulle ha. De er begge veldig tynne og opptatt av å spise sunt. Jeg skjønner at det er viktig å holde seg tynn, og at man ikke kan vreke i seg kake ved hver anledning, samtidig syns jeg det er litt trist at de to sitter og ser på at vi andre koser oss med kake på en julesammenkomst. Jeg skjønner at det kan bli for mye med kake til to-kaffen hver eneste dag, men vi har nesten aldri kake på jobben. Og det at noen da avstår fordi de vil være sunne og/eller holde seg slanke, gjør jo at kaken smaker litt dårligere for oss andre. Man føler nesten at man er dum (og på vei til å bli feit) som uhemmet koser seg med kake.

Sier ikke dette for å kritisere dere som alltid takker nei, jeg skjønner at dere har deres grunner. Men "kake og kaffe" er en sosial greie, et sosialt kosekonsept som bør kunne gå an en sjeldent gang i blant, og da er det faktisk hyggelig om dere kan ta en bittebitteliten bit istedenfor å gjøre oss andre oppmerksom på at kake er for svake, feite sjeler. Det må være lov å kose seg litt, skjønner ikke hvorfor det skal være så veldig enten-eller

[AnonymBruker]

Skjønner at det er vanskelig å bli nødet, når man er opptatt av å holde seg slank, men det er en annen side av dette og. (nå tenker jeg ikke på de som har allergier eller intoleranser - det blir noe annet). Vi har veldig sjeldent kake på jobben, men før jul hadde vi det. Og da var det to som ikke skulle ha. De er begge veldig tynne og opptatt av å spise sunt. Jeg skjønner at det er viktig å holde seg tynn, og at man ikke kan vreke i seg kake ved hver anledning, samtidig syns jeg det er litt trist at de to sitter og ser på at vi andre koser oss med kake på en julesammenkomst. Jeg skjønner at det kan bli for mye med kake til to-kaffen hver eneste dag, men vi har nesten aldri kake på jobben. Og det at noen da avstår fordi de vil være sunne og/eller holde seg slanke, gjør jo at kaken smaker litt dårligere for oss andre. Man føler nesten at man er dum (og på vei til å bli feit) som uhemmet koser seg med kake.

Sier ikke dette for å kritisere dere som alltid takker nei, jeg skjønner at dere har deres grunner. Men "kake og kaffe" er en sosial greie, et sosialt kosekonsept som bør kunne gå an en sjeldent gang i blant, og da er det faktisk hyggelig om dere kan ta en bittebitteliten bit istedenfor å gjøre oss andre oppmerksom på at kake er for svake, feite sjeler. Det må være lov å kose seg litt, skjønner ikke hvorfor det skal være så veldig enten-eller

Kake er jo (avhengig av typen) noe av det verste man kan spise. Jeg blir kvalm eller uvel i magen hvis jeg spiser mye, så de fleste kaker tar jeg syltynne stykker av. Ikke synes jeg det er noe spesielt godt heller. Dersom jeg for eksempel hadde hatt 1500 kcal jeg skulle spist en dag, så hadde jeg valgt å fylle disse med andre ting enn kake. Skulle jeg "kost meg" med mat, så hadde jeg også valgt noe helt annet. En kake har kanskje 500 kcal pr. 100 gram, og da frister det mye mer med andre ting som for eksempel ren sjokolade, ostepop, popcorn eller andre ting jeg faktisk synes er veldig godt. Eller rett og slett helt vanlig, sunn mat, som egentlig er det jeg snyes smaker best og som jeg føler kroppen får det best av. Og i hverdagen (som en jobbdag faktisk er) passer det seg ikke med usunn føde, og da har jeg ikke lyst til å spise slikt heller. Jeg hadde i alle fall lett stått over serveringen av en svett kake på jobben...

Om du får dårlig samvittighet fordi du spiser kake på jobb, så er det ditt problem, ikke de som ikke spiser kake sitt problem. Du har rett i at det er bedre når det skjer sjeldent enn hvis det hadde skjedd hver dag, men jeg synes du bør ha forståelse for at ikke alle synes det er "såååå kos" med kakespising på jobb. Det trengs nok litt smidighet og toleranse fra begge parter. Det er unødvendig å proklamere at man ikke kan spise kake for da blir man feit (spesielt hvis man er tynnere enn gjennomsnittet fra før av), men kanskje er det en grunn til at dette kommer frem? Hvorfor kan ikke de som velger å ikke menge seg med drittmat få slippe mas om at "joda, kom igjen, et lite stykke klarer du jo!". Synes ofte selv tilbyderen setter meg i en litt vanskelig situasjon når vedkommende tilbyr meg noe mat (det være seg kake, godterier, bakst, annen mat) og så spør hvorfor jeg ikke vil ha. Har ikke lyst på ("hæ? ser det ikke godt ut?"), liker ikke ("har du smakt? det er jo SÅ godt! og jeg har brukt en litt spesiell oppskrift!"), blir syk ("åhh, hvordan da???"), vil spise sunt ("men du kan jo skeie ut LITT da, det er jo onsdag i dag, lillelørdag!!"), nei da, bare spis det du, det er jo din mat ("ja men du kan jo få halvparten!")... hva skal man gjøre da?

[Gjest Kevlarsjäl]

Skjønner at det er vanskelig å bli nødet, når man er opptatt av å holde seg slank, men det er en annen side av dette og. (nå tenker jeg ikke på de som har allergier eller intoleranser - det blir noe annet). Vi har veldig sjeldent kake på jobben, men før jul hadde vi det. Og da var det to som ikke skulle ha. De er begge veldig tynne og opptatt av å spise sunt. Jeg skjønner at det er viktig å holde seg tynn, og at man ikke kan vreke i seg kake ved hver anledning, samtidig syns jeg det er litt trist at de to sitter og ser på at vi andre koser oss med kake på en julesammenkomst. Jeg skjønner at det kan bli for mye med kake til to-kaffen hver eneste dag, men vi har nesten aldri kake på jobben. Og det at noen da avstår fordi de vil være sunne og/eller holde seg slanke, gjør jo at kaken smaker litt dårligere for oss andre. Man føler nesten at man er dum (og på vei til å bli feit) som uhemmet koser seg med kake.

Sier ikke dette for å kritisere dere som alltid takker nei, jeg skjønner at dere har deres grunner. Men "kake og kaffe" er en sosial greie, et sosialt kosekonsept som bør kunne gå an en sjeldent gang i blant, og da er det faktisk hyggelig om dere kan ta en bittebitteliten bit istedenfor å gjøre oss andre oppmerksom på at kake er for svake, feite sjeler. Det må være lov å kose seg litt, skjønner ikke hvorfor det skal være så veldig enten-eller

Det første som slo meg var at disse to jentene hadde spist kake tidligere i uka, eller ved en annen festlig anledning, hvor det forventes at man skal delta i samholdet slik du beskriver her.

Det forventes nok i enkelte sammenhenger at man skal spise kake/godteri fordi det er en spesiell anledning. Men hvis jeg velger å kose meg med kaka, er det fordi jeg har sett an om det er overkommelig. Det er IKKE fordi jeg tenker "ånei, hvis ikke jeg tar en kakebit, så kommer de andre til å føle seg feite fordi de spiser kake, og så får de dårlig samvittighet!"

Jeg tar ansvar for mine tanker, du tar ansvar for dine tanker