Jump to content
Tabris

Kaffekroken

Recommended Posts

Tabris

Wow, i dag fikk jeg merke hvor mye mat (og mengder av mat) har å si for energi og opplagthet (er det er ord?).

Til middag i dag hadde vi tortellini i al fornosaus med paprika, løk, skinke og ristede pinjekjerner. SÅ godt! Etter å ha spist opp min (litt vel store) porsjon så var jeg egentlig mett og vel så det. Men samboer klarte ikke hele sin porsjon, så jeg spiste opp det som var igjen på hans tallerken også. Jeg visste at jeg ikke burde gjøre det, at jeg egentlig hadde fått mer enn nok som det var. Men det var bare SÅ godt...

Etterpå var jeg sprekkmett. Så mett at selv om jeg satt i sofaen en time etterpå for å la maten synke, så var jeg fortsatt så stappet at det var ubehagelig. Og jeg som skulle ut på godtur! Jeg satt i sofaen og kjente at jeg hadde virkelig ikke lyst til å gå ut. For en gangs skyld kunne vel Ozu bare være inne, så kunne jeg ta en liten tuslerunde senere. Sofaen var god, og det var så mye bedre å bare sitte her og surfe på nett. Om jeg ikke bare skal droppe den turen i dag...Nei!

Jeg kjente jeg ble sint på meg selv. Dette hadde ingenting å gjøre med at jeg var sliten eller lei av å tur og caching. Jeg hadde bare overspist, og eneste grunnen til at jeg hadde vondt i viljen var fordi jeg var så mett at det var ubehagelig å bevege for mye på seg. Ikke snakk om at det skulle holde meg inne!

De første 10-15 minuttene var litt ubehagelige, og ved litt anstrengelse så føltes det nesten som om maten ville opp igjen. Men så gikk det over og det endte med en to timers lang tur i herlig vær, funn av en cache og en skikkelig godtur med pelsen. :laugh:

Jeg hadde angret som en hund (no pun intended) om jeg ikke gikk noe sted. Og håper jeg husker dette til neste gang vi skal ha noe som er SÅ godt til middag...

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Tabris

Phew, det var litt av en tur i dag. Av en eller annen grunn ender alltid mine turer opp med meg balanserende over stokker og steiner midt i ulendt skog og bratte bakker, uansett hvilke planer jeg har til å begynne med.

I dag skulle jeg følge stien oppover et vakkert turområde og ta noen cacher på veien. Så var det bare å snu når jeg følte for det og gå hjem igjen - enkelt og greit. En tur på kanskje 1,5-2 timer, tenkte jeg. Var planen.

Jeg må slutte å legge planer.

Turen startet greit, jeg vandret oppover. Og oppover og oppover. Til slutt flatet grusveien ut og jeg vandret et stykke innover. To cacher fant jeg koordinatene til, men klarte ikke å finne selve cachene. Da hadde jeg vært ute i kanskje 1,5 timer, og syntes nå det var for ille at jeg bare skulle gå hjem igjen helt tomhendt. Så jeg sjekket kart og kompass, og fant ut at det skulle være en cache til sånn ca 250 meter fra der jeg sto. Ut av stien og inn i skogen. Oppover.

Jeg sukket og innfant meg med min skjebne om at mine turer aldri bare blir flatmark og pen lunting på vakre stier, og startet vandringen opp den bratte skråningen. Opp en bratt skråning, gjennom tett buskas... til slutt sto jeg helt ved foten av en liten fjelltopp. Jeg sjekket kompasset. Jeg var ca 70 meter fra cachen, og det sto klart for meg at den var på toppen av fjellhaugen. Jeg kunne virkelig ikke gi meg nå!

Der jeg sto ville det vært helt umulig å klatre opp, da det var rake fjellveggen. Men hvis jeg gikk litt til venstre... jeg regnet med det måtte være en sti opp et eller annet sted siden dette var et populært turområde, men jeg så et sted hvor jeg kanskje ville klare å karre meg opp. Det ville bli tøft og bratt, men siden jeg ikke ante hvor det var noen sti, og om det i det hele tatt var noen,så ville det ta lenger tid å gå rundt og lete etter en mulig sti enn bare å kjøre på.

Den tankegangen har fått meg i trøbbel mer enn èn gang, og jeg lærer aldri.

Bratt var bare fornavnet. Det var så kort vei opp - bare sytti meter! Jeg kunne jo se toppen rett foran meg - men jeg måtte bokstavlig talt dra meg opp fra lyng til lyng på alle fire, med panikken lurende i bakhodet om hva som kunne skje om jeg nå falt ned. Pelsen hoppet jo lett som en fjellgeit både hit og dit, så jeg var ikke så bekymret for ham. Jeg måtte ta flere puster i bakken før jeg karret meg opp igjen, liggende langflat, meter for meter.

Det er ikke slik normale mennesker går tur.

Men jeg kom meg opp! Og FOR en utsikt! Det var verd alt strevet og vel så det!

2013-08-13%2019.37.26.jpg

2013-08-13%2019.37.30.jpg

Men etter en kort stund så kjente at jeg faktisk begynte å bli litt smånervøs. Det var ikke store platået, og jeg kjente for første gang i mitt liv et snev av skikkelig høydeskrekk. Det blåste noe vanvittig der på toppen, og jeg var seriøst redd jeg eller hunden skulle ramle utenfor. Jeg børstet av meg og bestemte meg for å finne cachen som skulle være der oppe før jeg gikk ned igjen. Denne gangen SKULLE jeg finne den, jeg hadde ikke ligget langflat i terrenget for ingenting!

Og jeg fant den! Tilfredstillelsen var stor da jeg kunne logge funnet og legge den tilbake på plass. Så var det på tide å komme seg ned igjen. Jeg reiser meg opp, snur meg - og der står det jammen meg en mann med en hund! Jeg hadde ikke hørt ham, og Ozu hadde ikke gitt lyden fra seg, han heller (sikkert sliten, han også).

Jeg spurte ham om han visste om en vei ned. Det gjorde han ikke, han hadde heller aldri vært der oppe. Så vi gikk hver vår vei for å lete etter en sti ned.

Jeg fant ingen sti ned. Jeg begynte å bli alvorlig bekymret. Jeg var ikke komfortabel der oppe, det blåste stikker og strå, klokken begynte å bli mye, jeg var sliten - og jeg fant ingen vei ned! Det var stupbratt! Til slutt måtte jeg ake meg ned meter for meter over lyngen. Igjen hadde hunden ingen problemer, og jeg kom heldigvis ned temmelig fort og uskadet.

Men da hadde jeg havnet midt i en tett barskog, uten sti, vei eller noe som helst. Jeg visste omtrent hvilken vei jeg skulle gå, så da var det å forsøke å bane seg vei gjennom tette, vonde, smågrener på bartrærne som var i veien overalt. Nå var jeg virkelig sliten og lei - og så kom jeg til slutt over en sti! En sti - for et syn! Jeg vandret stien til jeg kom ut på grusveien hjem, og kunne vandre hele veien hjem igjen. Aldri har jeg vært så glad for å se sti og grusvei igjen!

Turen var litt over 6 km og varte nesten tre timer. Det var litt av en opplevelse. Når skal jeg lære meg å holde meg til oppmerkede løyper?!

Der var jeg:

Fjelltopp.JPG

Edited by Tabris

Share this post


Link to post
Share on other sites
Tabris

Her er det jammen lenge siden jeg har oppdatert! Satser på å komme sterkere tilbake. Men for nå vil Ozu og jeg si takk for det gamle og ønske alle en riktig så flott nyttårsfeiring!

998470_10151796067196721_1303695213_n.jp

Share this post


Link to post
Share on other sites
Wolfmoon

Riktig godt nytt år, Tabris! Fabelaktig bilde! Håper du får en flott kveld :nigo:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Tabris

Tusen takk - og samme til deg! :blomst::vin:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Pingting

Godt nyttår, Tabris! :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Tabris

Godt nyttår, Pingting! :)

Og godt nyttår, alle sammen! :blomst:

Share this post


Link to post
Share on other sites
The Kitten

Godt nyttår! :hug:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Sobril

Fantastisk nyttårsbilde!

Riktig godt nytt år! :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Tabris

Tusen takk, Sobril! :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anglofil

Godt nytt år, hvilket herlig bilde! :)

Mvh Yvonne :heiajente:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Tabris

Godt nyttår! :hug:

Godt nyttår! :klem:

Godt nytt år, hvilket herlig bilde! :)

Mvh Yvonne :heiajente:

Godt nytt år, Yvonne - og takk! :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Tabris

Da får jeg bli litt flinkere og skrive mer i dagboka mi i år, tenker jeg. Vet ikke hvorfor jeg dabbet sånn av siste halvdel i fjor, men sånn er det vel bare av og til.

Har hatt en riktig fin jul, vi hadde 1.juledag hos oss for første gang. Det er da man har blitt voksen-voksen, når man har en julemiddag! Laget ribbe til mor og bror, så vi var ikke så mange. Samboer sto for maten, han laget også hjemmelaget rødkål. Maten ble skikkelig vellykket - sprø svor, svært god rødkål og både juleøl, rødvin og akevitt og velge mellom. Veldig stas!

Ellers har høsten gått til turer, hundekurs, hundetrening og cachejakt. Har aldri vært så aktiv noengang som jeg er nå for tiden. For et par dager siden begynte jeg også såvidt å jogge! Dvs, det var vel litt vel ambisiøst... pga hjertefeil, korte bein, dårlig kondis og overvekt så er jeg fysisk ikke i stand til å jogge mer enn kanskje noen hundre meter før jeg må stoppe. Slik har det alltid vært. Jeg kan gå tur i timevis - var på tur i fire timer i går uten noen pauser - men kan ikke jogge.

Så jeg har begynt med en joggeintervall. Jogger fra en lyktestolpe til den neste, går til neste lyktestolpe, jogger til neste osv. Og første ganeg jeg gjorde det så klarte jeg å holde det gående i 1,8 km! DET er historisk for min del! Hadde jeg aldri klart for et halvt år siden, så all turgåing i skog og mark har virkelig hjulpet på kondisen!

I går gikk jeg altså tur fire timer - 9 km i skogen med pelsen. Det er også ny rekord. Og resultatene lar ikke vente på seg - har gått ned 1,7 kg i år! Joda, mye av det er nok vannvekt, men for en pangstart på året!

:kaffekopp:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

The Kitten

Da får jeg bli litt flinkere og skrive mer i dagboka mi i år, tenker jeg. Vet ikke hvorfor jeg dabbet sånn av siste halvdel i fjor, men sånn er det vel bare av og til.

Har hatt en riktig fin jul, vi hadde 1.juledag hos oss for første gang. Det er da man har blitt voksen-voksen, når man har en julemiddag! Laget ribbe til mor og bror, så vi var ikke så mange. Samboer sto for maten, han laget også hjemmelaget rødkål. Maten ble skikkelig vellykket - sprø svor, svært god rødkål og både juleøl, rødvin og akevitt og velge mellom. Veldig stas!

Ellers har høsten gått til turer, hundekurs, hundetrening og cachejakt. Har aldri vært så aktiv noengang som jeg er nå for tiden. For et par dager siden begynte jeg også såvidt å jogge! Dvs, det var vel litt vel ambisiøst... pga hjertefeil, korte bein, dårlig kondis og overvekt så er jeg fysisk ikke i stand til å jogge mer enn kanskje noen hundre meter før jeg må stoppe. Slik har det alltid vært. Jeg kan gå tur i timevis - var på tur i fire timer i går uten noen pauser - men kan ikke jogge.

Så jeg har begynt med en joggeintervall. Jogger fra en lyktestolpe til den neste, går til neste lyktestolpe, jogger til neste osv. Og første ganeg jeg gjorde det så klarte jeg å holde det gående i 1,8 km! DET er historisk for min del! Hadde jeg aldri klart for et halvt år siden, så all turgåing i skog og mark har virkelig hjulpet på kondisen!

I går gikk jeg altså tur fire timer - 9 km i skogen med pelsen. Det er også ny rekord. Og resultatene lar ikke vente på seg - har gått ned 1,7 kg i år! Joda, mye av det er nok vannvekt, men for en pangstart på året!

:kaffekopp:

:vinke:

Det er veldig kjekt at du er aktiv i dagboka di igjen. :)

Så flink du har blitt til å jogge! Jeg synes det er deilig å jogge, for jeg slapper veldig av mentalt når jeg gjør det.

Jeg skal bli flinkere til å gå tur i år. Jeg har alltid likt det veldig godt, men i fjor ble det ikke så mye turgåing som jeg hadde ønsket. Målet i år er å gå en morgentur hver dag jeg begynner sent på universitetet! Da vi hadde hund brukte jeg ofte å gå en tur med den om morningen, og det var kjempedeilig! Ellers har jeg meldt meg opp i magedanskurs. Sto mellom det og poledancing :sjenert:

Hvordan går det med treningen til Ozu? Kan han noen morsomme triks? Hunden til min bror kan gi high five. :fnise: Du har jo ganske god peiling på hunder, ikke sant? For de sliter med at hun har begynt å bli nervøs ovenfor fremmede. Hun er 7 måneder gammel, og det har kommet ganske brått på. Hun er ikke aggressiv, og det har ikke hendt noe som skulle tilsi at hun har en grunn til å være nervøs. Tidligere løp hun bort og ville hilse på ALLE! Hva kan de gjøre for at hun skal bli rolig igjen?

Gratulerer med vekttap!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Wolfmoon

Jeg kjenner meg så godt igjen i hvordan du har det med joggingen. Nå viste det seg at jeg hadde anstrengelsesastma da, så det ble mye bedre med medisiner. Litt kjipt å tenke på at jeg har hatet å jogge i så mange år, bare fordi jeg ikke hadde tenkt tanken på at det kunne være astma :laugh:

Men du er flink. Misunner deg å ha pelsen å gå tur med, det er liksom mye mer motiverende å ha noen som gjør at man gå tur hver dag ;) Og gratulerer med flott vekttap, er ikke helt der selv enda på nyåret, kjenner jeg :laugh:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Tabris

:vinke:

Det er veldig kjekt at du er aktiv i dagboka di igjen. :)

Så flink du har blitt til å jogge! Jeg synes det er deilig å jogge, for jeg slapper veldig av mentalt når jeg gjør det.

Jeg skal bli flinkere til å gå tur i år. Jeg har alltid likt det veldig godt, men i fjor ble det ikke så mye turgåing som jeg hadde ønsket. Målet i år er å gå en morgentur hver dag jeg begynner sent på universitetet! Da vi hadde hund brukte jeg ofte å gå en tur med den om morningen, og det var kjempedeilig! Ellers har jeg meldt meg opp i magedanskurs. Sto mellom det og poledancing :sjenert:

Hvordan går det med treningen til Ozu? Kan han noen morsomme triks? Hunden til min bror kan gi high five. :fnise: Du har jo ganske god peiling på hunder, ikke sant? For de sliter med at hun har begynt å bli nervøs ovenfor fremmede. Hun er 7 måneder gammel, og det har kommet ganske brått på. Hun er ikke aggressiv, og det har ikke hendt noe som skulle tilsi at hun har en grunn til å være nervøs. Tidligere løp hun bort og ville hilse på ALLE! Hva kan de gjøre for at hun skal bli rolig igjen?

Gratulerer med vekttap!

Takk! Litt feil å si at jeg er blitt "flink til å jogge". Flink til joggeintervall på korte strekninger tror jeg blir mer riktig. :laugh:

Hehe, morgentur har jeg aldri likt. Jeg kan gjerne gå i timer på ettermiddagen, og tar gjerne også en halvtimes kveldsrunde før leggetid - men morgenturen er fem minutter. Da er jeg trøtt, kald og sur og vil ingenting. :P

Angående hunden så trenger det ikke være noe mer enn vanlig "spøkelsesalder". Jeg ville ikke gjort noe nummer ut av det. Hvis det kommer folk på besøk, så ville jeg bedt dem om å ignorere hunden fullstendig. Ikke se på henne en gang. Så kan hunden selv erfare at det ikke er farlig med fremmede, og ta kontakt i eget tempo.

Treningen med Ozu går veldig fint. Ble ferdig med kurs i grunnferdigheter i høst, og trener fast hver tirsdag (dvs har hatt juleferie nå, begynner opp igjen snart). Vi trener for å konkurrere i lydighet, så det er fokuset når det gjelder kommandoer og hva han kan. Også har vi begynt å trene spor! Hadde aldri trodd at en slik liten pelsdott ville være interessert i å gå spor, men han elsker det!

Jeg kjenner meg så godt igjen i hvordan du har det med joggingen. Nå viste det seg at jeg hadde anstrengelsesastma da, så det ble mye bedre med medisiner. Litt kjipt å tenke på at jeg har hatet å jogge i så mange år, bare fordi jeg ikke hadde tenkt tanken på at det kunne være astma :laugh:

Men du er flink. Misunner deg å ha pelsen å gå tur med, det er liksom mye mer motiverende å ha noen som gjør at man gå tur hver dag ;) Og gratulerer med flott vekttap, er ikke helt der selv enda på nyåret, kjenner jeg :laugh:

Hehe, ja, det er frustrerende når vi har en fysisk lidelse/problem som begrenser oss. Jeg kan ta en operasjon og fikse hjertefeilen, men legene vil ikke fordi jeg er for frisk. :vetikke:

Ja, jeg har mye å takke Ozu for! Jeg hadde aldri kommet meg ut av sofaen halvparten så mye uten ham. Det er pga han jeg må ut, men når jeg først har fått på meg fillene så er motivasjonen der og jeg labber i vei. Kombinert med geocaching, så har det blitt gull for meg. Det var derfor turen ble så lang i går - fordi jeg hadde sett meg ut en rute med fire cacher jeg ville ta. Ble litt lenger enn jeg hadde tenkt. :fnise:

Og takker! :blomst:

Share this post


Link to post
Share on other sites
The Kitten

:vinke:

:helen: for tips angående hunden! Jeg har sagt det til dem, og de skulle forsøke det. Kan gi deg en oppdatering på hvordan det går, hvis du vil det?

Hvordan har uken vært? Jeg har bestilt flybillett til Edinburgh i dag! Så da blir det tur til Edinburgh i februar og til Jordan i april. :nigo:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Tabris

Ja, hold meg gjerne oppdatert! :)

Åh, Edinburgh, der var vi i mai - så nydelig! Har du vært der før? Kan anbefale Edinburgh Castle, kan bruke sikkert en hel dag bare der!

Var nydelig lys ute på tur i dag, den lave januarsolen lager et helt spesielt lys som vi bare ser på denne tiden av året.

1090890_10151817726926721_1124370646_o.j

Share this post


Link to post
Share on other sites
Tabris

Over et år siden jeg skrev her. Tenkte jeg skulle bli litt aktiv i dagboka mi igjen.

Innleggene mine vil nok nå dreie seg for det meste om hund og hundetrening. Jeg har meldt meg på instruktørutdannelse i høst, og håper jeg kommer inn. Første året av den utdannelsen tok jeg i fjor. Har også gått hauger og lass med kurs de siste årene - spor, søksarbeid, passering, grunnkurs...

Nå er jeg også medinstruktør på kurs, så jeg får praktisk erfaring gjennom det. Jeg får også holde den teorien jeg ønsker, slik at jeg bygger meg opp erfaring der også. Kjempespennende! I tillegg er jeg med i styret som startet opp en ny hundeklubb om nesearbeid, og er medansvarlig for treninger og kurs der også.

Innimellom alt dette trener jeg jo også egen hund. Jeg trener for det meste lydighet og ulike former for nesearbeid. Men siden jeg har en hund som er plaget med hormoner, høyt stressnivå og som faller ut for den minste forstyrrelse, så har jeg den siste tiden jobbet mye med akkurat dette. Med svært gode resultater!

Ser for meg jeg kommer til å oppdatere denne tråden med noen av videoene jeg lager også. :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Tabris

Jeg begynte i dag med å lære Ozu å finne nøkkelknippet mitt. Han er jo vant med å finne og markere ting som er langt mindre enn dette, med mindre lukt, så det i seg selv var ingen utfordring. Utfordringen blir å gjøre ham vant med å søke på større områder (samt trene opp mer interesse for knippet).

Fra i dag:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Svar på dette emnet

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Vi setter stor pris på at du deltar i debatten. Unngå personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Husk at du selv er ansvarlig for alt du skriver på nett. Takk for at du bidrar! Her finner du reglene.


Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...