Svigerinnen min "forlanger" personlige gaver

[kaprifolen]

Jeg vil si at jeg for det første er HELT i mot at så fort det kommer barn i bildet skal disse overøses fra alle kanter, mens man dropper de voksne. Ser ikke poenget med å forsvare dette, og ingen argumenter har fått meg til å forstå dette enda, annet enn i de tilfeller det er snakk om folk som faktisk ikke har råd til noe annet...

Denne svigerinnen hadde jeg en liten medfølelse for i utgangspunktet, men den forsvant da du skrev hva det stod på ønskelisten. Hadde rett og slett funnet en kjede som selger noen av de tingene hun ønsker seg, og gitt henne et gavekort der på 250kr. Og kjøpt noe annet til broren din.

[Dularfullar]

Jeg er i gang med julegaveinnkjøp - mye fordi jeg har dårlig råd i år (har akkurat blitt alenemor) og er nødt til å spre innkjøpene litt for å ha råd. Jeg har heldigvis ikke så mange å kjøpe til og de fleste er det enkelt å finne på noe til. De eneste jeg sliter veldig med er broren min og samboeren hans. Jeg aner ikke hva jeg skal finne på til dem, de bor i nabobyen og vi har svært lite kontakt. Det eneste jeg har tenkt på er espressokopper, siden jeg vet at de nylig har kjøpt seg espressomaskin. Da jeg nevnte dette for mamma ble hun helt hysterisk - det måtte jeg absolutt ikke finne på for broren min hadde vært innom dem og sagt fra at samboeren hans måtte få personlige gaver til jul, ikke noe felles til huset. Det fikk de i fjor og hun hadde visst blitt veldig lei seg.

Jeg må innrømme at jeg blir veldig oppgitt og synes nærmest det er litt frekt. De har generelt lite kontakt med oss, de er mest hos hennes familie, og de gir ikke de mest generøse og personlige gavene selv, hverken til barn eller voksne. De har en sønn på seks år, og jeg legger heller penger i en skikkelig gave til ham enn til de voksne. Jeg trodde egentlig det var ganske normalt at man skrur ned forventnigene til egne gaver når man får barn? Jeg setter i alle fall mer pris på om folk legger litt ekstra i gavene til datteren min, enn gavene til meg.

Hva mener dere andre?

hvis hun skal være så vanskelig så ta heller å fordel koppene, en i hver pakke.. Så kan du legge ved noe sjokolade eller noe annet godt som smaker bra til kaffen med den koppen.. Så får de en pakke hver ...

[O'hara]

Gi henne eventuelt et gavekort hos et parfymeri, så kan hun legge til ekstra kroner til de dyre tingene hun ønsker seg. Det er jo til henne personlig...

Forøvrig synes jeg hun høres utrolig selvopptatt ut...

[Oliven]

Latterlig dame.

Jeg hadde ikke giddi å lagt sjela mi i finne gave til henne.

Hadde brukt 300,- på å finne noe fint til broren min og gått innom nærmeste sted som solgte sminke som hun ønsker seg å kjøpt et gavekort på 200,- Sånn ville jeg fordelt mine 500,-

Selv tenkte jeg å å kjøpe en liten personlig ting hver til søster og samboer og et gavekort felles for de sparer til nye hvitevarer.

Men det er jo ikke så lett å gjøre noe sånt for deg med det budsjettet hun har

[Karmosin]

Jeg liker Oliven sitt forslag, evt. en fin kopp til hver, men ikke like. Man kan få fjonge kaffekopper som holder seg godt under 500,- for to.

Dama må bli voksen. Voksne flest driver ikke med ønskelister (unntatt de som har aksept for det og utveksler lister med giverne sine), og de blir ikke lei seg for gaver. Sånt tøv. I min familie gir vi bittesmå ting til de voksne, som luksuriøs sjokolade eller ost, hvis vi gir noe til de voksne i det hele tatt. I svigerfamilien gir de "ordentlige" gaver, men det er ofte noe nyttig til den enkelte eller noe til huset. Hallo, det er gaver, det er koselig! De har tenkt på meg/oss!

[Strix]

Jeg vil si at jeg for det første er HELT i mot at så fort det kommer barn i bildet skal disse overøses fra alle kanter, mens man dropper de voksne. Ser ikke poenget med å forsvare dette, og ingen argumenter har fått meg til å forstå dette enda, annet enn i de tilfeller det er snakk om folk som faktisk ikke har råd til noe annet...

Denne svigerinnen hadde jeg en liten medfølelse for i utgangspunktet, men den forsvant da du skrev hva det stod på ønskelisten. Hadde rett og slett funnet en kjede som selger noen av de tingene hun ønsker seg, og gitt henne et gavekort der på 250kr. Og kjøpt noe annet til broren din.

Stiller meg bak kaprifolen. Skal man sende ut ønskelister er det jo fint å ha med noe i alle prisklasser i alle fall Et gavekort høres ut som en ypperlig ide. Jeg hadde ikke latt min bror lide for å tilfredsstille en smått bortskjemt svigerinne...

Ser flere her mener voksne ikke trenger å få gaver/noe særlig med gaver. Er glad jeg kommer fra en familie der vi feirer bursdager og jul med gaver til de voksne! Men mannens søsken har barn og vi har kjøpt gaver til barn og voksne, men knapt fått noe igjen, er vel fordi de mener at voksne ikke skal få noe særlig det da, det er i alle fall ikke økonomien det står på.

[Gjest Gjest]

Til TS: Hadde jeg vært deg ville jeg gjort et lite ekspriment på om svigerinnen er så utakknemlig som det fremstår her. Jeg hadde kjøpt en passende gave til min bror for omtrent halvparten av budsjettet mitt. Resten hadde jeg brukt i en spleis med min mor slik at dere sammen kunne gitt en ting av det hun ønsker seg. Dette forutsetter jo at din mor har budsjett til å "fylle på" med resten ut over ditt bidrag. Spleis gjerne med flere om det trengs. Poenget er at hun kun får en gave fra ønskelisten sin. Da gjenstår det å se om hun etterpå klager på at hun bare fikk en gave! Gjør hun det ville jeg tatt opp med min bror (ansikt til ansikt for å unngå misforståelser) at han må forklare henne litt om hvordan gaveinnkjøp og budsjett er i deres familie. Deretter ville jeg sagt at fra og med neste jul så gir jeg bare til lillegutt siden gavene som er gitt i beste mening ikke faller i smak. (Riktignok ikke så krasst formulert, for det kan godt tenkes at din bror er litt mellom barken og veden her.)

Ellers er jeg enig med Kaprifolen og andre at man ikke automatisk skal kutte ut voksne så lenge de voksne har ønsker eller det er mulig å finne på gaver som ikke blir støvsamlere, og man har penger til det. Men jeg har selv kuttet ut en bror og svigerinne fordi de stort sett ikke kom med ønsker (og gjorde de det kjøpte de som regel tingen før jul selv), og ga man noe man mente passet ble det enten byttet eller levert på loppemarked. Til slutt var ønskene kun penger og det gir jeg av prinsipp ikke til jul. Da kunne de heller spare sine egen penger og vi kunne bruke våre på de som er glad for det de får.

[Fantomina]

.

Endret 29. oktober 2015 av Fantomina

[Shade]

Det kommer fortsatt gjennom broren din, ikke henne direkte, og det kan være at hun ikke vet at han har fortalt det til deg og moren din. Uansett, når ønskelisten føles uoverkommelig, og du tenker på å kjøpe kopper, kan du jo gå for mummikopper. De koster 199,- pr. stk. og hun kan få Mummimamma og han kan få Mummipappa. Det er veldige gode kopper, og de tåler en støyt. Ellers er det ikke dumt å spleise med mammaen din. Hvis hun ønsker seg store ting, må det være bedre å få én dyr ting hun ønsker seg, enn flere småting hun ikke ønsker seg.

Jeg tenkte og at hun kanskje ikke vet at han har gitt denne ønskelisten videre. Kanskje det var ønskelisten ment for han eller egen familie? Jeg gir i hvertfall ønsker i forskjellige prisklasser til forskjellige folk som spør (gir det aldri uten å bli spurt da :gjeiper: ), jeg vet f.eks at mann og nærmeste egen familie bruker mer på gaver til meg enn venner og bekjente. Og når det gjelder svigerfamilien ønsker vi oss ting sammen til huset e.l.

Men hvis dette er en ønskeliste hun har sagt at er greit å gi videre til deg ville jeg ikke kjøpt noe på den.. Jeg ville kanskje gitt et gavekort på max 200 i et parfymeri men jeg hadde ikke kuttet ned på gaven til broren min eller barnet, det blir bare helt feil.

Kanskje du kan lage gave til henne? Jeg skal sette i gang med å lage Christers julelikør til deler av svigerfamilien i dag

[Gjest Ruccola]

Jeg hadde rett og slett sendt en ny mail til broren, og fortalt ham at det er ikke lett å kjøpe noe til henne personlig når alt på ønskelisten hennes overskrider julegavebudsjettet ditt.

Spør gjerne også om det er hun personlig som har ønsket dette fra familien hans, eller om dette var listen til han personlig og til hennes familie.

Såpass ærlig er det jo lov å være, folk flest er da ikke millionærer heller!

Jeg lever etter den gode regel om at ærlighet varer lengst jeg nemlig, og har fått et mye bedre forhold til min egen bror etter jeg begynte å fortelle hva jeg følte om ting og tang rundt hans samboer og deres tre barn.... Myyyye rot i gaver/besøksrutiner/fordelinger....osv der også du, så du er ikke alene

Men har det så mye bedre etter man har fått løst opp litt floker her og der, men man må tørre

[Lulilelu]

Jeg vil si at jeg for det første er HELT i mot at så fort det kommer barn i bildet skal disse overøses fra alle kanter, mens man dropper de voksne. Ser ikke poenget med å forsvare dette, og ingen argumenter har fått meg til å forstå dette enda, annet enn i de tilfeller det er snakk om folk som faktisk ikke har råd til noe annet...

Denne svigerinnen hadde jeg en liten medfølelse for i utgangspunktet, men den forsvant da du skrev hva det stod på ønskelisten. Hadde rett og slett funnet en kjede som selger noen av de tingene hun ønsker seg, og gitt henne et gavekort der på 250kr. Og kjøpt noe annet til broren din.

Jeg syns heller ikke at man skal droppe de voksne. Men når man selv har fått barn så bryr man seg mer om at barna skal få det de ønsker seg enn at man selv skal få det. Noe Svigerinnen tydeligvis ikke gjør.

[AnonymBruker]

Jeg har en svigerinne som også krever personlig gave, og det må være noe hun har sagt hun ønsker seg. Ellers så blir det sure miner. Jeg driter i det og kjøper fellesgave bare på pur f***. Det irriterer meg når voksne mennesker har krav til julegaver.

Vi kjøper ikke til voksne med barn, kun til barna pga dårlig råd. Foreldre og besteforeldre er unntakene.

[Pingting]

Jiiiz! Når jeg leser dette, så kjenner jeg at all barnslig trass i meg begynner å gå i høygir. Hadde det vært meg, ville jeg seriøst vurdert å kjøpe en gave med mening til henne, av typen "geit til en fattig familie", eller noe sånt.

(ville vel neppe endt opp med å gjennomføre det, men jeg hadde nok kost meg med tanken)

[AnonymBruker]

Det ville ikke ramle meg inn å klage på gaver eller kreve noe av andre. Likevel forstår jeg ønsket om personlige gaver. Det er nemlig et eller annen som skjer det øyeblikket man flytter sammen med et annet menneske, da er man ikke lenger individ, da er man et par. Plutselig er det helt uvesentlig hva JEG liker, hvilken smak JEG har. 90% av gavene vi har fått etter at vi flyttet sammen og giftet oss for mange mange år siden er fellesgaver. Vi er ikke lenger X og Y, vi er familien Z. Jeg blir glad for alt, og er ikke kravstor, men joda, jeg har mang en gang følt at det hadde vært fint med noe personlig, ikke noen av de typiske fellesgavene som servietter, sengetøy og glass/kaffekopper. Alt skal liksom være felles eller til huset. Derfor prøver jeg å unngå fellesgaver til andre. Jeg vil bevare det personlige og individuelle. Jeg koser meg når jeg kjøper en bok jeg vet "Ole" vil like og en CD fra favorittartisten til "Kari" i stedet for å kjøpe intetsigende kaffekopper, servietter eller telysholdere "til huset".

For tenk, selv om man skal sette pris på å få gaver, sette pris på oppmerksomheten og tanken bak, så er det faktisk også mulig for giveren å prøve å tenke litt på personen som skal få gaven også. Det virker veldig som mange her ser på gaver som noe man helst bare skal få unna fordi man må, og da kan man etter min mening like godt la være.

[Jade]

Har så vanskelig for å tro at noen kan dele ut så dyre ønskelister. Så jeg lurer også på om dette kanskje er ønskelisten hun ga til broren din. Altså ting *han* kunne velge mellom.

Hvis hun kun liker dyre sminketing, så støtter jeg forslagene om å kjøpe gavekort på parfymeri. Da kan hun kjøpe noe fint til seg selv, istedet for å få noe sminke som hun ikke liker.

[Dyreelskern]

Jeg har en svigerinne som er verdens søteste og hadde blitt glad uansett om hun fikk fellesgave, undertøy, twistpose eller noe dyrt og fint. Elsker å kjøpe gave til henne.

Og så har jeg en svigerinne som er mye som TS sin. Hvis familien vår gjør noe "feil", sier hun det til ham, og så sier han det videre til oss. For eksempel, vi gir henne en gave, hun sier den er kjempefin, så sier hun til broren min at hun ikke likte den, og han sier det til oss, og sier at det må vi for all del ikke nevne for henne. Det gjør at jeg ikke orker investere så mye tid i gave til henne, siden det blir feil uansett, så jeg bare strikker noe raskt til henne. Kanskje TS også kunne lagd noe selv til hennes "vanskelige" svigerinne? Et skjerf eller ei lue tar kort tid, og med garn fra europris/rema 1000 blir det billig og likevel personlig. Du har jo tross alt lagd det selv!

Endret 11. november 2010 av Dyreelskern

[AnonymBruker]

Det ville ikke ramle meg inn å klage på gaver eller kreve noe av andre. Likevel forstår jeg ønsket om personlige gaver. Det er nemlig et eller annen som skjer det øyeblikket man flytter sammen med et annet menneske, da er man ikke lenger individ, da er man et par. Plutselig er det helt uvesentlig hva JEG liker, hvilken smak JEG har. 90% av gavene vi har fått etter at vi flyttet sammen og giftet oss for mange mange år siden er fellesgaver. Vi er ikke lenger X og Y, vi er familien Z. Jeg blir glad for alt, og er ikke kravstor, men joda, jeg har mang en gang følt at det hadde vært fint med noe personlig, ikke noen av de typiske fellesgavene som servietter, sengetøy og glass/kaffekopper. Alt skal liksom være felles eller til huset. Derfor prøver jeg å unngå fellesgaver til andre. Jeg vil bevare det personlige og individuelle. Jeg koser meg når jeg kjøper en bok jeg vet "Ole" vil like og en CD fra favorittartisten til "Kari" i stedet for å kjøpe intetsigende kaffekopper, servietter eller telysholdere "til huset".

For tenk, selv om man skal sette pris på å få gaver, sette pris på oppmerksomheten og tanken bak, så er det faktisk også mulig for giveren å prøve å tenke litt på personen som skal få gaven også. Det virker veldig som mange her ser på gaver som noe man helst bare skal få unna fordi man må, og da kan man etter min mening like godt la være.

Bli singel da så slipper du problemet. Jeg er singel og uten barn og får dermed kun gaver beregnet på meg selv. Blir glad for ting til huset da, eller forbruksting. Er glad så lege jeg får en pakke egentlig og det ikke er en grusom porselensfigur

[Dyreelskern]

Jeg blir glad for alt, og er ikke kravstor, men joda, jeg har mang en gang følt at det hadde vært fint med noe personlig, ikke noen av de typiske fellesgavene som servietter, sengetøy og glass/kaffekopper.

Jeg elsker å få både sengetøy og glass/kaffekopper, jeg! Fine og praktiske gaver. Det er noe jeg alltid trenger, siden sengetøyet ikke er pent år etter år, vask etter vask, og kaffekoppene har jeg en tendens til å knuse...

[AnonymBruker]

Ts igjen:-)

Jeg fulgte Ruccolas råd og sendte nok en mail til broren min;

Hei igjen "Per",

Jeg har sett igjennom ønskelistene du sendte meg og jeg må innrømme at i min økonomiske situasjon er det umulig å etterkomme ønskene til "Kari" - du har ikke noen tips om rimeligere ting hun ønsker seg?

Klem fra "søster'n"

Svaret fra min bror;

Hei,

Som jeg skrev i den forrige mailen min kan du bare droppe gaven til meg, det er viktigere at "Kari" får noe hun ønsker seg. Da har du vel råd til å kjøpe sminke eller noe? Evt. kan du si fra til meg hva du skal kjøpe, jeg skal på forretningsreise til uka og kan eventuelt kjøpe det i TaxFree'n for deg, det er vel litt billigere?

Mvh "Per"

Jeg må bare innrømme at det irriterer meg at jeg skal drite i gave til ham for å tilfredsstille henne og det føles ekstremt surt å bruke 4-500 kr på sminke til henne når jeg selv nøyer meg med billigsminke fra H&M og Vita...argh...

[Rosenrød]

VELDIG spesielt, det må jeg si!