Gå til innhold

Mens man venter


Nique

Anbefalte innlegg

  • 2 uker senere...

Fortsetter under...

Min fødselshistorie;

Jeg ble da igangsatt, og dette begynte torsdag morgen.

Kom inn, ble undersøkt, fikk så satt inn ballongkateter, og reiste hjem.

Begynte å få sammentrekninger i bilen på vei hjem. Sammentrekningene kom hver halvtime, og holdt på frem til jeg gikk og la meg på kvelden, da var det full stopp.

Inn igjen for kontroll neste morgen, ingen endring, og de hadde tenkt å sende meg hjem igjen, for så å endre mening, når vakthavende lege fant ut at det var igangsetting pga insulingbruk. Da var det bare å bli værende på obs-posten-

Kateteret ble fjernet fredag kveld, fremdeles ingen endring, og lørdag morgen fikk jeg første pille satt inn.

Det fikk igang mere sammentrekninger, og iløpet av dagen/kvelden fikk jeg to tabletter til satt inn. Slimproppen gikk på ettermiddagen.

Hadde kraftige og jevne rier hele natten, tror det var 5 min mellomrom, så det ble ikke noe søvn, men desverre ble det aldri mere enn 3 cm åpning. Kl 4 på morran var formen skikkelig dårlig, og jeg begynte å kaste opp.

Jeg ble da raskt overflyttet til føden, for overvåkning og drypp for å få blodsukkeret under kontroll.

Og fikk da lystgass. Heldigvis. Min redning. :ler:

Fikk også prøvd akupunktur.

Siden jeg var satt på drypp, så fikk jeg ikke prøve badekar.

Ringte mannen og fortalte hva som skjedde, og sa han fikk sove litt til, men helst ikke for lenge.

Mannen kom inn kl 7, og kl 11 tok de vannet, det var misfarget.

Jeg hadde da 3 cm fremdeles, men var avflatet, og ikke lenge etter ble jeg satt på riestimulerende drypp, for å få kraftigere rier.

Kl 14 var det fremdeles 3 cm, selv med de riene jeg hadde, og lege ble tilkalt for konsultasjon.

Det ble da vurdert keisersnitt pga dårlig fremgang, men istedet kom de fram til at epidural og fullt kjør med drypp var en løsning man kunne prøve noen timer til.

Kl 16 (!) ble anestesilege purret på igjen for å sette epiduralen, og da kom han kjapt.

På dette tidspunktet er jeg fullstendig utslitt.

Uheldigvis fungerer ikke epiduralen på meg, slik den skal. Legen sliter med å sette den, pga min skjeve ryggrad, og riene, vel de er bortimot like sterke. Jm satte også klyster da.

Men det får da fart på åpningen, for 3 timer etterpå er jeg på 8 cm, med pressrier.

De 2 siste cm var, unnskyld utrykket, helt jævlig.

Mannen var en utrolig støtte gjennom dette.

Jeg tror kl var sånn rundt 22 når jeg faktisk kunne begynne å aktivt presse, og fra da tok det en liten halvtime, så var jenta ute.

Det var en lettelse uten like, det kan ikke beskrives engang.

Jeg fikk henne opp på brystet, så ble det oppryddning og bedøvelse for sying.

Fikk vanlig førstegangsrift, som jm kalte det, og fikk noen få sting innvendig og utvendig.

Mistet en del blod, men ikke for mye.

Så ble vesla kjørt til nyfødtavdelingen for overvåkning, og far forsvant med henne.

Hun ble utskrevet derfra neste morgen :)

Dette ble veldig skjematisk, det ser jeg.

Min opplevelse av fødselen var at det var utrolig tøft, og smertefullt, hvor jeg hadde lyst å bare gi opp til tider. Men med god støtte fra JM og mannen, med påminnelser om både pusting og riktig pressing, så ser jeg i etterkant at det igrunnen gikk greit. Jeg vet nå at ved en evt ny fødsel, så kan jeg glemme epidural, og heller fokusere på annen smertelindring. Og håpe på naturlig start på fødsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For ei historie! Skjønner utrolig godt at du hadde lyst å gi opp og at du var utslitt! :daane: Bare det psykiske med liten framgang og litt fram tilbake med legene gjorde vel sitt også. :klem: Men du har vært kjempeflink og det var godt å høre at lillejenta slapp å ligge lenge til overvåking!

Håper det kan være en trøst til neste gang at både Siebaeo og jeg hadde tøffe, igangsatte fødsler første gangen, og naturlige, "lette" fødsler denne gangen. Så det er håp for at neste gang blir bedre!

Endret av Miss I.W.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende å lese om føselshistorien din! Syns du har vært utrolig tøff!! :jepp:

Godt å høre at både mannen og JM var en god støtte for deg! :)

Håper at du får en naturlig start neste gang! :kose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fytte rakkern.. Kan levende forestille meg at det var en tøff fødsel! :daane: Men så godt at du klarer å se tilbake på det som at det gikk greit, alt i alt.. Og riktig som Miss sier! Neste gang går det nok MYE greiere ;)

Takk for at du delte historien med oss! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff ja, kan kjenne meg igjen i flere punkter. Dritt at riene ikke fungerer som de skal når de er så smertefull. Jeg var på 1-2 cm med oppkastsrier lenge.

Håper dere koser dere med jenta og at fødselen blir bearbeidet sakte men sikkert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 uker senere...

Annonse

På tide med en oppdatering her :)

Lille trollet er snart 7 uker, og dagene bare forsvinner for meg.

Vektmessig ligger hun midt på kurven sin,lengdemessig er det vanskelig å si, siden hun bare har vokst 1 cm hvis man ser på målingen gjort rett etter fødsel...skeptisk til den kjenner jeg :ler:

Hun skremte meg godt tidligere dene uken, og seg selv tydeligvis. Hun gulpet og trakk pusten samtidig, så det satt seg i halsen, og hun klarte ikke å puste. Det var panisk ekkelt, hele kroppen stivnet som en planke, og hun prøvde å skrike, puste, jeg vet ikke hva :(

Men jeg hadde fatning nok til å få lagt henne over på magen og dunket henne i ryggen for å få det ut.

Etterpå ble hun helt hvit i ansiktet og apatisk, og så ut som om hun holdt på å sovne. Fikk vekket henne til, og det gikk bra heldigvis, men fy pokker så ekkel opplevelse. Det knyter seg bare å skrive om det nå.

PC'en er nedprioritert for tiden, nå går det i baby, familie og venner, samt barselgruppe.

Jeg har kommet i en gruppe med veldig sosiale damer, vi synes å gå godt overens, og vi treffes hver uke. Godt for min del, så slipper venninner og familie å få alt babypratet mitt.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes ut som ei utrolig ekkel opplevelse ja! Æsj! Godt at det ikke ble noe alvorligere.

Godt med sosial barselgruppe! Godt å komme seg ut og prate med andre som lever i samme bobla. :fnise: Jeg er spent på min jeg også. Treffer de i den gamle fremdeles og det er kjempekoselig!

Har du fått noe oppfølging for sv.sk.diabetesen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes ut som ei utrolig ekkel opplevelse ja! Æsj! Godt at det ikke ble noe alvorligere.

Godt med sosial barselgruppe! Godt å komme seg ut og prate med andre som lever i samme bobla. :fnise: Jeg er spent på min jeg også. Treffer de i den gamle fremdeles og det er kjempekoselig!

Har du fått noe oppfølging for sv.sk.diabetesen?

Jeg har vært til ny sukkerbelastningstest, og det ser forløpig ut som om diabetesen er helt borte. :)

Ekkelt, bra det gikk bra :hug:

Jepp, jeg er bare litt småparanoid nå i etterkant på alt av lyder hun kommer med.

Men det roer seg vel det også ettehvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
  • 2 uker senere...

Hvordan går det med dere? :klemmer:

Jo, her går det bra. Blir lite pc tid med ei lita jente i hus.

Trollet har rundet 12 uker, og vi (les: jeg) har innført leggerutiner på kvelden. Jeg jobber med det ihvertfall.

Jeg har startet opp igjen med bassengtrening og fysio, og trollet er til oppfølging hos fysio, så jeg føler det skjer noe hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vesla og jeg har vært en uke hos mine foreldre. Det var koselig, og veldig kjekt for meg med så mye avlastning. Men kjente det var greit med litt alenetid med vesla inni der og. Jeg har en mor som er litt i overkant bekymret for barnebarnet sitt. Både når det gjelder mat (jeg har garantert for lite melk må vite), påkledning (jeg må da dekke til nese og munn, for det er så kaldt ute, 5+ ), og at jenta vår garantert er syk på ett eller annet vis, for hun gråter så mye e.l. :roll: Jaja, det var en fin uke generelt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Godt å høre at det går bra! Ukene går jammen fort :jepp:

Koselig med besøk hos foreldrene dine :) Kan forstå det var godt å komme hjem igjen til sitt eget etter en uke.

Ha en fin uke! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Sprøytene var vonde, men mat etterpå fikset det helt fint. Litt verre med veiingen i dag. Vesla har gått ned i vekt sidwn sist, og bare lagt på seg 300gram på 5 uker, knapt nok det. :( så nå blir det vektkontroller fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så sitter jeg da, på akuttmottaket på sykehuset. Var hos fastlegen i dag, for å sjekke noen smerter jeg har gått med en stund. Der ble det en del telefoner, for så å ordne med innleggelse for meg, skal sjekkes for blodpropp i ene lungen.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro. Jeg tror ikke jeg ville klart å gå 3 uker med det, med såpass god almenntilstand. :sukk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...