Tornerosas vinter

[Emile]

Så godt at du endelig fikk snakket med han. Og så godt at du ikke føler deg helt ødelagt lenger.

Det blir vel nå fremover at du kan følge brutal manns råd om å nyte øyeblikkene med ham...

Ikke med brutal mann dah, men Mmannen.

[Gjest Miss O'Hara]

Godt

[Kosemose]

Så fint at du fikk en ordentlig samtale og avklaring! Og jeg syns du har all din rett til å være sur og forurettet over måten han har taklet situasjonen fram til i gårkveld på. Godt han endelig ble litt voksen igjen. Ta vare på deg selv du nå, Tornerosa. Hva er det Lars ville sagt; Livet er en dans på roser men det er en dans med svåra steg

[Tornerosa]

Altså lettet, men med et stort forbehold. Jeg ser absolutt et katastrofepotensiale i dette fortsatt, men det ulmer i hvertfall i glørne. Det er stukket et ørlite hull i trykk-kokeren.

Jeg kjenner litt på stikket hvorfor forsvant han bare, hvorfor snakket han ikke med meg? Men jeg tror ikke det har vært mulig for ham å opptre annerledes. Jeg greier ikke å forstå det 100%, men jeg har innfunnet meg med at det sannsynligvis var tilfellet. Han har gjort det han har maktet. Det bare stoppet for ham, og han kollapset. Han sa at han ikke hadde hatt noen god helg, noen god uke.

Jeg føler meg helt sikker på at jeg treffer ham snart. Men om det blir om ti timer, ti dager eller ti uker, det vet jeg ikke. Og det blir det vanskelige nå, å overlate absolutt alt til ham. Jeg tør ikke lenger foreslå eller ytre ønske om at jeg vil treffe ham. I hvertfall ikke inntil videre. Nå må alt komme fra ham. Og det er greit, men jeg kan ikke annet enn krysse fingre og tær for at det blir utholdelig for meg. For at dager, uker og måneder blir meningsfulle nok, når alt jeg vil er å være sammen med ham, mest mulig. Men mest mulig for meg er langt oftere enn mest mulig for ham, og hvor stort kunststykke det blir å takle dét, vil vise seg etterhvert.

Kanskje jeg trenger en aktivitetskalender.

[Ellevill]

Kjempefint med en avklaring! Om enn den ikke var helt tilfredsstillende.

Men hvordan du skal orke å ha et forhold der du ikke kan ønske eller være en aktiv part (bare håpe i det stille) og du knapt nok kan sette noen dager i kalenderen du kan glede deg til..... Det høres veldig vanskelig ut.

Men som vi har snakket om før, vi er forskjellige. Og når alt kommer til alt hadde jeg vel nøyd meg med det jeg også når det kommer til stykket, kjenner jeg meg selv rett, jeg har gjort det før. Men sånn helt objektivt, i fuglepersepktiv, høres det svært lite sunt og forlokkende ut.

Jeg sier det igjen: Jeg setter stadig mer pris på singeltilværelsen min. All denne hjertesmerten jeg hører om rundtomkring for andres og barna deres del orker jeg nesten ikke å tenke på.

[Tornerosa]

Ja, hvordan skal jeg orke det... Jeg vet ikke. Vet ikke hvordan det blir, vet ikke hvor ofte vi kommer til å treffes, hvor ofte det blir mulig og ønskelig. For ham. Må bare se det an. Den som har noen tonn tålmodighet - adresse sendes på pm.

Alternativet er så kjipt, Ellevill. For meg. Alternativet har jeg prøvd, og jeg trives ikke. Så jeg setter egentlig stadig mindre pris på singeltilværelsen min. Jeg er helt overbevist om at for meg er tosomheten langt, langt bedre, selv om veien dit kan være smertefull.

Jeg prøver å ikke håpe på livstegn i kveld.

[Gjest brutal_mann]

I denne sangen ligger svaret på det kortsiktige målet for fremtiden, og svaret på hvordan en skal orke.

Stikkordet er i refrenget:

La oss dyrke kunsten å elske

uten å ønske å eie

La oss dyrke kunsten å elske

uten å ønske å eie

Det fordres at dette tolkes i positiv forstand

En kan ha hverandre, og bare hverandre, uten å kreve hverandre.

[Tornerosa]

Lett å si. Å skulle orke. Føler ikke at jeg krever så mye, egentlig. Eller at jeg ønsker å eie. Men det blir smuletid framover, i beste fall. Jeg må bare finne en måte å leve med det på. Og enda vet jeg jo ikke, vet ikke hvor ofte og hvor mye. Men jeg vet at han virket klar på at han ønsket å se meg.

Mac i hus. Hurra? Ok, hurra. Føler ikke den store entusiasmen foreløpig, men det henger kanskje sammen med aversjonen mot å jobbe. I disse dager. For bare noen få uker siden var jeg klar som et egg, men det korthuset raste, altså.

Fant akkurat en sms fra maleren, maleren fra gamle dager. "Hjemme?" Han har bodd i Bergen siden i sommer, med samboer og hennes unger. Oppdaget meldingen en drøy time etter at han sendte den, og nå svarer han ikke. Pokker, han var sannsynligvis i nærheten. Har ikke sett ham siden... Tja. Mars? Hadde vært ok å se ham igjen, setter stor pris på vennskapet.

Kvart på ni. Jeg har fikset brownies og coockies for 9-åringen som skal selge for Redd Barna på nærbutikken i morgen. Det oser søtt i hele huset. Resten av kvelden? Vinduet mot verden står på, det er fortsatt varme i ovnen etter sprengfyring i formiddag. Alle pærer er tent. Jeg kan 1) se om jeg greier å fyre opp Mac'en, kanskje innstallere Office-pakken eller 2) forbarme meg over kjellerhelvetet eller 3) oversette epikrisen for kompis' mor som var innlagt på sykehus i Spania i fjor, med hjerteinfarkt.

Hva ellers kan jeg finne på? Klippe papirengler?

[Tornerosa]

Men så satt jeg bare i sofaen i stedet.

Tomt, når man var blitt vant til et god natt hver kveld.

Føler for å telle dager, hvor lenge går det før han dukker opp igjen? Ikke bare føler for, jeg gjør det, helt uten mulighet til å la være.

Men jeg burde ikke. Jeg burde leve livet og tra la la, burde avlede meg selv og tankene. Fylle dagene med noe bra. Være tålmodig, og tåle.

As if.

Hva kan få meg til å slutte å spekulere? Vente? Håpe? Ca. ingenting.

Dette blir ikke noe gøy. Ikke i det hele tatt.

[Tornerosa]

Men litt gøy å våkne til en liten FB-melding sendt klokka kvart over tolv i natt, da. Han var på jobb.

Dette blir en greit ok dag, tror jeg. Enkel å glede, når det gjelder ham. Hva annet kan det være, enn et bevis på hvor uendelig mye han betyr for meg?

Nå skal jeg dusje, så forskuttere middagens chili con carne, slik at Mac-spesialisten, den fordums fjernkontrollmannen, kan få litt mat å jobbe på. Deretter tror jeg at jeg rett og slett inntar horisontalen fram til han ringer på.

Sånn er det.

[Tornerosa]

http://www.youtube.com/watch?v=lM2dlfuo-xQ&feature=related

[Tornerosa]

Mat ferdig. Varme i ovnen. Venter på Mr. Mac.

Da blir det drømmeland fram til det ringer på døra.

[Tornerosa]

Forbanna idiot. Sendte en sms og lurte på om han kom rundt tolv, avtalen var ved lunsjtider. Jeg sa i går kveld at jeg fikset litt lunsj, dersom han kom da. Så får jeg svar, han må på foreldresamtale fordi eksen skulle ut og reise. Han fikk vite det i morges. Men hvorfor i helvete kunne han ikke straks sagt fra, da! Så hadde jeg ikke styra med å lage lunsj!

Mannfolk!

AAAAAARRRGHHH nå er jeg sint!

Jeg ventet en evighet på dette, på ham, jeg gir opp. Han skulle hjelpe meg med fiksing av den gamle pc'en, også, men det kom alltid noe i veien.

Den maskina skal bare få stå der, jeg akter ikke å åpne eska engang.

Noen som vil ha noen kilo chili con carne?

Forbaska dust, altså.

Endret 11. november 2010 av Tornerosa

[Tornerosa]

Og så tenkte jeg altså å ta igjen litt søvn, men så står den forbaska dustekjøteren til naboen og uler. Høres ut som en unge som skriker. Til alle døgnets tider står den der, fra åtte på morgenen til ett på natta. Altså, den står ikke ute hele den tiden, men har hørt den på ulike tidspunkt så godt som hele døgnet.

Må til pers for ungene, kjøre til butikken med alt stæsjet hun skal ha. Pokker, hun ville ha kaffe å selge, også. Husket jeg nå.

[Ellevill]

Synd at du ikke fikk hjelp! Men hvorfor ikke bare prøve å sette den opp selv. Den skal vel ikke inn i noe nettverk elns? Det er ganske gode installasjonsrutiner på både PC og Mac.

Men nå har du allerede laget dagens middag og resten fryser du ned. Ikke hiss deg opp over at du har laget litt ekstra mat, da! Det er vel bare fint?

[Tornerosa]

Grrrr...jeg er ikke hissig!

Joda, maten kan fryses. Men det er ganske irriterende at han ikke tenker på å varsle meg. Hva hadde han tenkt å gjøre? Bare la være å komme?

Greia med Mac'en, er at det skal overføres store mengder stæsj fra pc'en, fra word, powerpoint, excel og mange tusemn bilder. Han skulle ha med noe utstyr. Dessuten er utfordringen den at pc'en går varm etter en halv time, så ting må gjøres kjapt og i flere omganger. Og så skal det settes opp epost mot en server i Oslo. Har ikke nubbesjans til å få til dette selv.

[Emile]

Skulle gjerne ha kommet og gaflet innpå chili con carne, men er hjemme med en småpjusk datter. Sier som Ellevill, frys det ned og be happy. Kan jo bli en lite nattmåltid med Mmannen for eksempel.

[Tornerosa]

Skulle gjerne ha kommet og gaflet innpå chili con carne, men er hjemme med en småpjusk datter. Sier som Ellevill, frys det ned og be happy. Kan jo bli en lite nattmåltid med Mmannen for eksempel.

Ja, for det har jeg jo ikke tenkt på, og det tok jeg jo ikke høyde for, da jeg laget porsjonen... Forøvrig blir det nok ikke et lite nattmåltid, det blir et gedigent. Eller mange små. Men så var det noe med det, ikke planlegge, ønske, tilrettelegge. Da blir jeg bare rar.

Endret 11. november 2010 av Tornerosa

[Emile]

Ja, for det har jeg jo ikke tenkt på, og det tok jeg jo ikke høyde for, da jeg laget porsjonen... Forøvrig blir det nok ikke et lite nattmåltid, det blir et gedigent. Eller mange små. Men så var det noe med det, ikke planlegge, ønske, tilrettelegge. Da blir jeg bare rar.

Hehe, så du hadde det i tankene allerede fra start av ja.

Vanskelig situasjon. Skjønner at du føler lettelse over å ha fått snakket med han, men utrolig frustrerende sånn som det er nå også. Være passiv og ventende. Tror ikke jeg hadde klart det særlig lenge..

[Tornerosa]

Jeg klarer det jo heller ikke. Men hva er alternativet? Jeg ser ingen alternativ. Det finnes ingen av-knapp. Jeg kan selvfølgelig si at jeg ikke vil treffe ham mer. Dvs. det kan jeg "selvfølgelig" ikke, for det er en komplett umulig avgjørelse å ta. Da går jeg heller slik. Så lenge det er liv... Jeg skusler ikke bort en slik mulighet, anledning, mann, hvis det i det hele tatt finnes en liten mulighet for at ting kan skje.

Redd Barna-seansen ble meget vellykket. Jeg og den andre moren hadde ikke gått engang, da det kom en mann i 50-årene gående inn i butikken, stoppet, spurte "Jobber dere for Redd Barna, ja?" og ga dem en seddel, uten å handle verken muffins eller brownies. "Julegave til Redd Barna", sa han. Det var 1000 kroner. :orverrasket: Jentene stilte seg på geledd da han kom ut igjen, tok ham i hånden og neiet og takket. Hørte min egen rope etter ham "Ha en god dag!" De var meget fornøyde over å helt sikkert ha "vunnet over" alle de andre i klassen.

Og nå er hun på avslutning, mens minsta forsvant i akebakken med en venninne. I stappmørta. Minsta, som i dag brukte over en time hjem fra skolen, og påførte sin stakkels mor bekymring.

Og omsider hjemme, og jeg hadde ventet lenge med middagen og begynt å spise selv, spiser hun én teskje av min eminente chili con carne. Den ble forresten meget god.

Jeg blir nesten skremt når jeg tenker på hva jeg kunne ofret eller gjort for å få besøk i kveld. For ikke å snakke om hva (hvem) jeg kunne ofret (nei, ikke ungene) for at dette skal få den lykkeligste utgangen jeg kan tenke meg.

Torsdag kveld i kveld. Noe bra på TV i kveld, da?

Endret 11. november 2010 av Tornerosa