Etnisk norske kvinner

[Gjest Ingrid]

Omg...for en diskusjon...

Jeg er en norsk dame, gift med en muslim...

Ungene mine har internasjonale navn..dvs..du finner de både i den muslimske verden, I Norge, Europa Usa...

Og barna mine er døpt i den Norske kirke..

Våre navn på våre barn, valgte vi utifra hva vi synes er fint....

[AnonymBruker]

Jeg vet om flere norske jenter som er gift med muslimske menn som ikke spiser svinekjøtt. Når de i tillegg gir barna muslimske navn, vil barna vokse opp med en avstand til den typisk norske kulturen.

Jeg spiser ikke svinekjøtt, synes ikke det ser lekkert ut - og jeg er ikke religiøs.

Er det veldig dumt det?

Er det farlig at barna ikke vokser opp med nærhet til norsk kultur?

[Cuckold]

Omg...for en diskusjon...

Jeg er en norsk dame, gift med en muslim...

Ungene mine har internasjonale navn..dvs..du finner de både i den muslimske verden, I Norge, Europa Usa...

Og barna mine er døpt i den Norske kirke..

Våre navn på våre barn, valgte vi utifra hva vi synes er fint....

Jeg synes det høres helt fint ut. Går ut fra at din manns søster også kunne ha giftet seg med en norsk ikke-muslimsk mann? Uansett må du jo ha lagt merke til at jeg flere ganger i denne tråden har presisert at jeg synes navnevalget til paret i artikkelen det linkes til er helt kurant, de har valgt ett navn fra hver kultur, og det kan jo nettopp vidne om at hun er bevisst at hans kultur og religion ikke skal dominere i hjemmet.

Det denne tråden handler om er alle blandede par der den norske kvinnen strekker seg langt og lenger enn langt og der hun i toleransens eller den kulturelle masochismens navn finner det naturlig å la den fremmedkulturelle mannens religion og kultur ha forrang i hjemmet. På samme måte som en debatt om hjemmebrentskultur blant unge i Hedmark ikke blir irrelevant om en eller flere unge skulle rekke opp hånden og si at de aldri har smakt en dråpe hjemmebrent.

Endret 7. desember 2010 av Cuckold

[Phaedra]

Tråden er ryddet for avsporinger og krenkende utsagn.

Vi oppfordrer dere ellers til å være høflige, vise god folkeskikk, og opptre lignende som dere ville gjort i diskusjoner ansikt til ansikt.

Diskusjon rundt moderering tas på privat melding til meg.

Phaedra,mod

[AnonymBruker]

Jeg spiser ikke svinekjøtt, synes ikke det ser lekkert ut - og jeg er ikke religiøs.

Er det veldig dumt det?

Er det farlig at barna ikke vokser opp med nærhet til norsk kultur?

Svaret på det er ubetinget JA. Det er forbløffende at du til de grader er under skosålen på muslimen din at du i det hele tatt stiller dette spørsmålet.

[AnonymBruker]

Svaret på det er ubetinget JA. Det er forbløffende at du til de grader er under skosålen på muslimen din at du i det hele tatt stiller dette spørsmålet.

Glemte å si: jeg er ikke muslim, er ikke religiøs og er ikke sammen med en muslim.

Men: spiser ikke svinekjøtt - av estetiske grunner: kjøtt er ulekkert. Barna heter Ali og Fatima. Mannen er fra Gulbrandsdalen.

Er det fortsatt ille at Fatima og Ali ikke får nærhet til norsk kultur?

[Gjest Airi]

Hva med disse ungene som heter Carmenzita Rullgardina Denize og sånt, men som har etniske norske foreldre?

[AnonymBruker]

Glemte å si: jeg er ikke muslim, er ikke religiøs og er ikke sammen med en muslim.

Men: spiser ikke svinekjøtt - av estetiske grunner: kjøtt er ulekkert. Barna heter Ali og Fatima. Mannen er fra Gulbrandsdalen.

Er det fortsatt ille at Fatima og Ali ikke får nærhet til norsk kultur?

Ja, det er det. Barn som vokser opp i Norge bør, må og skal ha nærhet til norsk kultur.

[AnonymBruker]

Hva med disse ungene som heter Carmenzita Rullgardina Denize og sånt, men som har etniske norske foreldre?

Off topic. Navneeksempelet ditt kan selvsagt være like ille for barna som andre dustenavn slik som Mohammed, men denne tråden handler altså om hvor lett etnisk norske kvinner lar seg føye sine fremmedkulturelle ektemenn, som disse navnevalgene med all tydelighet forteller om.

[AnonymBruker]

Hva med disse ungene som heter Carmenzita Rullgardina Denize og sånt, men som har etniske norske foreldre?

De er jo helt irrelevante for denne diskusjonen.

[Gjest Airi]

De er jo helt irrelevante for denne diskusjonen.

Det er det så absolutt ikke, det er en stund siden jeg gadd å bruke tid og energi på denne tråden her, men i så måte burde det være irrelevant at et norsk par som tilfeldigvis ikke spiser svinekjøtt har to barn som heter Ali og Fatima. Det var like ille, mens internasjonale navn som ikke kan knyttes mot islam selvsagt ikke er noe å lage oppstyr om.

Endret 7. desember 2010 av Airi

[Cuckold]

Hva med disse ungene som heter Carmenzita Rullgardina Denize og sånt, men som har etniske norske foreldre?

De er jo helt irrelevante for denne diskusjonen.

Ikke nødvendigvis helt irrelevant. Det kommer litt an på hva slags uvanlige navn det er snakk om og begrunnelsen. Fenomenet vi debatterer er jo norske kvinners mindreverdighetskomplekser på vegne av egen kultur og hvordan disse arter seg i møte med en mer ekspansiv og selvsikker kultur, spesielt synlig i parforhold mellom norsk kvinne og fremmedkulturell mann, men som jeg har vært inne på flere ganger tidligere i tråden kan jo den norske mindreverdighetsfølelsen eksistere også utenfor slike relasjoner. Noe vi også var inne på i tråden Er norske kvinners evinnelige nedrakking av norske menn berettiget?

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=445899

Der tror jeg knapt islam er nevnt med et ord. Vi vet jo at det finnes en del mennesker (særlig av hunnkjønn, av en eller annen grunn) som synes alt norsk er flaut og mindreverdig, tidligere var det en del nordmenn som lå i nesegrus beundring for alt svensk, i dag er det vel litt mindre av dette, men det er fortsatt mange som synes det er flaut å være norsk og at alt er så mye bedre i så å si alle andre land og tradisjoner. Hvis det ikke er Amerika som er det store forbildet er det Italia, Spania, Hellas eller land i Midtøsten. Eller Latin-Amerika. Og hvis navnevalget er et utslag av en slik mindreverdighetsfølelse og skam over "det flaue norske språket og de kjipe norske navnene" er det selvsagt relevant.

På den annen side er det jo mange som bare synes det er kult at barnet har et navn det ikke går tolv av på dusinet, og da kan man selvsagt lete både her og der etter rare navn. Men kaller man barna Fatima og Ali kan dette neppe være begrunnelsen, for Ali er vel snart det mest utbredte guttenavn vi har her til lands. I hvert fall i Oslo. Så da er det vel mer grunn til å tenke i retning kulturell underlegenhetsfølelse og kombinert beundring for en spesiell annen kultur.

Endret 7. desember 2010 av Cuckold

[Gjest gjestdeluxe]

Hva med kompromisser?

Nora-Fatima og Ali-Johan.

Ingen over - ingen under.

[AnonymBruker]

La oss da si at jeg alltid har likt kvinnenavnet Aisha, helt uavhengig av at det "er" ett arabisk, "muslimsk" navn, jeg bare liker navnet.

Som singel uten noen tilknytning til muslimsk kultur går det fint an å like ett navn som Aisha.

Dersom jeg giftet meg med en norsk mann, og vi begge likte navnet, og valgte sammen å kalle vår datter for Aisha, så ville det altså vært greit.

Dersom jeg fikk barn med en engelskmann som likte navnet, ville det vært greit!

Dersom jeg fikk barn med en spanjol som likte navnet, ville det vært vi som valgte det...

men... dersom jeg fikk barn med en muslim, og FREMDELES likte navnet og ga det til vår datter, DA ville jeg vært underkuet?

fy flate dere er latterlige!! og skjønner det jaggu ikke selv engang.

[Cuckold]

Hva med kompromisser?

Nora-Fatima og Ali-Johan.

Ingen over - ingen under.

Det er jo akkurat det dette paret (følg linken i startinnlegget) har gjort, og det synes jeg er en helt kurant ordning. Som jeg har sagt flere ganger. Og dette kan jo også vidne om at hun er bevisst at hjemmet skal ha balanse og ikke domineres av hans kultur. Så jeg ser ingen grunn til å kritisere paret i artikkelen.

[Gjest Hamp]

.... for Ali er vel snart det mest utbredte guttenavn vi har her til lands. I hvert fall i Oslo.

Neinei ikke Ali, det er Mohammed som er det vanligste navnet. Den førstefødte skal hete Mohammed etter profeten.

[Cuckold]

Neinei ikke Ali, det er Mohammed som er det vanligste navnet. Den førstefødte skal hete Mohammed etter profeten.

Ah, ok. :gjeiper:

[Gjest Tia]

Flere norske damer velger kansje muslimske menn pga de norske er for opptatt medd å sitte på kvinneforum og diskutere svada...

[Gjest Max]

Ha ha, enig med siste innlegg, norske menn (?) som sitter her og produserer pølsevev er ikke menn.

Er du en trygdet tullebukk, får du ikke dame, end of story. Få deg et liv, og du får også dame.

[Gjest Vampen]

Advarsel: her kommer dagens utblåsning!

Denne tråden begynner å provosere meg ganske heftig. Som norsk kvinne i forhold med en arabisk muslim, så har jeg etterhvert begynt å innse at vårt forhold tiltrekker seg både synsing og en del fordommer. Det kan være alt mulig rart, fra at jeg kommer til å ende opp på krisesenter, til at jeg bare er en stopp på veien mot en ren kusinebrud, eller at jeg kommer til å bli tvunget til å gå med hijab. Men som om ikke det er nok, så skal også navnet vi velger å gi våre eventuelle barn bli en sak! Det vil si, OM vi da velger å gi barnet et navn som kan lukte av hans kulturelle bakgrunn. Og jeg? Ja, jeg er jaggu meg kulturelt underdannig og lider av kronisk kulturell mindreverdighetsfølelse, med mindre et barn da får et navn som er tilstrekkelig "norsk", eller i det minste et dobbeltnavn med et navn fra hver kultur som vitner om "at hjemmet skal ha balanse og ikke domineres av hans kultur".

Vet du hva,Cuckold og dere andre smartass`er;

KISS MY ASS AND CALL ME DARLING!

I likhet med alle andre her inne, og alle i et heilnorsk forhold, så tar jeg meg den frihet å tviholde på retten til selv å bestemme hva våre barn skal hete. Det er en sak mellom mor og far, og alle forståsegpå`ere kan egentlig trekke nesegrevet ut av det hele. Det er ikke deres sak, og det sier på ingen måte noe om hvordan jeg opplever min kulturelle bakgrunn, hvordan balansen er i vårt hjem eller hvordan forholdet mellom oss er.

Jeg kommer ikke til å kalle barnet mitt Mohammed, av den enkle grunn at jeg ikke syntes det er et superflott navn. Og nei, Cuckold, selv om du syntes det er en kurant løsning som vitner om balanse i hjemmet, så kommer jeg heller ikke til å gå for et flerkulturelt dobbeltnavn a la Espen Mohammed. Av den enkle grunn at JEG ikke syntes det høres bra ut. Derimot syntes jeg f. eks at navn som Kairiah eller Kalila er nydelige jentenavn. Om VI hadde valgt et slikt navn, så hadde det vært av personlige årsaker, fordi det hadde vært navn som betyr noe for OSS. Ja, OSS, som i oss begge, ikke bare ham. Jeg syntes navnene er vakre, men begge navn har også en dypere betydning for oss. Det ene, fordi det er navnet til svigermor. Mammaen til mannen jeg elsker, som ikke har sett sønnen sin på over 10 år, som ikke vet når hun får se ham igjen, og som så inderlig ønsker seg et barnebarn. JEG syntes det hadde vært fantastisk flott om vi kunne oppkalle det barnebarnet hun har ønsket seg så lenge etter henne. Det andre navnet er det samboeren min som har foreslått. Hovedsakelig fordi det betyr noe slikt som "elsket" eller "elskling/den som er elsket". Nå har det seg slik at jeg har mistet et barn i dødfødsel. Om vi en dag får et levende barn, så er det altså et barn som er uhyre elsket og ønsket av flere årsaker. Derfor kom han med det, i mine øyne, flotte forslaget å finne et navn som bærer med seg noe av det et levende barn vil bety for oss. Et barn med et navn som betyr elsket. Jeg syntes navnet er flott, og jeg syntes tanken hans var utrolig rørende og riktig. Dette er VÅRE tanker bak navn vi vurderer. Vi er ikke alene om slike tanker. De fleste av de jeg kjenner har gitt barna sine navn som betyr noe for dem, ikke fordi det et mål i seg selv å finne et navn som skal representere en kultur eller en religion.

Når du,Cuckold, og andre, kommer trekkende med teorier om kulturell mindreverdighetsfølelse og what not, som dere egenhendig trekker ut av egen stump, så blir jeg provosert. Ikke bare fordi jeg føler at ende en del av vårt forhold skal under lupen og mistenkeliggjøres, men som KVINNE (ikke bare kvinne i et slikt forhold, men kvinne generelt), så føler jeg meg krenket og umyndiggjort. Og det er en følelse jeg ikke setter pris på i det hele tatt. Jeg er nemlig stolt av å være norsk, og VI lever i all hovedsak et ganske "norskt liv". Jeg er på ingen måte en dum, naiv, nikkedukke, så balansen i heimen trenger ikke noen å være bekymret for. Bare tanken på at jeg på grunn av mitt forhold skulle lide av en eller annen form for kulturell mindreverdighetsfølelelse er, med all respekt og melde, ren og skjær idioti! Om noe, så har mitt forhold, med en mann som har nesten 5 år bak seg som politisk samvittighetsfange i en diktaturstat av verste sort, gjort meg så til de grader bevisst på at jeg kommer fra et fantastisk flott land! Så beklager så mye å måtte skuffe, jeg er på ingen som helst måte flau over å være norsk, snarere tvert i mot! Det at jeg er glad i "min kultur", betyr ikke at jeg ikke kan se fine ting i hans kultur også. Akkurat som det norske er en del av meg, så er det arabiske en del av ham. Jeg føler meg heller priveligert på den måten at vi kan plukke og velge det beste av to kulturer, kombinere det på VÅR måte, og forkaste det vi ikke liker.De to kulturene konkurrerer med andre ord ikke om plassen, de fungerer helt ypperlig side om side.

Helt til slutt, det som kanskje provoserer meg mest, er tanken på våre barn og hva de kommer til å måtte forholde seg til. Jeg blir uvel ved tanken på at besserwissere og annet svineri skal dytte fordommer på vårt barn, eller trekke konklusjoner om oss som foreldre/familie/par, på bakgrunn av et navn. Et navn som vi har gitt barnet av kjærlighet og de beste intensjoner, ikke på grunn av religion og kultur.